1. Selg de bæra du har!
Samlingsutvikling i 2017
Bibliotekmøtet i
Nordland
25. september 2017
kl. 11.30-12.15
Jannicke Røgler, rådgiver
Buskerud fylkesbibliotek
www.slideshare.net/janniro
3. • Om dette var DIN åker,
så har du et problem.
• Du må luke for å få
frem de bæra som er
av verdi for dine
innbyggere.
• Deretter må du
formidle de gode bæra.
4. Stikkord
• En verden i endring
• Hvorfor kassere
• Utviklingen av
samlingenes
størrelse
• Omløpstall
• CREW
5. Hva er et bibliotek?
Bygning Samling Organisasjon
6. Papirboka er ikke død -
utlån av bøker i folkebibliotek 2016
- 7,5 mill. skjønnlitterære bøker for barn og unge ble utlånt. Det
største tallet noensinne. (Sommerles 2017 - 686 492 bøker lånt).
– For første gang siden tidlig på 90-tallet låner barn og unge i snitt mer enn
8 skjønnlitterære bøker i året.
- Utlånet av skjønnlitteratur til voksne er jevnt med et utlån på 4,9 mill.
bøker. Inkluderes utlånet av e-bøker, er det ein liten vekst.
- Utlånet av fagbøker faller. Myhre mener årsaken er at folk i større grad
leter etter faktaopplysninger på nettet.
9. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på
kvalitet, allsidighet og aktualitet
❏ En samling som oppfyller disse kravene er det rimelig å kalle
relevant.
❏ En slik samling tilfredsstiller brukernes ønsker om adgang til de nye
bøkene (aktualitet).
❏ Den ivaretar interessene til ulike brukere med ulike behov
(allsidighet).
❏ Den legger samtidig vekt på bøkenes kvalitet.
Biblioteklovens § 1., formålsparagrafen
10. Seks
fordeler
med
kassering:
Du sparer plass.
Du sparer alle for tid.
Du får en mer tiltalende samling.
Du er med på å bedre ditt biblioteks rennomé.
Du vil holde deg oppdatert på samlingens
behov.
Du får hele tiden informasjon om samlingens
styrker og svakheter.
11. Referansesamlingen ved UiO -
trafikktelling
Leksikon fra 1989Totalt 15 besøk over tre ulike perioder med trafikktelling
Kista – verdens beste bibliotek
12. Garaget i Malmø
• Relevant, relevant, relevant
• Hverdagsrom med
bibliotekfunksjoner.
• Samling på 3500 bøker.
• Høyt omløp.
• Så å si alt kjøpes inn på etterspørsel.
• Ikke et sted for «kulturtanter».
13. Innkjøpsordningene
Gjennom ordningene får du ca 500
fysiske bøker per år.
Viktig å ha stort nok
mediebudsjett til å supplere med
egne innkjøp.
Gir bredde og dybde til samlingen.
Inkluderer e-bøker.
Mange bibliotek er for avhengig av
ordningen.
17. • Kassering – grunnprinsipp, en
bok inn – en bok ut.
• Spesielle regler gjelder for
lokalhistorie.
• Gaver vurderes på samme måte
som vi vurderer hva vi trenger for
mediesamlingen.
Rutiner for
kassering og
magasinering
av medier og
mottak av gaver
i Ullensaker
bibliotek
18. Omløps-
begrepet:
utlån delt
på
bestand
Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken
av en samling.
Et omløpstall på 2,0 betyr at bøkene i
gjennomsnitt lånes ut to ganger i året.
Omløpstallet bør bygge på antall
førstegangsutlån. En fornyelse må betraktes
som en forlenget utlånsperiode.
Omløpstallet kan betraktes som et operativt
signal for kvaliteten på drift og
samlingsutvikling i det enkelte bibliotek.
Lave omløpstall er et varsel om at tiltak bør
settes inn.
19. Omløp i
Nordland
2016
Omløp b fag
1.lån
Omløp b
skjønn 1.lån
Omløp v fag
1. lån
Omløp v
skjønn 1.
lån
2013 0,39 0,45 0,20 0,30
2016 0,37 0,48 0,18 0,33
20. Bestand av bøker i Nordland 2013 og 2016
Bestand,
fagbøker for
barn
Bestand,
skjønnlittera
tur for barn
Bestand,
fagbøker
voksne
Bestand,
skjønnlitteratur
for voksne
Bestand bøker
totalt
Bøker per
innbygger
2013 93092 350095 390255 525582 1359024 5,6 bøker
2016 82476 317217 353787 461460 1214940 5,0 bøker
Avgang 10616 32878 36468 64122 144084
IFLA anbefaler to til tre bøker per innbygger, avhengig av
kommunestørrelsen. Ikke størrelsen, men relevans og kvalitet det kommer an på.
21. Hovedårsaker
til variasjonen
• Kommunestørrelse er viktigst. Halvparten av
variasjonen kan knyttes til antall innbyggere.
• Bestemmer en rekke ulike faktorer:
• Åpningstider
• Mediebudsjett og mediestamme
• Årsverk
• Besøk
• Lokaler
• Utlån
• Tid og mulighet for aktiv formidling
25. Samlingene i en meråpen tid
• Strategier for å forebygge uro og
hærverk. Føle trygghet.
• Strategier som gjør biblioteket til et
attraktivt sted å være.
• Strategier som øker bibliotekets
brukervennlighet.
• Strategier som fremmer bruk av
biblioteket som lokalt møtested.
• Lave reoler
• Kassering, ingen tettpakkede reoler
• Hensiktsmessig møblering (lenestoler,
arbeidsbord etter behov)
• Ganglinjer og strategisk plassering av
materialer
• Serendipitetsfremmende innretning
• Varierte utstillinger
26.
27. Revidering av CREW
• Hva gjør vi med
faglitteraturen
• Kassering av e-bøker
• Kassering i skolebibliotek
• Omløpstallet
• Etikk og sensur
28. Råd for faglitteraturen
• Kjenn ditt lokalsamfunn
• Sats på områder som er
relevante for DINE
• Kjøp inn på etterspørsel
• Fjern referansesamlingen, la den
inngå i vanlig samling
• Veiledning og formidling av
nettressurser, lovdata,
helsebiblioteket, bokhylla…
29. Kongsberg, kjerringa
mot strømmen
• Et systematisk og bevisst
arbeid.
• Faglig profil basert på realfag
og teknologi.
• Språkkurs til alle som trenger.
• Lærebøker til personer som
ønsker å fullføre VGS.
• Mottar integreringsmidler.
http://bibforb.no/laerdommer-kongsberg-bibliotek/
Petter klaget til sin far om at alle andre hadde større og finere bær. Faren svarte med jordbærfilosofien. Vi skal ikke misunne bokhandlene deres bord med salgstoppene, i stedet skal vi gjøre maksimalt ut av den samlingen og de ressursene vi har.
Jeg har jobbet 26 år som bibliotekar, men de siste måendene har jeg funnet ut at jeg tenker stadig mer på hva er et bibliotek? Er de fysiske mediene i ferd med å bli en kulisse/dekor? For studenter er de kanskje det? Alle vil studere på biblioteket, men ingen bruker de fysiske samlingene lenger
Aslak Sira Myhre trekker fram folkeopplysningstanken. I Sverige løftes biblioteket frem som den 5 statsmakt.
Vi besøker bibliotekene mer, men utlånet fortsetter å synke. Mest i fag. og forskning.
Det har frem til nå vært få bibliotek med en plan for samlingsutvikling. I økonomisk vanskelige tider er dette ekstra viktig.