1. Kick off
Forberedelser til lokale forhandlinger
i kap. 3 og 5 for 2018
mandag 3. september – Bergen
Jannicke Røgler, forbundsleder
2. 2
Kick off = forberedelser til lokale
forhandlinger
• Resultater fra sentrale forhandlinger
• Føringer som er gitt i protokoll eller avtaleverk
• Noen sentrale begreper
• Generelt om lokale forhandlinger
• Kom med innspill og fortell historier
3. 3
BFs jobbing med tariff
• Lønnsstrategi
• BF har eget tariffutvalg for KS, Stat og Oslo kommune
• Alt du trenger å vite om lokale forhandlinger på
bibforb.no
• Aktiviteter i Unio
• Ukentlige sjefsforhandlingsmøter hvor Jannicke
deltar
• Unios forhandlingsutvalg
• Unios evalueringskonferanse 17. september
4.
5. 5
Sentrale forhandlinger 2018 – resultater KS
• Forhandlingsløsning!
• En økonomisk ramme på om lag 2,8 %
- det samme som frontfaget
• Resultatet innebærer blant annet:
• generelle tillegg til ansatte med høyere utdanning
(kapittel 4, gruppe 2). Dette gir lønnstillegg fra
8500 til 12 300 kroner og utregnet laveste
årslønn heves med de samme tilleggene
• alle ledere som hovedsakelig får sin lønn i
sentrale forhandlinger (kapittel 4) får et tillegg på
1,5 prosent av sin grunnlønn
• alle tilleggene gis med virkning fra 1. mai
• Det er ikke avsatt penger til lokale pottforhandlinger i
2018.
6. 6
Sentrale tillegg til i kap 4 pr 1/5 2018
NB! Tilleggene er forbeholdt stillingsinnehavere i
garantilønnstabellen
«Stillinger med krav om høgskoleutdanning»
(f.eks. stillingskode «7026 Bibliotekar»)
0 års
ansiennitet
2 års
ansiennitet
4 års
ansiennitet
6 års
ansiennitet
8 års
ansiennitet
10 års
ansiennitet
16 års
ansiennitet
+ 10 000
kroner
+ 10 000
kroner
+ 10 000
kroner
+ 11 000
kroner
+ 8 500
kroner
+ 8 500
kroner
+ 8 800
Kroner
7. 7
Ulempetillegg – nytt fra 2019
• Endringer i ulempetillegg fra 1. januar
2019. Kveldstillegget vil da øke fra 26
til 28 kr.
• Ny avlønning for lørdags- og
søndagstillegg basert på hvor mange
timer en jobber, men min. kr. 53 per
time.
8. 8
Dette gir følgende tabell over laveste årslønn
per 1. mai 2018 for stillinger i kapittel 4:
Ansiennitet 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år
Garantilønn 386 200
Laveste
utregnet
årslønn 393 700 401 200 407 200 426 600 446 800 465 300
9. 9
Eksempel
Marit er bibliotekar (SK 7026) ved Nordlys bibliotek.
Hun har 7 års ansiennitet med en lønn på 396 200 kr pr
30. april 2018
Hva fikk hun i sentralt tillegg pr 1/5 2018?
10. 10
Sentrale tillegg til i kap 4 pr 1/5 2018
NB! Tilleggene er forbeholdt stillingsinnehavere i
garantilønnstabellen
0 års
ansiennitet
2 års
ansiennitet
4 års
ansiennitet
6 års
ansiennitet
8 års
ansiennitet
10 års
ansiennitet
16 års
ansiennitet
+ 10 000
kroner
+ 10 000
kroner
+ 10 000
kroner
+ 11 000
kroner
+ 8 500
kroner
+ 8 500
kroner
+ 8 800
kroner
11. 11
Eksempel
Marit er bibliotekar (SK 7026) ved Nordlys bibliotek.
Hun har 7 års ansiennitet med en lønn på 396 200 kr pr
30. april 2018
Hva fikk hun i sentralt tillegg?
11 000 kroner
Ny årslønn: 407 200
Marit rykker opp til 8 års ansiennitet den 1/9 2018, Hva
skjer da?
12. 12
Heving av garantilønn og tillegg for
ansiennitetsopprykk i kap 4 pr 1/5 2018
Gruppe 2 - Høgskolenivået:
Ansiennitet 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år
Garantilønn 386 200
Tillegg for
ansiennitet 7500 7500 6000 19400 20200 18500
Laveste
utregnet
årslønn
13. 13
Eksempel
Marit er bibliotekar (SK 7026) ved Nordlys
bibliotek.
Hun har 7 års ansiennitet med en lønn på
396 200 kr pr 30. april 2018
Hva fikk hun i sentralt tillegg?
+ 11 000 kroner
Ny årslønn: 407 200 (1/5 2018)
Marit rykker opp til 8 års ansiennitet den 1/9
2018, Hva skjer da?
Ansiennitetsopprykk pr 1/9
+ 19 400 kroner
Ny årslønn: 426 600 (1/9 2018)
14. 14
Eksempel oppsummert
7026 Bibliotekar 7 år 1/5 2018
Årslønn pr 30/4 2018 396 200
+ Sentralt tillegg 11 000
NY LØNN 407 200
Ans opprykk 1/9 2018 19 400
NY LØNN 426 600
15. 15
Lokale forhandlinger i KS
For stillingsinnehavere i kap 3 og 5
Lokale lønnsforhandlinger
Minner om ny bestemmelse i kap 3: pkt 3.4.3 «Partene
lokalt skal avtale hvilke stillinger som omfattes»
Her kan vi etterspørre og delta i drøftinger!
For lokale forhandlinger i kapittel 5
Pkt 5.2: «Forhandlinger etter denne bestemmelsen bør
gjennomføres i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober
hvert år» .. «Virkningsdato er 1/5 med mindre partene
lokalt kommer til enighet om annen dato for
iverksetting»
16. 16
Resultat - Stat
• 1,25 % i generelle tillegg fra ltr. 48. Minimum 5100 kr fra 1. mai.
• 1,9 % av lønnsmassen ved forhandlingsstedet er avsatt til lokale forhandlinger.
Ingen spesielle føringer. Virkning fra 1. juli.
Ny A-tabell: https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/Statlig-
arbeidsgiverpolitikk/lonn-og-tariff-i-staten/lonnstabeller/id438643/
Ulempetilleggene
Tillegget for alminnelig arbeidstid mellom kl. 06.00 og kl. 07.00 og mellom kl. 17.00
og kl. 20.00 på dagene mandag til fredag økes fra 12 kroner til 15 kroner pr
time. Tillegget for arbeid på lørdag eller søndag økes fra 52 kroner til 55 kroner
pr time.
Endringer i det statlige lønnssystemet
Protokollen viser at «Partene er enige om at det er behov for et modernisert og
forenklet lønnssystem i staten» og at «Lokalt handlingsrom er et viktig element
i det nye systemet.» Dette skal partene arbeide videre med og avslutte innen
14. desember 2018 «slik at endringer kan kvalitetssikres før forhandlingene i
mellomoppgjøret 2019».
19. 19
Lønnsmasse
• Summen av alle arbeidstakernes
årslønn. Overtid regnes ikke med i
lønnsmassen.
Reallønnsvekst
• Årslønnsvekst minus prisstigning (2 %)
Etterslep
• Den mindrelønnsutviklingen som en
gruppe arbeidstakere har i forhold til
gjennomsnittet i en annen gruppe.
20. 20
Begreper forts…
Pro rata:
• Kan brukes til å måle forhandlingsresultat i
lokale forhandlinger. Hvor mye fikk vi i forhold
til hvor mye vi ville fått dersom alle hadde fått
likt?
• En del økonomiske rammer eller potter,
fordeles pro rata. Det vil si at hver
etat/virksomhet får en del av potten, etter hvor
stor andel av lønnsmassen de representerer
23. 23
Drøftingsmøte i tariffavtalene
KS Stat
HTA Kap.3.2.1
Lokale parter avholder årlig ett eller
flere lønnspolitiske drøftingsmøte(r)
som samlet omfatter alle
lønnskapitlene.
• Utarbeidelse av relevante
kriterier.
• Målsetting for
lønnsforhandlingene.
• Tallmateriale for lønnsnivå og
lønnsutvikling, bl.a. fordelt på
kjønn og stillingskoder.
Vedlegg 3 i HTA om retningslinjer for
lokale forhandlinger
2.6.3
Gjennomføring av forberedende
møte før forhandlingene
Dok. 25, Del B 1.2.5
Gjennomføring av
forhandlingene planlegges av de
lokale parter i fellesskap. De
lokale parter gjennomfører også
lønnspolitiske drøftinger i forkant
av forhandlingene.
Oslo
24. 24
Drøftingsmøte
• Kalles inn av arbeidsgiver
• Må selv sørge for å få innkalling til tillitsvalgt
• Avholdes så tidlig som mulig
• Referat skrives av arbeidsgiver
25. 25
Drøftingsmøter
• Tar utgangspunkt i virksomhetens totale situasjon,
lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale
forhandlinger og bruk av HTAs bestemmelser
• Erfaringer fra tidligere forhandlinger,
forhandlingsforløp, gjensidig info om delegasjoner,
hvem omfattes, lokal lønnspolitikk – og kriterier
(enighet tilstrebes), prioriteringer, statistikk,
rutiner forhandlingsresultat
• Tallmateriale fra arbeidsgiver
• Total lønnsmasse og antall ansatte
• Lønnsutvikling og lønnsnivå, også fordelt på kjønn
og stillingskoder
• Kravfrist avtales og tid og sted for forhandlingene
fastsettes.
26. 26
Forberedelser
Forberedelse
• Resultater, rammer og føringer fra de sentrale
parter
• BF lønnsstrategi
• Kommunens lønnspolitisk plan
• Lokale føringer
Drøftingsmøter
• KS: tvisteløsningsmodell i kap. 4 – nemnd
• Tallmateriale fra arbeidsgiver
• Total lønnsmasse og antall ansatte
• Lønnsutvikling og lønnsnivå, også fordelt på
kjønn og stillingskoder
• Vær gjerne aktiv på drøftingsmøtene
• Diskuter lokale kriterier, presenter hva dere vil
vektlegge og prioritere under forhandlingene.
27. 27
Forberedelser
Informer medlemmene om:
• Kravfrister.
Gi deg selv noen dager til å
gjennomgå og systematisere
kravene før de skal sendes til
arbeidsgiver
• Hvilke kriterier de eventuelt bør
vektlegge
Få medlemmene til å skrive krav!
28. 28
Forberedelser
Bearbeid og systematiser medlemmenes krav
• Prioriter kravene for egen del, følg med på
lokale kriterier
• Nedjuster urimelige krav
• Snakk med enkeltmedlemmer om du
mener du trenger mer argumentasjon eller
tilleggsopplysninger
• Regn ut kravenes totale størrelse og
vurder om det er rimelig
• Konferer gjerne med sekretariatet eller
fylkeslaget
30. 30
Forhandlingsbordet – 2 ulike modeller
I KS møter arbeidsgiver den enkelte
organisasjon alene, så her er det som regel
bare i drøftingsmøtene og eventuelt ved felles
avslutning/evaluering at alle partene møter
hverandre
I stat føres ofte «rundebordsforhandlinger», det
innebærer at alle fagforeningene sitter inne i
møtet samtidig. Men det vil ofte være slik at
man innkaller ett og ett forbund til særmøter
mellom fellesmøtene
Dette er to ulike modeller, men de stiller omtrent
samme krav til forberedelser, strategi,
argumenter
31. 31
Forhandlingsbordet
God forhandlingsskikk
Åpning/presentasjon:
• Navn, hvem du representerer
Innledning:
• Praktiske forhold (pauser, særmøter osv)
• Takk for tilbudet
• Gjennomgang av kravene
• Basisargumentasjonen
• Spørsmålsrunde
Tilsvar:
Motpartens svar på presenterte krav
• Spørsmål
Særmøte
32. 32
Vurderinger og forhandlingsstrategi
• Hva ønsker dere å forhandle om?
• Prioriter argumenter (ift. føringer og kriterier)
• Prioritere mellom medlemmene
• Vurder kravene ift. taktikk, prinsipper, ønsker
og virkeligheten
• Hva er bruddgrunnlag?
• Få mandat og forhandlingsrom.
33. 33
Argumenter
Der må alltid argumenter til!
(brukes til å begrunne, overbevise, teste grenser)
Argumenter er ikke krav!
Lytt til motparts argumenter (ikke gå i forsvar)
Bruk argumenter til å oppnå tillit og troverdighet
34. 34
Utforming av krav
Få medlemmet til å skrive krav!
Kravskjema. Bør inneholde opplysninger
om:
- Ny og gammel lønn
- Nåværende og eventuelt ny stillingskode
- Ansiennitet
- Selve kravet (med begrunnelse)
36. 36
Tenk fellesskap!
• Det er viktig at alle fremsetter krav slik at
ingen blir hengende etter, og på den måten er
med på å holde lønnsnivået nede.
• Du kan fremme krav på vegne av noen
dersom en i gruppa unnlater å fremme eget
krav.
• Vurder om man kan arrangere et
medlemsmøte hvor kravskriving er tema.
37. 37
Informer medlemmene om følgende:
KRAVFRIST. Gi deg selv noen dager til å gjennomgå og
systematisere kravene før de sendes arbeidsgiver.
Fristen for medlemmene må derfor komme før denne.
KRITERIER. Hvilke kriterier bør medlemmene vektlegge i
sine krav? (jf. profilen fra drøftingsmøtet)
Lokal lønnspolitikk. Hvilke kriterier og tiltak finnes i deres
virksomhet? Hva vektlegges foruten det som står i
HTA?
Kravskjema danner grunnlag for den videre prosessen!
Spesielt viktig der man ikke kjenner hverandre.
38. 38
Hvor mye skal jeg kreve?
Ikke pott i kap. 3 og 5. Utgangspunktet er ramma i offentlig
sektor – 2,8 %
Se også på:
- Gjennomsnittslønn for stillingskoden. Både nasjonalt,
regionalt og i sammenlignbare kommuner (kontakt
sekretariatet for tall)
- Egen lønnsutvikling over tid (Kontakt TV for tall)
- Utilsiktede skjevheter (omorganisering eller innføring av 16
års ansiennitet i kap. 4)
- Det sentrale oppgjøret i kap. 4. Eks. ledere 1,5 %
- Lønnsnivå i sammenlignbare stillinger i kommunen
- Reallønnsvekst. Prisveksten er anslått til 2 % mellom 2017 til
2018. En lønnsvekst på 2 % vil sikre reallønn, men vil ikke gi
reallønnsvekst.
Biblioteksjefer over 550 000
Ved pott-forhandling, utgangspunkt i pro rata
39. 39
Kravskriving – forslag til begrunnelser
• Kompetanse. Etterutdanning / tilleggsutdanning,
ansiennitet, kvalifikasjoner utover stillingen, ekstra /
utvidet kunnskap på andre områder. Hva er nytt siden
forrige oppgjør?
• Ansvar og ansvarsområder. Lederansvar, ulike
funksjoner, f.eks. stedfortreder / nestleder.
Prosjektansvar.
• Arbeidsoppgaver. Vise til resultater / konsekvenser og
måloppnåelse. Utvidet / endrede arbeidsoppgaver.
• Stillingens kompleksitet. Spesialist, aleneansvar
• Lederskap. Ta ansvar, få frem resultater, motivere og
lede.
40. 40
Kriterier HTA kap. 3 og 5
Kap. 3
Kap. 5
NB! Husk lokal lønnspolitikk og lokale kriterier /
prioriteringer!
41. 41
Kravskriving – forslag til begrunnelser
• Faktakunnskap. Påpek antall elever / ansatte /
brukere og andre rammer for stillinga.
• Sammenligninger. Brukere, aktivitet, andre
kommuner, økonomi, lønnsnivå, lønnsutvikling.
• Synlighet. Hvor aktiv / synlige er medlemmet. Ofte i
avisen, økning i besøk/utlån?
• Likelønn. Ulikheter mellom kjønn, innen tariffområdet
eller sammenlignbare stillinger
42. 42
Kravskriving forts.
• Prioriteringer / føringer fra drøftingsmøtet eller sentrale
forhandlinger.
• Kriterier fra lokal lønnspolitikk
• Ansiennitet = kompetanse
• Stillingsprosent. Mulighet for heltid.
• Profil og innretning. Kun økonomi? Eller skal det
fremmes krav om endring av stillingskode,
innplassering, nytt lønnsrammealternativ o.l.
43. 43
Etterarbeid med krav (for TV)
Bearbeid og systematiser kravene.
• Prioriter kravene for egen del. Følg med på lokale kriterier
og prioriteringer fra drøftingene.
• Nedjuster urimelige krav (f.eks. størrelse i forhold til
potten)
• Snakk med enkeltmedlemmer om du trenger mer
argumentasjon eller tilleggsopplysninger.
• Regn ut kravenes totale størrelse pro rata
• Er alle med? Legg inn krav for alle. Husk de i lønna
permisjon.
• Prioriter mellom medlemmene
• Legg inn kravene i et regneark
• Oppfordre medlemmene til dialog (lønnssamtale) med
leder om sitt krav. (Arbeidsgiver prioriterer også)
45. 45
Vurdering/strategi
Er dette nok?
Hva vinner/taper vi ved brudd/aksept?
Hvordan passer resultatet inn i vår
langsiktige strategi?
Vil medlemmene dette?
Hva er alternativet?
46. 46
Avslutningsfase
Farer:
• Avslutt ikke for tidlig/særmøte
• Brudd siste utvei
• Kontakt uansett sekretariatet hvis du
vurderer brudd
Protokoll:
• Skrives i møtet
• Alt skal på papiret
• Protokolltilførsler
• Felles
• Ensidige
47. 47
Oppfølging
Informasjon til medlemmene
• Hvem skal informere?
• Sperrefrist???
Orienter sekretariatet
• Send protokoll med tall og stillingskoder!
Evaluer i delegasjonen:
• Hva gikk bra?
• Hva gikk dårlig?
• Hvordan var forberedelsene våre?
• Hva lærte vi til en annen gang?
• Er det noe som skal prioriteres til neste gang?