Rehabiliteringsdager - Haraldsplass, 5. mai

1. Rehabiliteringsdager
ved Haraldsplass diakonale
sykehus. 5 mai, 2011

2. RVTS-Nord
Nasjonal og regionalt
samorganisering av ressursmiljø
innan traumefeltet
RVTS-Midt
RVTS-Vest
RVTS-Øst
Nasjonalt kunnsskapssenter om vold
og traumatisk stress (NKVTS)
RVTS-Sør Nasjonalt senter for selvmordsforskning
og -forebygging

3. Kompetanseområder
• Senteret skal tilrettelegge for
kunnskapsutvikling, nettverksbygging og
ha spisskompetanse på temaområdene:
• Flyktninghelse
• Seksuelle overgrep
• Vold/familievold
• Selvmordsforebyggende arbeid
• Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap
• Religiøse bruddprosesser
RVTS dekker området: Rogaland, Hordaland og Sogn og
Fjordane

4. Aktiviteter 2011
• Temadager:
Etterlatte
Møte med den selvmordsnære innsatte
Selvskading
Skolens møte med selvmordsproblematikk
Enslige mindreårige og selvmord
Barn og unge som etterlatte
• Vivat`s kurs i ”Førstehjelp ved selvmordsfare”
• Konferanser:
3. og 4. mars: Religiøse bruddprosesser
20. mai: Forebyggingsforum: Rus og selvmord
8. og 9. september: Septemberkonferansen: Traumer i
forkledning

5. • Traumatisering, dissosiering
• Selvskading
• Selvmordsforsøk
• Mulige sammenhenger mellom de to
(Interpersonlig teori om selvmord, Thomas Joiner)

6. Om traumer; forståelse og behandling.
Traume er en en hendelse som oppleves
som truende, med mangel på kontroll
over det som skjer. Integriteten til en
person oppleves som truet.
Komponenter, ofte isolerte fra hverandre:
Det kan være bilder fra en hendelse
Fysiologiske/somatiske; spesielle
smerter, økt puls, knute i magen eller
generelt «spenthet»etc

7. Komponenter forst..
Kognitive: bærer ofte preget av å være absolutte,
negative Eks. Jeg er hjelpeløs, jeg er ikke noe
verdt, jeg er i fare.
Psyk./emosj.: følelsen som dominerer; skyld,
skam, frykt etc.
Disse komponentene er typisk ikke bevisst integret.
De kan ofte være isolerte fra hverandre.
Ikke ferdige/ikke del av episodisk minne, historie.

8. Typiske (hoved)-reaksjoner i hendelsen
Fight
Flight
Freeze
«the body keeps the score»

11. Traumatiske minner, oppbygning
Begynnelsen el.første tr.minne kan sees på som
grunnsteinen/fundamentet i et nevrologisk
nettverk
Senere hendelser «assossierer seg på»
Nettverket styrkes da og nye opplevelser med mer
eller mindre lign.innhold som det første blir en del
av nettverket.
Kronisk traumatisering, altså gjentagende
eksponering for traumer kan føre til

12. Strukturell disossiering av personligheten
Onno van der Hart har hentet og lagt til endel på
Janets tidl. Teorisering.
Vanlig personlighet
Disossiering er forsvarsmekanismen mot
hjelpeløsheten og det overveldende negative.

13. Utsatt for traume; typisk enkelt traume. Primær
disossiering av personligheten
Aparently Normal
Personality
Emotional
Personality

14. Ofte resultat av gjentagende/kronisk
traumatisering:
Sekundær disossiering
EP1 EP2
ANP
Ep3

15. Tertiær disossiering
EP2
EP1
ANP1
Tidligere, Multippel personlighet
Ep3 Nå, Disociative Identity Disorder.
ANP2 EP5
ANP`ene er uavhengige ofte uten
bevisst kunnskap om hverandre. De
kan likevel utfylle hverandre, ta seg
EP6 av domener eller tidsepoker av livet.
EP4

16. EP
Typisk fastlåst i traumer. Der de oppstod, gitt at
en del traumer fører med seg innsnevret
bevissthet, bærer de ofte preg av å være intense,
emosjonelt.
Komponentene i traumer er ofte som sagt
skremmende bilder, sterke/overveldende
kroppssensasjoner og opplevelse av hjelpeløshet.
Resultatet blir ofte at oppmerksomheten blir
innsnevret mot disse traumekomponentene.
Individet kan da lett bli «dratt inn i» og absorbert i
original traumetematikk.

17. Individet har dårlig innsikt i hva som skjer. Bildet
er da ofte også kaotisk.
Resultatet kan bli mange tilsynelatende
uforståelige angster, dels rettet mot ytre triggere,
men også innover.
Fobi mot EP/deler av egen personlighet.

18. Selvskading
• ”Selvskading er en handling som innebærer at individet
påfører seg selv skader og smerter uten at man har til
hensikt å ta sitt eget liv. Det er en handling som brukes
for å håndtere smertefulle overveldende tanker, følelser
eller situasjoner. Ved å skade seg selv kan man føle seg
bedre for en stund og være i stand til å mestre livet sitt
• Gerd Ragna Bloch Thorsen

19. Hvilke formål tjener og opprettholder selvskadingen?
• Mestring og overlevelse
- Regulere følelsen av angst og indre uutholdelig spenning
- Regulere sinne
- Fokus på fysisk smerte
• Rettet mot selvet
- Øker følelsen av kontroll og autonomi
- Gir følelse av å leve, virkelighet
- Egenomsorg
• Selvforakt
- Straff
- Renselse og regulering
• Rettet mot andre
- Kommunikasjon
- Straffe andre
• Effekt av endorfiner som utskilles er ”belønnende”, stopper følelsen og kan gi
Velbehagsfølelse (paraleller til rus)

20. Selvmord:
• Selvmord er en bevisst og villet handling som
individet har foretatt for å skade seg selv, og hvor
skaden har ført til døden (E. Stengel, 1967)
• 573 tok livet sitt i Norge i 2009, 416 menn og 157
kvinner. SSB

23. Interpersonlig teori om selvmord
(Joiner, 2005)

24. Interpersonlig teori om selvmord, (Joiner,
2005). Lært evne til selvskade
• Selvmord – kroppen samarbeider ikke om dette,
kamp mot fundamentale biologiske motiv
• Repetert kamp – undertrykkelse av overlevelse
• Anekdotiske bevis; ”Beatrice” Schneidmann, 1996
• Tidl.selvmordsforsøk – mer alvorlige forsøk, Joiner
et.al.2003,2005. Smerteterskel, Orbach 1996
• Eksponering for andres fysiske smerte, leger (mest
kvinnelige), Hawton,2001
• Kombinasjon av de to; Anorektiske død i selvmord,
viktigste dødsårsak ved for tidlig død. Holm-
Denoma, studie 9/250, 15 års oppfølging

25. Forståelse/persepsjon av å være en byrde
• Selvofring i naturen. Kvasi-selvmord mennesker;
selvmordsbombere, kamikaze piloter og ”falle over
granater” i krig.
• Dersom motivet (iflg.interpersonlig teori om
selvmord) er det samme hos mennesker; ”min død
vil være mer verdt enn mitt liv for mine
kjære/samfunnet generelt”. NB.Feilpersepsjon!!
• Lingvistisk analyse av avskjedsbrev. Dødelige
vs.overlevende, Alvorlighetsgrad høy vs.lav.
Joiner, 2002

26. Forhindret tilhørighet/samhørighet
• Sosial isolasjon – asoss.med selvmord
Fundamentalt menneskelig behov udekket:
behovet for å tilhøre (Baumeister, Leary, 1995)
• IP. det spesifikke interpersonlige behovet – Det
passive selvmordsønsket
• Tilstanden/persepsjonen er kogn.-affektiv
• Kontakt med samme mennesker i en lengre
tidsramme i en kontekst av omsorg og omtanke
• Tad Friend, 2003. Det triste selvmordet
• Norge, 1.000000 kvinner,15år. 6+ barn 1/5
selvmord, Hoyer, Lund 1993.

27. Litteratur/kilder:
• The Haunted Self: Structural Dissociation and the Treatment
of Chronic Traumatization Onno van der Hart Ellert R. S.
Nijenhuis Kathy Steele, 2007
• Why people die by suicide, Thomas Joiner 2001
• Myths about suicide, Thomas Joiner 2010