Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Møre og Romsdal 02032023.pptx

Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes
01.02.2023

Tidsånden.
1951
1957
1958
1961
«Barn er ikke
salamandere... Ved en tørr,
forstandsmessig skoletype
oppdrar man fremtidens
nazister» (s. 114)
01.02.2023

1945 1950 1971/1975/1980/1996
01.02.2023

1961
«Utdanning har alltid hatt ei sentral rolle i politiske utopiar.
Derfor er det i utopiar alltid ein vilje til å utnytte barnet ved å ta
frå dei unge deira eigne mogelegheit til sjølv å forme deira eiga
verd, i deira eiga tid, slik dei sjølve vil ha den».
Kap 5, The Crisis in Education (s. 170-193)
Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon Malkenes 01.02.2023

1972
Positivismestriden
01.02.2023

Positivismestriden
og
Den anti-autoritære pedagogikken
• – Pedagogikken ble fiende nummer én. Den ble sett på
som et positivistisk styringsredskap for
Arbeiderpartiets statsapparat, ja, som et instrument
for hele det teknokratisk-materialistiske samfunnet,
sier Helsvig.
• Positivismekritikken hadde en viktig inspirator i den
tyske filosofen Jürgen Habermas’ identifisering av den
positivistiske samfunnsvitenskapen som sentral
ideologi i det kapitalistiske samfunnet. Kritikken fikk i
Norge en viktig talsmann i filosofen Hans Skjervheim. I
stedet for en positivistisk vitenskap ønsket de radikale
kritikerne en ”frigjørende dialektisk pedagogikk”.
01.02.2023

Opprør eller moralsk forfall?
They hurt you at home and they hit you at school
They hate you if you're clever and they despise a fool
'Til you're so fucking crazy you can't follow their rules
A working class hero is something to be
A working class hero is something to be
“Working Class Hero”
John Lennon
01.02.2023

When we grew up and went to school
There were certain teachers who would
Hurt the children in any way they could
By pouring their derision
Upon anything we did
And exposing every weakness
However carefully hidden by the kids
But in the town, it was well known
When they got home at night, their fat and
Psychopathic wives would thrash them
Within inches of their lives.
We don't need no education
We dont need no thought control
No dark sarcasm in the classroom
Teachers leave them kids alone
Hey! Teachers! Leave them kids alone!
All in all it's just another brick in the wall.
All in all you're just another brick in the wall.
"If you don't eat yer meat, you can't have any pudding. How can you
have any pudding if you don't eat yer meat?"
"You! Yes, you behind the bikesheds, stand still laddy!»
The Happiest Days of our Lives/ Another Brick in the Wall - Part 2 (Waters)
01.02.2023

• «Uro i skolen» er omtalt både som: «Manglende disiplin
og reformiver». Dette knyttes videre til generelle
oppløsningstendenser i samfunnet. Arbeiderpartiets
reformiver og disiplinproblemene i skolen henger derfor
sammen: «Gjennom lengre tid, i misforstått mildhet og
toleranse, har det ene sanksjonsmidlet etter det andre blir
systematisk avskaffet. Resultatet er at skolen til sist står
nokså ribbet og hjelpeløs tilbake når noe skjer som
fordrer reaksjon. Denne kapitulasjonslinjen må skolen få
lov til å snu (…) Vi kan ikke ha en tilstand med nærmest
permanent skolerevolusjon – det sliter for mye».
• Austad, Tore: En skole for alle (Cappelen: Oslo, 1981).
s. 54
• Austad, Tore: En skole for alle (Cappelen: Oslo, 1981),
s. 56-57
01.02.2023

En skolepolitisk lesning: Jonas – 2022.
«I en moderne stat, med hele den
maktvilje som utstråles fra staten, vil
skolevesenet ytterst lett forvandles fra
en del av åndslivet til et maktmiddel i
den politiske kamp. Skolevesenet blir
uttrykk for de herskende kretsers
kulturpolitikk og menneskesyn.
Målet med skolegangen blir ikke
mennesket, eleven, men at eleven
oppdrages til statens ideologi»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 332)
01.02.2023

01.02.2023
Norge er en skoletaper!
Hermed er det solid dokumentert.
Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4. des 2001
Man må kunne arbeide
for noe uten å tro at det
er den ideelle sak, uten å
tro det er Saken» (s. 302)

Etter Oljen: Kunnskapssamfunnet
«[k]unnskapssamfunnet er globalt. Globaliseringen vil
bidra til at kvaliteten på utdanningssystemet kommer
i sentrum, også i Norge. Vi konkurrerer med andre
land på utdanningsmarkedet, noe som igjen fordrer
at vårt utdanningstilbud må være av god kvalitet for å
hevde seg. Norsk utdanning må kunne hevde seg i
sammenlikning med andre land.»
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.3.3 globalisering.
I kunnskapssamfunnet er «befolkningens kompetanse
i dag vurdert som den viktigste enkeltfaktoren i et
lands økonomiske yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste
ressurs.
01.02.2023

”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Omgrepet humankapital kjem frå professor i
økonomi ved Universitetet i Chicago, Gary Becker.
Becker ser til dømes forholdet mellom mor og barn
som eit økonomisk forhold.
- korleis mor og barn ter seg overfor kvarandre,
- kor mykje tid dei bruker saman
- kor mykje omsorg, ømheit og merksemd mor gjev
- korleis ho følgjer med barnets utvikling,
utdanninga det får, framstega det gjer på skolen,
den fysiske utviklinga, kva mat ungen får.
• Alt dette utgjer ei investering som betaler seg i
form av den humankapitalen barnet utgjer.
• I neste omgang seier dette noko om kva inntekt
eller avkasting mora får av investeringa i barnet
sitt.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
01.02.2023

”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Kva gjer det med skolen?
• Ein innfører ein økonomisk
retorikk som investering,
bestilling og resultat,
kapitalkostnader, økonomisk og
psykologisk forteneste i
utdannings- og
oppsedingsforholdet mellom
vaksen og barn og mellom lærar
og elev.
01.02.2023

Kategorimistak: Økonomisk forståing av det sosiale feltet
”Med en framgang på 25 PISA-poeng vil
Norges BNP auke med 841 milliardar dollar i
2090”
The high cost of low educational performance, the long-run economic impact of
improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric Hanushek mfl)
«Dersom ein ikkje held fast ved dette skiljet
forfalskar ein problemstillingane både når det
gjeld politikk, pedagogikk og administrativ
styring».
«Bakgrunnen for dette er at det er
karakteristisk for dei totalitære systema i det
tjuande hundreåret at dei gjer seg skuldig i ei
illegitim utviding av produksjonsparadigmet».
Skjervheim, Hans: «Målstyring er av mange slag» i Menneske
(Universitetsforlaget: Oslo, 2002), s. 178
01.02.2023

01.02.2023
«problemet er å kunne arbeide for en
sak uten å tro at man holder på med å
frelse verden» (s. 302)

2001
«Det er den
moderne og frie
oppsedinga som
har skylda» (s 31)
01.02.2023

«Den antiautoritære, norske faglitteraturen viste gjerne til den
amerikanske pragmatikeren John Dewey og hans lære om fire
grunnleggende interesser:
• 1) interessen for samvær og konversasjon.
• 2) Interessen for gransking.
• 3) Interessen for å konstruere eller lage ting.
• 4) Behovet for kunstnerisk ekspresjon.
Skolen som en del av velferdsstatens «utopiske kjerne» for på bruke en
Habermas-term, skulle beskytte eleven mot virkningene av det
kapitalistiske systemet, det vil si mot den sortering og hardhet som
kapitalismen med dens jakt på profitt representerte.
Derfor avviste progressivismen den tradisjonelle, borgerlige
motivasjonsbasisen med vekt på belønning og straff i form av
konkurranse, karakterer, segregasjonstiltak og stigmatisering, det vil si
tiltak som baserer seg på selvhevdelse, misunnelse, skyldfølelse, skam
og pine.
Eleven skulle settes fri fra en opplæringssituasjon dominert av den
voksnes autoritet, av ytre press og kontroll, av tvang og plikt.»
Telhaug, Alfred Oftedal: Kunnskapsløftet – ny eller gammel skole? Beskrivelse og analyse av Kristin
Clemets reformer i grunnopplæringen (Cappelen Akademisk: Oslo, 2005) s. 118.
01.02.2023

«den progressive pedagogikken var
grunnleggende antikapitalistisk» der
«elevene skulle beskyttes mot harde og
brutale krav fra det kapitalistiske
systemet, det vil si evaluering,
konkurranse, sortering, og i det hele tatt
mot prestasjonspresset» (s.28-29).
«Avvisningen av målbare prestasjoner
og karakterer hang nøye sammen med
det bredere filosofiske oppgjøret om
positivismen» (s.29)
«Innholdsmessig førte altså den
progressive pedagogikken til en
radikal nyorientering i
arbeiderpartistatens skolepolitikk –
med skjebnesvangre følger.» (s. 31)
01.02.2023

2004
01.02.2023

«Alt annet vil føre til
kaos og brottsverk» (s
34)
01.02.2023

Standardisering
Senter utvikler pedagogiske «pakker» som de selger
til kommunene (som konkurrerer om resultat).
«Evidensbasert»
«Det som virker»
Instrumentelle
Behavioristiske
TIEY
Connect
PALS
Konflikt: «Data, not doctrine». (forskning, ikke
ideologi/erfaringsbasert)
01.02.2023

En datadoktrine?
Amerikansk curriculum-tradisjon
• Må bygge på vitenskapelige resultater om hvordan ting
fungerer i skolen.
• kvantitativ, er orientert mot læringsresultater og
«utbytte», ikke kvalitativt orientert
• sentral i den internasjonale utdanningspolitikken de
siste to tiårene både i USA og i Europa
• hviler på antakelsen om at læring og kunnskap kan
måles.
• resultater på tester og prøver som er det ultimate
kriteriet på «hva som virker»
• Behavioristisk: læring betraktes som fullendt og
målbart.
• Læring er identisk med «kompetanse», som en bærer
med seg på tvers av ulike situasjoner og utfordringer.
• ligger til grunn for testbevegelsen og for de fleste
forskningsresultatene om «hva som virker» i
undervisningen.
• Den ligger også i bunnen av Læreplanen for
Kunnskapsløftet og for deler av elevvurderingen.
Alle sitat: Professor i Pedagogikk, Gunn Imsen: Hattie-feberen i norsk skolepolitikk (Bedre
skole 4/2011)
01.02.2023

«The Social Efficiency Progressives»
• Effective industrial management
• Constant evaluation
• Differentiation
• Development of standards to make education comparable
• Reducing education to easily quantifiable and comparable metrics
• Determine the most effective teaching methods
• Standardized approach in all classrooms
• Evaluation of teachers performance
• Performance pay
• Standardized tests
• Intelligence tests/Acheivement tests
• Ensure efficiently run education system
• Intelligence fixed and heritable
• Little shcool could do
• Educational resourses should be distributed on the basis of intelligence
• Elitist vision of democracy
• Serve capitalism
• Against equality and economic distribution of resources
• Improving human welfare and increasing the overall wealth of the country was to give favorable
opportunities and more resources to the most intelligent rather than distribute them equally
(s. 23-35)
01.02.2023

Amerikansk Curriculum
tradisjon/ «The social
Efficiency Progressives»
Opphav i Taylorismens ide om
scientific management
Effektivitet for lønnsomhet i
fabrikkens mas
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management
(London: Harper & Brothers, 1911)
01.02.2023

Import: Testbasert regnskapsplikt
Amerikanske Curriculum-tradisjon:
• Skolen skal levere tjenester, kunnskaper og ferdigheter for å
skape nyttige samfunnsborgere og produktive arbeidere.
• Læreren skal avlevere pensum/Curriculum ved hjelp av de
mest effektive metodene, gjerne basert på standardiserte,
forskningsbaserte oppskrifter laget av eksperter.
• Lærere blir sett på som konservative, de kan stå i veien for
endring. De skal derfor gjøre det de er instruert til.
• Denne didaktiske tradisjonen har igjen opphav i
Taylorismens ide om scientific management.
• (Den hevder å fremme effektivitet og lønnsomhet ved å
analysere alle deler av produksjonen. Den splitter opp
undervisning i små deler og gir detaljerte instruksjoner for
hver del).
Imsen, Gunn & Rye Ramberg, Magnus: ”Fra progressivisme tIl tradisjonalisme i den norske
grunnskolen? Endringer i norske læreres pedagogiske oppfatninger i perioden 2001–2012”
Pedagogisk institutt (NTNU) SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014.
Imsen, Gunn: Lærerens verden 5 utg (Universitetsforlaget: Oslo, 2016)
Simon Malkenes 06.02.2020

Det usynlige barnet Simon Malkenes Stortinget 03042018

1-10 trinn:
148
styringsparameter
46 styringsparameter
om nasjonale prøver
Totalt 79
styringsparameter
frå standardiserte
prøver
8 parameter om
eksamen/grunnskole
poeng

Resultatkontrakt
http://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf
Bak fasaden i Osloskolen 21.08.2017, Simon Malkenes

Rektor får karakteren 1 når en finner mange
barn med lærevansker

Rektor får karakteren 5 når en ikke finner
barn med lærevansker

Hva sier karakterskalaen?

Analyserer alle deler av produksjon
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London:
Harper & Brothers, 1911)
01.02.2023

Detaljerte instruksjoner for hver oppgave
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper &
Brothers, 1911)
01.02.2023

Splitter opp undervisning i minst mulig deler
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific Management (London: Harper &
Brothers, 1911)
01.02.2023

Totalt ca 5000 mål
August 2017:
Ca 1500 nye læringsmål i
Musikk
Mat og Helse
Kunst & håndtverk
Fremmedspråk
Kroppsøving

Mål
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
en4
samtale4
om4
hva4
som4
er4
god4
oppførsel4
i4
ulike4
situasjoner4
(4
f.eks.4
i4
klasserommet,4
hjemme,4
blant4
venner,4
på4
besøk,4
i4
bursdag).
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
en4
samtale4
om4
hvilke4
rettigheter4
barn4
har4
(f.4
eks.4
et4
sted4
å4
bo,4
mat4
og4
drikke,4
omsorg,4
skolegang4
og4
fritid).
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
samtale4
om4
klasseregler.
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
samtale4
om4
ulike4
familieformer4
(kjernefamilie,4
eneforeldre,4
likekjønnede4
foreldre,4
adoptiv/fosterfamilie,4
barn4
med4
to4
hjem4
etc.).
Eleven4
skal4
kunne4
forklare4
begrepene4
besteforeldre,4
oldeforeldre,4
tante4
og4
onkel,4
fetter4
og4
kusine/søskenbarn.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
om4
seg4
selv4
og4
familien4
sin4
før4
og4
nå.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
om4
sin4
nærmeste4
familie.
Eleven4
skal4
kunne4
gjenkjenne4
det4
samiske4
flagget4
og4
beskrive4
tradisjonelle4
samiske4
drakter.
Eleven4
skal4
kunne4
lage4
et4
enkelt4
kart4
over4
et4
valgt4
område.
Eleven4
skal4
kunne4
lese4
av4
land,4
vann4
og4
landegrenser4
på4
enkle4
kart.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
det4
vil4
si4
å4
bestemme4
over4
egen4
kropp,4
hva4
som4
er4
greit4
og4
hva4
som4
ikke4
er4
greit.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
man4
bruker4
kart4
til.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
det4
er4
å4
bli4
holdt4
utenfor.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
samisk4
kultur4
lever4
videre4
i4
dag.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvorfor4
barn4
og4
foreldre4
ofte4
er4
uenige4
om4
leggetider,4
hva4
man4
skal4
spise4
og4
hvor4
mye4
tid4
barn4
skal4
bruke4
foran4
TV.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvorfor4
det4
er4
viktig4
å4
holde4
brukernavn4
og4
passord4
hemmelig.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvorfor4
noen4
kan4
slå4
eller4
4
sparke,4
og4
hva4
man4
heller4
4
kan4
gjøre.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvorfor4
og4
hvordan4
man4
setter4
grenser4
i4
samspill4
og4
lek.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
tradisjonell4
samisk4
kultur4
(Nordkalotten,4
reinsdyr,4
boliger).
Eleven4
skal4
kunne4
sette4
ord4
på4
egne4
tanker4
og4
stille4
spørsmål4
om4
det4
de4
lurer4
på.
Eleven4
skal4
kunne4
bruke4
begrepene4
storfamilie,4
besteforeldre,4
oldeforeldre,4
tante4
og4
onkel,4
fetter4
og4
kusine/søskenbarn.
Eleven4
skal4
kunne4
bruke4
nøyaktige4
geografiske4
benevnelser4
(f.eks.4
elv,4
bekk,4
skog,4
åker,4
park,4
gater,4
stier)4
for4
å4
beskrive4
nærområdet.
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
diskusjoner4
i4
klasserommet.
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
faglige4
samtaler.
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
spørreundersøkelser4
i4
klassen4
om4
f.eks.4
fritidsaktiviteter4
og4
matvaner.
Eleven4
skal4
kunne4
finne4
igjen4
og4
navngi4
verdensdelene4
på4
kart.
Eleven4
skal4
kunne4
forklare4
hvordan4
og4
hvorfor4
steinaldermennesker4
laget4
helleristninger.
Eleven4
skal4
kunne4
forstå4
og4
bruke4
faglige4
ord4
og4
begreper4
om4
tema4
4
(f.4
eks.4
før/nå,4
fjell/dal,4
storfamilie,4
generasjoner).
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hva4
det4
vil4
si4
å4
respektere4
andre.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hva4
en4
arkeolog4
gjør.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hva4
som4
kan4
skje4
dersom4
man4
bryter4
normene4
(f.4
eks.4
hjemme,4
på4
skolen,4
blant4
venner).
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hvor4
og4
hvordan4
folk4
i4
steinalderen4
levde4
(bolig,4
mat,4
klær,4
redskap,4
våpen)4
og4
forklare4
hvorfor4
tidsepoken4
kalles4
steinalderen.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hvordan4
året4
er4
delt4
inn4
i4
samisk4
kultur.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hvorfor4
man4
ikke4
skal4
dele4
personlige4
opplysninger4
på4
internett.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hvorfor4
sola4
"beveger4
seg"4
på4
himmelen.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle,4
tegne4
eller4
lage4
modeller4
for4
å4
vise4
hvordan4
barn4
og4
voksne4
levde4
i4
steinalderen.
Eleven4
skal4
kunne4
fylle4
inn4
resultatene4
av4
en4
undersøkelse4
i4
enkel4
tabell4
og4
søylediagram.
Eleven4
skal4
kunne4
gi4
eksempler4
på4
hvilke4
oppgaver4
foreldre4
og4
besteforeldre4
hadde4
da4
de4
var4
barn.
Eleven4
skal4
kunne4
gi4
eksempler4
på4
oppgaver4
voksne4
og4
barn4
har4
i4
en4
familie.
Eleven4
skal4
kunne4
gjenkjenne4
joik.
Eleven4
skal4
kunne4
lage4
og4
ta4
seg4
frem4
etter4
enkle4
kart4
fra4
eget4
nærområde.
Eleven4
skal4
kunne4
lytte4
til4
og4
gjenkjenne4
samisk.
Eleven4
skal4
kunne4
peke4
ut4
sør,4
nord,4
øst4
og4
vest4
fra4
skolegården4
og4
på4
kart.
Eleven4
skal4
kunne4
sammenligne4
hva4
dagens4
barn4
gjør4
med4
hva4
som4
var4
vanlig4
før4
i4
tiden.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
forskjellen4
på4
verdenskart4
og4
globus.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
barn4
gjør4
i4
fritiden,4
og4
om4
gutter4
og4
jenter4
holder4
på4
med4
det4
samme.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
det4
vil4
si4
å4
respektere4
egen4
og4
andres4
kropp.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
en4
norm4
er4
og4
gi4
eksempler4
på4
skikk4
og4
bruk4
i4
hverdagen.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
man4
gjør4
sammen4
med4
de4
forskjellige4
familiemedlemmene.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
som4
er4
rettferdig4
i4
nære4
situasjoner4
(i4
lek,4
på4
skolen,4
hjemme).
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
vi4
feirer4
17.4
mai4
og4
6.4
februar,4
og4
hvorfor4
de4
datoene4
er4
valgt.
Bak fasaden i Osloskolen 21.08.2017, Simon Malkenes
Utdrag veiledende læringsmål 1
– 2. trinn samfunnsfag (Totalt
340 mål 1-10 trinn)
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvorfor4
ikke4
alle4
kan4
få4
viljen4
sin4
i4
en4
stor4
gruppe.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvorfor4
og4
hvordan4
man4
setter4
grenser4
for4
seg4
selv4
og4
andre.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
ulike4
landformer4
i4
Norge4
(f.4
eks.4
fjell,4
fjord,4
dal,4
sletter).
Eleven4
skal4
kunne4
være4
med4
og4
lage4
klasseregler.
Eleven4
skal4
kunne4
beskrive4
hvordan4
folk4
i4
bronsealderen4
levde4
(bolig,4
mat,4
klær,4
redskap,4
våpen,4
jordbruk,4
byttehandel)4
og4
sammenlikne4
med4
steinalderen.
Eleven4
skal4
kunne4
bruke4
enkle4
spørreskjemaer4
for4
å4
gjennomføre4
undersøkelser.
Eleven4
skal4
kunne4
bruke4
samfunnsfaglige4
begreper4
i4
samtale4
innenfor4
utvalgte4
tema.
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
klassemøter4
og4
andre4
styrte4
diskusjoner.
Eleven4
skal4
kunne4
delta4
i4
samtale4
om4
forskjellen4
på4
viktig4
og4
mindre4
viktig4
informasjon.
Eleven4
skal4
kunne4
diskutere4
forskjellen4
på4
en4
norm4
og4
en4
regel.
Eleven4
skal4
kunne4
finne4
frem4
i4
og4
presentere4
nyttig4
informasjon4
fra4
oppgitte4
kilder.
Eleven4
skal4
kunne4
finne4
igjen4
byer,4
innsjøer,4
fjell4
og4
elver,4
og4
sammenlikne4
de4
nordiske4
landene.
Eleven4
skal4
kunne4
finne4
igjen4
viktige4
steder4
i4
nærområdet4
på4
kartet4
(f.4
eks.4
skole,4
idrettsplass,4
parker).
Eleven4
skal4
kunne4
forklare4
begrepene4
fortid,4
nåtid4
og4
fremtid.
Eleven4
skal4
kunne4
forklare4
hva4
reindriftssamer,4
sjøsamer4
og4
elvesamer4
primært4
levde4
av4
i4
gamle4
dager.
Eleven4
skal4
kunne4
forklare4
hvordan4
bronse4
fremstilles,4
og4
gi4
eksempler4
på4
hva4
man4
brukte4
bronse4
til.
Eleven4
skal4
kunne4
forklare4
klassereglene.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hva4
man4
skal4
gjøre4
hvis4
man4
blir4
redd4
eller4
lei4
seg4
av4
det4
andre4
sier4
på4
Internett.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
hvordan4
sjø,4
jord,4
skog4
og4
fjell4
kan4
gi4
menneskene4
arbeid.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
om4
egen4
hverdag4
og4
sammenlikne4
med4
hverdagen4
til4
barn4
i4
andre4
land.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
om4
geografiske4
landemerker4
i4
Norden.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
om4
hva4
man4
kan4
legge4
ut4
av4
bilder4
og4
omtale4
av4
andre4
personer4
på4
Internett.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
om4
hvor4
de4
kan4
finne4
informasjon4
om4
samfunnsfaglige4
tema.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
om4
landskap4
(både4
naturR
4
og4
kulturlandskap)4
som4
er4
typiske4
for4
hvert4
enkelt4
av4
landene4
i4
Norden.
Eleven4
skal4
kunne4
fortelle4
om4
sentrale4
punkter4
i4
FNs4
barnekonvensjon.
Eleven4
skal4
kunne4
gi4
eksempler4
på4
konsekvenser4
av4
å4
bryte4
normer4
(f.eks.4
virke4
uhøflig,4
skille4
seg4
uheldig4
ut,4
miste4
muligheter).
Eleven4
skal4
kunne4
gi4
eksempler4
på4
rettigheter4
barn4
har.
Eleven4
skal4
kunne4
hente4
ut4
informasjon4
fra4
ulike4
diagram4
og4
tabelloppsett.
Eleven4
skal4
kunne4
intervjue4
foreldre4
og4
besteforeldre4
om4
deres4
barndom4
(levekår,4
hverdagsliv4
og4
hvem4
som4
gjorde4
hva4
i4
familien).
Eleven4
skal4
kunne4
lage4
en4
oversikt4
over4
ulike4
normer4
mennesker4
møter4
i4
hverdagen4
(f.eks.4
hjemme,4
på4
skole/arbeidsplass,4
fritidsaktiviteter).
Eleven4
skal4
kunne4
lage4
og4
etterleve4
hverdagsregler4
(f.eks.4
for4
garderoben,4
lagspill4
og4
lek,4
bruk4
av4
utstyr).
Eleven4
skal4
kunne4
plassere4
egen4
bydel4
på4
kart.
Eleven4
skal4
kunne4
plassere4
istiden,4
steinalderen4
og4
bronsealderen4
på4
en4
tidslinje.
Eleven4
skal4
kunne4
plassere4
Oslo4
på4
kart.
Eleven4
skal4
kunne4
presentere4
viktige4
endringer4
i4
levekår4
og4
familieliv4
de4
siste4
504
årene.
Eleven4
skal4
kunne4
sammenlikne4
liv4
og4
arbeid4
i4
byen4
med4
liv4
og4
arbeid4
på4
landet4
eller4
ved4
kysten.
Eleven4
skal4
kunne4
sammenlikne4
og4
fortelle4
om4
forskjeller4
i4
familieliv4
før4
og4
nå.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
forskjellen4
på4
respekt4
og4
frykt.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
geografiske4
forskjeller4
i4
ulike4
deler4
av4
Norge.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
mennesker4
med4
ulike4
bakgrunner4
kan4
lære4
av4
hverandre.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hva4
menneskeverd4
betyr.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
de4
selv4
og4
familien4
vil4
ha4
det4
i4
fremtiden.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
det4
er4
på4
steder4
de4
kjenner4
eller4
interesserer4
seg4
for.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
landskapet4
har4
fått4
sin4
form.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
man4
skal4
"snakke4
til"4
hverandre4
på4
digitale4
media.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
man4
viser4
respekt4
for4
andre4
menneskers4
meninger4
og4
følelser.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
hvordan4
misforståelser4
kan4
føre4
til4
krangel4
og4
uvennskap.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
skikker4
og4
tro4
i4
bronsealderen.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
ulike4
folkegrupper4
og4
språk4
i4
Norden4
(både4
majoritetsR
4
og4
minoritetsspråk).
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
ulike4
naturlandskap4
(f.4
eks.4
fjellandskap,4
viddelandskap)4
i4
de4
nordiske4
landene.
Eleven4
skal4
kunne4
samtale4
om4
utfordringer4
som4
kan4
oppstå4
når4
ulike4
mennesker4
møtes.
Eleven4
skal4
kunne4
sette4
navn4
på4
og4
plassere4
landene4
i4
Norden.

01.02.2023
«Han følte seg alltid
uvel ved
salamanderspråket. I
dag ble han kvalm.
Dette var direkte fra
salamandernes
hovedkvarter!» (s. 65)

Ukeplan 1.trinn
01.02.2023

Salamandertesten - Jonas av Jens Bjørneboe. Simon
Malkenes 01.02.2023
22 læringsmål pr uke x 26 elever x 38 skoleuker = 21.736 mål i året

Sosial kompetanseplan 1-2 trinn
Inkludering/ Empati; toleranse , respekt vise omtanke for, evne til å lese seg inn i andres situasjon, ha respekt
for andres følelser og synspunkter, vise støtte/ oppmuntring, rose.
Tenkevaner: Tenke fleksibelt, Tenke sammen, Tenke gjennom hvordan du tenker , Ta i bruk tidligere
kunnskap i nye situasjoner, Lytte til andre
Forventet kompetanse Kriterier/"Det er bra nok"
 kan kjenne igjen glede, tristhet,
sinne og redsel hos andre.
 Jeg kan se på kroppsspråket og ansikter når noen er lei seg, sinte osv.
 Kan vise omsorg for andre som
ikke har det godt.
 Jeg ler ikke av noen selv om de sier eller gjør noe dumt.
 Jeg sier i fra til en voksen hvis noen er lei seg eller trenger hjelp.
 er en god venn/klassekamerat  Jeg leker med alle
 Jeg trøster hvis noen er lei seg.
 Hvis noen går alene spør jeg om han/hun vil være med
 Jeg forstyrrer ikke andre i deres arbeid.
 kunne si unnskyld hvis jeg har
gjort noe dumt mot andre
 Jeg sier unnskyld på en oppriktig måte
01.02.2023

Ansvarlighet; vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid, utføre oppgaver, holde avtaler, følge regler.
Tenkevaner: Lytte til andre, Selvkontroll, Tenke gjennom hvordan du tenker, Ta i bruk tidligere
kunnskap i nye situasjoner , Tenke og kommunisere tydelig og presist
 bidrar til arbeidsro  Jeg snakker med innestemme, ber om ordet ved å rekke opp hånden.
 Jeg er rolig og forstyrrer ingen
 Jeg holder orden på ting og bøker.
 Jeg følger lærers beskjed og klasseregler.
 -viser respekt for andre og skolens
regler.
 Jeg er hyggelig og høflig.
 Jeg respekterer andres grenser med blant annet STOPP reglen.
 Jeg respekterer ulikheter i form av utseende, klær, interesser, språk og
læringsmåter.
 Jeg sier i fra til en voksen når noen blir plaget eller mobbet.
 Jeg er ute i friminuttene.

 Tar ansvar for orden på skolen  Jeg holder det ryddig i klasserom, garderobe og i egne saker.
 Gjøre sitt beste.  Jeg er arbeidsom og utholdende i læringsarbeidet
 Jeg gjør det jeg vet er riktig.
 Jeg leverer lekser/ elevarbeid innen fristen.
01.02.2023

Selvkontroll; vente på tur, inngå kompromisser, kontrollere impulsivitet, forhandle om regler, følge instruksjoner og beskjeder
Tenkevaner: Utholdenhet, Lytte til andre, Tenke og kommunisere tydelig og presist, Tenke gjennom hvordan du tenker, Tenke fleksibelt,
Være åpen for kontinuerlig læring
 vise respekt for ulikheter  Jeg bruker ikke stygge ord om andre eller erter andre
 bruker innestemme.  Jeg tilpasser stemmen etter situasjon.
 Jeg kan hviske.
 følger klasseregler for lek, og i spill.  Jeg tåler å tape.
 Jeg aksepterer reglene i spillet.
 tåler at noen kommer borti meg.  Jeg tar ikke igjen selv om noen ved et uhell dunker borti meg.
01.02.2023

01.02.2023
84 sosiale mål

01.02.2023
«vi har tapt krigen mot
salamanderne! .... Salamanderne
har besatt skolevesenet. Stakkars
barn!» (s 47)

Klassens mål: Vær en god venn.
Malkenes 01.02.2023

Skolens mål:
Jeg har skolesakene i orden og er klar for læring hver dag.
Malkenes 01.02.2023

Malkenes 01.02.2023

01.02.2023
«Så spurte
han moren
om alle
måtte på
skolen når
de var syv
år» (s 11)

Egenevaluering med smilefjes
01.02.2023

s. 65-66
«Særlig dette med
målingen av Jonas
hadde opphisset
ham» (s 66)
01.02.2023

«intelligensalder og intelligenskvosient var
understreke med rødt» ( s65)
01.02.2023

:
Resultatkvalitet: Nasjonale prøver (standardisert test)
Prosesskvalitet: Elevundersøkelse (standardisert test)
Strukturkvalitet: Innsatsfaktorer som timeressurser og penger til
andre formål, lærerkompetanse, tilgjengelige læremidler,
skolelokaler og utstyr.”

Normalfordelte rangeringsprøver
”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative
endringen.”
Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014.
”Nasjonale prøver måler elevenes
grunnleggende ferdigheter, men de
måler ikke kvaliteten på den
undervisningen skolen gir.”
NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.)

«kvalitetsutvikling», «læringstrykk», «ansvarliggjøring», «forbedre resultatene», «kvalitet» = Performativity
Kvalitetsutvalget la i 2002 fram en delinnstilling som
beskrev et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for norsk
grunnopplæring. Dette omfattet etableringen av et
nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og en endring av
opplæringsloven for å sikre kommunene større lokalt
handlingsrom og ansvar.
Det å synliggjøre skolens resultater skulle bidra til
ansvarliggjøring av alle nivåer –
både internt i skolen og
ved hjelp av eksternt trykk.
Systemet besto av nasjonale prøver
i elevenesgrunnleggende ferdigheter i lesing, skriving,
regning
og engelsk.
01.02.2023

01.02.2023
«Hvis jeg var dem, da ville jeg øve han i
lesing hver dag fremover. Hver eneste dag,
en lang stund av gangen. Så blir det et slags
press på han. Og så blir klassen lei av å sitte
og høre på han bestandig. På den måten
blir presset større, ser de. Og da vil han nok
ta seg sammen!» (s 36)

01.02.2023
«Gode skoler
får høye
pointsummer»
(s 92)

01.02.2023
”Fra barn til
borger” Lindgren,
Janne NRK
16.08.2016

”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve så føler en at en
ikke får det til. Og de andre i klassen jubler. Og da føler en seg ganske
ensom.”
01.02.2023
Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En
dokumentar om Osloskolen 2015
«Og at den
bestandig
gikk ut over
ungene,
denne
målingen»
(s. 67)

”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig og at de
ikke vil være venner med meg”
01.02.2023
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015

Juleavslutning på en prestasjonsorientert skole
01.02.2023
”Fra barn til borger”
Lindgren, Janne NRK
16.08.2016

Kva gjer dette med skolebarna?
Mestringsforventning hos eleven:
•Elevene lærer at de ikke kan
•Elevene tror at de ikke får til
•Påvirker motivasjon og
lærelyst
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo
2015).
01.02.2023

Kva lærer skolebarna i ein prestasjonsorientert skole?
Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes
resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning,
verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en elev
får bedre resultater enn andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til
skolen og skolefaglige prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
01.02.2023
«Gutten er idiot» sa
frøken til Lærer
Strange ( s 46).

Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial
sammenligning alltid fortelle noen
elever at de er blant de beste i
klassen, mens den vil fortelle andre
elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra
til lavere faglig selvvurdering for noen
elever, men også til at den faglige
selvvurderingen blir truende for
elevenes selvverd. Det vil svekke
motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
01.02.2023
«Av og til lo de,
særlig når det var
lette ting som han
ikke klarte... (s 40)

01.02.2023
«ad Jonas Andreassen, f.
14/1 – 1946»,
«henger etter» (s. 65)

01.02.2023
«En annen ting var det
at han ikke fikk til å lese
i den (ABC-boken), men
det klarte han å holde
hemmelig, for faren
hjalp han til å lære
linjene utenat». (s. 22)

01.02.2023
«Og efterhvert lærte han seg dessuten
å sitte helt stille, mens han så ut av
vinduet. En gang så han en fugl der. Og
den nyskjerrigheten som han hadde
følt for bokstavene, dryppet langsomt
ut av han» ( s. 24)

Fortellingen om seksåringen (s.48)
01.02.2023

01.02.2023
«Da Jonas kom
hjem fra skolen, alt
på den første
skoledagen, spurte
moren hva han
hadde lært. Jonas
tenkte seg om. «Jeg
har lært å sitta
stille», svarte han».
(s. 20)

«Han hadde gått ut fra at
når alt gikk så bra på
skolen, så var det nettopp
fordi han leste så flittig
som han gjorde. Han forsto
slett ikke hva han hadde
gjort, men frøken hadde
vært lei av seg, og hadde
sagt så hele klassen hørte
på at han løy og var en
skam for skolen...Og nå
forsto han at han ikke
kunne lese. (s 36)
01.02.2023

Eksempler:
01.02.2023

Litteraturen
«Skolehandlingen i Jonas er en ren
ytre rammehandling.
Hendelsesforløpet kunne like godt
ha vært henlagt til en avis, et
sykehus eller hvad som helst»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 333-334)
01.02.2023

Det mytologiske
«Sentrum i boken er gjenfortellingen av Gralssagaen,
og den forutgående skildringen av gymnasiastene.
Hovedtemaet er anslått i setningen:
For hvis Gralsridder glemmer Gral, da dreper de
hverandre. Og: For Parsifal hadde enda ikke lært det
som var nødvendig for den som skal finne Gral; han
hadde ikke lært å føle andres smerter like sterkt som
sine egne. Derfor måtte han igjen ut i verden for å
lære mer og for å få mer forstand».
• (Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
01.02.2023

«Sentrum i boken er
gjenfortellingen av
Gralssagaen»
• Forening av keltisk mytos og kristen
etikk.
• Metaforer for menneskelige stadier
av vekst, utvikling og psykologi.
• Myten eksemplifiserer den
kjærligheten (amor) som gir
individet mulighet til å bli mer seg
selv gjennom forståelse og kontakt
med seg selv og andre.
01.02.2023

«Den rene dåre»
«En del kritikere har klaget over ar disse lange mytene gjør boken
full av digresjoner: i virkeligheten er de selve fortellingen. Når boken
har fått tittelen Jonas, da er det ikke fordi skolegutten Jonas er
hovedpersonen, men fordi han gjennom sin ordblindhet er den
«rene dåre» som Parsifal er; Jonas er utilgjengelig for vår fordervelse
og selve det abstrakte menneskelige som lever i vår samtidige kultur.
Parsifal var «som en hjort fra skogen».
Og innledningen som skildrer Jonas drømmeliv, antyder hans
spesielle art, hans «rase». Gjennom å ha vært isolert og beskyttet i
sin barndom, slik som Parsifal var, skal han en dag vise seg å ha
veldige reserver som Gralsridder. Men denne uskyld og harmløshet i
barndommen har påført ham lidelser, og dette vil gi ham den
kunnskap som Parsifal trenger».
• (Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
01.02.2023

Det indre liv og metaforer
«Jonas lå med ansiktet ned i
puten og følte at kroppen og
sengen svevet...
Han var et bitte lite, kjempestort
luftmenneske, en syvåring så
stor som hele himmelen når den
er mørk og har stjerner.
Han var større enn byen og
svevet over den. Han rakk fra
den ene blå åsen til den andre
tvers overfor den, og enda langt
utover fjorden» (s. 12)
01.02.2023

Det indre liv og metaforer
«Jonas var ikke engstelig, for han
var vant til denne reisen . Han
følte seg varm og myk og lykkelig i
hele kroppen. Han var fremdeles
av luft... Han hadde bestandig sett
dem – så lenge han kunne huske
tilbake.
Men for at de skulle komme,
måtte han passe på to ting: han
måtte ikke tenke på noe, og han
måtte ikke sovne. Og dette hadde
han øvelse i, han kunne bli så stille
som vann inne i seg uten å gli inn i
søvnen.
Når han hadde ligget slik en
stund, kom det første bildet...
Natten var en stor bror som
hadde hentet han (s. 13).
01.02.2023

Første setning (reisemotiv): «Den åtteårige Jonas Andreassen er
meldt savnet fra sitt hjem i Trondheimsveien» (s. 9)
01.02.2023

Det gode
• «Hver eneste betydningsfull person i boken er en variant av Jonas-rasen:
• Jochumsen som dør, er Jonas.
• Werner er den gamle Jonas, av en annen årgang, og av et materiale som
overlever.
• Marx er Jonas.
• Jungmannen er Jonas.
• Presten er Jonas.
• Og ikke minst Bobbi, tyskerungen er Jonas.
• Den som dreper Bobbi, er ikke trikkeføreren, han er uskyldig i privat
forstand, men han tjener den anonyme, mekaniske makt, sporvognen, det
skinnelagte – slik som det mekaniske seleksjonssystem i skolen, point- og
karaktersystemet vil drepe gutten Jonas».
• Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 334)
01.02.2023

Det onde
«Det er slik tenkt: De Onde, Satanas, i boken er ikke mennesker, de er
det anonyme, ansiktsløse, de er «systemet» – det store vacum.
Dette er samtidens demoni: »mennesket» uten blikk og trekk. Det er
blitt innvendt at «salamanderne», overlærer Strange osv ikke er skildret
i overensstemmelse med kunstens og «tendensromanens» regler.
I virkeligheten er de skildret to-dimensjonalt, ikke som mennesker med
gode og onde sider, men som pappfigurer.
De er fremstillet nøyaktig slik som det har vært min hensikt å vise
problemet: de er ikke mennesker.
01.02.2023

Salamanderen
Strange er et rent symbol for samme makt som
dreper Bobbi ved trikken, det samme demoni, uten
blikk, uten trekk. Vi mister i dag vår
menneskelighet, vi blir deler av «systemet» – av
det store.»
«Nei. Strange er aldri tenkt som menneske; han er
noe langt mindre og samtidig langt sterkere enn et
menneske. Han er inkorporasjon av tidens onde
ånd. Han er tidsdemonen, Salamanderen.»
(Jens Bjørneboe: «Når jeg skrev Jonas», (1956) Samlede Essays, Kultur 2, s 332)
01.02.2023
Science fiction-dystopi av Karel
Capek (1936). Allegori over
fascismen og kommunismens
fremvekst i Europa.

Lydighet vs spontanitet
«The banality of Evil»
01.02.2023

Læreren som gjør det rette i møte med barn
01.02.2023

Fra en generasjon til den neste.
«Om en ønsker at
mennesker er selvstendige,
kritiske, reflekterte og tør å
ta standpunkt selvstendig,
tør å opponere mot ting de
mener er feil, da må man
ikke ta fra barna mer av
barndommen.»
Professor Per Brodal
NRK 26.02.2021: Abels tårn
01.02.2023

01.02.2023
«Men det viktigste han
lærte på skolen, det var å
leke lange, spennende
fortellinger om hester og
katter og båter» ( s. 24)

01.02.2023
«Så drømte han en lang, vond drøm om frøken Bø og overlærer Strange og den gule hunden. De ville gjøre noe med hodet
hans... Og her slutter historien om en gutt som ikke kunne lese på tross av at han var over åtte år gammel, men som alikevel
klarte å sette igang mange ting ute i verden2 (s. 303, siste setning).

Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Møre og Romsdal 02032023.pptx

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Møre og Romsdal 02032023.pptx

Similar to Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Møre og Romsdal 02032023.pptx (9)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (15)

Salamandertesten Jonas av Jens Bjørneboe Simon Malkenes UDF Møre og Romsdal 02032023.pptx