Recommended
More Related Content
Similar to Barn som utfordrer oss
Similar to Barn som utfordrer oss (20)
Barn som utfordrer oss
- 1. Barn som utfordrer oss Hva kan vi gjøre?
- 2. Plan for denne økta. Dere kom med følgende ønsker: • Grensesetting, språkbruk, respekt • Foreldresamarbeid, foreldreengasjement, hvordan få fosterforeldre til å engasjere seg mer? • Hvordan opparbeide empati og sympati? • Hva er ”et vanskeligstilt barn?” • Hvordan motivere elever som sliter? • ”Bærefri sone” ift barn med konsentrasjonsvansker • Grensesetting i friminutt, konfliktløsning • Veiledning ift spesialundervisning
- 3. Atferdsvansker i skolen • Det finnes elever som har vansker i skolen • Det finnes elever som skolen har vansker med • Det finnes skoler med problemer (Terje Ogden, 2002)
- 4. Hva slags type atferd møter vi i skolen i dag? • Fysisk utagerende barn • Klamrete barn • Stille og tilbaketrukkede barn • Barn med sen språkutvikling og lærevansker • Barn som har vondt i hodet og vondt i magen • Barn som tisser på seg • Barn med seksualisert atferd • Barn med fysiske skader og blåmerker • Barn med uttrygg tilknytning og primære omsorgspersoner • Barn som endrer atferd
- 5. DISSE BARNA SKAL LÆRE Å LESE, SKRIVE OG REGNE PÅ LIK LINJE SOM ALLE DE ANDRE, TROSS SINE PLAGER OG VANSKER.
- 6. En viktig huskeregel blir da: Elever skal ikke lære like mye – men mest mulig!
- 7. DU KAN IKKE ENDRE ANDRE, MEN DU KAN ENDRE DEG SELV. RELASJONEN
- 8. RELASJONEN • Grunnbjelken i alt arbeid med barn er å etablere positive relasjoner • Vi som jobber med disse barna må aller først skape en relasjon til barnet, før vi kan korrigere atferd eller hjelpe de med skolearbeid.
- 9. HVORDAN SKAPE EN RELASJON TIL ELEVEN? Gruppearbeid! Snakk om egen hverdag og hva vi gjør og hva vi kan tenke oss å gjøre! 5 minutter!
- 10. Tips når man skal skape en relasjon • Bli kjent med eleven • Ta en hyggelig telefonsamtale eller send en lapp med hjem. Det kan være lurt å bygge opp allianser med foreldre i fredstider!!! Kommunikasjon fra foreldre til skolen Til: Kommentarer: Fra: Dato: Svar fra skolen til foreldre Til: Kommentar: Fra: dato:
- 11. Gladmelding! Jeg har gleden av å fortelle at _____________ har_____________________________ ______________________________ ______________________________ ____________________________ Takk for støtten! ________________________________ ________ G a d m el di n g! e ar e en v or ell t _ _ _ _ _ _ ar _ _ _ _ _ _ _ _ _ G a d m el di n g! e ar e en v or ell t _ _ _ _ _ _ ar _ _ _ _ _ _ _ _ _
- 12. • Lytt til elevene • Vis elevene at du stoler på dem • Tillat elevene å gjøre valg • Gi elevene tro på seg selv • Fortell gjerne noe personlig om deg selv • Gjør gjerne noe sammen med eleven, leke, sparke fotball og lignende.
- 13. Foreldresamarbeid foreldreengasjement Snakk med foreldrene om: • Regler • Forventninger • Litt om deg selv • Ditt ønske om å involvere foreldrene • Hva din oppgave er i forhold til eleven • Informasjon om hvordan og når de kan komme i kontakt med deg
- 14. Foreldresamarbeid - foreldreengasjement • Send med brev hjem og ta oppmuntrende telefoner • BYGG ALLIANSER I FREDSTID • Fosterforeldre – se veileder • Nyttige tips og informasjon: – http://www.fosterhjem.no/
- 15. Grensesetting, språkbruk, respekt – Får å få respekt må du gi respekt. Respekt er ikke noe man har, men noe man fortjener! – Det eneste som kan hjelpe atferdsvanskelige barn er voksne som ikke lar seg trekke opp og bli sinte! – Klasserommet egner seg dårlig for grensesetting eller umiddelbar håndtering av konflikter (bør drøftes på tomannshånd) – Unngå opptrappende reaksjoner som å heve stemmen, true eller snakke nedsettende.
- 16. Når det ikke hjelper å kjefte – hva gjør vi da? • Kjefter mer • Finner noen andre å kjefte på • Blir oppgitte og rådløse • Leter etter noen som kan løse problemet for oss • Beskriver eleven som umulig og overbeviser oss selv om at det elevene det er noe galt med • Blir slitne av alt det vanskelige • Tar med oss problemene hjem
- 17. Når kjeft ikke hjelper – hvorfor kjefter vi da? • Fordi vi er sinte og frustrerte • For å markere grenser • Fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre • Fordi vi reagerer med ”magen” • Fordi vi får støtte av andre på at kjeft er en forståelig reaksjon • Fordi vi ikke anerkjenner at vi må ta ansvar for å bryte den negative sirkelen
- 18. Når kjeft ikke hjelper – hva kan vi gjøre isteden? • Finne ut hva som skjer og diskutere hvorfor det skjer (observere) • Samarbeide om andre løsninger (velge tiltak) og • Være kritisk til vår egen reaksjonsmåte og effekten av den • Ikke fortsette med det som gjør barn og unge ”små”
- 19. Hvordan møter vi disse barna da? • Drøft hva dere gjør og hva dere bør gjøre! 5 minutter!
- 20. Grensesetting, språkbruk, respekt. Skal man sette grenser er det viktig å: • Gi oppmerksomhet, oppmuntring og ros – Vær konkret og vis entusiasme – Ros ved forsøk på framgang – Unngå ros og irettesettelser – Gi ros til barn med atferdsproblemer oftere enn andre – Velg en konkret atferd som eleven har behov for å bli rost for – Ros naboen – Anerkjenn at det er vanskelig å lære noe nytt – Ha tro på at eleven skal endre seg!
- 21. • Positiv tilbakemelding, oppmerksomhet og belønning • Ignorering • Logiske konsekvenser • Signaler • Kognitiv atferdsmodifikasjon (tanketrening) • Bruke mestringsområder for alt de er verdt • Atferdsavtaler
- 23. Korrigere upassende atferd • Korrigere med signaler, påminnelser og bilder. • Fysisk korrigering for å øve opp, avlede og løse opp • Positiv verbal korrigering • Vær bestemt og direkte • Bruk andre elever til å korrigere • Påminn og advar om konsekvenser – husk regelen for • Ta eleven til side • Vær spesifikk • Forsterk forventet atferd
- 24. Tips når ting topper seg:• gå sakte og bestemt mot der hvor problemet er • snakk lavt og rolig • ikke bruk mye kroppsspråk • hold fornuftig avstand • snakk respektfullt • etabler øyekontakt • vær kort • hold deg til agendaen • trekk deg tilbake hvis problemene øker • unngå maktkamper • ros samarbeid
- 25. Grensesetting, språkbruk, respekt. Dette fungerer ikke: • Presse • True • Straffe • Gjengjelde • Avvise • Kritisere • Isolere • Belære
- 26. Når man skal korrigere atferd er det viktig at du gjør alt du kan for å: • Bruke humor: det bygger broer • Hold deg rolig: det reduserer spenning • Lytte: det inngir respekt • Bli kjent med elevene dine som enkeltindivider • Gjennomfør eventuelle sanksjoner du har ”truet” med • Opptre konsistent • Framhold skolens regler på en positiv måte
- 27. Atferdskontrakter • En atferdskontrakt er en nedskrevet kontrakt mellom deg og eleven. • Atferdskontrakter spesifiserer alltid forholdet mellom atferden og dens konsekvenser. Disse kontraktene er fordelaktige av følgende grunner: – Fordi eleven kan påvirke utformingen av kontrakten – Fordi kontrakten er fleksibel, kan du og eleven reforhandle konsekvenser av atferd og også typer bekreftelse – Fordi skrevne kontrakter tydeliggjør forventet atferd og bekreftelse, vet alle involverte hva som forventes av dem med hensyn til atferd og belønning
- 28. Eksempel på atferdsavtale Det er i dag _______ inngått en avtale mellom _______ og ________ Avtalen handler om: Avtalen skal følges opp_________ __________ er ansvarlig for oppfølgingen Elevens navn:___________________ Ansattes navn: _____________________
- 29. VÅR SUKSESS Blir ikke målt i fravær av problemer, men i måten vi takler dem på.
- 31. Sosial kompetanse – selvfølgelig eller vanskelig? • Å hilse på andre • Å vente på tur • Å styre eget sinne • Å be om unnskyldning • Å si takk • Å be om å få bli med • Å lese andre, forstå deres grenser • Å si fra om egne grenser
- 32. Det må du ikke gjøre….. • Men hva skal eleven gjøre isteden? • Hvordan skal elever klare å endre atferd når de ikke vet hva de bør gjøre? • Og hvem skal lære dem det hvis de ikke kan det?
- 33. Hvordan opparbeide empati og sympati? Forskning viser at det er minst 4 prosesser som bygger opp under barnets økte evne til å regulere følelser: 1. Modning av barnets nevrologiske inhibitoriske system (veksten i og utviklingen av barnets nervesystem) 2. Barnets temperament og utviklingsstadium (lærevansker, sen språkutvikling, manglende oppmerksomhet, ADHD) 3. Foreldrenes sosialisering og miljøets støtte 4. Skolens og de ansattes vektlegging av emosjonell opplæring
- 34. Hvordan opparbeide empati og sympati? • Hva gjør vi nå med disse elevene og hva kunne vi tenkt oss å gjøre? • 5 minutters diskusjon!
- 35. Hvordan opparbeide empati og sympati? • Gi så mye stabilitet som mulig • Aksepter elevenes følelser og reaksjoner • Uttrykk dine egne følelser • Unngå at aggresjon får fritt utløp – tips dem ta en løpetur, gå ut • Lær de strategier for å roe seg ned og slappe av (se eget ark) Man bør øve på: • Se ting fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det • Vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter • Innlevelse og medfølelse
- 36. Det finnes mange programmer som man kan bruke i skolen for å trene på dette! Dette kalles sosiale ferdighetsprogrammer. Rakkestad kommune skal begynne med et slikt program: Det er mitt valg! Prinsipper for ferdighetstrening innenfor empati og sympati: • Gi gode beskjeder • Tydelige forventninger – små steg • Fokus på det som er bra • Mye ros og oppmuntring – hyppig belønning • Ledende, utforskende spørsmål og problemløsning • Øvelser og rollespill • Kontroll av egne, negative følelser
- 37. Veiledning ift spesialundervisning Å JOBBE MED ELEVER SOM HAR RETT PÅ SPESIALUNDERVISNING KAN VÆRE VANSKELIG, TUNGT OG FREMGANGEN ER OFTE LITEN. NOEN GANGER KAN DISSE ELEVENE UTFORDRE OSS OG PROVOSERE OSS! DA ER DET VIKTIG Å TENKE POSITIVT!
- 38. Eksempler på hvordan man roer seg ned, takler ting og tenker positivt. – Jeg liker ikke at han oppfører seg slik, men jeg takler det. – Min jobb er å være rolig og lære ham bedre måter å be om noe på. – Jeg kan lære henne å oppføre seg bedre. – Hun tester bare grensene. Jeg kan hjelpe henne med det. – Det er ikke verdens ende. Han er en oppvakt gutt, og jeg er en omsorgsfull voksen. Vi klarer oss over denne kneika. – Han gjør virkelig ikke særlig mye lenger. Dette er et midlertidig tilbakeskritt. – Jeg burde ikke bebreide ham fordi jeg er utålmodig. Jeg skal snakke med ham om det. – Jeg gjør mitt beste for å lære henne å oppføre seg ordentlig. – Jeg må holde meg til saken og ikke ta det personlig. – Han forstår egentlig ikke hva disse banneordene betyr og lar det ikke gå inn på meg. Ikke vær så hard mot deg selv – ikke forvent at alt er perfekt – ta et skritt om gangen. – Se positivt på det, ikke dra for raske slutninger. – Vi skal komme oss gjennom det – hver dag går bedre og bedre. – Jeg mestrer det – Ingen kan få meg sint; det er opp til meg. – Jeg kan kontrollere tankene mine – og raseriet mitt. – Jeg er en god assistent – Jeg prøver hardt – Jeg må være fokusert på hovedproblemet, og ikke bry meg om småtingene.
- 39. 5 minutter på få ut frustrasjoner • Hva er det som utfordrer oss mest i vår skolehverdag? • Kan det være lurt å se og tenke over punktene over?
- 40. Hvordan motivere elever som sliter? • Hva gjør vi i dag? • Drøft og del erfaringer dere gjør i hverdagen! • 5 minutter
- 41. Hvordan motivere elever som sliter? • Ros – Må være ekte – Må være konkret – Ros med en gang – Vi gir 3-15 ganger så mye ris som ros – Ros kan virke • Motiverende • Forsterkende • Som relasjonsbygger
- 42. Hvordan motivere elever som sliter? • Belønning – Bestem deg for en eller to ting som skal belønnes, – Forklar eleven hva som fører til belønning – Bruk, stjerner, poeng, billetter, brikker, terningkast eller diagram som kan byttes i noe som de velger fra en belønningsliste – Ikke belønn nestenprestasjoner
- 44. • Kom stille inn i klasserommet uten å forstyrre • M T O T F • 8.30 …………………………………………………….. • 10.15 …………………………………………………….. • 11.30 …………………………………………………….. • 12.20 …………………………………………………….. • 13.15 …………………………………………………….. • TOTALT: …………………………………………………….. • Et klistremerke betyr at man har kommet inn i klasserommet og satt seg ned ved pulten og begynt å arbeide med det samme uten å erte og dytte. • På fredager teller vi opp hvor mange klistremerker hver elev har. • 12 klistremerker = forundringspakke • 16 klistremerker = 20 minutter med data • 1500 klistremerker for hele klassen = utetime
- 45. Belønning • Håndfast belønning er klistremerker, stjerner, poeng, små gevinster som blyanter, bokmerker eller spesielle privilegier som for eks. data, tidligere friminutt, spise sammen med en annen i klasserommet og lignende
- 46. Belønning • Ukas med-elev • Komplimentdiagram • Involver elevene i planene, med belønningsplaner lærer barna å ta mer ansvar for egen atferd • Beregn daglig og ukentlig belønninger. • Passende atferd, så belønning • Bruk håndfaste belønninger for daglige prestasjoner • Erstatt håndfast belønning med sosial bekreftelse • Lag tydelige og spesifikke belønningslister.
- 47. ”Bærefri sone” ift barn med konsentrasjonsvansker Hvem er de? • Er ofte ikke oppmerksom på detaljer, eller gjør slurvefeil med lekser, arbeid eller andre aktiviteter • Har ofte vansker med å opprettholde oppmerksomheten mot oppgaver eller lekeaktiviteter • Synes ofte å ikke høre etter ved direkte tilsnakk
- 48. Hvem er de? • Følger ofte ikke med på instrukser og unnlater å fullføre oppgaver • Har ofte vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter • Vil ofte mislike eller være unnvikende med å påta seg oppgaver som krever vedholdende mentalanstrengelse • Mister ofte ting som er nødvendig • Er ofte lett distrahert av ytre stimuli • Er ofte glemsk i daglige gjøremål
- 49. Årsaken til dette kan være: • Gener (går ofte i arv) • For tidlig født eller lav fødselsvekt • Hjerneskade • Barn som er utsatt for rus i svangerskapet (ofte hos fosterbarn)
- 50. ”Bærefri sone” ift barn med konsentrasjonsvansker Kjenner vi igjen noen av disse symptomene blant elevene? Hva gjør vi og hva er lurt? 5 minutter
- 51. ”Bærefri sone” ift barn med konsentrasjonsvansker • Disse barna kan ikke bare ta seg sammen! De har en grunn til at de oppfører seg slik de gjør. Vår oppgave er å tilrettelegge og hjelpe barnet så godt som mulig. • Evnen til oppmerksomhet og konsentrasjon er nærmest en forutsetning for alt som foregår i skolen. – I undervisningssituasjonen finnes det ingen bærefrisone for dette barnet!
- 52. Hva kan vi gjøre? • Korte arbeidsøkter, ikke ensidig arbeid over tid • Dobbeltsjekk beskjeder som blir gitt felles • Mer skriftlige beskjeder enn muntlige • Korte og klare beskjeder. Minst mulige ord. • Eleven må oppleve å lykkes for å holde interessen på skolearbeidet over tid
- 53. Hva kan vi gjøre? • Konfliktløsing må tilrettelegges særskilt overfor denne eleven. Refser man eleven må man være forberedt på at konflikten trapper opp. Det viktigste først er å roe situasjonen.
- 54. Hovedregel i arbeid med barn med konsentrasjonsvansker: • En beskjed om gangen • En informasjon om gangen • En forventning om gangen • En oppgave om gangen • En instruksjon om gangen • Få eller helst ingen endringer i oppsatte planer • Minst 80 % kjent stoff • Legg lista like innenfor elevens mestringsområde • Oversikt • Forutsigbarhet • Trygghet
- 55. Tankekors! Tilsyn er viktig: Dersom en elev har to konflikter på vei ut og tre på vei inn i hvert frikvarter er dette (2+3)X4=20 konflikter pr dag. Legg så til alle de andre konfliktene som oppstår ved rastløshet og uro i klassen, misforståtte beskjeder, manglende kontroll og oversikt m.m. Man kan bare undre seg over at de i det hele tatt holder ut.
- 56. Grensesetting i friminutt, konfliktløsning – Det er vår oppgave å lære de sosiale ferdigheter. Gi elevene tips og øve. Relasjonen er avgjørende før du setter grenser for et barn.
- 57. Hvordan setter vi som voksne grenser og løser konflikter i friminuttet i dag? • 5 kjappe minutter om dette
- 58. Tips • Forbered eleven på at det snart er friminutt • Hjelp eleven på å minne ham på å rydde sammen sakene • Hvis det er mye konflikter i garderoben kan det være lurt å la eleven gå ut litt før i en periode • Snakk med eleven om hvorfor du må følge etter eleven i friminuttene. Det er for å hjelpe han til å unngå konflikter • Inngå avtaler • Tillit
- 59. Sjekkliste når det ”butter” • Er forventningene tydelige nok for eleven? • Er det mulig å tilrettelegge mer fra vår side for at eleven skal mestre forventningene? • Er det mulig å samarbeide mer med eleven oftere eller mer detaljert? • Er det mulig å trekke foreldrene mer aktivt med i prosessen?
- 60. Den jobben dere gjør er kanskje den viktigste jobben av alle i skolen. Dere kan være den avgjørende (den signifikante andre) personen som eleven vil huske resten av livet!
- 61. Hvordan problematferd utvikler segHvordan problematferd utvikler seg over tidover tid Barndom Tidlige skoleår Ungdom VoksneBarndom Tidlige skoleår Ungdom Voksne Atferdsproblem Lav skolemotivasjon Kriminalitet KriminalitetAtferdsproblem Lav skolemotivasjon Kriminalitet Kriminalitet Familieproblem Dårlige prestasjoner Alkohol og rus Alkohol og rusFamilieproblem Dårlige prestasjoner Alkohol og rus Alkohol og rus Familieproblem Lav skolemotivasjon Dårlig nettverkFamilieproblem Lav skolemotivasjon Dårlig nettverk Dårlige venner Dårlige prestasjoner Lav utdanningDårlige venner Dårlige prestasjoner Lav utdanning Familieproblemer ArbeidsløsFamilieproblemer Arbeidsløs Dårlige venner Dårlig økonomiDårlige venner Dårlig økonomi Skulk SkilsmisseSkulk Skilsmisse Psykiske vansker FamilievoldPsykiske vansker Familievold Psykisk sykdomPsykisk sykdom Tidlig dødTidlig død
- 62. Å være elevenes advokat I storm og stille fastholde vår lojalitet overfor elevene også når det stormer i sinn og mellomgulv forsvare deres rett til å bli ordentlig behandlet, men ikke godta alt de gjør