SlideShare a Scribd company logo
1 of 68
Download to read offline
Traumeforståelse
i behandling av selvskading
Svein Øverland
svein@arkimedes.info
psykologivirkeligheten.blogspot.com
@sveinoeverland
La oss begynne med litt mimring
Traumeforståelse og selvskading
Å bevege seg i "selvskade-feltet"
• ..handler ikke kun om å forholde seg til den som
skader seg
• Man må forholde seg til samfunnets forståelse av
selvskading (som er i endring)
• Til ungdomspopulasjonens forståelse av selvskading
(som er annerledes fra de voksnes)
• Til samarbeidspartneres holdninger og praksis (som
varierer både intramuralt og ekstramuralt)
En praktisk tilnærming
Typiske feil jeg gjør
• Jeg tror for raskt at jeg har forstått
• Jeg er for rask med tolkninger og løsninger
• Jeg overdriver effekten av teknikk og
underdriver effekten av relasjon
• Jeg maser ikke nok på eksempler om ikke-
skading
Traumeforståelse og selvskading
Ting jeg gjør mer av nå
• Jeg har blitt langt mer opptatt av pasientens
miljø og systemets iboende faenskap
• Jeg har blitt mer direkte
• og ærlig
Traumeforståelse
• Behandlingen må ta utgangspunkt i at
pasienten opplever selvskadingen som en
løsning
• Behandlingen må anerkjenne og normalisere
skam- og håpløshetsreaksjoner
• Behandlingen må forstå relasjon og teknikk
som et dynamisk samspill
• Behandling må normalisere og benytte
pasientens opplevelse av krenkelse
Jakten på et felles språk
Eksempel fra bruker på selvskading.net
• "Nå er jeg helt aleine igjen", også baller det på
seg med tanker om ensomhet, om
mislykkethet, og følelse av å aldri komme
noen vei. Og når det først er sånn, hvorfor kan
jeg ikke selvskade, det bryr jo ingen andre
(selv om det gjør det, jeg har mange rundt
meg som bryr seg, og de fleste er en telefon
unna, men jeg klarer ikke tenke slik når de
negative tankene kommer).
Affektregulering/selvregulering
• Affektregulering er målet i flere anerkjente
behandlingsformer
• Barry Zimmerman definerer selvregulering
som: "the process we use to activate and
sustain our thoughts, behaviors, and
emotions in order to reach our goals (2002)
Selvregulering og affektregulering
• Selvregulering defineres vanligvis mer
generelt enn affektregulering
• Der affektregulering viser evne til å justere
intensitet på og type av affekt, viser
selvregulering til evnen til å tenke og handle
slik at man holder fokus på og når sine mål
(f.eks Carver 2004)
Utviklingspsykologi
• De siste årene har gitt en eksplosiv økt
kunnskap om utviklingspsykologi og
utviklingspsykopatologi
• Det har også ført til mer kunnskapsbasert
behandling
• Daniel Stern: "Treating or even thinking
about young infants makes little sense
unless arousal and movement and its
dynamics are placed at the center" (2010)
Affekt-bevissthet
• Jon Monsen definerer affekt-bevissthet som
"grad av oppmerksomhet, toleranse,
nonverbale følelsesmessige uttrykk og
begrepsmessige uttrykk for affekter" (1995)
Oppmerksomhet
Toleranse
Emosjonell ekspressivitet
Begrepsmessig ekspressivitet
Nyttige begreper
• Begrepene inntoning og kryssmodalitet, er
nyttige for å beskrive og behandle
over/under-inntoning og skjevutvikling
• Forskning på epigenetikk gir bedre mulighet
for å oppdage og sette inn riktige tiltak for
barn i risiko for utvikling av psykiske lidelser
Fokus på traume som fellesfaktor
• I min privatpraksis kommer manglende
affekttregulering til uttrykk som selvskading,
bulimi og hyperseksualitet
• I min praksis i sikkerhetspsykiatri og fengsel
kommer manglende selvregulering til uttrykk
som kriminalitet, aggresjon og seksuell vold
• De fleste pasientene/innsatte er
traumatiserte i en eller annen grad eller form
• Å forholde seg til dette, er avgjørende for
alliansebygging og behandling
Innsikt er ferskvare
• Traumer og selvskading kan ikke repareres
med snakking alene
• Det krever BÅDE relasjon, innsikt og
overføring til pasientens dagligliv
Hjelperens dilemma
• Å bygge en relasjon med en sårbar person
som dypest sett ikke stoler på hverken andre
eller seg selv
• Å gi hjelp med innhold og struktur til en
person som opplever gjentatte og akutte
kriser
• Å oppmuntre til at denne personen skal
legge fra seg det eneste middelet til endring
han/hun opplever som effektivt
Veien inn
• Fokus på at pasienten ikke er dum eller svak
• Fokus på at problemet handler om
affektregulering
• Fokus er på å identifisere og redusere affekten
som kommer forut for selvskading/ustabilitet
• Fokus på å avdekke og forbedre ferdigheter
som er like effektive som eller bedre enn
selvskading/ustabilitet
• Fokus på å bruke deg selv som funksjon
Hvem er sterkest?
Dersom noen hadde sagt:
• "Jævla hore"
• "Aldri får du til noe!"
• "Du skal alltid kødde det til"
• "Glem det, det er ikke vits å prøve"
• Hva ville du tenkt om den "vennen"?
• Hva ville du sagt til ham/henne?
Husker du den utro eksen din?
• Han sa "Stol på meg. De andre prøver bare å
lure deg. Gjør som jeg sier. Du klarer deg ikke
uten meg. Du er for svak"
• Og da du klarte å komme deg vekk: "Du vet
hvor jeg er. Gi meg en sjanse. Hus hvor fint vi
hadde det sammen"
• Hva det lurt å høre på ham?
Metaforer og bilder
• Traumer gir fragmentering av bevisstheten
• Ord er dårlige for å beskrive følelser
• Det er enda vanskeligere med vanskelige
følelser
• Bilder og metaforer er kryssmodale
• Det beste er å lytte etter pasientens
metaforer eller spørre etter pasientens bilder,
dikt, sanger m.m.
Seligmans hunder
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Teknikker
• Teknikker gir struktur og struktur gir trygghet
• God relasjon gjør at pasienten tør å prøve ut
teknikker
• Positive erfaringer med teknikken gjør at
relasjonen blir bedre
• Med andre ord er en god relasjon en valuta
som veksles inn inn endring
"Kontrollgrafen"
TID
K
O
N
T
R
O
L
L
1
2
3
Søvnløs
Surpriseparty
Kaffeselskap
Busstur i mørkeJeg får late
som
Jeg er en
taper
Ingenting
hjelper
uansett
Alvorlig selvskading
"Termostatgrafen"
DIMENSJON MOTIVASJON SELVINSTRUKSJON
Håpløshet Flukt fra umulig
situasjon
”Ingenting nytter”
Selvstraff Skam ”jeg fortjener å ha
det vondt”
Affektregulering Lindre/dempe
psykisk smerte
”Jeg har ikke
kontroll”
Kommunikasjon Informasjon om
psykisk tilstand
”De forstår meg
ikke”
Effekt på andre Ønske om endring
hos andre
”hjelp meg”
Vi må observere affekt og motivasjon
Klinisk inndeling av selvskading
Impulsiv
type
Akutt, krenkelse,
"bulemisk",interpersonlig, "drama queen"
Ritualistisk
type
Tilsynelatende adaptiv, skjult, "anorektisk",
"perfekt"
Dissosiativ
type
Traumerelatert, svingende, psykosenær,
"hukommelsestom"
Endring av negative leveregler
• Kamuflering
”if you cant make it..”,
Prøve ut nye ferdigheter i trygge situasjoner
• Refortolkning
Refortolke opplevde negative adferdstrategier til
beskyttelsesstrategier
• Modifisering
Fra globale og internaliserte til spesifikke og eksterne leveregler
• Restrukturering
Grunnleggende endringer av leveregler; fra ekkel til Helt Ålreit
• Livet er hardt og brutalt og så dør du
(Svein Øverland 2008, 39 år)
Leveregler
• Livet er hardt og brutalt og så er det lørdag
(Ida Øverland 2008, 12 år)
Kasusformulering
• En fortløpende og åpen prosess der
behandleren strukturerer sin informasjon om
pasienten for å få frem det særegne i
pasientens problemer og hvordan
problemene blir opprettholdt (Tarrier 2006)
• Kasusformuleringer brukes i det fleste
terapiformer, men ofte ikke på en systematisk
(nok) måte
Kasusformulering – Selvstraff
Tanker
«Jeg fortjener å
ha det vondt»
Kroppslig reaksjon
Smerte og blod
Tanker
Det ekle blir mindre
Følelse
”Soning” gir
bedring
Tanker
«Så svak og
dum jeg er»
Følelse
Selvhat
Atferd
Selvskading
Kasusformulering – Affektregulering
Situasjon
Krangel med
venninne
Tanker
«Hun
behandler meg
som dritt»
Følelser
Sinne
Tanker
Grubling over
lignede
tidligere
opplevelser
Følelser
Økt sinne,
redsel for å
miste kontroll
Atferd
Selvskading
Følelser
Redusert sinne/lettelse
MCT- kasusformulering
Aktiverer negative metaantakelser:
Bekymringer er ukontrollerbare. Bekymringene kan gjøre at jeg
blir gal. Bekymringene kan gjøre at hjertet mitt stopper.
TYPE I BEKYMRING
Type 1.bekymring: Hvordan skal jeg takle det å bli syk? Hva om jeg dør?
Positive metaantakelser:
Bekymringer hjelper meg å holde fokus. Bekymringen gjør meg
forberedt. Bekymring hjelper meg å holde meg frisk.
Trigger: Hva om jeg blir syk (får kreft)?
TYPE II BEKYMRING
Kroppen min kan bli ødelagt av bekymringene.
Jeg kan dø hvis jeg bekymrer meg for mye.
TANKE KONTROLL
Tankeundertrykkelse. Prøver
ikke å stoppe bekymringene
selv
EMOSJONER
Anspent, engstelig.
trist, somatiske
‘vondter’ (spesielt i
magen og hodet).
ATFERD
Unngå
overanstrengelse.
Selvskading og identitet
• Å "være selvskader" forverrer prognosen
• Det er forskjell på å være en
"barnevernsunge" og "en som har fikset alt
sjøv"
• Vi må korrigere pasientene og oss selv når vi
bruker ord som fundamenterer sykeliggjøring
av prosesser og pasienter
All terapi = trening på krenkelser
• All kommunikasjon innebærer mulighet for
misforståelser
• Personer med ustabilitet og selvskading har
ofte opplevd flere krenkelser enn andre
• Målet bør ikke være å unngå misforståelser,
men å bruke dem og løse dem
• Terapi blir slik en treningsarena, og erfaringer
kan overføres til ”virkeligheten”
Skam
• ”Though terror speaks to life and death and
distress makes of the world a vale of tears, yet
shame strikes deepest into the heart of man.
While terror and distress hurt, they are wounds
inflicted from outside which penetrate the
smooth surface of the ego; but shame is felt as an
inner torment, a sicknes of the soul”.
Tomkins (1963). Affect, imagery, consciousness: the negative
affects
Skam er ikke en ting, men en prosess
• Selve utløseren for skam
• Den umiddelbare opplevelsen av skammen
• Det påfølgende forsøket på å håndtere skammen
Reaksjoner på skam
• Unngåelse av skam-aktiverende situasjoner
• Unngåelse av uenighet og konfrontasjon
• Overkompensering
• Angrep
• Skamløshet
Omsatt til praksis:
• Om du reagerer med avsky for blodet, såret,
appellen eller situasjonen, - så ikke prøv å
skjule det
• Men vær tydelig på at det er handlingen, ikke
pasienten du er negativ til
• Med andre ord at du selv om du reagerer med
avsky i situasjonen, forakter du ikke
han/henne for det
Selvinstruksjoner ved skam
• ”jeg er svak”, ”det er ikke vits å kjempe imot”
• ”Hvis jeg uenig, - vil de ikke like meg”, ”Tenk hvis de
ikke liker meg”, ”Tenk om de avslører meg”
• ”jeg må overbevise dem om….”
• ”det er bedre at jeg tester dem nå, enn å bli sviktet
seinere”, ”det er bedre at de er redd meg, enn at de
synes synd på meg eller synes jeg er ekkel”
• ”Jeg er bare ekkel”, ”ingen kommer til å noen gang
like meg”, ”jeg er ulikbar og uelskbar”, ”jeg er bare ei
feit blubbe det kommer til å gå til helvete med”
Antidot
• "Skam er en saktevirkende gift",
• "en mental selvforgiftning",
• "en hviskende sleip faen som vil deg vondt",
• "en infernalsk demon som prøver å lure deg"
• "den lille djevelen på Plutos skulder som du
må kjempe mot"
Omsatt til praksis
• "Vi må skille mellom grunnen til at du føler
skam og hva den gjør med deg. Grunnen kan
være god, men funksjonen forferdelig"
• "La meg fortelle deg om min ide om å få
Nobelprisen i psykologi……"
• "Jeg forstår at du føler skam med bakgrunn i
det du opplevde, men jeg mener at det er feil"
• "Jeg kjenner jeg blir sint når du snakker sånn!
At du som har opplevd at så mange har vært
ekkel med deg, i tillegg er ekkel med deg selv"
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
Avslutting av behandling
• Forbered på muligheten
• Gå tilbake til starten
• Evaluer
• Fokuser på at fravær av skading ikke betyr at
man er frisk
• Ha en plan for tilbake fall
"Det dunkel sagte er det dunkel tenkte"
Fokuser på behov heller enn risiko
Hva vil du helst være?
Traumeforståelse og selvskading
Traumeforståelse og selvskading
De trenger oss
• Gi meg de kaotiske, selvskadende,
traumatiserte, suicidale, sinte og veldig triste
ungdommene uten venner og med dårlig
forhold til foreldrene sine som skremmer sine
saksbehandlere, terapeuter, lærere og alle
andre med å kutte seg, true, gråte, trikse og
slå,- og som dessuten ikke vil ha hjelp
• Men som samtidig er sjarmerende blomster i en
firkantet verden
Traumeforståelse og selvskading

More Related Content

What's hot

Sammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenSammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenEinar Lunga
 
Diagnostikk og forståelse av traumer og komplekse tilstander hos barn og ungdom
Diagnostikk og forståelse av traumer og komplekse tilstander hos barn og ungdomDiagnostikk og forståelse av traumer og komplekse tilstander hos barn og ungdom
Diagnostikk og forståelse av traumer og komplekse tilstander hos barn og ungdomSvein Øverland
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010RVTS Vest
 
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011RVTS Vest
 
Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi (BDD): del 1. Gjennomgang av...
Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi (BDD): del 1. Gjennomgang av...Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi (BDD): del 1. Gjennomgang av...
Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi (BDD): del 1. Gjennomgang av...Einar Lunga
 
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. maiRehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. maiRVTS Vest
 
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Einar Lunga
 
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011RVTS Vest
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
 
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerUtviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerSvein Øverland
 
Voldsformer i familier og konsekvenser for barn
Voldsformer i familier og konsekvenser for barnVoldsformer i familier og konsekvenser for barn
Voldsformer i familier og konsekvenser for barnRoger Wangberg
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerRoger Wangberg
 
Stalking -forståelse, klassifikasjon og håndtering
Stalking -forståelse, klassifikasjon og håndteringStalking -forståelse, klassifikasjon og håndtering
Stalking -forståelse, klassifikasjon og håndteringSvein Øverland
 
Pedofili og overgrep mot barn
Pedofili og overgrep mot barnPedofili og overgrep mot barn
Pedofili og overgrep mot barnSvein Øverland
 
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Martin Myhre
 
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011RVTS Vest
 
For barnas beste må DU tørre å tenke det verste
For barnas beste må DU tørre å tenke det versteFor barnas beste må DU tørre å tenke det verste
For barnas beste må DU tørre å tenke det versteRoger Wangberg
 
Stalking: personforfølgelse og trakassering
Stalking: personforfølgelse og trakasseringStalking: personforfølgelse og trakassering
Stalking: personforfølgelse og trakasseringSvein Øverland
 

What's hot (18)

Sammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggenSammenbrudd eller om å møte veggen
Sammenbrudd eller om å møte veggen
 
Diagnostikk og forståelse av traumer og komplekse tilstander hos barn og ungdom
Diagnostikk og forståelse av traumer og komplekse tilstander hos barn og ungdomDiagnostikk og forståelse av traumer og komplekse tilstander hos barn og ungdom
Diagnostikk og forståelse av traumer og komplekse tilstander hos barn og ungdom
 
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
Barn og unge som utsettes for traumatiske opplevelser, rvts november 2010
 
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
 
Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi (BDD): del 1. Gjennomgang av...
Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi (BDD): del 1. Gjennomgang av...Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi (BDD): del 1. Gjennomgang av...
Kroppsdysmorfisk forstyrrelse eller Dysmorfofobi (BDD): del 1. Gjennomgang av...
 
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. maiRehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai
 
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
Behandling av Dysmorfofobi/Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD): del 2
 
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
 
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativerUtviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
Utviklingstøttende behandlingsmetoder, metaforer og narrativer
 
Voldsformer i familier og konsekvenser for barn
Voldsformer i familier og konsekvenser for barnVoldsformer i familier og konsekvenser for barn
Voldsformer i familier og konsekvenser for barn
 
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjonerVoksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
Voksenhabiliteringen i Østfold - Vold og overgrep i nære relasjoner
 
Stalking -forståelse, klassifikasjon og håndtering
Stalking -forståelse, klassifikasjon og håndteringStalking -forståelse, klassifikasjon og håndtering
Stalking -forståelse, klassifikasjon og håndtering
 
Pedofili og overgrep mot barn
Pedofili og overgrep mot barnPedofili og overgrep mot barn
Pedofili og overgrep mot barn
 
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
Funksjonelle analyser og verdier i et akuttperspektiv
 
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
Barnevernet, Strømgaten 23. september, 2011
 
For barnas beste må DU tørre å tenke det verste
For barnas beste må DU tørre å tenke det versteFor barnas beste må DU tørre å tenke det verste
For barnas beste må DU tørre å tenke det verste
 
Stalking: personforfølgelse og trakassering
Stalking: personforfølgelse og trakasseringStalking: personforfølgelse og trakassering
Stalking: personforfølgelse og trakassering
 

Similar to Traumeforståelse og selvskading

Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...Svein Øverland
 
Talk 15.04.12 helen johnsen christie
Talk 15.04.12 helen johnsen christieTalk 15.04.12 helen johnsen christie
Talk 15.04.12 helen johnsen christieAlGhAm3D
 
Vi har også følelser ppt
Vi har også følelser pptVi har også følelser ppt
Vi har også følelser pptSvein Øverland
 
Vi har også følelser: egne reaksjoner i arbeid med utviklingshemmede med utfo...
Vi har også følelser: egne reaksjoner i arbeid med utviklingshemmede med utfo...Vi har også følelser: egne reaksjoner i arbeid med utviklingshemmede med utfo...
Vi har også følelser: egne reaksjoner i arbeid med utviklingshemmede med utfo...Svein Øverland
 
Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid ...
Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid ...Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid ...
Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid ...Svein Øverland
 
Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvo...
Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvo...Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvo...
Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvo...Svein Øverland
 
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11RVTS Vest
 
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016Solfrid Raknes
 
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleTraumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleRoger Wangberg
 
Introkurs Rask Psykisk Helsehjelp Samling 1
Introkurs Rask Psykisk Helsehjelp Samling 1Introkurs Rask Psykisk Helsehjelp Samling 1
Introkurs Rask Psykisk Helsehjelp Samling 1Lene Sunde
 
Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1
Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1
Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1Ingrid Blessom
 
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstFra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstSvein Øverland
 
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerBorderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerYousif Mahmud Razvi
 
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
 
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverMiljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverNina Sletteland
 

Similar to Traumeforståelse og selvskading (20)

Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...Hvorfor e-terapi  (i motsetning til hva mange tror)  virker for traumatisert ...
Hvorfor e-terapi (i motsetning til hva mange tror) virker for traumatisert ...
 
Talk 15.04.12 helen johnsen christie
Talk 15.04.12 helen johnsen christieTalk 15.04.12 helen johnsen christie
Talk 15.04.12 helen johnsen christie
 
Vi har også følelser ppt
Vi har også følelser pptVi har også følelser ppt
Vi har også følelser ppt
 
Vi har også følelser: egne reaksjoner i arbeid med utviklingshemmede med utfo...
Vi har også følelser: egne reaksjoner i arbeid med utviklingshemmede med utfo...Vi har også følelser: egne reaksjoner i arbeid med utviklingshemmede med utfo...
Vi har også følelser: egne reaksjoner i arbeid med utviklingshemmede med utfo...
 
Sissel grandixi
Sissel grandixiSissel grandixi
Sissel grandixi
 
Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid ...
Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid ...Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid ...
Psykologi og fenomenkunnskap om vold og overgrep som støtte for politiarbeid ...
 
Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvo...
Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvo...Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvo...
Psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva tror vi at vi vet, og hvo...
 
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
Traumatisering og dissossiering, 02.09 11
 
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
P fforeldremøte mellomtrinnjan2016
 
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skoleTraumebevisst omsorg i barnehage og skole
Traumebevisst omsorg i barnehage og skole
 
Introkurs Rask Psykisk Helsehjelp Samling 1
Introkurs Rask Psykisk Helsehjelp Samling 1Introkurs Rask Psykisk Helsehjelp Samling 1
Introkurs Rask Psykisk Helsehjelp Samling 1
 
LøFt
LøFtLøFt
LøFt
 
Psykologi for ungdom
Psykologi for ungdomPsykologi for ungdom
Psykologi for ungdom
 
Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1
Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1
Alt annet enn kjærlighet psykolog sissel gran 1
 
Borte fra jobben
Borte fra jobben Borte fra jobben
Borte fra jobben
 
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstFra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekst
 
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjonerBorderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
Borderline: MBT og DAT som behandlingsintervensjoner
 
"Twitterforelesningen"
"Twitterforelesningen""Twitterforelesningen"
"Twitterforelesningen"
 
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
Om den krevende kunsten å lytte (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)
 
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaverMiljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver
 

More from Svein Øverland

More from Svein Øverland (20)

Firefelts tabell
Firefelts tabellFirefelts tabell
Firefelts tabell
 
Problemsortering
ProblemsorteringProblemsortering
Problemsortering
 
Selvhevdelse
SelvhevdelseSelvhevdelse
Selvhevdelse
 
Risikovurderinger
Risikovurderinger Risikovurderinger
Risikovurderinger
 
Sintegutter arendalutenbilder
Sintegutter arendalutenbilderSintegutter arendalutenbilder
Sintegutter arendalutenbilder
 
Kontrollgrafen Aidoru
Kontrollgrafen AidoruKontrollgrafen Aidoru
Kontrollgrafen Aidoru
 
Problemformulering
ProblemformuleringProblemformulering
Problemformulering
 
Misforstaaelser
MisforstaaelserMisforstaaelser
Misforstaaelser
 
Sinte unge gutter
Sinte unge gutterSinte unge gutter
Sinte unge gutter
 
Kontrollgrafen
KontrollgrafenKontrollgrafen
Kontrollgrafen
 
Motivasjon og selvledelse
Motivasjon og selvledelseMotivasjon og selvledelse
Motivasjon og selvledelse
 
Angst og depresjon
Angst og depresjonAngst og depresjon
Angst og depresjon
 
Om Aidoru
Om AidoruOm Aidoru
Om Aidoru
 
Virkeligheten er død
Virkeligheten er dødVirkeligheten er død
Virkeligheten er død
 
What about the boys?
What about the boys?What about the boys?
What about the boys?
 
Building the bridge between risk assessment and treatment
Building the bridge between risk assessment and treatmentBuilding the bridge between risk assessment and treatment
Building the bridge between risk assessment and treatment
 
The story of SuperEgo
The story of SuperEgoThe story of SuperEgo
The story of SuperEgo
 
Naturlig vs bekymringsfull seksuell atferd
Naturlig vs bekymringsfull seksuell atferdNaturlig vs bekymringsfull seksuell atferd
Naturlig vs bekymringsfull seksuell atferd
 
Selvskading hos gutter
Selvskading hos gutterSelvskading hos gutter
Selvskading hos gutter
 
On emotions, facial recognition and the future of psychology
On emotions, facial recognition and the future of psychologyOn emotions, facial recognition and the future of psychology
On emotions, facial recognition and the future of psychology
 

Traumeforståelse og selvskading

  • 1. Traumeforståelse i behandling av selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com @sveinoeverland
  • 2. La oss begynne med litt mimring
  • 4. Å bevege seg i "selvskade-feltet" • ..handler ikke kun om å forholde seg til den som skader seg • Man må forholde seg til samfunnets forståelse av selvskading (som er i endring) • Til ungdomspopulasjonens forståelse av selvskading (som er annerledes fra de voksnes) • Til samarbeidspartneres holdninger og praksis (som varierer både intramuralt og ekstramuralt)
  • 6. Typiske feil jeg gjør • Jeg tror for raskt at jeg har forstått • Jeg er for rask med tolkninger og løsninger • Jeg overdriver effekten av teknikk og underdriver effekten av relasjon • Jeg maser ikke nok på eksempler om ikke- skading
  • 8. Ting jeg gjør mer av nå • Jeg har blitt langt mer opptatt av pasientens miljø og systemets iboende faenskap • Jeg har blitt mer direkte • og ærlig
  • 9. Traumeforståelse • Behandlingen må ta utgangspunkt i at pasienten opplever selvskadingen som en løsning • Behandlingen må anerkjenne og normalisere skam- og håpløshetsreaksjoner • Behandlingen må forstå relasjon og teknikk som et dynamisk samspill • Behandling må normalisere og benytte pasientens opplevelse av krenkelse
  • 10. Jakten på et felles språk
  • 11. Eksempel fra bruker på selvskading.net • "Nå er jeg helt aleine igjen", også baller det på seg med tanker om ensomhet, om mislykkethet, og følelse av å aldri komme noen vei. Og når det først er sånn, hvorfor kan jeg ikke selvskade, det bryr jo ingen andre (selv om det gjør det, jeg har mange rundt meg som bryr seg, og de fleste er en telefon unna, men jeg klarer ikke tenke slik når de negative tankene kommer).
  • 12. Affektregulering/selvregulering • Affektregulering er målet i flere anerkjente behandlingsformer • Barry Zimmerman definerer selvregulering som: "the process we use to activate and sustain our thoughts, behaviors, and emotions in order to reach our goals (2002)
  • 13. Selvregulering og affektregulering • Selvregulering defineres vanligvis mer generelt enn affektregulering • Der affektregulering viser evne til å justere intensitet på og type av affekt, viser selvregulering til evnen til å tenke og handle slik at man holder fokus på og når sine mål (f.eks Carver 2004)
  • 14. Utviklingspsykologi • De siste årene har gitt en eksplosiv økt kunnskap om utviklingspsykologi og utviklingspsykopatologi • Det har også ført til mer kunnskapsbasert behandling • Daniel Stern: "Treating or even thinking about young infants makes little sense unless arousal and movement and its dynamics are placed at the center" (2010)
  • 15. Affekt-bevissthet • Jon Monsen definerer affekt-bevissthet som "grad av oppmerksomhet, toleranse, nonverbale følelsesmessige uttrykk og begrepsmessige uttrykk for affekter" (1995) Oppmerksomhet Toleranse Emosjonell ekspressivitet Begrepsmessig ekspressivitet
  • 16. Nyttige begreper • Begrepene inntoning og kryssmodalitet, er nyttige for å beskrive og behandle over/under-inntoning og skjevutvikling • Forskning på epigenetikk gir bedre mulighet for å oppdage og sette inn riktige tiltak for barn i risiko for utvikling av psykiske lidelser
  • 17. Fokus på traume som fellesfaktor • I min privatpraksis kommer manglende affekttregulering til uttrykk som selvskading, bulimi og hyperseksualitet • I min praksis i sikkerhetspsykiatri og fengsel kommer manglende selvregulering til uttrykk som kriminalitet, aggresjon og seksuell vold • De fleste pasientene/innsatte er traumatiserte i en eller annen grad eller form • Å forholde seg til dette, er avgjørende for alliansebygging og behandling
  • 18. Innsikt er ferskvare • Traumer og selvskading kan ikke repareres med snakking alene • Det krever BÅDE relasjon, innsikt og overføring til pasientens dagligliv
  • 19. Hjelperens dilemma • Å bygge en relasjon med en sårbar person som dypest sett ikke stoler på hverken andre eller seg selv • Å gi hjelp med innhold og struktur til en person som opplever gjentatte og akutte kriser • Å oppmuntre til at denne personen skal legge fra seg det eneste middelet til endring han/hun opplever som effektivt
  • 20. Veien inn • Fokus på at pasienten ikke er dum eller svak • Fokus på at problemet handler om affektregulering • Fokus er på å identifisere og redusere affekten som kommer forut for selvskading/ustabilitet • Fokus på å avdekke og forbedre ferdigheter som er like effektive som eller bedre enn selvskading/ustabilitet • Fokus på å bruke deg selv som funksjon
  • 22. Dersom noen hadde sagt: • "Jævla hore" • "Aldri får du til noe!" • "Du skal alltid kødde det til" • "Glem det, det er ikke vits å prøve" • Hva ville du tenkt om den "vennen"? • Hva ville du sagt til ham/henne?
  • 23. Husker du den utro eksen din? • Han sa "Stol på meg. De andre prøver bare å lure deg. Gjør som jeg sier. Du klarer deg ikke uten meg. Du er for svak" • Og da du klarte å komme deg vekk: "Du vet hvor jeg er. Gi meg en sjanse. Hus hvor fint vi hadde det sammen" • Hva det lurt å høre på ham?
  • 24. Metaforer og bilder • Traumer gir fragmentering av bevisstheten • Ord er dårlige for å beskrive følelser • Det er enda vanskeligere med vanskelige følelser • Bilder og metaforer er kryssmodale • Det beste er å lytte etter pasientens metaforer eller spørre etter pasientens bilder, dikt, sanger m.m.
  • 34. Teknikker • Teknikker gir struktur og struktur gir trygghet • God relasjon gjør at pasienten tør å prøve ut teknikker • Positive erfaringer med teknikken gjør at relasjonen blir bedre • Med andre ord er en god relasjon en valuta som veksles inn inn endring
  • 36. TID K O N T R O L L 1 2 3 Søvnløs Surpriseparty Kaffeselskap Busstur i mørkeJeg får late som Jeg er en taper Ingenting hjelper uansett Alvorlig selvskading
  • 38. DIMENSJON MOTIVASJON SELVINSTRUKSJON Håpløshet Flukt fra umulig situasjon ”Ingenting nytter” Selvstraff Skam ”jeg fortjener å ha det vondt” Affektregulering Lindre/dempe psykisk smerte ”Jeg har ikke kontroll” Kommunikasjon Informasjon om psykisk tilstand ”De forstår meg ikke” Effekt på andre Ønske om endring hos andre ”hjelp meg” Vi må observere affekt og motivasjon
  • 39. Klinisk inndeling av selvskading Impulsiv type Akutt, krenkelse, "bulemisk",interpersonlig, "drama queen" Ritualistisk type Tilsynelatende adaptiv, skjult, "anorektisk", "perfekt" Dissosiativ type Traumerelatert, svingende, psykosenær, "hukommelsestom"
  • 40. Endring av negative leveregler • Kamuflering ”if you cant make it..”, Prøve ut nye ferdigheter i trygge situasjoner • Refortolkning Refortolke opplevde negative adferdstrategier til beskyttelsesstrategier • Modifisering Fra globale og internaliserte til spesifikke og eksterne leveregler • Restrukturering Grunnleggende endringer av leveregler; fra ekkel til Helt Ålreit
  • 41. • Livet er hardt og brutalt og så dør du (Svein Øverland 2008, 39 år) Leveregler
  • 42. • Livet er hardt og brutalt og så er det lørdag (Ida Øverland 2008, 12 år)
  • 43. Kasusformulering • En fortløpende og åpen prosess der behandleren strukturerer sin informasjon om pasienten for å få frem det særegne i pasientens problemer og hvordan problemene blir opprettholdt (Tarrier 2006) • Kasusformuleringer brukes i det fleste terapiformer, men ofte ikke på en systematisk (nok) måte
  • 44. Kasusformulering – Selvstraff Tanker «Jeg fortjener å ha det vondt» Kroppslig reaksjon Smerte og blod Tanker Det ekle blir mindre Følelse ”Soning” gir bedring Tanker «Så svak og dum jeg er» Følelse Selvhat Atferd Selvskading
  • 45. Kasusformulering – Affektregulering Situasjon Krangel med venninne Tanker «Hun behandler meg som dritt» Følelser Sinne Tanker Grubling over lignede tidligere opplevelser Følelser Økt sinne, redsel for å miste kontroll Atferd Selvskading Følelser Redusert sinne/lettelse
  • 46. MCT- kasusformulering Aktiverer negative metaantakelser: Bekymringer er ukontrollerbare. Bekymringene kan gjøre at jeg blir gal. Bekymringene kan gjøre at hjertet mitt stopper. TYPE I BEKYMRING Type 1.bekymring: Hvordan skal jeg takle det å bli syk? Hva om jeg dør? Positive metaantakelser: Bekymringer hjelper meg å holde fokus. Bekymringen gjør meg forberedt. Bekymring hjelper meg å holde meg frisk. Trigger: Hva om jeg blir syk (får kreft)? TYPE II BEKYMRING Kroppen min kan bli ødelagt av bekymringene. Jeg kan dø hvis jeg bekymrer meg for mye. TANKE KONTROLL Tankeundertrykkelse. Prøver ikke å stoppe bekymringene selv EMOSJONER Anspent, engstelig. trist, somatiske ‘vondter’ (spesielt i magen og hodet). ATFERD Unngå overanstrengelse.
  • 47. Selvskading og identitet • Å "være selvskader" forverrer prognosen • Det er forskjell på å være en "barnevernsunge" og "en som har fikset alt sjøv" • Vi må korrigere pasientene og oss selv når vi bruker ord som fundamenterer sykeliggjøring av prosesser og pasienter
  • 48. All terapi = trening på krenkelser • All kommunikasjon innebærer mulighet for misforståelser • Personer med ustabilitet og selvskading har ofte opplevd flere krenkelser enn andre • Målet bør ikke være å unngå misforståelser, men å bruke dem og løse dem • Terapi blir slik en treningsarena, og erfaringer kan overføres til ”virkeligheten”
  • 49. Skam
  • 50. • ”Though terror speaks to life and death and distress makes of the world a vale of tears, yet shame strikes deepest into the heart of man. While terror and distress hurt, they are wounds inflicted from outside which penetrate the smooth surface of the ego; but shame is felt as an inner torment, a sicknes of the soul”. Tomkins (1963). Affect, imagery, consciousness: the negative affects
  • 51. Skam er ikke en ting, men en prosess • Selve utløseren for skam • Den umiddelbare opplevelsen av skammen • Det påfølgende forsøket på å håndtere skammen
  • 52. Reaksjoner på skam • Unngåelse av skam-aktiverende situasjoner • Unngåelse av uenighet og konfrontasjon • Overkompensering • Angrep • Skamløshet
  • 53. Omsatt til praksis: • Om du reagerer med avsky for blodet, såret, appellen eller situasjonen, - så ikke prøv å skjule det • Men vær tydelig på at det er handlingen, ikke pasienten du er negativ til • Med andre ord at du selv om du reagerer med avsky i situasjonen, forakter du ikke han/henne for det
  • 54. Selvinstruksjoner ved skam • ”jeg er svak”, ”det er ikke vits å kjempe imot” • ”Hvis jeg uenig, - vil de ikke like meg”, ”Tenk hvis de ikke liker meg”, ”Tenk om de avslører meg” • ”jeg må overbevise dem om….” • ”det er bedre at jeg tester dem nå, enn å bli sviktet seinere”, ”det er bedre at de er redd meg, enn at de synes synd på meg eller synes jeg er ekkel” • ”Jeg er bare ekkel”, ”ingen kommer til å noen gang like meg”, ”jeg er ulikbar og uelskbar”, ”jeg er bare ei feit blubbe det kommer til å gå til helvete med”
  • 55. Antidot • "Skam er en saktevirkende gift", • "en mental selvforgiftning", • "en hviskende sleip faen som vil deg vondt", • "en infernalsk demon som prøver å lure deg" • "den lille djevelen på Plutos skulder som du må kjempe mot"
  • 56. Omsatt til praksis • "Vi må skille mellom grunnen til at du føler skam og hva den gjør med deg. Grunnen kan være god, men funksjonen forferdelig" • "La meg fortelle deg om min ide om å få Nobelprisen i psykologi……" • "Jeg forstår at du føler skam med bakgrunn i det du opplevde, men jeg mener at det er feil" • "Jeg kjenner jeg blir sint når du snakker sånn! At du som har opplevd at så mange har vært ekkel med deg, i tillegg er ekkel med deg selv"
  • 61. Avslutting av behandling • Forbered på muligheten • Gå tilbake til starten • Evaluer • Fokuser på at fravær av skading ikke betyr at man er frisk • Ha en plan for tilbake fall
  • 62. "Det dunkel sagte er det dunkel tenkte"
  • 63. Fokuser på behov heller enn risiko
  • 64. Hva vil du helst være?
  • 67. De trenger oss • Gi meg de kaotiske, selvskadende, traumatiserte, suicidale, sinte og veldig triste ungdommene uten venner og med dårlig forhold til foreldrene sine som skremmer sine saksbehandlere, terapeuter, lærere og alle andre med å kutte seg, true, gråte, trikse og slå,- og som dessuten ikke vil ha hjelp • Men som samtidig er sjarmerende blomster i en firkantet verden

Editor's Notes

  1. Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD
  2. Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD
  3. Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD
  4. Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD
  5. Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD
  6. Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD
  7. Freeman og Jackson 1998: Cogn btreatm of PD