Dagens tekst HvorforIKT i skolen? IKT i skolen: Kunnskap, status, veien videre Feide-satsingen Dokumentasjon : www.slideshare.net/oysteinj / http://oysteinj.typepad.com
3.
Hvorfor satser vipå IKT i skolen? Skolens samfunnsoppdrag Læreplaner : Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy integrert i alle fag Positivt syn på teknologi som endringskraft IKT i undervisning og læring (og i teknisk-administrative oppgaver) gir gevinster.
4.
Nye læreplaner fra 2006-2007 – integrasjon av digitale ferdigheter i alle fag på alle nivå 5 grunnleggende ferdigheter. Integreres i alle fag på alle nivåer – på fagets premisser Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy Verktøy (simulering, beregning etc) Produksjon , eleven som medskaper Genreforståelse og kritisk bruk av IKT Digitale kunnskapskilder
5.
Eksempel: Kunst oghåndverk Digitale ferdigheter: Digitale bilder, produksjon m.m. Sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder (Kunst 7. trinn) Vurdere ulike budskap , etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill (10. trinn) Dokumentere eget arbeid i multimedie-presentasjoner (10. trinn)
6.
7.
Cognitive skills developmentSocial values and lifestyles Educational achievement Visual-spatial skills Non verbal intelligence Lack of evidence in other areas Media competition Socialisation in the third space Importance of videogames as threshold lowerers: Stereotypes Violence/agression/authority? No conclusive evidence Lack of appropriate methodologies: Large longitudinal studies Large-scale experiments Unexplained phenomena
8.
New Millenium Learners:Kunnskapsbasen Tidligere debut . Andelen barn som begynner bruk IKT i 5-6 år har økt fra 8 % til 20 % fra 2003-2008 (Trygg Bruk-undersøkelsen 2008) 15-åringer som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater enn jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006) Hyppig bruk hjemme – bedre resultater (PISA 2003 og 2006) Erting, mobbing og uønsket oppmerksomhet er fortsatt en utfordring (Trygg Bruk 2008) Teknologisk utvikling har ikke gitt bedre søke- og informasjonsbehandlingsstrategier (University College, London, 2008)
9.
Ungdom er storbrukereav Internett Internett er det største medium blant ungdom 96% av 16-19-åringene bruker Internett daglig Nesten alle har tilgang 99% av 16-19-åringer har tilgang til Internett Internett brukes gjennom hele dagen 76% av 16-19-åringer bruker Internett flere ganger daglig. De slår på datamaskina når de kommer hjem og lar den stå på mens de gjør andre ting. Innimellom sjekker de om det har skjedd noe på Facebook eller Nettby. ( Nye nettfenomener , Intermedia og ITU, 2008) Når jeg er ved en data er jeg alltid pålogget, selv om jeg kan sitte å se på tv.
10.
My smmr holswr CWOT. B4, we used 2go2 NY 2C my bro, his GF & thr 3 : kids FTF. ILNY, it’s a gr8 plc. My summer holidays were a complete waste of time. Before, we used to go to New York to see my brother, his girlfriend and their three screaming kids face to face. I love New York. It’s a great place. Taken from: Daily Telegraph, Sun Mar 2, 2003, British Girl Baffles Teacher with SMS Essay.
11.
12.
Status for IKTi skolen Infrastrukturen er bedre. Videregående skole har kommet lengst. Grunnskolen i snitt langt bedre enn for få år siden. FEIDE, går etter planen. Digitale læringsplattformer (LMS) dekker hele vgo. I grunnskolen stiger dekningen. Digitale læremidler i vekst. Dekningen best i store fellesfag. Ujevn situasjon i små fag. ITU Monitor 2007 viser at IKT-bruken har økt noe, men at det er et godt stykke vei å gå.
13.
IKT i kvalitetsmeldingenOppsummere Program for digital kompetanse. Komme tilbake til oppfølging av det. Etablere Senter for IKT i utdanningen i 2009 IKT i underveis- og sluttvurdering Vurdere sentralt gitte prøver i digitale ferdigheter på ungdomstrinnet Studere kjønnsforskjeller i effekter ved bruk av IKT ved eksamen (testbedstudie) Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser EVU i IKT integreres i den fagspesifikke etter- og videreutdanningen
Historikk Fra ideenom et Nasjonalt læringsnett til Feide Prosjekt i Uninett AS Integrert i Uninett ABC Ministerbeslutning mars 2006 Fremdrift: I mål i 2010 100% 80% 50% Grunnskoler 100% 90% 75% Videregående skoler 2010 2009 2008 2007 2006
16.
Feide som nasjonalsatsing - betydning Forenkling og muliggjøring Administrativt For brukeren Tjenesteutvikling digitale læringsressurser markedsplass Informasjonssikkerhet Hjem – skole samarbeid
17.
Sikkerhet – digitaldømmekraft Hvordan omgås du andre på nettet? Chattevenner er ikke som andre venner……… Hva kan gå galt i en virtuell verden?! Ble «forbryter» etter ID-rot Han er blitt kalt drittsekk, og har fått inkassokrav og stevninger fra politiet. Alt fordi småbarnsfaren fra Oslo forveksles med en annen person. (Aftenposten 28.10.07) ( http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2070218.ece)
18.
19.
Om skole –hjem samarbeid Foreldrenes mulighet for innsyn Lovregulering Rollebeskrivelse (i teknisk forstand) Tilstrekkelig sikkerhet (ikke innsyn i andres data) Foreldres innsynsrett vs elevens behov for “privat-liv” – også digitalt Innsynsrett – og hvilket brukernavn og passord skal de i så fall bruke? Hva med elever som må være mye borte fra skolen?
20.
Grønn rute betyr at innsyn er irrelevant for gjeldende funksjonalitet Rød rute betyr at innsyn for foreldre (sannsynligvis) er i strid med lovverket Nei Ja Ja Oppgavei nnlevering Vurdering og evaluering Produksjon av e-læringsinnhold Nei Nei Nei Gruppedokumenter Deling av ressurser og samhandling om innhold Nei Nei Nei E-post Nei Nei Nei Tilstedeoversikt Nei Nei Nei Chat Nei Nei Nei Forum Skriftlig kommunikasjon Delvis Ja Ja Fravær Ja Ja Ja Siste nytt Ja Ja Ja Oppslagstavle Informasjon og administrasjon 15 år 12 år <12 år Innsyn i funksjoner etter elevens alder
21.
Feide i dagog fremover Feide er en hjørnestein i vår IKT-satsing. Muliggjører og katalysator. Digitale læringsressurser, informasjonssikkerhet og digital dømmekraft vil stå sentralt i den nære fremtid. Vi må ivareta interesser til små og mellomstore kommuner – unngå digital underklasse.