1. Når barn har det vanskeleg?
Kva sjå etter?
Korleis forstå?
Kva gjere?
Vindafjord 2.12.2010
Inge Nordhaug
RVTS Vest
2. ”alle” barn går i barnehage og skule
• foreldre ”eig” barna sine
• kanskje barnehagar og helsestasjonar
respekterer det litt for mykje
• kanskje skular respekterer det litt for lite?
• men….
2 13.12.2010
3. Men
• Dei barna som det går dårleg med har hatt nokon
som har hatt otte for dei.
• Men den otten har ikkje ført til noko….
• Autoritet til den som har otte i skule og barnehage
3 13.12.2010
4. ACE study 9 punkt
velkse opp (før 18) i hushold med:
• Fysisk mishandling
• Psykisk mishandling (emosjonell)
• Seksuelle overgrep
• Alkohol eller narkotika misbruk
• Et familiemedlem i fengsel
• Noen som er kronisk deprimert, sucidal, institusjonalisert
• eller psykisk sjuk
• Mor utsett for vold
• En eller ingen biologisk forelder
• Emosjonell eller fysisk omsorgssvikt
4 13.12.2010
6. Konsekvenser oppsummert
Dei traumatiske belastningene som gjenspeiler seg aller mest på
samfunnsnivå (dvs. som folkehelseproblem, alvorlige sykdommer,
selvmordsatferd, kriminalitet, dødelighet, m.m.), er først og fremst
relasjonelle traumatiske belastninger som ødelegger for etablering av en
trygg tilknytning
Her er forstyrrelser i muligheten for utvikling av god affektregulering sentralt,
og har mye fokus i traumefeltet i dag
Denne traumatiseringen viser seg gjennom forstyrrelser i de SAMME
funksjonene som trygg tilknytning er ment å fremme
www.rvts.no
6 13.12.2010
7. Modell for handtering av otte
otte
samtale
planlagt
tilfeldig
konsultasjon(ar
internt
eksternt
foreldresamtale anonym konsultasjon
generelt sam arbeid med barnevernet
innkalling
gjennom føring
løysing anonym t drøftingsm øte
tilvising evt. m komm unal gruppe
melding evt m . ekstern konsulent
evt m ot ope m øte
vidare sam arbeid vurdering
fleire sam talar tiltaksplan evt
sam arbeid m ed andre ope møte
evaluering m eldinga til barnevernet
nye m øter
evaluering
7 13.12.2010
8. Opplæringslova
§ 15-3. Opplysningsplikt til barneverntenesta
Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere
på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.
Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar
til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla
i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt,
. §§ 4-10 til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller
når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den
same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å
gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet
gi slike opplysningar.
8 13.12.2010
9. avverge
• vold og overgrep (no §139 i straffelova, vert
skjerpa i ny straffelovlov)
• kjønnslemlesting (avvergeplikt i §2 i lov om
kjønnslemlesting)
9 13.12.2010
10. tre ”forfattarar” alle i artikkel saman
:http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bld/bro/2006/0009/ddd/pdfv/284737-samtaler_med_sma_barn.pdf
• Heling;
• Magne Raundalen
• Heling og triangulering
• Haldor Øvreide
• Avdekking
• Kari Gamst og Åse Langballe
10 13.12.2010
11. ulike samtaler
• for å forstå
• for å hjelpe
• for å undersøke
• for å avdekke
11 13.12.2010
12. Når er det trong for avdekkande samtalar
• når barn på ulike måtar gjev signal om at dei har det
vanskeleg
• når signalene gjør oss bekymra
• vi vil at barnet skal fortelje oss om konkrete
erfaringar og opplevelsar dei kan ha hatt
12 13.12.2010
13. Signal kan være på bakgrunn av:
• noko barnet har sagt
• noe barnet har vist
• utagering
• tilbaketrekking
• seksualisert åtferd
13 13.12.2010
14. Seksualisert ådferd
• Stoppe utagering mot barn og vaksne og seie:
- kvar har du lært det?
- har du sett nokon andre gjere slikt?
- er det nokon som gjer sånn mot deg?
- kven?
korleis var det å være deg då?
14 13.12.2010
15. Kvifor snakkar vi ikkje med born om vanskelege ting?
• Synet på barns truverde
• Etiske begrunningar
• Vaksne beskytter seg sjølv
• Vaksne trur dei beskytter borna
• Kulturen sitt tabu
• Redsel for å ta feil
• Redsel for foreldre sine reaksjonar
• Øydelegge for eventuell etterforsking
15 13.12.2010
16. Kvifor fortel ikkje born om overgrep?
• Minnet om overgrepa er avspalta eller uvirkeleg
• Barnet fryktar den voksne sine reaksjonar
• Barnet frykter konsekvensar av å fortelje
• Dei er redde for ikke å bli trudd, hjulpe eller forstått
• Dei føler seg forlegne, skamfulle, skuldtynga og skitne
• Barnet er trua
• Barnet forstår intuitivt at det ikkje skal fortelje
• Overgrepene er tabubelagt
• Det har ikkje skjedd noko
16 13.12.2010
17. Hva skal til for at barn kan fortelle
• Det må skapes en anledning
• Det må ha en hensikt
• Det må skapes en tematisk forbindelse
• (Tine Jensen 2005)
• Tillatelse (Dybsland 2010)
17 13.12.2010
18. Følelser og kroppsspråk
• Du ser så sint/trist/lei deg ut.
Kva har skjedd?
Fortell det til meg
18 13.12.2010
19. Tekningar og andre produkt
• Takast vare på. Kommenterast når dei er uvanlege:
- kva er det du har tegna her?
- fortell meg om den tegninga
- kva er dette?
- kven er det du har tegna?
- kva gjør og tenkjer den og den (på
tegninga)?
19 13.12.2010
20. Innledning til samtale om overgrep
• Ta utgangspunkt i barnet sine signal
• Generaliser: ”eg kjenner mange born som
gjer/seier/skriv/har det akkurat som deg, og dei har
opplevd ting de ikke har turt å snakke om. eg har lurt
på om du også bære på noko du ikke har turt å
seie….?
• Snakk med barnet om hemmelighetar og redsler, og
kva som hindrer barn i å fortelle.
20 13.12.2010
21. Hemmeligheter og redsler
• Snakk med barnet om gode og vonde hemmelighetar
• at born er redde for å bryte onde hemmeligheter
• at born er redde for ikke å bli trudd
• at born er redde for truslar
• at born er redde for kva som kan skje om dei fortel
21 13.12.2010
22. Generelle prinsipp i samtalesituasjonar
• Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet
• Inviter til samtale på bakgrunn av barnet sine signaler
• Vær tilstade, nærværande og ha tid til bornet
• Ikkje press, - men tilrettelegg for at bornet kan
fortelje
• Hugs: det er barnet som avdekjer, ikkje den vaksne
22 13.12.2010
23. Metodisk tilnærming
• Samtalen rettes mot barnets virkelighet
• Samtalen er i dialogs form
• Samtalens hensikt er å oppnå kvalitativ/deskriptiv info
i fri fortelling
• Samtalen er en mellom-menneskelig interaksjon
• Samtalen er fokusert
• Samtalen er ikke-ledende
• (kilde: Gamst & Langballe)
23 13.12.2010
24. Kommunikasjonsmetodens innhold
(Gamst & Langballe)
• Fasetilnærming. Struktur og spesifikk oppbygging av
samtalen.
• Kommunikasjonsprinsipper. Fremmende og
hemmende kommunikasjon relatert til verbale
ytringer.
• Nonverbal kommunikasjon.
• Rammefaktorer (formelle og fysiske)
24 13.12.2010
26. Fremmende og hemmende kommunikasjon
Fremmende: Hemmende:
Åpne spørsmål Lukkede spørsmål
- imperativ form - ja/nei spørsmål
- deskriptiv form - årsaksorientert form
- vid og generell form
Ikke ledende Ledende
- nøkkelspørsmål/referanse til - ledende sp.mål til forventet
tidligere utsagn svar
- valgspørsmål
- projisering
26 13.12.2010
27. Fremmende og hemmende kommunikasjon
• Aktiv lytting • Passiv lytting
- gjentagelse - overhøre
- bekreftelse - tvil/benekting
- oppsummering - skifte av tema
- press/kjøpslåing
• Klargjørende • Tilslørende
- sonderende spørsmål - utspørring
- personlig form - du-form
- barnets språk - voksnes språk
- metakomm./speiling - flere spørsmål
- pauser
27 13.12.2010
28. Sentrale tema i samtale med barn
• Kongruens
• Posisjon
• Blikkontakt
• Stemmebruk
• Kroppsstilling og bevegelser
• Mimikk og ansiktsuttrykk
• Utropslyder
28 13.12.2010
