Traumatisering og dissossiering. Forståelse i møte med den traumatiserte

1. Bergenhus barnevern
2. september, 2011.
Traumatisering og dissossiering.
Forståelse i møte med den traumatiserte
Øyvind Nygaard Ringdal, psykolog, RVTS Vest, fagteam
selvmordsforebygging

2. RVTS-Nord
Nasjonal og regionalt
samorganisering av ressursmiljø
innan traumefeltet
RVTS-Midt
RVTS-Vest
RVTS-Øst
Nasjonalt kunnsskapssenter om vold
og traumatisk stress (NKVTS)
RVTS-Sør Nasjonalt senter for selvmordsforskning
og -forebygging

3. Fagteam
flyktningehelse og Sinnemestring
tvungen migrasjon
Fagteam
sjølmordsforebygging
RVTS
RVTS
Fagteam vold og
seksuelle overgrep
Videreutdanning:
Skadelige tradisjoner vold og traumatisk stress
Forskning

4. Kompetanseområder
• Senteret skal tilrettelegge for kunnskapsutvikling,
nettverksbygging og ha spisskompetanse på
temaområdene:
• Flyktninghelse
• Seksuelle overgrep
• Vold/familievold
• Selvmordsforebyggende arbeid
• Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap
RVTS dekker området: Rogaland, Hordaland og Sogn og
Fjordane

5. Oppgave/arbeidsform
• Ressursmiljø for alle fagfolk i regionen (ikke bare helse)
som jobber med volds/overgreps-utsatte, flyktninger og
selvmordstruede
• Konsultasjon, veiledning, kurs- og seminar-virksomhet
• Videreutdanning

6. Fagteam selvmordsforebygging
Annie Norevik Psykiatrisk sjukepleiar/teamleiar
Telefon: 55 97 70 88
Gudrun Austad Psykiatrisk sjukepleiar
Telefon: 51 51 50 95
Else-Helen Stokkvik Psykiatrisk sjukepleiar
Telefon: 52 73 27 21
Øyvind Nygaard Ringdal Psykolog
Telefon: 55 97 72 42

7. Photo: madamepsychosis

10. Traume, gresk; sår
Plutselig, uventet, overveldende, ukontrollerbar
hendelse uten tid til mental forberedelse og som
innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning
for den som utsettes hendelsen
ICD/DSM:
”Kort - eller lang langvarig stressende situasjon som
representerer en
hendelse utover vanlig erfaring ; f.eks. av
usedvanlig
truende eller katastrofisk art, eller en trussel mot
fysisk eller psykologisk integritet ift. en selv eller
andre (vitne)”

11. Om traumer; forståelse og behandling.
L. Terr (1991):
• ”Type 1 traume”: Enkelthendelse; f.eks. død,
voldsepisode, ulykke
• ”Type 2 traume”: En serie gjentatte traumatiske
hendelser; f.eks. seksuelle overgrep , mishandling,
familievold, krig

12. Typiske (hoved)-reaksjoner i hendelsen
Fight
Flight
Freeze
”the body keeps the score”
parasympatisk ”shutdown”, ofte her alvorligst
dissosiasjon skjer.

14. Opossum Society of the United States

15. Fot: Sibille Jatzco,
1988

18. Komponenter, ubevisste. Del av implisitt
minne og automatisert
• Komponenter, ofte isolerte fra hverandre:
• Sanselig råmateriale; det kan være bilder fra en
hendelse, lukter, smaker, lyder (sirene, smell,
blod, røyk, parfyme etc.).
• Fysiologiske/somatiske; spesielle smerter, økt
puls, knute i magen eller generelt «spenthet» etc.

19. • Hippocampus sin aktivitet blir undertrykket.
• Overføring til eksplisitt minne i de høyere
hjernestrukturer skjer ikke da stressnivået og
nivået av stresshormoner er så høyt.
• Minne blir frittflytende i tid og kan innvadere når
som helst – ”flashback”.

20. Kognitive: bærer ofte preget av å være absolutte,
negative Eks. Jeg er hjelpeløs, jeg er ikke noe
verdt..
Psyk./emosj.: følelsen som dominerer; skyld,
skam, frykt etc.
Disse komponentene er typisk ikke bevisst
integret.
Ikke ferdige/ikke del av episodisk minne,
historie.

21. Traumatiske minner, oppbygning
Begynnelsen el.første tr.minne kan sees på som
grunnsteinen/fundamentet i et nevrologisk
nettverk
Senere hendelser «assosierer seg på»
Nettverket styrkes da og nye opplevelser med mer
eller mindre lign.innhold som det første blir en del
av nettverket.
Kronisk traumatisering, altså gjentagende
eksponering for traumer kan føre til

22. Strukturell dissossiering av personligheten
Onno van der Hart har hentet og lagt til endel på
Janets tidl.”Bomb shell
shock” Teorisering.
Vanlig personlighet
dissosiering er forsvarsmekanismen mot
hjelpeløsheten og det overveldende negative.

23. Utsatt for traume; typisk enkelt traume. Primær
dissosiering av personligheten
Aparently Normal
Personality
Emotional
Personality

24. Ofte resultat av gjentagende/kronisk
traumatisering:
Sekundær dissosiering
EP1 EP2
ANP
Ep3

25. Tertiær dissossiering
Tidligere, Multippel personlighet
EP2 Nå, Dissosiativ identitets-
EP1 forstyrrelse .
ANP1
ANP`ene er uavhengige ofte uten
Ep3 bevisst kunnskap om hverandre.
ANP2 EP5 De kan likevel utfylle hverandre,
ta seg av domener eller
tidsepoker av livet.
EP6
EP4

26. EP
Typisk fastlåst i traumer. Der de oppstod, gitt at
en del traumer ofte kan skje i tidl.alder, bærer de
ofte preg av å være barnslige, ihvertfall
emosjonelt.
Komponentene i traumer er ofte som sagt
skremmende bilder, sterke/overveldende
kroppssensasjoner og opplevelse av hjelpeløshet.
Resultatet blir ofte at oppmerksomheten blir
innsnevret mot disse traumekomponentene.
Individet kan da lett bli «dratt inn i» og absorbert i
original traumetematikk.

27. Individet har dårlig innsikt i hva som skjer. Bildet
er da ofte også kaotisk.
Resultatet kan bli mange tilsynelatende
uforståelige angster, dels rettet mot ytre triggere,
men også innover.
Fobi mot EP/deler av egen personlighet.

28. EMDR-hvorfor interessant?
Tilbyr behandling og integrering. Utg. pkt. er i
«kjernehendelsene».
Fremgangsmåte.
Start med hypnotisk fokus på kroppssensajoner
forbundet med noe ubehagelig i dag.
En lar så «kroppens minne», ukomplett og ikke
integrert, være det som styrer letingen etter tidl.
traumer/vanskelige hendelser.
Man kan da finne ytterligere nøkkelepisoder i
personens liv knyttet til traumeproblematikk

29. • Disse inngår i et nettverk, relevant i traume-
historie. Prosessen legger til grunn individets
kapasitet til å id meningsbærende materiale.
• Stimulering - øyebevegelser, auditive stimuli og
tapping = reprosessering; fokus er på hele
hendelsen. Terapeuts innblanding er minimal.

30. Hva skjer i reprosessering?
• «Fri assosiering på speed»
• Reprosessering er en type eksponering
• Repr. styrer bevissthetsfokus lignende det som
skjer i hypnose. Materiale som før var lite
tilgjengelig dukker opp.
• Behandling/prosessering har dyp respekt for
klientens egen prosess, en tror på liten styring i
denne prosessen - løsninger kommer innenfra
klienten selv

31. Likhetstrekk med REM og
hukommelsesprosesser
• f(x)`s:
• Bearbeide, lage nye assosiasjoner, reformulere
dagens og tidl. hendelser.
• Mye tyder på at dette er helt nødv. (søvnstudier
med avbrutt REM) for å på en god måte forstå og
integrere erfaringer i vår verdensmodell
• En observerer øyebevegelser når mennesker
henter frem minner med mange elementer

32. Resultatet av vellykket EMDR
• Man starter med fundamentet og reprosesserer.
Nye koblinger og assosiasjoner skjer, av mer
adaptiv art - typisk skjer det spontant og fra
klienten.
• Nettverket kollapser
• Minnenettverk/strukturer som var fastlåste blir
bevegelige, dynamiske - de bearbeides og
integreres
• God vitenskapelig effekt

33. Fordeler:
• Svært raskt. En sesjon varer typisk 45-90 min,
men den kan også være kortere
• Tilsynelatende mindre aggressiv enn feks.
eksponering. Reprosessering gir «instant relief»
• Permanente resultater
• Løsningene er klient - drevet. Denne «eier»
prosessen og finner selv løsningene