1. Møte med familier fra etniske minoriteter
10. november 2010
Patrick O’loughlin
Leder/psykologspesialist
Fagteam flyktninghelse og
Bergen Kommune
RVTS Vest
opat@helse-bergen.no

2. Innhold
•Møte mellom kulturer
•Avmakt
•Foreldrerollen og familieperspektiv

3. Faktorer som påvirker psykisk helse hos flyktninger
Mental
helse
Mental
helse
Premigrasjon
stress
Postmigrasjon
stress
Sosiale ressurser
Personlige ressurser
Sosiodemografiske
karakteristika
Mental helse hos flyktninger handler ikke bare om traumer, men om en
helhetlig livssituasjon med ulike stressbelastninger og ressurser som
virker i samspill
(Modell etter Beiser, 1999)

4. Kultur
• Def: ”Kultur er den komplekse helhet som består
av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og
skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner
et menneske har tilegnet seg som medlem av et
samfunn” (Keesing, 1981)
• Referanseramme for mening og oppfattelse av
verden

5. • Hva vi sier og gjør er
ikke kulturelt uavhengig.
• ”Våre” kulturelle normer
og tankersett spiller en
viktig rolle.
Våre kulturelle referanser …..

6. Akkulturasjonstress
• Def; tilpasning til en ny, dominant kultur
• Læring av språk og kulturelle spilleregler
• Læring av systemer og samfunnsstruktur
• Medfører ofte opplevelse av nederlag og manglende
mestring, samt følelse av å være mindreverdig og
annerledes
• Kan også medføre sinne/frustrasjon og avmakt

7. Avmakt
• ”Oppstår når en person opplever å ikke ha innflytelse
over viktige betingelser i sitt eget liv”
• Det å kunne påvirke viktige betingelser i eget liv er
grunnleggende for god psykisk helse.
• Kvinner håndterer oftere avmakt gjennom å bli depressive
• Menn håndterer oftere avmakt gjennom å bli sinte, og tyr
oftere til voldsbruk for å få makt over dem som er
maktpersoner.

8. Diskuter i grupper:
1. Hvilke opplevelse fra før (hos flyktninger tom. fra før de
kommer til Norge) kan bidra til følelser av avmakt hos
klienter/pasienter?
2. Hvilke situasjoner nå kan gi videre opplevelse av
avmakt?
3. Hva kunne redusere avmakt og forebygge mot
problemer?

9. Avmaktskapende situasjoner i møte med systemer i Norge
• Å ikke kunne forstå og å gjøre seg forstått pga
språkproblemer.
• Uforutsigbarhet i saksbehandlinger vedrørende tid og utfall
(asylsøkere, familiegjenforening).
• Lite tilbakemeldinger på saksgang, tid, grunnlag for
avgjørelser.
• Arbeidsløshet, vansker med å få godkjent utdanninger fra
hjemland
• Å forstå det norske byråkratiet og hvilke mandat ulike
instanser har - å bli kasteball mellom instanser.
• Diskriminering – å bli betraktet som en gruppe og ikke som
et individ

10. For å redusere grad av avmaktskapende situasjoner
kan systemer spørre:
Er det noe som kan gjøres for å skape:
• mer trygghet?
• mer forutsigbarhet?
• flere handlingsalternativer?
• mening i ting som skjer?
• mer koordinering av tiltak?

11. Oppgave to og to/små grupper:
Bruk noe minutter her og nå til å diskuterer og svarer
følgende spørsmål:
Hva tror du er de tre viktigste egenskaper hos barn,
(eks.: lydig, ærlig; hjelpsom, selvstendig; god
moralsk
oppførsel, kjærlig)?
Gjerne kom på andre egenskaper som du mener er
viktig.
Ranger de tre viktigste egenskaper: 1., 2. og 3.

12. Oppfatning av det ideelle barnet
Slåss ikkeÆrlig og dyktigSelvstendig3.
Hjelpsom og
arbeidssom
LydigKjærlig og følsom2.
LydigGod moralsk
oppførsel
Åpen og ærlig1.
SomaliaIndonesiaNorge
Karsten Hundeide, 1991

13. Oppfatning av det ideelle barnet (Bergen,09)
Hjelp og støtteTa god utdanningKjærlig3.
ÅpenhetSelvstendighetDyktig2.
RespektRespektÆrlig1.
PersiskØst AfriKaKurdisk

14. Oppgave to og to/små grupper:
Bruk noe minutter her og nå til å diskuterer og svarer
følgende spørsmål:
Hvordan oppdrar gode foreldrene sine barn?
(eks.: lærer dem å bli lydige; viser de respekt;
sørger for fysiske behov; vær ærlige og
naturlige)
Ranger de tre viktigste egenskaper 1., 2. og 3.

15. Hvordan oppdrar gode foreldre sine barn?
Lærer dem hva som er
riktig og galt
Lærer dem å beViser kjærlighet3.
Lærer dem å hjelpe
foreldrene
Veileder og lærer dem
til å bli lydige
Behandler barn som
individ – viser respekt
for barna
2.
Tilfredsstiller barnas
fysiske ernæringsbehov
Sørger for barnas
fysiske behov
De er ærlige og
naturlige
1.
SomaliaIndonesiaNorge
Karsten Hundeide, 1991

16. 3 tilnærmingsmåter til arbeid i tverrkulturelle
kontekster
1. Kultur er irrelevant – norsk idealfamilie som målestokk.
Barns behov er universelle; enten klarer man foreldrerollen
eller så gjør man det ikke (etnosentrisme)
2. Tar hensyn til kultur, men behandler kultur som et stabilt
fenomen og et alt forklarende begrep. Generell kunnskap
om kultur går foran individuelle faktorer (kulturrelativisme)
3. Tar hensyn til både kultur og individer i samspill.
Oppmerksomheten rettes mot familien, og generell
kunnskap erstatter ikke den innsikten en får gjennom
kontakten med enkeltmennesker (kultursensitivitet)

17. Foreldrerollen i nytt land
• Oppleves som mer utfordrende enn i hjemlandet
• Mangler støtte fra utvidet nettverk
• Konkurrerer med nye verdier i synet på
barneoppdragelse
• Konflikter ofte utløst ved at barna/ungdommene
tar til seg den nye kulturen og språket lettere enn
foreldrene
• Rolleendringer og maktforskyvning innad i familien

18. Familieperspektiv
• Viktigste målsettingen i arbeidet med
flyktningbarn er å styrke foreldrene i
foreldrerollen, og bidra til
restituering av normalt familieliv.
• Familie og nettverk er viktig basis for
kulturtilhørighet og
identitetsutvikling, og sikrer
kontinuitet i flyktningbarnets liv
• Individualistisk vs kollektivistisk
verdisystem; identiteten er i større
grad knyttet til familie og nettverk

19. Hvordan møte flyktningforeldrene?
• Være respektfull i forhold til foreldrenes avmakt og
tidligere krenkelser.
• Unngå å være bedrevitende og ha eierforhold til de gode
løsningene.
• Være i dialog med foreldrene om hva de mener er best for
barna
• Skape trygghet gjennom å informere om den
tjenesten/etaten man representerer og forklare hvorfor vi
gjør som vi gjør.
• Bruke tolk!

20. Viktig med et mer nyansert bilde av barnets/ familiens
opplevelser og situasjon.
• Refleksjon
• Nysgjerrighet
• Respekt

21. • Fazel, M. and Stein, A. The mental health of refugee children. 2002 Arch Dis Child 87: 366-370
• Fosse, I. Barn i asylmottak: Erfaring fra arbeid medå gi et psykisk helseverntilbud. Tidskrift for norsk
psykologforening 2003 40: 866-871
• Hundeide, K. (1991) Tidskrift for norsk psykologforening
• Keesing, R. M. (1981) Cultural Anthropology Harcourt College Pub.
• Kirmeyer, L. Cultural variations in the clinical presentation of depression and anxiety: Implications for
diagnosis and treatment. J, Clin. Psy. 2000; 62 (suppl 13)
• Montgomery E & Foldspang A. Seeking asylum in Denmark: Refugee children’s mental health and exposure
to violence. European Journal of Public Health, 2005; 15: 233-237.
• Raundalen, M Lorentzen G. & Dyregrov, A Gruppearbeid I flyktningfamilier: Barnegrupper og
foreldreveiledning. Oslo: Pedagogisk forum. 2005
• Veiledere:
• Det er laget veiledere i psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger; en for arbeid med voksne og for
arbeid med barn, de kan lastes ned fra linken nedenfor:
www.nkvts.no/Bibliotek/Publikasjoner/Publikasjonsliste.htm
• Sosial og helsedirektoratet har laget veileder helsetjenestetilbud til flyktninger og asylsøkere i kommunen
(IS 1022). Den kan lastes ned fra linken nedenfor:
www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/veileder___helsetjenestetilbud_til_flyktninger_og_asyls_kere_2757
• udi.no imdi.no Nakmi.no NKVTS.no
Litteratur