3. ,
• Den delen av navigasjonslæren
som handler om bruk av
instrument, logg (fart, tid og
distanse), kart og kompass,
sjømerke, fyrlykter, fjelltopper
osv.… til navigasjonsbestemming
av et skip i forhold til bredde og
lenge på et sted, det vil si den
plassen skipet har på sjøen i
forhold til land.
• Terra = Jord, Tellus = Jordkloden
• Vi navigerer på jordoverflaten –
En kule. Vi bruker kart – som er
flate.
5. Hvordan beskrive en posisjon på
jordoverflata?
• Eller i et koordinatsystem
• Til sjøs bruker vi bredde- og
lengdegrader
• Hvor mange grader er det i en
sirkel?
• Hver grad kan deles inn i 60
minutter – det skrives 60’
• Hvert minutt kan igjen deles inn i
60 sekunder, men vi forholder oss
til grader og minutter med
desimaler.
• 14° 29’ 12’’ = 14°29,2’
6. Breddegrader – nord/sør
• Horisontale parallelle sirkler kalles
breddegrader.
• Ekvator deler jorda i nordlig og sydlig
halvkule.
• De andre breddegradene måles som
vinkler med sentrum av jorda som
utgangspunkt, målt i grader (°), minutter (')
og desimaler. For eksempel N 69°17,3’
• Bredden skal alltid oppgis først. Et steds
bredde gir posisjonen på jorden nord eller
sør for ekvator
• Alle steder som ligger på samme
breddegrad/parallellsirkel, har samme
avstand fra ekvator
• Ekvators bredde er 0°, polens bredde er 90°
7. Lengdegrader – øst/vest
• Vertikale linjer deler jorda i segmenter som møtes ved
polene og kalles lengdegrader/ meridianer.
• Meridianene starter med nullmeridianen som går
gjennom Greenwich-observatoriet i England.
• Vi starter på 0° og går begge veier, da møtes
vestgående og østgående grader når begge har nådd
180° «på baksiden» av jordkloden. Her finner vi
datolinjen.
• Meridianene viser hvor langt øst eller vest man er for
nullmeridianen.
• Meridianen på motsatt side av kloden (180°) følger
den internasjonale datolinjen.
• Meridianene kommer nærmere hverandre ettersom
de nærmer seg og forenes ved polene.
• Lengde oppgis alltid med tre siffer, f.eks Ø 012°. Dette
for at man ikke skal kunne forveksle bredde og lengde
9. Datolinjen
• Er motparten til nullmeridian
• Passerer du denne må du stille datoen på
klokken
• Jordrotasjonen går mot høyre, altså
østover. Jorden bruker 24 timer på en
omdreining, 15° i timen. Døgnet blir eldre
jo lengre øst du kommer
• Veldig forvirrende…
• Heldigvis ikke noe man kommer bort i ved
seilas på norskekysten!
10. Felles tankesnacks:
• Vi må kunne gjøre om fra desimaltall og til
grader/minutter
• Det vil si veksle mellom tall som går til 10 og tall som
går til 60!!!
• For eksempel: Hvor mange grader og minutter er
45,5°?
• Enn 69,25°?
• Og hvor mange grader og desimaler er 20° 30’?
• Enn 69°45’?
• For å hjelpe til med dette, og mye annet, må alle ha
kalkulator!
13. Å sette ut en posisjon med
lengde og bredde
• Når man har oppgitt en posisjon som for
eksempel N 68° 39,5’ Ø 016°34’ bruker
man margene i kartet for å sette den ut.
• Husk:
• Bredden er nord/sør – avstand fra ekvator,
tas ut på sidene av kartet.
• Lengden er øst/vest – avstand fra
nullmeridianen, tas ut oppe og nede i kartet
• For å gjøre dette bruker vi
parallellforskyver og/eller stikkpasser. Se
egen film for å se hvordan dette gjøres!
15. Fra klode til kart
• Jorda er rund, hvordan få til å presentere den på et
flatt kart?
• Mange kloke hoder har brukt mye tid på å finne ut
hvordan man kan lage gode sjøkart
• Både retninger og avstander bør være riktige for at
kartet skal fungere i navigasjon
• Gerhard Mercator (1512-1594) var en belgisk
matematiker som utviklet den projeksjonen som også
dagens kart er basert på.
16. Mercatorkart
På et mercatorkart er både retninger og
avstander korrekte, men jo nærmere polene
man kommer på kartet desto mer blir
landområdene dratt utover. Man sier at
skalaen vokser når man nærmer seg polene.
17.
18. Avstander til sjøs - nautiske mil
• En nautisk mil er definert som 1 breddeminutt eller 1/60
breddegrad.
• Seiler vi jorden rundt langs en storsirkel, tilbakelegger vi altså 21
600 nautiske mil (360 x 60)
• Ut fra målinger og beregninger vet vi at jordens omkrets er ca
40 000 000 meter (40 000 km), deler vi dette på 21 600 får vi
1851,85 meter
• Vi sier at en nautisk mil er 1852 meter
• Hver nautiske mil deles inn i 10 kabellengder.
• 1 kabel = 185,2 meter
• Når vi sier mil mener vi alltid nautiske mil!
• Når vi skal finne avstand mellom to punkter i et kart bruker vi
alltid breddeskalaen
• Avstanden varierer med både bredden og målestokken til
kartet…
• Se egen film om hvordan dette gjøres i praksis
19. Målestokk - skala
• Bilder av jordens overflate må forminskes for å
kunne brukes
• Målestokken på et kart viser forholdet mellom
virkelig lengde (i terrenget) og lengde på kartet
• Hvis en virkelig lengde på 50 000 cm er oppgitt
med 1 cm på kartet, er målestokken til kartet 1:
50 000. Det vil si at 1 cm på kartet er lik 500 m i
terrenget
• Jo større geografisk område et kart dekker,
desto mindre målestokk/skala sier vi at det har
• Den norske hovedkartserien har skala 1: 50000
• Vi går nærmere inn på dette når vi ser på
kartkatalog og valg av kart.
20. Målestokk og
avstander
• På kart i liten målestokk (som
dekker store områder) vil man se at
avstanden i mm for en nautisk mil
er forskjellig nederst og øverst på
kartet.
• Dette skyldes mercatorprojeksjonen
som fører til at land blir «dratt
utover» når man nærmer seg
polene.
• Derfor må man ta ut bredden i
skalaen på samme bredde som der
man måler
24. Oppsummering
• Jordas koordinatsystem: bredde og lengde
• Utgangspunkt: Ekvator og nullmeridianen
gjennom Greenwich
• Grader, minutt og desimal
• Gibostad N69°21’ Ø 018°05’, Skjervøy
N70°01’ Ø 021°00’
• Breddegrad oppgis med to siffer,
lengdegrad med tresiffer
• Mercator-projeksjon, målestokken endrer
seg mot polene, men retninger og
avstander er riktige
• Avstander til sjøs måles i nautiske mil
• 1 nautisk mil = 1 breddeminutt = 1/60
breddegrad
Editor's Notes
Jorda fra rommet – og jorda som globus. Upraktisk for navigasjon
Flatt sjøkart. Svært praktisk for navigasjon! Terrestrisk navigasjon – navigasjon ved hjelp av merker på land
Sammenheng mellom posisjoner på jordkloden og hvordan vi finner den i et kart: Målestokk/skala i sidene og oppe og nede på kartet.
