Recommended
More Related Content
Similar to 2015 presentasjon lokalmote
Similar to 2015 presentasjon lokalmote (19)
2015 presentasjon lokalmote
- 1. Stamming og arbeidsliv Foredrag lokalgruppa 29.09.15 Bjørn Erik Sæ@em, styremedlem i NIFS
- 3. Hva er stamming? • Stamming er en talevanske og en kommunikasjonshemming • Ufrivillig manglende flyt i språket og ujevn tale. Vanligvis viser stamming seg som repeMsjoner av lyder, stavelser eller ord. • Stamming oppstår som regel i 2-‐5-‐årsalderen. 8-‐13 % av barn stammer i løpet av taleutvikingen (gamle tall: 4-‐5 %) • 0,7-‐1 % av den voksne befolkningen stammer • Tre ganger så mange menn som kvinner som stammer • Stammingen påvirker mange aspekter av livet
- 4. Hva er løpsk tale? • En kommunikasjons-‐ og taleflytvanske • Vanskeligheter med å holde «den røde tråden» • Snakker fort og støtvis. O[e øker tempoet utover i ytringen. Mange gjentagelser av stavelser og ord, utelatelser av lyder og stavelser • Vanskeligheter med å være konsentrert over Md • Regner med ca 80 000 med løpsk tale i Norge
- 5. Kort om NIFS • Etablert i 1976 • 400+ medlemmer • Basert på frivillighet • Ingen ansa@e • AkMviteter: – InteressepoliMkk – Stamposten – StamCamp – Familiehelg – Høstweekend – LikepersonakMvitet – Lokallag – Informasjon / PR / media – Hjemmeside: stamming.no – Facebook og Twi@er
- 6. Økt satsing på barn og unge -‐ samt lokallag Gruppebilde fra familiecamp på Gjøvik sommer 2014 og i KrisMansand 2015. 40-‐50 deltakere.
- 7. Våre kampsaker • Bedre logopeddekning i norske kommuner – Bosted kan avgjøre om familien får hjelp eller ikke. Slik skal det ikke være! – Det utdannes neppe for få logopeder i Norge. Men allor få anse@es i kommunene for å jobbe med stamming. • Opplæringsloven må bli mer forpliktende – Re@en Ml logopedtjenester er hjemlet i opplæringsloven – Opplæringsloven oppleves dessverre som lite forpliktende av kommunene • Statped må satse mer på taleflytområdet – I dag: 5-‐6 logopedsMllinger. Før 2000: Dobbelt så mange
- 8. Stamming og arbeidsliv • Masteroppgave fra 2013 av KrisMne N. Inglingstad og Anne-‐Kari Steine – Nesten halvparten av de 77 som var intervjuet mente at stammingen hindret dem i å klatre på karrieresMgen – To av fem mente at stammingen påvirket hvilken utdannelse de valgte, og dermed også karrieren – En overvekt av stammere velger yrker hvor de i liten grad må kommunisere med andre – De fleste i undersøkelsen mente at stammingen minsket sjansen Ml å bli innsMlt i en jobb, samMdig som den også reduserte mulighetene for å avansere i karrieren – Jobbintervju er typisk det verste og mest krevende – NB: Studentene understreker at utvalget er for lite Ml å trekke bastante konklusjoner.
- 9. Sitater fra utvalgte respondenter • ”Hadde jeg ikke stammet kunne jeg ha vurdert lederjobber.” • En arbeidsledig respondent sier: ”Stamming har gi@ meg problemer i jobbsammenheng, med å få jobb. Jeg ville aldri ha problemer med å få fast jobb hadde jeg ikke stammet.”
- 10. Andre funn fra Masteroppgaven – skoleMden • 13 prosent mente at stammingen allMd var Ml hinder i førskolealder. • 70 prosent mente at stammingen var Ml hinder under lek med jevnaldrende på barneskolen. • 50 prosent svarte at stammingen var Ml hinder både på skolen og sammen med venner i ungdomsskoleMden og på videregående. • 33 prosent mente at de ble behandlet negaMvt av sine lærere på skolen. • Voksne mennesker som stammer har en bedre livskvalitet og større selvMllit enn i barne-‐ og ungdomsårene.
- 11. Bjørn Eriks stammehistorie (43)
- 12. Tips for personer som stammer som søker jobb • Om du passer Ml en jobb eller ikke avhenger ikke av din stamming -‐ men interesser, kunnskap og personlighet • Det er ikke noe fasitsvar på spørsmålet om du bør nevne at du stammer eller har løpsk tale i en jobbsøknad. Prøv begge deler. • Kontakt gjerne en logoped i forkant av en intervjuprosess. Å gå Ml behandling kan ha en posiMv effekt på talen din. • Øv mye på intervjuet. Spør familie og venner om de kan øve sammen med deg. • Kontakt NIFS’ sine likepersoner og be om råd. Mange av likepersonene har lang erfaring i arbeidslivet, og flere har også vært med på å anse@e andre.
- 13. Li@eratur som har hjulpet meg med stammingen
- 14. Tips Ml arbeidsgivere • Stamming har ingenMng med intelligens, frykt eller nervøsitet å gjøre. • Stamme har de samme ambisjoner og mål som folk som ikke stammer. • Folk som stammer er like forskjellige som alle andre. Noen stammer mye, andre lite. Den samme personen kan ha store variasjoner i sin stamming avhengig av situasjon og dagsform. • Møter du en som stammer på et jobbintervju, så ikke ha fordommer. Husk på at intervjusituasjonen er stressende, og trolig den vanskeligste situasjonen en som stammer kan være i. • Gi personen Md Ml å snakke, og behold normal øyekontakt. Spør gjerne om stammingen vil hindre ham i jobben, dersom han ikke tar opp stammingen selv. • Enkelte som stammer har frykt for å snakke i telefon, o[e særlig i kontorlandskap. Gjelder det en kollega i din avdeling, snakk om det og finn en løsning sammen. • Ikke si: ”Slapp av, så stammer du mindre.” Det gjør bare at personen blir enda mer nervøs.
- 15. Gjør stammingen Ml et konkurransefortrinn • Jeg har allMd følt at jeg må yte li@ ekstra for å kompensere for stammingen min. • Folk som stammer lyver ikke (!) Sitat fra et NIFS-‐ medlem, som har jobbet som telefonselger • Stamming er en livsvarig vaksine mot le@vinthet. Selv småMng som å besMlle mat på en restaurant kan være forferdelig vanskelig for en del.
- 16. Følg NIFS i sosiale medier • Facebook: Søk på "stamming" • Twi@er: Søk på "stammeforening"