SlideShare a Scribd company logo
1 of 20
Navigering
Valg av kart
Den Norske los kapittel 1
Bruk av kartkatalog
Målestokk
• Som vi skal se skal vi jobbe med norske papirkart med målestokk fra 1:5000
til 1:350 000. 1:5000 sier vi er stor målestokk, mens 1:350 000 sier vi er
liten målestokk.
• Målestokk vil si hvor mange ganger virkeligheten er «krympet» for å få
plass i kartet
• Hvis målestokken er 1:5000 er virkeligheten krympet 5000 ganger. Det vil si
at 1 cm i kartet er 5000 cm i virkeligheten. Fjern 2 nuller så får du 50 meter
• Hvis målestokken er 1:350 000 er virkeligheten krympet 350 000 ganger.
Det vil si at 1 cm i kartet er 350 000 cm i virkeligheten. Det vil si 3500 meter
• Det er viktig å kunne forholde seg til forskjellige målestokker
Målestokk – eksempel på beregning
• Du tar ut 15 cm i et kart med målestokk 1:50000. Hvor mange
nautiske mil blir det?
• Distanse i meter = 15 cm x 50000 = 750000 cm = 7500 m
• Distanse i nm = 7500 m / 1852 m/nm
• Distanse i nm = 4,05 nm
Hovedkartserien
• Hovedkartserien dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense
Jakobselv. Målestokken er vanligvis 1:50 000 på norskekysten.
Hovedkartserien er i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk.
De er ofte utstyrt med spesialer i større målestokker, over trange
farvann.
• Kart 84 er et eksempel på kart i hovedserien
Havnekartserien
• Denne serien omfatter sjøkart i store målestokker over havner og
innseilinger langs norskekysten.
• Hensikten med Havnekartserien er å gi brukeren et detaljert bilde av
dybdeforhold og kaianlegg i havnene. Alle havnekart er konstruert i
Gauss konforme sylinderprojeksjon.
• En del havnekart merket med * har spesialer i ytterligere større
målestokker over sentrale deler av havnen.
Kystkartserien Kystkartserien dekker norskekysten fra
svenskegrensen til Grense Jacobselv.
Kystkartserie Svalbard finner du på side 20.
Målestokken i denne serien varierer fra 1:200
000 til 1:360 000. Kartene i kystkartserien
brukes til navigering i kyststrøk som ikke er
dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas
langs kysten samt på fiskebankene. Serien utgis
vanligvis i Mercators projeksjon.
Overseilingskartserien
• Overseilingskartserien består av sjøkart over Nordsjøen, Norskehavet,
Barentshavet, Grønlandshavet, det nordlige Atlanterhav og Antarktis.
Samtlige sjøkart i denne serien er i Mercators projeksjon.
Målestokken varierer fra 1:700 000 til 1:10 000 000.
• De fleste av overseilingskartene inngår i internasjonale kartserier i regi
av den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO). Dette er
markert ved at INT og det internasjonale kartnummeret er tilføyd i
tittelrubrikken.
Fiskerikartserien
• Fiskerikartserien er i målestokk 1:700 000
og dekker Norskehavet og store deler av
Barentshavet.
• Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og
navigasjonskart. Til hjelp ved fiske med
bunnredskaper inneholder kartene
opplysninger om vrak, hefter og bunntype.
Planlegging – Valg av kart
• Før du legger ut på tur, bør du alltid studere hvert enkelt kartblad du skal
bruke, og merke deg viktige detaljer.
• På åpent hav bruker man overseilingskart, brukes til overseiling mellom
landområder med hav imellom.
• Finnes i målestokker 1 : 500 000 og nedover til flere millioner. Det er kun
rutenett med breddegradene oppgitt
• Når man nærmer seg kysten går man over på kystkart i større målestokk 1 :
350 000
• Disse har langt flere detaljer. Oppgir og hvor langt ut man ser kystfyrene
• Se bak på kart og i kartkatalog.
• Vi seiler alltid i kart med størst mulig målestokk!
Planlegging – Valg av kart
• Selve kystanløpet skjer i kystkartet, man velger innseilingslei og båten
går mot den
• Før innseilingen begynner, går man over i hovedkartet
• Det viser alle detaljer man trenger for å velge lei eller løp slik at båten
kan komme trygt i havn
• Hvis man fortsetter seilasen innaskjærs går man over til hovedkart
langs kysten
• Skal båten i havn, finnes det havnekart i større målestokk for alle
viktige havner
Planlegging -
Farvannsbeskrivelser
Oppsummering
• Kartkatalog – kjennskap til bruk
• Hovedkartserie
• Havnekartserie
• Kystkartserie
• Overseilingskartserie
• Fiskerikart
• Seil alltid i kart med størst mulig målestokk!
• Farvannsbeskrivelser som Den Norske Los gir
viktig informasjon som du ikke kan finne i kartene

More Related Content

What's hot (8)

F1.1.1 klode til kart
F1.1.1 klode til kartF1.1.1 klode til kart
F1.1.1 klode til kart
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
1 intro kort
1 intro kort1 intro kort
1 intro kort
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilinger
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1F1.1.10 kursrettelser 1
F1.1.10 kursrettelser 1
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 

More from Halvor Hanssen (19)

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 
F1.3.4 ais
F1.3.4   aisF1.3.4   ais
F1.3.4 ais
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovreringF1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovrering
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2F1.1.12 kursrettelser 2
F1.1.12 kursrettelser 2
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og strom
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
F1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilasF1.1.8 gjennomforing av seilas
F1.1.8 gjennomforing av seilas
 

F1.1.4 valg av kart

  • 1. Navigering Valg av kart Den Norske los kapittel 1 Bruk av kartkatalog
  • 2.
  • 3. Målestokk • Som vi skal se skal vi jobbe med norske papirkart med målestokk fra 1:5000 til 1:350 000. 1:5000 sier vi er stor målestokk, mens 1:350 000 sier vi er liten målestokk. • Målestokk vil si hvor mange ganger virkeligheten er «krympet» for å få plass i kartet • Hvis målestokken er 1:5000 er virkeligheten krympet 5000 ganger. Det vil si at 1 cm i kartet er 5000 cm i virkeligheten. Fjern 2 nuller så får du 50 meter • Hvis målestokken er 1:350 000 er virkeligheten krympet 350 000 ganger. Det vil si at 1 cm i kartet er 350 000 cm i virkeligheten. Det vil si 3500 meter • Det er viktig å kunne forholde seg til forskjellige målestokker
  • 4. Målestokk – eksempel på beregning • Du tar ut 15 cm i et kart med målestokk 1:50000. Hvor mange nautiske mil blir det? • Distanse i meter = 15 cm x 50000 = 750000 cm = 7500 m • Distanse i nm = 7500 m / 1852 m/nm • Distanse i nm = 4,05 nm
  • 5. Hovedkartserien • Hovedkartserien dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jakobselv. Målestokken er vanligvis 1:50 000 på norskekysten. Hovedkartserien er i første rekke navigasjonskart for indre kyststrøk. De er ofte utstyrt med spesialer i større målestokker, over trange farvann. • Kart 84 er et eksempel på kart i hovedserien
  • 6.
  • 7.
  • 8. Havnekartserien • Denne serien omfatter sjøkart i store målestokker over havner og innseilinger langs norskekysten. • Hensikten med Havnekartserien er å gi brukeren et detaljert bilde av dybdeforhold og kaianlegg i havnene. Alle havnekart er konstruert i Gauss konforme sylinderprojeksjon. • En del havnekart merket med * har spesialer i ytterligere større målestokker over sentrale deler av havnen.
  • 9.
  • 10.
  • 11.
  • 12.
  • 13. Kystkartserien Kystkartserien dekker norskekysten fra svenskegrensen til Grense Jacobselv. Kystkartserie Svalbard finner du på side 20. Målestokken i denne serien varierer fra 1:200 000 til 1:360 000. Kartene i kystkartserien brukes til navigering i kyststrøk som ikke er dekket av hovedkartserien, i utenskjærs seilas langs kysten samt på fiskebankene. Serien utgis vanligvis i Mercators projeksjon.
  • 14. Overseilingskartserien • Overseilingskartserien består av sjøkart over Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Grønlandshavet, det nordlige Atlanterhav og Antarktis. Samtlige sjøkart i denne serien er i Mercators projeksjon. Målestokken varierer fra 1:700 000 til 1:10 000 000. • De fleste av overseilingskartene inngår i internasjonale kartserier i regi av den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO). Dette er markert ved at INT og det internasjonale kartnummeret er tilføyd i tittelrubrikken.
  • 15.
  • 16. Fiskerikartserien • Fiskerikartserien er i målestokk 1:700 000 og dekker Norskehavet og store deler av Barentshavet. • Sjøkartene egner seg både som fiskeri- og navigasjonskart. Til hjelp ved fiske med bunnredskaper inneholder kartene opplysninger om vrak, hefter og bunntype.
  • 17. Planlegging – Valg av kart • Før du legger ut på tur, bør du alltid studere hvert enkelt kartblad du skal bruke, og merke deg viktige detaljer. • På åpent hav bruker man overseilingskart, brukes til overseiling mellom landområder med hav imellom. • Finnes i målestokker 1 : 500 000 og nedover til flere millioner. Det er kun rutenett med breddegradene oppgitt • Når man nærmer seg kysten går man over på kystkart i større målestokk 1 : 350 000 • Disse har langt flere detaljer. Oppgir og hvor langt ut man ser kystfyrene • Se bak på kart og i kartkatalog. • Vi seiler alltid i kart med størst mulig målestokk!
  • 18. Planlegging – Valg av kart • Selve kystanløpet skjer i kystkartet, man velger innseilingslei og båten går mot den • Før innseilingen begynner, går man over i hovedkartet • Det viser alle detaljer man trenger for å velge lei eller løp slik at båten kan komme trygt i havn • Hvis man fortsetter seilasen innaskjærs går man over til hovedkart langs kysten • Skal båten i havn, finnes det havnekart i større målestokk for alle viktige havner
  • 20. Oppsummering • Kartkatalog – kjennskap til bruk • Hovedkartserie • Havnekartserie • Kystkartserie • Overseilingskartserie • Fiskerikart • Seil alltid i kart med størst mulig målestokk! • Farvannsbeskrivelser som Den Norske Los gir viktig informasjon som du ikke kan finne i kartene

Editor's Notes

  1. Gisundet i hovedkartserien (kart 83)
  2. Overgangen mot spesial i større skala