3. Målestokk
• Som vi skal se skal vi jobbe med norske papirkart med målestokk fra 1:5000
til 1:350 000. 1:5000 sier vi er stor målestokk, mens 1:350 000 sier vi er
liten målestokk.
• Målestokk vil si hvor mange ganger virkeligheten er «krympet» for å få
plass i kartet
• Hvis målestokken er 1:5000 er virkeligheten krympet 5000 ganger. Det vil si
at 1 cm i kartet er 5000 cm i virkeligheten. Fjern 2 nuller så får du 50 meter
• Hvis målestokken er 1:350 000 er virkeligheten krympet 350 000 ganger.
Det vil si at 1 cm i kartet er 350 000 cm i virkeligheten. Det vil si 3500 meter
• Det er viktig å kunne forholde seg til forskjellige målestokker
4. Målestokk – eksempel på beregning
• Du tar ut 15 cm i et kart med målestokk 1:50000. Hvor mange
nautiske mil blir det?
• Distanse i meter = 15 cm x 50000 = 750000 cm = 7500 m
• Distanse i nm = 7500 m / 1852 m/nm
• Distanse i nm = 4,05 nm
5. Hovedkartserien
• Hovedkartserien dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense
Jakobselv. Målestokken er vanligvis 1:50 000 på norskekysten.
Hovedkartserien er i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk.
De er ofte utstyrt med spesialer i større målestokker, over trange
farvann.
• Kart 84 er et eksempel på kart i hovedserien
6.
7.
8. Havnekartserien
• Denne serien omfatter sjøkart i store målestokker over havner og
innseilinger langs norskekysten.
• Hensikten med Havnekartserien er å gi brukeren et detaljert bilde av
dybdeforhold og kaianlegg i havnene. Alle havnekart er konstruert i
Gauss konforme sylinderprojeksjon.
• En del havnekart merket med * har spesialer i ytterligere større
målestokker over sentrale deler av havnen.
9.
10.
11.
12.
13. Kystkartserien Kystkartserien dekker norskekysten fra
svenskegrensen til Grense Jacobselv.
Kystkartserie Svalbard finner du på side 20.
Målestokken i denne serien varierer fra 1:200
000 til 1:360 000. Kartene i kystkartserien
brukes til navigering i kyststrøk som ikke er
dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas
langs kysten samt på fiskebankene. Serien utgis
vanligvis i Mercators projeksjon.
14. Overseilingskartserien
• Overseilingskartserien består av sjøkart over Nordsjøen, Norskehavet,
Barentshavet, Grønlandshavet, det nordlige Atlanterhav og Antarktis.
Samtlige sjøkart i denne serien er i Mercators projeksjon.
Målestokken varierer fra 1:700 000 til 1:10 000 000.
• De fleste av overseilingskartene inngår i internasjonale kartserier i regi
av den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO). Dette er
markert ved at INT og det internasjonale kartnummeret er tilføyd i
tittelrubrikken.
15.
16. Fiskerikartserien
• Fiskerikartserien er i målestokk 1:700 000
og dekker Norskehavet og store deler av
Barentshavet.
• Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og
navigasjonskart. Til hjelp ved fiske med
bunnredskaper inneholder kartene
opplysninger om vrak, hefter og bunntype.
17. Planlegging – Valg av kart
• Før du legger ut på tur, bør du alltid studere hvert enkelt kartblad du skal
bruke, og merke deg viktige detaljer.
• På åpent hav bruker man overseilingskart, brukes til overseiling mellom
landområder med hav imellom.
• Finnes i målestokker 1 : 500 000 og nedover til flere millioner. Det er kun
rutenett med breddegradene oppgitt
• Når man nærmer seg kysten går man over på kystkart i større målestokk 1 :
350 000
• Disse har langt flere detaljer. Oppgir og hvor langt ut man ser kystfyrene
• Se bak på kart og i kartkatalog.
• Vi seiler alltid i kart med størst mulig målestokk!
18. Planlegging – Valg av kart
• Selve kystanløpet skjer i kystkartet, man velger innseilingslei og båten
går mot den
• Før innseilingen begynner, går man over i hovedkartet
• Det viser alle detaljer man trenger for å velge lei eller løp slik at båten
kan komme trygt i havn
• Hvis man fortsetter seilasen innaskjærs går man over til hovedkart
langs kysten
• Skal båten i havn, finnes det havnekart i større målestokk for alle
viktige havner
20. Oppsummering
• Kartkatalog – kjennskap til bruk
• Hovedkartserie
• Havnekartserie
• Kystkartserie
• Overseilingskartserie
• Fiskerikart
• Seil alltid i kart med størst mulig målestokk!
• Farvannsbeskrivelser som Den Norske Los gir
viktig informasjon som du ikke kan finne i kartene