Historikk årsberetninger juks på kartleggingsprøver

1. Tidlig
innsats
og
juks
på
kartleggingsprøver
-­‐
historikk
Bak
fasaden
i
Osloskolen
27.08.2015,
Simon
Malkenes
Oslo kommune
Utdanningsetaten
UTDANNINGSETATENS
ÅRSBERETNING
2006
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Årsberetning 2012
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Årsberetning 2012

2. Årsberetning
Utdanningsetaten
i
Oslo
2003:
Resultat
82
%
over
kriLsk
grense
2004:
«Grunnleggende
lese-­‐og
skriveferdigheter
Skoleåret
2003-­‐04
er
det
tredje
året
resultatene
fra
de
nasjonale
kartleggingsprøvene
i
Osloskolene
er
samlet
inn
og
bearbeidet.
Kartleggingen
av
elevenes
leseferdighet
på
2.
årstrinn
som
ble
foretaQ
våren
2004,
viste
framgang
for
andre
året
på
rad.»
2005:
”Resultatene
i
Osloskolen
dokumenteres
regelmessig,
og
det
iverkseQes
Lltak
ved
avvik.
I
tråd
med
de
poliLske
satsningsområdene
i
budsjeQet
er
innsatsen
spisset
mot
å
forbedre
elevenes
grunnleggende
ferdigheter
i
en
trygg
og
mobbefri
skole.
Kartleggingsprøvene
på
2
årstrinn
viser
stadig
bedring
i
leseferdighetene.
I
perioden
2003
–
2005
er
andel
elever
med
svake
leseferdigheter
halvert.”
(s.1-­‐2)
”Kartlegging
2.
trinn
resultatet
for
2005
er
87
%
over
kriLsk
grense.
Målet
var
86%”
(
s.
48)
2006:
"Det
er
gjennomført
kartlegging
av
elevenes
leseferdighet
på
2.
og
7.
årstrinn
ved
hjelp
av
nasjonale
kartleggingsprøver.
For
]erde
året
på
rad
viste
resultatene
fremgang
på
2.
årstrinn."
(
s.
28)
Bak
fasaden
i
Osloskolen
27.08.2015,
Simon
Malkenes

3. Årsberetning
Utdanningsetaten
i
Oslo
2007:
"Det
er
gjennomført
kartlegging
av
elevenes
leseferdighet
på
2.
og
7.
årstrinn
ved
hjelp
av
nasjonale
kartleggingsprøver.
For
femte
året
på
rad
viste
resultatene
fremgang
på
2.
årstrinn.
(s.
7)
2008:
For
2.
årstrinn
ble
det
brukt
ny
statlig
kartleggingsprøve,
resultatene
kan
derfor
ikke
sammenliknes
med
Ldligere
år.
(s.
7)
Bak
fasaden
i
Osloskolen
27.08.2015,
Simon
Malkenes
s.28)

4. Årsberetning
Utdanningsetaten
i
Oslo,
For å sikre god informasjon om ferdighetsnivå og faglig utviking, har Utdanningsetaten systematisk
dokumentert og tilbakeført resultater gjennom blant annet Prøveplanen Oslo, skriftlig vurdering på
barnetrinnet, bruk av kartleggingsmateriell som leseutviklingsskjema (LUS), Alle teller (diagnostisk
materiale innen matematikk) og prosjektet Vurdering for læring (for nærmere omtale av prosjektene,
se videre under Strategier og tiltak og under Større prosjekter).
Lesing
I lesing er det i 2009 gjennomført kartlegginger/prøver på 1. ,2., 5., 8., 9. og 10. trinn. Resultatene er
tilbakeført skolene sammen med skolering i analyse og oppfølging av resultater.
Statlig kartlegging lesing 2. trinn:
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn 2008 og 2009. Andel elever som
skårer "på eller under kritisk grense" på hver enkelt delprøve
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
D
elprøve
3
D
elprøve
4
D
elprøve
5
D
elprøve
6
D
elprøve
7
D
elprøve
8
D
elprøve
9
Standardisering
Osloresultater 2008
Osloresultater 2009
Kartleggingen viser at det for 2. trinn både er en positiv resultatutvikling og at Osloskolen har en
lavere andel elever i bekymringsgruppene ved hver av delprøvene enn utvalget som ligger til grunn for
standardiseringen. Deltakerprosenten var på 96,4 (96,7 % i 2008). Den gjennomsnittlige poengskåren
til både guttene og jentene er økt. Gjennomsnittskåre for alle elevene er 96,34 poeng (93,8 poeng i
2008). Den maksimale poengsummen for prøven er 117 poeng.
Alle skolegruppene i Oslo skåret godt under standardiseringsgruppens resultater i forhold til kritisk
grense.
2009
(s.7):

5. Årsberetning
Utdanningsetaten
i
Oslo,
9
rusmisbruk
Strategier, tiltak og måloppnåelse er omtalt under hver enkelt målsetting. Områder som berører flere
målsettinger kommer inn under Alle skal lære mer – elevenes grunnleggende ferdigheter og
kompetanse i basisfagene styrkes.
Omfattende kompetanseheving av lærere og Lærerløftet Oslo er sammen med målrettet innsats
innenfor Kunnskapspakken de sentrale strategier for økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og
basisfag. Strategier og tiltak innenfor Kunnskapspakken inkluderer grunnleggende ferdigheter,
basisfag, leksehjelp, sommerskolen og forsterket lærerutdanning.
For å sikre god informasjon om ferdighetsnivå og faglig utvikling, har Utdanningsetaten systematisk
dokumentert og tilbakeført resultater gjennom blant annet Prøveplan Oslo, skriftlig vurdering på
barnetrinnet, bruk av kartleggingsmateriell i lesing (LUS) og matematikk (Alle Teller) og innenfor
elevvurdering (underveis- og sluttvurdering). Disse vil omtales nærmere i det etterfølgende.
Måltall
I II III IV V VI
Måltall utdanning
Resultat
2008
Resultat
2009
Måltall
2010
Resultat
2010
Avvik
mellom mål
og resultat
2010
(IV-III)
Avvik
mellom
resultat
2009-2010
(IV-II)
Andel elever (og foreldre*) som
opplever at opplæringen er godt
tilpasset elevens forutsetninger
(%)* 64,30 % 66,00 % 68,00 % *
Andel elever og foreldre som
opplever at skolen i stor grad er
fri for mobbing, vold og rasisme
(%) 94,20 % 92,80 % 100,00 % *
Andel elever og foreldre som er
fornøyd eller meget fornøyd med
bruk av IKT i skolen (%) 70,60 % 73,50 % 76,00 % *
Grunnopplæringen*
2. årstrinn
Leseferdigheter - elever over
kritisk grense 2.årstrinn, å lese
ord 90,2 91,8 92 94,6 2,6 2,8
Årsberetning 2010 Utdanningsetaten
Leseferdigheter - elever over
kritisk grense 2.årstrinn, å lese
setninger 88,1 90 90 93,7 3,7 3,7
5. årstrinn
Digitale ferdigheter, Osloprøven
- gjennomsnittlig andel riktig
2010
(s.
9-­‐10:

6. Årsberetning
Utdanningsetaten
i
Oslo,
2010
-­‐
2012
(s
10):
Årsberetning 2012 Utdanningsetaten
I II III V IV
Måltall utdanning
Resultat
2010
Resultat
2011
Måltall
2012
Byrådets
prognose
per
1.tertial
2012
Resultat
2012
Grunnopplæringen
Elevundersøkelsen: Sosial trivsel 7.trinn* 4,4 4,4 4,5 4,4 4,4
Elevundersøkelsen: Trivsel med lærerne 7. trinn* 4,1 4,1 4,3 4,1 4,1
Elevundersøkelsen: Mobbing 7.trinn** 1,4 1,4 1,0 1,4 1,4
Elevundersøkelsen: Faglig veiledning 7.trinn* 3,5 3,5 3,8 3,5 3,4
Elevundersøkelsen: Sosial trivsel 10.trinn* 4,4 4,3 4,5 4,3 4,3
Elevundersøkelsen: Trivsel med lærerne 10. trinn* 3,8 3,8 4,1 3,8 3,8
Elevundersøkelsen: Mobbing 10.trinn** 1,4 1,4 1,0 1,4 1,4
Elevundersøkelsen: Faglig veiledning 10.trinn* 3,2 3,2 3,4 3,2 3,2
1. årstrinn
Leseferdigheter - elever over bekymringsgrense 1.
årstrinn - identifisere lyder i ord
93,1 % 92,1 % 93,5 % 93,5 % 92,2 %
Leseferdigheter - elever over bekymringsgrense 1.
årstrinn, setningsforståelse
92,0 % 90,5 % 93,0 % 93,0 % 90,3 %
2. årstrinn
Leseferdigheter - elever over bekymringsgrense
2.årstrinn, å lese ord
94,6 % 95,2 % 95,0 % 95,0 % 95,2 %
Leseferdigheter - elever over bekymringsgrense
2.årstrinn, å lese setninger
93,7 % 94,4 % 94,0 % 94,0 % 93,8 %
Tallforståelse/regning - elever over
bekymringsgrense 2. årstrinn
92,5 % 93,8 % 94,0 % 94,0 % 94,9 %
3. årstrinn
Tallforståelse/regning - elever over
bekymringsgrense 3. årstrinn
83,8 % 85,8 % 88,0 % 88,0 % 87,2 %
5. årstrinn
Nasjonale prøver, norsk lesing 5. trinn, andel
20,8 % 24,6 % 10,0 % 18,0 % 20,9 %

7. Årsberetning
Utdanningsetaten
i
Oslo
2013
(s.
10):
SystemaLsk
dokumentasjon,
analyse
og
Llbakeføring
av
resultater
gjennom
blant
annet
Prøveplan
Oslo,
skri`lig
vurdering
på
barnetrinnet,
bruk
av
kartleggingsmateriell
i
lesing
(LUS),
matemaLkk
(Alle
Teller)
og
innenfor
elevvurdering
(underveis-­‐
og
sluQvurdering)
sikrer
god
informasjon
om
ferdighetsnivå
og
faglig
utvikling.
Resultatene
gjøres
Llgjengelig
på
skole,
gruppe
og
individnivå
for
lærere
og
skoleledere
Ll
bruk
i
systemaLsk
oppfølging
av
den
enkelte
elevs
læringsprogresjon.
Skolering
i
analyse
og
oppfølging
av
resultater
for
å
sikre
skolenes
kompetanse
i
oppfølging
av
resultater
har
ståQ
sentralt.
Det
er
bliQ
arrangert
kurs
i
analyse
og
oppfølging
av
nasjonale
prøver
og
statlige
kartleggingsprøver
i
lesing
og
regning.
Kursene
var
reQet
mot
skoleledere
og
lærere,
og
omfaQet
både
hva
prøvene
måler
og
hvordan
prøveresultatene
skal
benyQes
i
oppfølgingen
av
den
enkelte
elev.
Elevenes
lese-­‐,
skrive-­‐
og
regneferdigheter,
samt
evnen
Ll
å
uQrykke
seg
muntlig
og
bruke
digitale
verktøy
skal
forbedres
Lesing
I
2013
er
det
gjennomført
statlige
kartleggingsprøver
i
lesing
som
grunnleggende
ferdighet
på
1.,
2.,
3.,
6.
årstrinn
og
Vg1,
Osloprøven
i
lesing
og
norskfaget
for
Vg1
og
nasjonale
prøver
i
lesing
for
5.,
8.
og
9.
årstrinn.

8. Årsberetning
Utdanningsetaten
i
Oslo
Årsberetning 2014 Utdanningsetaten
Prøveplan Oslo er en oversikt over obligatoriske prøver i Osloskolen over 11 skoleår, og utgjør en
helhetlig plan for systematisk dokumentasjon av osloelevenes læringsutbytte. Planen omfatter
nasjonale prøver, statlige kartleggingsprøver og Osloprøver, og sikrer at skolene kan planlegge og
legge til rette for prøvene i god tid. Følgende prøver inngår i Prøveplan Oslo:
Års-
trinn
Fag og ferdigheter
Lesing/norsk Engelsk
Matematikk/
regning Naturfag
Digitale ferdigheter/
Digital kompetanse
1 Statlig kartleggingsprøve
Statlig
kartleggingsprøve
2 Statlig kartleggingsprøve
Statlig
kartleggingsprøve
3 Statlig kartleggingsprøve
Statlig
kartleggings
prøve
Statlig
kartleggingsprøve
4 Osloprøve
Statlig
kartleggingsprøve
5 Nasjonal prøve
Nasjonal
prøve Nasjonal prøve
6 Osloprøve
7 Osloprøve Osloprøve
8 Nasjonal prøve
Nasjonal
prøve Nasjonal prøve Osloprøve
9 Nasjonal prøve Nasjonal prøve
10
Vg1
Osloprøve og statlig
kartleggingsprøve
Kartleggings
prøve
Osloprøve og statlig
kartleggingsprøve
I etterkant av prøvene er det arrangert oppfølgingskurs for skoleledere og lærere. Kursene har omfattet
analyse av prøvene og prøveresultatene, samt hvordan resultatene kan benyttes i oppfølgingen av den
enkelte elev og grupper av elever.
Statlige kartleggingsprøver
Kunnskapsbasert og tidlig dokumentasjon som grunnlag for tidlig oppfølging, er avgjørende for
elevenes videre læring. Kartleggingsprøvene gjennomføres for å avdekke hvilke elever som trenger
ekstra oppfølging, og sikrer at disse elevene kan tilbys den tilretteleggingen de har krav på.
Kartleggingsprøvene er dermed et sentralt verktøy for å hindre at elever faller fra senere i
opplæringsløpet. Oslos gode resultater, sammenlignet med landet for øvrig på nasjonale prøver og
eksamen i grunnskolen, kan blant annet tilskrives Osloskolens fokus på tidlig dokumentasjon og
innsats for elevenes læring.
2014
(s.
10)

9. Årsberetning
Utdanningsetaten
i
Oslo
2015
(s.
12-­‐13)
11
De overordnede strategiene har vært førende for tiltak som er iverksatt for å sikre at alle elever skal
lære mer, flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring, samt at alle skal ha et godt
lærings- og arbeidsmiljø.
Kvalitetsarbeidet i Osloskolen er omfattende og systematisk, og dekker både tiltak innenfor det faglige
arbeidet og læringsmiljø.
Innsatser for å styrke elevenes læringsutbytte i fag og ferdigheter gis stor oppmerksomhet, og rettes
særlig mot kompetanseheving av lærere for å heve kvaliteten i undervisningen.
Systematisk dokumentasjon, analyse og tilbakeføring av resultater sikrer god informasjon om
ferdighetsnivå og faglig utvikling, og er det viktigste grunnlaget for oppfølging av elevene.
Halvårsvurdering på barnetrinnet og bruk av kartleggingsmateriell i lesing og regning er innsatser som
kan nevnes her. Resultatene gjøres tilgjengelig på skole-, gruppe- og individnivå. Slik kan lærere og
skoleledere benytte resultatene i systematisk oppfølging av den enkelte elevs læringsprogresjon.
Prøveplan Oslo gir oversikt over sentrale prøver i Osloskolen over 11 skoleår og utgjør en helhetlig
plan for systematisk dokumentasjon av osloelevenes læringsutbytte. Planen omfatter nasjonale prøver,
statlige kartleggingsprøver og Osloprøver. Med unntak av naturfagsprøvene er Osloprøvene gjort
frivillige for skolene å gjennomføre fra høsten 2015. Følgende prøver inngikk i Prøveplan Oslo i 2015:
Års-
trinn
Fag og ferdigheter
Lesing/norsk Engelsk
Matematikk/
Regning Naturfag
Digitale ferdigheter/
Kompetanse
1 Statlig kartleggingsprøve Statlig kartleggingsprøve
2 Statlig kartleggingsprøve Statlig kartleggingsprøve
3 Statlig kartleggingsprøve
Statlig
kartleggingsprøve Statlig kartleggingsprøve
4 Osloprøve
Statlig
kartleggingsprøve
5 Nasjonal prøve Nasjonal prøve Nasjonal prøve
6 Osloprøve *
7 Osloprøve Osloprøve *
8 Nasjonal prøve Nasjonal prøve Nasjonal prøve
9 Nasjonal prøve Nasjonal prøve
10 Osloprøve *
Vg1
Osloprøve og statlig
kartleggingsprøve *
Statlig
kartleggingsprøve *
Osloprøve og statlig
læringsstøttende prøve *
* Ikke obligatorisk
I forkant av de nasjonale prøvene blir det hvert år gjennomført en obligatorisk halvdagssamling for
samtlige skoler. Sentrale emner på samlingen er gjennomgang av retningslinjer for gjennomføring,
fritak, tilrettelegging og erfaringsdeling. Prøveverktøyet blir gjennomgått, og skolene får råd om
hvordan prøvene kan følges opp.
I etterkant av gjennomføring blir resultater fra prøvene analysert. For flere av prøvene har eksterne
fagmiljø bidratt i analysearbeidet og utarbeidet tiltak for oppfølging av resultatene. Analysene utgjør
en del av grunnlaget for valg av skoler som skal få tilbud om deltakelse i kompetansehevende tiltak og
satsinger.
Statlige kartleggingsprøver og læringsstøttende prøver
Kartleggingsprøvene gjennomføres for å avdekke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging, og
Årsberetning 2015 Utdanningsetaten
sikrer at disse elevene kan tilbys den tilretteleggingen de har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed
et sentralt verktøy for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet.
Utdanningsdirektoratet har startet utfasing av de statlige kartleggingsprøvene på Vg1. Høsten 2015 ble
regneprøven erstattet av en læringsstøttende prøve. Enkelte skoler i Oslo gjennomførte statlige
kartleggingsprøver i lesing og engelsk.

10. Første
varsel
om
juks
27.02.2014?
SD-­‐4/14
Statlige
kartleggingsprøver
og
overgangsprøver
i
Oslo
-­‐
sak
fra
Utdanningsforbundet
i
Oslo
Behandlet
av
Møtedato
Saknr
1
Medbestemmelsesutvalget
(MBU)
27.02.2014
SD-­‐4/14
Forslag
@l
vedtak/inns@lling:
1.
Dagens
praksis
med
systemaLsk
bruk
av
statlige
kartleggingsprøver
og
overgangsprøver
videreføres
for
å
bidra
Ll
kunnskap
om
elevenes
uhordringer
som
grunnlag
for
Llpasset
oppfølging.
2.
Det
er
opp
Ll
den
enkelte
skole
å
velge
hvordan
elevene
forberedes
på
faglig
innhold,
prøveformater
og
prøvesituasjoner.
Møtebehandling
Hilde
Bentsen
(Utdanningsforbundet)
la
frem
saken.
Hun
viste
Ll
at
det
har
kommet
Llbakemelding
fra
lærere
som
sLller
spørsmål
ved
om
den
praksis
man
nå
har
med
å
øve
på
prøvene
bidrar
Ll
at
formålet
oppnås.
Arbeidstakerrepresentantene
ga
uQrykk
for
at
de
var
fornøyd
med
forslaget
fra
arbeidsgiver.
Vedtak
1.
Dagens
praksis
med
systemaLsk
bruk
av
statlige
kartleggingsprøver
og
overgangsprøver
videreføres
for
å
bidra
Ll
kunnskap
om
elevenes
uhordringer
som
grunnlag
for
Llpasset
oppfølging.
2.
Det
er
opp
Ll
den
enkelte
skole
å
velge
hvordan
elevene
forberedes
på
faglig
innhold,
prøveformater
og
prøvesituasjoner.
(Utdrag
fra
referat
i
MBU
i
Utdanningsetaten
27.02.2014,
protokoll
fra
møte
27.02,
s.
20.)
Utdanningsforbundet
har
meldt
inn
at
det
øves
på
kartleggingsprøver.
Punkt
1
i
vedtaket
sier
at
praksisen
med
å
ha
kartleggingsprøver
som
styringsindikator
videreføres.
UDF
kan
ikke
ha
visst
det
egentlige
meningsinnholdet
i
Dagens
praksis
med
systemaLsk
bruk
av
statlige
kartleggingsprøver
De
visste
ikke
om
styringsindikatorene
på
deNe
@dspunktet.
Det
betyr
at
MBU
i
utdanningsetaten
er
varslet
om
juks
i
februar
2014
og
at
de
overser
varselet.

11. Første
svar
på
varsel
om
juks:
A`enposten
hadde
13.
mai
en
større
sak
om
øving
på
statlige
kartleggingsprøver
i
osloskolen.
Universitetslektor
Sture
Nome
sier
at
hans
bestemte
inntrykk
er
at
det
øves
på
statlige
kartleggingsprøver
i
osloskolen.
For
mange
skoler
er
svært
gode
resultater
på
disse
prøvene
kun
et
resultat
av
at
skolene
har
ødelagt
prøven
ved
å
øve
på
forhånd,
hevder
Nome.
Videre
sier
han
at
deQe
ikke
er
skolenes,
men
Utdanningsetatens
feil.
Utdanningsdirektøren
i
Oslo,
og
tre
av
osloskolens
rektorer,
avviser
i
deQe
intervjuet
at
det
øves
isolert
på
prøvene.
Det
samme
hevder
skolebyråd
i
Oslo,
Anniken
Haugli,
i
et
senere
intervju
samme
uke.
Haugli
påstår
at
deQe
kun
er
et
inntrykk
Nome
har,
siden
rektorene
sier
det
motsaQe.
Utdanningsforbundet
Oslo
har
derimot
en
klar
oppfatning
om
at
det
foregår
utbredt
øving
på
kartleggingsprøver.
Skoler
øver
fordi
det
er
et
stort
press
på
at
man
skal
prestere
godt.
Prestasjonskravene
i
skolen
er
også
tema
i
både
leder-­‐
og
medarbeidersamtaler.
Sist
uke
sendte
Utdanningsforbundet
Oslo
ut
en
forespørsel
Ll
alle
osloskolenes
plassLllitsvalgte.
Vi
spurte
der
om
hvordan
og
om
skolene
øvde
Ll
nevnte
prøver.
51
skoler
valgte
å
besvare
undersøkelsen,
og
21
skoler
(41%)
svarte
at
de
bruker
de
statlige
kartleggingsprøvene
Ll
å
øve
på.
DeQe
bekre`er
vår
oppfatning
om
at
det
øves
på
kartleggingsprøvene
i
osloskolen,
noe
både
utdanningsdirektøren
og
byråden
avviser.
Utdanningsforbundet
Oslo
vil
følge
opp
saken
overfor
Utdanningsetaten
og
Oslo
kommune.
Vi
presiserer
igjen
at
vi
ikke
vil
navngi
skolene
som
har
besvart
vår
undersøkelse.
Prøveregimet
i
osloskolen
har
nylig
vært
tema
i
Medbestemmelsesutvalget
(MBU)
i
Utdanningsetaten.
Utdanningsforbundet
Oslo
ønsker
å
redusere
antall
prøver
i
skolen,
for
kun
å
beholde
de
statlige.
DeQe
fikk
vi
ikke
gjennomslag
for.
Vi
fikk
dermot
inn
en
presisering
om
at
det
er
opp
Ll
hver
enkelt
skole
hvordan
det
forberedes
Ll
prøvene.
DeQe
håper
vi
i
Utdanningsforbundet
Oslo
at
vil
generere
en
diskusjon
om
hva
som
tjener
elevene
best
i
skolehverdagen
deres.
Utdanningsforbundet
–
ukeinfo
uke
21
2014.

12. Første
svar
på
varsel
om
juks:
Søgnen
kommenterer
Nomes
uQalelser
slik:
—
Det
er
lesing
som
grunnleggende
ferdighet
det
øves
på,
og
det
regner
jeg
med
at
Lesesenteret
også
er
interessert
i
at
skjer.
Kartleggingsprøven
er
kun
eQ
av
mange
hjelpemidler
for
lærerne.
-­‐
Er
de'e
noe
skolene
måles
på?
-­‐
Disse
prøvene
er
ikke
et
styringsverktøy
i
vanlig
forstand.
Resultatene
rapporteres
ikke
videre
Ll
Oslo-­‐poliLkerne,
men
internt
i
utdanningsadministrasjonen
har
vi
oversikt
over
skolenes
resultater.
AQenposten
13.05.2014

13. Første
svar
på
varsel
om
juks:
—
Det
er
10.000
lærere
i
osloskolen,
og
hvis
noen
velger
å
øve
på
de
samme
prøvene
...
Jeg
føler
meg
trygg
på
at
vi
har
pliktoppfyllende
lærere
som
ikke
«jukser
Ll
eksamen».
Det
er
et
ansvar
skolen
og
den
enkelte
lærer
har.
Selv
om
Nome
mener
øvingen
skyldes
at
skolene
blir
målt
på
resultatene,
synes
ikke
Hauglie
resultatpresset
er
for
sterkt
i
Oslo.
—
Det
er
vikLg
at
man
har
et
høyt
læringstrykk
i
skolen.
Elevene
selv
er
moLvert
for
læring
og
ønsker
faglig
uhordring,
og
med
den
elevflokken
vi
har,
er
det
utrolig
vikLg
at
vi
har
høyt
trykk
på
grunnleggende
ferdigheter,
som
er
å
lese,
skrive
og
regne.
Byråden
gjør
et
poeng
av
at
hvor
mange
som
havner
under
kriLsk
grense
ikke
rapporteres
Ll
henne,
men
er
et
internt
verktøy.
Så
sent
som
i
2012
var
imidlerLd
også
kartleggingsprøvene
en
del
av
den
lange
rekken
med
mål
og
resultater
som
etaten
lister
opp
i
sin
årsmelding.
A`enposten
15.05.2014