Her kommer en presentasjon om atmosfæren

1. ATMOSFÆREN
OPPBYGGINGEN AV ATMOSFÆREN
ATMOSFÆREN BESTÅRAV FLERE FORSKJELLIGEGASSER.
DE TO VIKTIGSTEGASSENEER OKSYGEN OG NITROGEN.ATMOSFÆREN HAR78% OKSYGEN ,1%
ARGON OG 21% NITROGEN.
NITROGENETBESKYTTER OSSMOTMYE AV DEN ULTRAFIOLETTESTRÅLINGEN SOMTREFFER JORDA.
MEN ATMOSFÆREN INNEHOLDEROGSÅ OZON,KARBONDIOKSIDOGVANNDAMP.
VANNDAMPEN ERPÅ 3% VED EKVATOR,MENSDEN ER UNDER1% VED POLENE.
KARBONDIKOKSIDERVIKTIGFOR PLANTELIVETPÅ JORDA OG FOTOSYNTESEN.
MEN KARBONDIOKSIDEROGSÅ EN STOR BIDRAGSYTER TIL DRIVHUSEFFEKTEN.

2. ATMOSFÆREN REGULERER OGSÅ TEMPERATURENEPÅ KLODEN VÅR.
ATMOSFÆREN BESKYTTER OSSOGSÅ MOT ULTRAFIOLETT STRÅLING,GAMMASTRÅLINGOG
RØNTGENSTRÅLING.
ATMOSFÆREN SPILLEROGSÅ EN VIKTIGROLLE I VANNETSKRETSLØP.
DEN HOLDES PÅ PLASSAV JORDASGRAVITASJON.
JORDASATMOSFÆREDELES INN I TROPOSFÆREN,STRATOSFÆREN,MESOSFÆREN OG
TERMOSFÆREN.
DE VIKTIGSTEPROSESSENEFOREGÅRIATMOSFÆRENSNEDERSTE15 KM.
1 - VANNDAMP

3. 2 - CO2
3 - OZON
4 - FOTOSYNTESEN

4. 5 - DRIVHUSEFFEKTEN
6 - ÅRSTIDENE

5. 7 - ULTRAFIOLETT STRÅLING
8 - RØNTGENSTRÅLING

6. 9 - GAMMASTRÅLING
10 - VANNETSKRETSLØP
11 - ATMOSFÆREN

7. ATMOSFÆREN ER FLERE HUNDRE KILOMETERHØY. DET ER INGEN KLARGRENSE MELLOM
ATMOSFÆREN OGVERDENSROMMET.VEDGRENSEN TIL VERDENSROMMETERDET LITE LUFT, MENS
DET ER MASSELUFT VED JORDOVERFLATEN.
PÅ HAVOVERFLATEN ERDET MYE LUFT, MENSMAN PÅ TOPPEN AV MOUNTEVERESTMÅ BRUKE
OKSYGENMASKEFORÅ KUNNEPUSTE.MOUNTEVERESTER 8848 M.O.H.
MESTEPARTEN AV LUFTEN PÅ JORDA LIGGER UNDER6 KMSHØYDE.
I 90 KMSHØYDE FINNERVITURBOPAUSEN.UNDERTURBOPAUSEN OPPSTÅRDETTURBULENS.
FORHOLDET MELLOMGASSENE HER ER KONSTANT.
OVERTURBOPAUSEN BLIRDET MINDRE OG MINDREGASS.HER SPLITTESGASSATOMENEOPPI
MOLEKYLER AV ULTRAFIOLETTESTRÅLER.
I DEN ØVERSTEDELEN AV ATMOSFÆREN FINNERVIHELIUMOG HYDROGEN.
12 - NORDLYS

8. 13 - HAV
14 - MOUNT EVEREST

9. 15 - ATMOSFÆREN
16 - KLATRE OPP MOUNT EVEREST

10. TROPOSFÆREN
LAGET NÆRMESTJORDA KALLES FORTROPOSFÆREN.DET GÅR 15 KM OPPI LUFTA.OPPEI
TROPOSFÆREN ER DET KALDT. DEN ER VARMESTNEDERST.
DET ER I TROPOSFÆREN ATVÆRET BLIR TIL OG SKAPES.HER SKAPESSKYER,REGN, SNØOG UROLIGE
LUFTMASSERSOMVINDOGSTORM.
TROPOSFÆREN ER VIKTIGFOR VÆRET OG KLIMAETPÅ KLODEN VÅR
UTSLIPPENEFRA MENNESKELIGVIRKSOMHETSOMINDUSTRI,FLYOGBILER SLIPPESUTHER.
GRENSEN MELLOM TROPOSFÆREN OGSTRATOSFÆREN KALLES FORTROPOSPAUSEN.
I POLAREOMRÅDERLIGGER TROPOSPAUSEN I 10 KMSHØYDE OG MED EN TEMPERATURPÅ -55C. I
TROPENELIGGER TROPOSPAUSEN I17KMSHØYDE OG MED EN TEMPERATURPÅ -80C.
17 - VÆR

11. 18 - FORURENSING
19 - SKYER
20 - NEDBØR
21 - SNØVÆR

12. 22 - STORM
23 - POLARE OMRÅDER
24 - EKVATOR

13. STRATOSFÆREN
STRATOSFÆREN ER LAGET SOM LIGGER OVER TROPOSFÆREN.HERKAN TEMPERATUREN GÅ NED
MOT -50C.
OZONLAGETLIGGER I STRATOSFÆREN.MENGDEN AV OZON ER LITEN I ATMOSFÆREN.
MEN OZONET HAR EN VIKTIGMISJON.DETBESKYTTER MENNESKENEMOTULTRAFIOLETTESTRÅLER.
UTEN OZONETHAR DET IKKE VÆRT LEVELIG PÅ KLODEN VÅR.
DET BLIR GRADVISVARMERELENGRE OPPEI STRATOSFÆREN.DET SKYLDES AT OZONLAGETTAR TIL
SEG SOLLYS.
OZONETBYGGES OPPOG BRYTES NED AV ATMOSFÆREN SELV.SOLSTRÅLENELAGER OZON UT AV
OKSYGENET I LUFTA.DET PRODUSERESMESTOZON VED EKVATORFORDISOLSTRÅLINGEN ER
STERKEST HER. VINDERTAR MED SEG OZONET NORDOVEROGSØROVER.
KFK-GASSERBRYTER NED OZONET.DERMED BLIR DET HULL I OZONETOVERPOLOMRÅDENE.
TYNNERE OZONLAGKAN FORÅRSAKEHUDKREFTOGØDELEGGE PLANTELIVETPÅ LANDOG HAV.

14. 25 - HULLET I OZONLAGET
KFK-GASSERKAN LETT ØDELEGGE OZONLAGET.KFKSTÅR FORKLORFLUORKARBONGASSER.DETTE
ER MENNESKELAGDEGASSER.
FREON ER DEN VANLIGSTEKFK-GASSEN.
KFK-GASSERHARBLITT BRUKT SOMDRIVGASSERISPRAYFLASKER.DEN BRUKESOGSÅ I KJØLESKAP,
KLIMAANLEGGOG TIL Å PRODUSERESKUMPLASTOGISOPOR.
KFK-GASSENEØDELEGGER OZONET.GASSENEBRYTER OZONLAGET NED.KFK-GASSENEØDELEGGER
DELER AV DETTE LAGET, MEN IKKEALT.
PÅ 1980-TALLET BLE DET INNGÅTTFLERE AVTALERINTERNASJONALTFOR Å REDUSERE UTSLIPPENE
AV KFK-GASSER.IDAGBLIR DET IKKE BRUKTFREON I SPRAYFLASKER,KLIMAANLEGGOGKJØLESKAP.
192 LANDHAR UNDERSKREVETMONTREALAVTALEN DERDET ER FORBUDT Å SLIPPEUT KFK-GASSER.

16. 26 - DRIVGASSER
27 - PLAST
28 - ISOPOR
29 - KLIMAANLEGG

17. 30 - KJØLESKAP
DE ØVRE DELENE AV ATMOSFÆREN
MESOSFÆREN LIGGER OVER STRATOSFÆREN.HERLIGGER DET KALDESTE OMRÅDETAV
ATMOSFÆREN.HER KAN TEMPERATURENEGÅ NED MOT - 130 c.
MESOSPAUSEN EROVERGANGEN MELLOMMESOSFÆREN OGTERMOSFÆREN.DEN LIGGER I 100
KM'SHØYDE. HER ER DET KALDEST I ATMOSFÆREN.HERKAN TEMPERATUREN KRYPE UNDER -100 C.
MESOSPAUSEN LIGGER80 KMOVER JORDOVERFLATEN.
OVERMESOSPAUSEN LIGGERTERMOSFÆREN.HER STIGER TEMPERATUREN TIL 1500 C. DEN GÅR
FRA 85 KMTIL 500 KMSHØYDE. HER BLIR MYE AV GASSENE IONISERT.DET ER HER NORDOG
SØRLYSET OPPSTÅR.

18. EKSOSFÆREN LIGGER OVER 500 KMSHØYDE. DETTE ER ATMOSFÆRENSYTTERGRENSE.
EKSOBASEN ER OVERGANGEN MELLOM TERMOSFÆREN OG EKSOSFÆREN.
31 - NORDLYS
32 - IONOSFÆREN

19. 33 - MESOSFÆREN
34 - MESOSPAUSEN

20. 35 - VERDENSROMMET
36 - ATMOSFÆREN

21. VANNETS KRETSLØP
VANNETER I STADIGBEVEGELSE. VANNETFORDAMPERFRA HAVET, STIGER TIL HIMMELSOG BLIR
TIL VANNDAMP.
NÅRDEN VANNHOLDIGELUFTA KJØLESNED,SÅ OMDANNESDEN TIL REGN ELLER SNØSOMFALLER
NED PÅ JORDA.
NEDBØREN SAMLESOPPI BEKKER OG ELVER ELLER RENNER NED I GRUNNEN OGBLIR TIL
GRUNNVANN.
ELVENE TAR MED SEG VANNETUTI HAVET.
DERMED BLIR DET ET KRETSLØPFOR VANNET.

22. 37 - HAV
38 - FORDAMPNING

23. 39 - REGN OG NEDBØR
40 - REGN

24. 41 - ELVER
42 - HAVET

25. 43 - VANNETSKRETSLØP

26. DRIVHUSEFFEKTEN
DRIVHUSEFFEKTEN REGULERERTEMPERATUREN PÅ KLODEN VÅR.STRÅLENEFRA SOLA GÅR NED PÅ
JORDA,REFLEKTERES AV JORDOVERFLATEN,MEN STOPPESAV PARTIKLERIATMOSFÆREN PÅ
TILBAKETUREN TIL VERDENSROMMET.
VANNDAMP,KARBONDIOKSIDOGMETAN ER GASSERSOMSTOPPER SOLSTRÅLENEPÅ VEGEN
TILBAKE TIL VERDENSROMMET.DETER SÅKALTEDRIVHUSGASSERSOMSTOPPERSOLSTRÅLENEPÅ
TUREN TILBAKE TIL VERDENSROMMET.DETTE ER DEN NATURLIGEDRIVHUSEFFEKTEN.DEN
VIKTIGSTEDRIVHUSGASSEN ERVANNDAMPEN IATMOSFÆREN.VANNDAMPSTÅRFOR80 % AV DEN
NATURLIGEDRIVHUSEFFEKTEN.
DERMED STIGER TEMPERATUREN PÅ KLODEN.UTEN DRIVHUSEFFEKTEN VILLETEMPERATUREN PÅ
JORDA HA VÆRT - 18C. MED DRIVHUSEFFEKTEN ER DEN PÅ 15 C.
MENGDEN AV DRIVHUSGASSERIATOMSFÆREN ØKER. DET ER SÆRLIG MENGDEN AV
KARBONDIOKSIDSOM ØKER.DET ER UTSLIPPFRA BILER OG AT VIBRENNER OLJE,GASS OG KULL
SOMFÅR MENGDEN AV KARBONDIOKSIDTILÅ ØKE I ATMOSFÆREN.
CO2 ER OGSÅ EN VIKTIGDRIVHUSGASS.MENGDEN AV CO2HAR ØKT DE SISTEÅRENE FORDI
MENNESKENEHARØKT FORBRUKETAV GASS,KULL OG OLJE.

27. 44 - SMOG
I 1988 GAV FN OPPDRAGETTIL 1000 FORSKEREFOR Å SE PÅ DRIVHUSEFFEKTEN.DISSEFORSKERNE
GAV UT RAPPORTEROM DRIVHUSEFFEKTEN I1990, 1995, 2001 OG 2007.
KONKLUSJONEN IRAPPORTENEVARATUTSLIPPENEAV KLIMAGASSERIDE SISTE HUNDRE ÅRENE
HAR FÅTT TEMPERATUREN PÅ JORDA TIL Å STIGE MED 0,6 C. I DE NESTE HUNDRE ÅRENEVIL
TEMPERATUREN STIGE MED 1,5 - 5,8 C. DENNE TEMPERATURSTIGNINGEN KALLESFORGLOBAL
OPPVARMING.
DESSUTEN VILVÆRET BLI VILLERE,VÅTERE OG VARMERE

28. 45 - HAVET STIGER
46 - ØRKENER

29. 47 - MER STORM

30. 48 - HAVET STIGER
49 - ISEN SMELTER

31. KONSEKVENSER AV DRIVHUSEFFEKTEN
DEN GLOBALE OPPVARMINGEN KAN FØRETIL AT HAVETSTIGER MED 50 CMFRAMMOT ÅR 2100.
DET ER FORDI ISBREENEPÅ GRØNLANDOG ANTARKTISSMELTEROG BLIR MINDRE.
KONSEKVENSEN ERATMALDIVENEIDET INDISKEHAV OG KIRIBATISOMLIGGER I STILLEHAVETVIL
BLI OVERSVØMMET.HAVETHARSTEGET MED 10 CMI LØPET AV 1900-TALLET.
NEDERLANDOG LANDOMRÅDERSOMLIGGER I ELVENESDELTAOMRÅDERVIL OGSÅ BLI
OVERSVØMMET.
KLIMAENDRINGENEVILOGSÅ FØRETIL EKSTREMVÆRSOMTØRKESOMRE,STERKESTORMER,MYE
NEDBØR O.S.V.DETTE VILPÅVIRKEPRODUKSJONEN AV MAT.
VIVIL FÅ PERIODER MED EKSTREMNEDBØROG STERK VIND.
FORANDRINGERILUFTSTRØMMENEVILFØRE TIL STORE ENDRINGERI KLIMA,MATPRODUKSJON OG
BOSETTING.DETTE VIL FØRETIL AT FOLKVIL FLYTTE PÅ SEG P.G.A TØRKE, FLOM,SKOGBRANNER
OSV.
FN SIERAT VI MÅ REDUSERE CO2-UTSLIPPENEPÅ JORDA MED40% HVISVISKALLØSE PROBLEMENE
MED DRIVHUSEFFEKTEN.

32. FORSKERESTRIDES OMDRIVHUSEFFEKTEN ERMENNESKESKAPTELLEROM DET ER NATUREN SOM
ER ÅRSAKEN TIL TEMPERATURØKNINGEN PÅ JORDA.
DET HAR OGSÅ SKJEDDKLIMAFORANDRINGERPÅ KLODEN.MEN DISSEFORANDRINGENEHAR
SKJEDDOVER TUSENVISAV ÅR.NÅ SKJERDISSEFORANDRINGENEBAREOVERNOEN TIÅR.
50 - HAVET STIGER
51 - ISBREENE SMELTER
52 - MALDIVINE FORSVINNER SNART I HAVET

33. 53 - FLOM I BANGLADESH
54 - STERK STORM
55 - TØRKESOMRE

34. 56 - MYE REGN
57 - SKOGBRANN
58 - CO 2-UTSLIPP

35. TILTAK FOR Å REDUSERE DRIVHUSEFFEKTEN
VIMÅ REDUSERE MENGDEN KLIMAGASSERFOR Å BUKTMED DRIVHUSEFFEKTEN.KARBONDIOKSID
ER ET RESULTAT AV UTSLIPPENEAV OLJE,GASSOG KULL. DERMED MÅ VI REDUSERE
ENERGIFORBRUKETVÅRT.
DET ER INDUSTRILANDENESOMBRUKERMESTENERGI PÅ JORDA.
TILTAK SOMKAN LØSE DRIVHUSEFFEKTEN ERÅ TA I BRUK ALTERNATIVEENERGIKILDERSOM
VINDKRAFT,SOLKRAFT,BØLGEKRAFTOGBIOENERGI.

36. 59 - RUSHTRAFIKK
60 - GASSLEDNING

37. 61 - KULLKRAFTVERK
62 - HØYT ENERGIFORBRUKI TOKYO

38. 63 - VINDMØLLER
64 - BØLGEKRAFTVERK

39. 65 - SOLCELLEANLEGG
66 - KRAFTLINJER