2. Naturgrunnlaget
• Planteplankton – små alger, øverst i vannlaget, encellede dyr, fisk
spiser dem, lys og næringsstoffer
• Mye plankton på norskekysten
• Barentshavet – mye plankton
• Dyreplankton spiser planteplankton
• Fisk spiser plankton
3. Utviklingen av fisket
• Større båter og mer effektive fiskemetoder
• Kystflåten og havgående flåte
• Fabrikktrålere
• Bearbeiding av fisken skjer på land
• Noe bearbeiding skjer på trålerne
• Trålere – lenge på sjøen
• Større fangster
• Overfisking
• Kamp mellom land om fisken
• Utenlandske trålere - rovfiske
4. Fiskemetoder
• Snurpenot – makrell, sild, lodde – fisk i overflaten
• Ekkolodd finner fisken
• Trål – fisk på botnet
• Trålpose som trekkes etter båten
5. Hvem eier fisken i havet?
• En kyststat grenser til havet
• Norge og Island – økonomisk sone – 370 km
• Eier olje og fisk
• Internasjonalt hav utenfor nasjonal sone – fritt fiske
• Smutthavet – konflikt med utenlandske fiskere
• Overfiske av sild på 60-tallet
• Kvote – hvor mye fisk en fisker kan ta opp
• Vanskelig å beregne fiskebestanden
• Norge og Russland største torskekvoter
6. Fangstmengde og verdi
• Norge – en av verdens største fiskenasjoner
• Nummer to i Europa
• Verdens fiskefangst – 90 millioner tonn i året
• Norge – 2,4 millioner tonn i året
• Norge fisker mest torsk og sild
• Fiskes også sei, lodde, makrell og reker
• Torsk fiskes mye langs norskekysten
• Overfiske av torsk på åttitallet
7. • Torsken vandrer
• Gytemoden torsk kommer til Lofoten
• Lodde fiskes på Finnmarkskysten – ungtorsk
• Sild og lodde – nøkkelarter – spiser plankton og blir spist av andre
fiskearter
• Silda ble nesten oppfisket på 60-tallet – kommer seg
• Fangst på Vågehval
• Protester fra utlandet
8. Fiskeoppdrett
• Laks er Norges viktigste oppdrettsfisk.
• Foret er laget av mel og olje fra fisk.
• De trange mærene gjør at laksen lett blir utsatt for sykdom.
• Før brukte man mye antibiotika for å bekjempe sykdom, nå bruker
man å vaksinere fisken.
• Mye laks rømmer fra oppdrettsanleggene og denne laksen blander
seg med villaksstammen.
• I Eidfjord er det en genbank med gener fra 15 laksestammer på
Vestlandet.
9. • 20% av fisken som spises i verden er oppdrettsfisk.
• De fleste oppdrettsanleggene ligger på land.
• Økningen av fiskefangsten skjer i oppdrettsnæringen.
• Mange mennesker i fattige land lever av fisk.
• Fisk er de fattiges proteinkilder.
• Kineserne er de største fiskeoppdretterne i verden.
10. Foredlingsindustrien
• Å foredle fisk betyr å bearbeide den.
• Mange fiskeforedlingsbedrifter ligger langs kysten og de ligger nært
fiskefeltene.
• Matfisk –fersk, frosset, salt, røkt, hermetisert og tørket fisk som
havner på middagsbordet.
• Industrifisk – fiskemel og fiskeolje.
• Fiskemelet – kraftfor til husdyr og for til oppdrettslaksen.
11. Arbeidsplasser
• Norge har flest fiskere sysselsatt i Nord Norge og på Vestlandet.
• Antallet fiskere har gått sterkt tilbake de siste 70 årene.
• I dag arbeider 1% av arbeidsstokken i fiskeriene.
• Antallet sysselsatte i oppdrettsnæringen har derimot økt.
• Det jobber et stort antall mennesker i fiskeforedlingsindustrien.
• Til sammen blir dette et betydelig antall arbeidsplasser.
• Norge er en av de ti største eksportørene av fisk i verden.
• Mesteparten av fisken som eksporteres , selges til EU-land.
• Laks er den viktigste eksportvaren.
12. Nordsjøen
• Nordsjøen er en av de viktigste områdene for norske fiskere.
• Flere EU-land grenser til Nordsjøen.
• Det er danskene som tar opp mest fisk fra Nordsjøen.
• Området som EU disponerer kalles for EU-havet.
• Norge og EU forhandler om hvor store kvotene skal være.
• Det har vært overfiske av fiskeslag som torsk, sild og makrell.
• Av 200 fiskeslag i Nordsjøen, så er det bare 20 fiskeslag som det fiskes
mye av.
13. Verdenshavene
• Det er lite fisk på dyphavene.
• Derimot er det et yrende fiskeliv på kontinentalsoklene.
• 75% av fangsten går til matfisk, mens resten av fangsten går til
industrien.
• Siden 1950-tallet har verdens fangster av fisk økt.
• På 1990-tallet har fangstene gått litt ned.
• Kina og Japan er store fiskerinasjoner.
14. • I mangroveskogen er det mye fisk og derfor fiskes det mye i land med
mye mangroveskog.
• Mye mangroveskog blir hogd ned.
• Oppdrettsanlegg og trålere ødelegger mye for fisken i
mangroveskogen.