1. Innspill til SKOG22, 09.04.2014
Avsender: Seksjon skogproduksjon, Norsk institutt for skog og landskap
Område: SKOG
Etablert foryngelse med tilfredsstillende tetthet –
det beste utgangspunkt for optimalisert skogproduksjonen
i et langsiktig perspektiv
Konkrete innspill i forhold til temaer gitt fra SKOG22
Hvor står planteproduksjon og foryngelse om 30 år?
En norsk produksjon av skogplanter er viktig både for å ha tilgang til planter med rett proveniens og
fordi skogplanteskolene i seg selv representerer viktige lokale kompetansemiljøer. Om 30 år er
tømmer som råstoff av så stor betydning at alle foryngelseshogster raskt blir fulgt opp med
tilfredsstillende foryngelse med foredlet plantemateriale med betydelig høyere genetisk gevinst enn
i dag. Klima og økonomiske rammebetingelser har endret seg, men skogplanteskolene har utviklet
planter for fremtidskogen i nært samspill mellom forskning og næring. Produksjonen av skogplanter
er rasjonalisert basert på høy grad av robotisering med såing i klimaregulerte veksthus, mekanisert
omprikling og pakking, dyrking med optimalisert gjødsling og bruk av plantevernmidler basert på
prinsipper om integrert plantevern (IPV). Gode alternative behandlingstiltak mot snutebiller og
andre skadeinsekter er utviklet. En større andel av foryngelsesfeltene blir markberedt, med
aggregater som gir god og samtidig skånsom markberedning. Det er fokus på riktig plantetype på
rett plass. Mekanisert planting foregår på en andel av arealet.
Fellesutfordringer og FoU-behov på tvers av sektorene
For å kunne opprettholde en høy skogproduksjon for fremtidens virkesbehov, må hele verdikjeden
ha bevissthet om betydningen av riktig bruk av frø og planter for etablering av ny skog. Bærekraftig
skogproduksjon krever satsing på foryngelse utover det som er nivået i dag.
For å kunne utnytte foredlingsgevinsten som kan oppnås gjennom 3. generasjons testede
frøplantasjer i Norge, må det legges til rette for en fortsatt skogplanteproduksjon i Norge. Da
trenger sektoren et betydelig løft i retning av mekanisering og robotisering av produksjonen på de
største produksjonsstedene.
Prioriterte temaer innenfor planteproduksjon og foryngelse
Det er avgjørende for overlevelse og etablering at de utplantingsklare plantene har god kvalitet, noe
som krever målrettede og effektive dyrkingsrutiner i skogplanteskolene. Det er vesentlig at plantene
er robuste med hensyn på de utfordringer de møter på foryngelsesfeltet, og også tilpasset
fremtidens utfordringer med større svingninger i klima. Det gir lite mening i å legge mye ressurser i
høyt foredlet materiale dersom plantene som settes ut ikke er robuste nok. Rasjonalisering og
mekanisering i skogplanteskolene må gjennomføres slik at kvaliteten på plantematerialet sikres.
Kvalitetsplanter kan utvikles gjennom produksjonsmetoder som sikrer at plantenes vekstrytme er
tilpasset vokseplassen, rask rotetablering etter planting og god beskyttelse mot gransnutebiller. Det
må være fokus på samspillet mellom plantekvalitet og skjøtselstiltak som markberedning og
ugraskontroll.
Sentrale faglige temaer innenfor planteproduksjon og foryngelse
For å sikre fortsatt opprettholdelse av produksjon av skogplanter i Norge i fremtiden, må sektoren
på sikt mekanisere og rasjonalisere produksjonen. Men sterk nedgang i omfanget av planting over
relativt sett få år har resultert i en skogplanteskolesektor med begrenset økonomisk evne til store
investeringer og utviklingsarbeid som er helt nødvendig for omlegging for mer rasjonell drift i
skogplanteskolene.
I rasjonell plantedyrking står plantene tett og det er behov for gode plantevernstrategier. Forskrift
om bruk av plantevernmidler er under revisjon for å tilpasse norsk lovverk til gjeldende EU-direktiv
og forordninger. Den vil innebære at all bruk av plantevernmidler skal skje etter prinsipper for
integrert plantevern (IPV). Mens det i mange kulturer innen matproduksjon har vært mye forskning

2. 2
for å finne fram til gode plantevernstrategier for IPV, er det gjort lite som kan hjelpe produsentene til
en bredere bekjempelsesstrategi i skogplanteproduksjonen. Det er derfor et stort behov for økt
kunnskap som kan gi produsentene et bedre grunnlag å basere avgjørelser på i forhold til hvilke
tiltak som skal iverksettes og når de aktuelle tiltakene skal iverksettes. Forskning og utvikling av
alternative behandlingstiltak mot snutebiller må fortsette, tilpasset planteskolenes økonomiske
rammebetingelser.
Økonomiske virkemidler
Riktig bruk av skogfond til planting av skog er skattemessig en meget gunstig økonomisk fordel.
Det bør være mulig å stille et minste sett av kvalitetskrav til plantematerialet som et vilkår for bruk
av skogfond til planting. Dette vil bidra til å sikre godt tilslag etter planting og foryngelsesfelt med
optimal tetthet for fremtidsskogen.
Juridiske virkemidler
Resultatkontrollen har gjennom flere år vist at det plantes for lite i forhold til avvirkning av granskog
i Norge. Kontroll og håndheving av skogbruksloven krav til foryngelse er økt de siste årene, men
det er grunn til å vurdere nøye om de minimumstall som bærekraftforskriften anviser er tilstrekkelig
til å opprettholde produksjonen for fremtidens behov for råstoff.
Forskrift om skogfrø og skogplanter, og tilhørende Retningslinjer om kvalitetskrav for skogplanter,
stiller omfattende krav til planter som skal leveres til skogproduksjon. Men disse kravene gjelder i
praksis bare planter som er dyrket i Norge. Dette er sterkt konkurransevridende og pålegger norske
skogplanteskoler mye ekstra arbeid som ikke er påkrevd for planter produsert i andre land. Sterkt
økende import av skogplanter de siste par årene tilsier at det er et umiddelbart behov for å endre
denne forskriften dersom en ønsker å ha en økonomisk bærekraftig produksjon av skogplanter i
Norge.
Innovasjon og forskning
Skogbrukets verdikjede starter med frø og planter. Forskningen må fokusere på hele verdikjeden
for å sikre verdiskaping i skogbruket. Nyskaping og innovasjon må til for å sikre en nasjonal
skogplanteproduksjon. Dette er svært viktig i forhold til plantekvalitet, plantehelse og nye
sjukdommer som følger med klimaendringene.
Struktur og organisering
I Melding til Stortinget nr 9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken står det om
skogplanteproduksjon: «Det er videre ønskelig å opprettholde en regionalisert
skogplanteforsyning fordi dette vil bidra til økt leveringssikkerhet når produksjonen år om annet
rammes av ulike skadegjørere. Samtidig er regionale skogplanteskoler viktige for organiseringen
av ulike skoghygieniske tiltak og skogkulturaktiviteten i fylkene.» Dette innebærer at
rammevilkårene må legges slik at det er økonomisk mulig å opprettholde en norsk produksjon av
skogplanter.
Klima og miljø
De siste par årene har import av skogplanter til Norge økt markant. I løpet av kort tid vil importen
utgjøre 20 % av utsatte planter dersom trenden fortsetter. Import av skogplanter er ikke lenger
ensbetydende med at plantene er produsert i Sverige. Nytt er at norsk frø kjøpes for leiedyrking
ikke bare i Sverige, men også i Baltikum. Disse importplantene settes ut i norsk natur på små og
store felt langt til skogs. Samtidig er det vel kjent fra andre sektorer at import av plantemateriale er
en stor bidragsyter til å bringe nye skadegjørere til landet. Det synes derfor ikke som at den
plantehelsemessige risikoen med storstilt import av skogplanter til utsetting i norsk natur, er
tilstrekkelig risikovurdert.