1. Innspill til SKOG22, 10.04.2014
Avsender: Norsk institutt for skog og landskap, Bjørn Håvard Evjen
Område: Alle områder
Finansiering av forsking og innovasjon for en
verdiskapende norsk skogbasert verdikjede i framtiden
Konkrete innspill i forhold til temaer gitt fra SKOG22
Hvor står forskningen innenfor norsk skogbaserte verdikjeder om 30 år?
Norsk trebasert industri møter sterk konkurranse på hjemmemarkedet, samtidig som det er mangel
på biomasse til å fylle behovene for fornybare materialer på verdensmarkedet. Utfordringen for
Norge er å kunne ta del i den verdiskapende foredlingen som skal skje basert på norsk råstoff.
Norske lønnskostnader er høye, slik at høy kompetanse i alle ledd, bruk av ny teknologi og
produkter med høy grad av innebygd merverdi er avgjørende for å lykkes. Norge må være langt
framme i forskning slik at norske bedrifter kan bruke kunnskap som et viktig element i å bygge en
økonomisk bærekraftig verdikjede i Norge.
Finansiering av FoU aktivitet
Hele den skogbaserte verdikjeden sliter i dag økonomisk. Det er økende konkurranse i
tømmermarkedet som medfører mindre samlet evne til å gjennomføre tiltak i fellesskapets
interesse, industrien sliter med nedleggelse og dårlige resultater, og de bedrifter som skal
produsere morgendagens biobaserte produkter er ikke etablert. Dette gir store utfordringer med
tanke på finansiering av FoU i hele verdikjeden. En viktig oppgave for SKOG22 er en grundig
gjennomgang av de muligheter som finnes innenfor dagens regelverk, og om det er mulig å lempe
på regelverket i spesielle tilfeller.
Det er i dag en rekke regelverk som legger rammene for hvordan FoU kan finansieres i Norge. Mye
av strukturen er basert på såkalt næringsnøytralitet hvor FoU innsatsen skal settes inn der den gi
mest nytte for samfunnet. Men i tilfeller hvor en næring sliter kraftig, samtidig som alle er enige om
at den samme næringen er avgjørende for å løse de store utfordringene knyttet til klimaendringer
og matforsyning i verden skaper innretningen mange hindringer for videre utvikling. For å ta et stort
skritt mot fornybarsamfunnet er det nødvendig å se nærmere på de viktigste premissene i FoU
finansieringen.
Det er viktig at myndighetene utnytter de muligheter som ligger i de internasjonale avtalene. I de
tilfeller hvor det er nasjonale selvpålagte begrensninger i finansieringsgrad eller krav til
brukerfinansiering bør det åpnes opp. En grundig gjennomgang av virkemidlene med tanke på å
finne muligheter til å hjelpe bransjen gjennom en offensiv FoU satsing er nødvendig. Noen av de
mest sentrale punktene kan være: (listen er ikke uttømmende)
 Midler til grunnforskning: Nye produkter som bio-fuel til ulike formål, bio-compositter,
materialer med nye egenskaper og nye løsninger som skal erstatte fossile produkter
krever mye grunnleggende forskning. Samtidig vil økte rammer til grunnforskning bidra til
at FoU miljøene også er bedre rustet til å løse de brukerstyrte oppdragene på en rask og
god måte.
 Finansieringsgrad: Kravene til egenandeler (penger og tid) fra næringen er en stor
utfordring. Det kan være flere måte å løse dette på, men det er viktig at nasjonalt
selvpålagte begrensninger tas bort. Samtidig vil kreative løsninger som tar bort risiko for
bedriftene være en mulighet. En mulighet er an industrien får være med i FoU prosjekter
uten høye egenandelkrav, men at dersom prosjektet finner gode løsninger får de mulighet
til å kjøpe resultatene. Ordningen vil kunne fungere innenfor EØS regelverket.
 Hvem kan bidra med egenandeler i prosjektene. I mange tilfeller er det offentlige, eller
noen av deres aktører aktuelle brukere. Ved å godkjenne deres bidrag som
brukerfinansiering, og gi noen signaler om at de har en rolle i utvikling av fornybare

2. 2
løsninger vil det lette på kravene i mange tilfeller. Dette burde allerede være mulig
innenfor EØS regelverket på for eksempel KPN prosjektene
 Støttegrad til store og små bedrifter. Mange aktører i verdikjeden har stor omsetning og
små marginer. Det gjør at mange bedrifter som kan være aktuelle lokomotiver blir avskåret
med lav støtteandel i FoU prosjektene. I den grad det er mulig bør man se på regelverket
om det er rom for å øke satsene innenfor regelverket.
 Bruk av de ulike støtteordningene. Det er ulike krav og muligheter med tanke på offentlig
støtteandel i de ulike ordningene. Ved å legge pengene inn i ordninger som har det største
handlingsrommet kan det bidra til å øke nytten for næringen uten at det krever lange
kamper mote EØS regelverket. Kreativ tenkning (innenfor regelverket) rundt bruket av
ulike ordninger er viktig, og kan det være med på å bedre de totale rammene for FoU i
næringen.
Forutsigbar kompetanseoppbygging
Store endringer i næringen krever ny kunnskap på nye fagområder. Det er nødvendig at det legges
til rette for å bygge opp fagmiljøene og sikre stabilitet over noen år slik at man kan begynne å høste
av den kompetansen som er bygd opp. Dagens prosjektfinansiering gir liten forutsigbarhet og med
en svekket næring uten en klar FoU retning blir det fort brukt mye ressurser på å bygge
kompetanse, men lite ressurser på å høste kunnskap når miljøene har kommet i gang. Manglende
forutsigbarhet og evne til å satse strategisk over tid er en flaskehals for å utvikle nye produkter og
industriområder. SFI ordningen i Forskningsrådet er et verktøy som burde tilpasses skognæringens
utfordringer. Den type virkemidler ville kunne gi et bransjeløft på flere fagområder, og bidra til noe
av den forutsigbarheten som etterlyses.
Skog og landskap har i tillegg sendt innspill som tar opp de mer faglige elementene på flere
fagområder. Hvis det er ønske om presiseringer eller ytterligere informasjon er vi tilgjengelige for
diskusjon eller utfyllende innspill.