SlideShare a Scribd company logo
1 of 32
Download to read offline
HARALD SOLBERG
En blomstereng nordpå
Harald Sohlberg var en norsk maler født i Oslo. Han
spilte en sentral rolle i nyromantikkens
gjennombrudd i Norge og er spesielt kjent for sine
stemningsfulle bilder som Sommernatt (1899), Natt
(1902–1903), Blomstereng nordpå (1905), og
Vinternatt i Rondane (1914).
Selvportrett fra 1896
Sohlberg hadde en unik stil der han la stor vekt på
tegning og detaljer, men uten at bildene var
nøyaktige kopier av naturen. Han ønsket å uttrykke
sine personlige naturopplevelser og tilpasset
tegning og farger for å formidle disse opplevelsene.
Den symmetriske komposisjonen han brukte i
mange av bildene bidrar til å skape en overnaturlig,
nesten religiøs stemning. I slike bilder blir
forbindelsene til symbolikken tydelige.
Harald Sohlberg ble immatrikulert ved Den Kongelige
Kunst- og Håndverksskolen i 1885, der han var elev frem til
høsten 1890. I 1890 hadde han også et opphold i Slagen
ved Åsgårdsstrand, der han var elev av Sven Jørgensen.
På høsten 1891 fikk han veiledning av Eilif Peterssen og
Erik Werenskiold. Senere studerte han under Kristian
Zahrtmann i København i 1891–1892, og i 1894 tilbrakte han
fire måneder på Eilif Peterssens og Harriet Backers
malerskole.
Erik Werenskjold Harrieth Backer
Sommeren 1889 dro Sohlberg til Valdres for å male.
Her skapte han en studie kalt "Sommeraften", et
bilde preget av brede penselstrøk og lilla toner som
fremhevet kveldsstemningen. Dette bildet knyttet seg
til de sommernattsbildene som Kitty Kielland og
Eilif Peterssen hadde malt ved Dælivannet i 1886,
og viste Sohlbergs interesse for å formidle
stemningen i naturen, som skulle bli hans
hovedfokus i de kommende årene.
Valdres
I 1894 debuterte Harald Sohlberg på Statens
Kunstutstilling (Høstutstillingen) med maleriet
"Natteglød" (1893). "Natteglød" markerte Sohlbergs
kunstneriske gjennombrudd og ble kjøpt inn av
Nasjonalgalleriet. Her finner vi små trær i
forgrunnen som skaper en mørk kontrast mot en
flammende gulrød kveldshimmel, og et vannspeil
som også blir rødfarget av lyset fra himmelen.
Trærne er detaljert gjengitt, og vi kan tydelig se
hvert eneste blad mot den mer diffuse og stiliserte
bakgrunnen.
Natteglød
I 1899 malte Harald Sohlberg "Sommernatt", et bilde
som viser Nordstrand med utsikt over Oslofjorden.
Bordet i forgrunnen er detaljert malt som et
stilleben, og scenen foran fremstår tydelig mot et
fjordmotiv dominert av en gjennomgående
blå/blågrønn fargetone. Sohlberg har her forsøkt å
fange den spesielle stemningen i norske
sommernetter, og han stiliserer landskapet ved
hjelp av rene flater og klare linjer.
Sommernatt
I påsken 1899 tilbrakte Harald Sohlberg tid i Rondane,
hvor han fikk ideen til maleriet "Vinternatt i Rondane.
Bildet viser Rondeslottet og Høgronden med en lysende
stjerne mellom fjellene. Det er dominert av blålige toner,
der det vinterkledde fjellmassivet blir badet i månelys.
Bildet har en symmetrisk komposisjon, med stjernen
plassert i midten og forvrengte furutrær i forgrunnen som
skaper en portal inn i vinterlandskapet. Sohlberg har her
brukt lasurteknikk for å fange stemningen og lyset i
fjellene.
Vinternatt i Rondane
Sohlberg hadde ønsket å fullføre bildet til Høstutstillingen i 1900,
men klarte det ikke. Det finnes imidlertid mange skisser fra rundt
1900 som viser at han eksperimenterte med ulike løsninger for å
formidle den opplevelsen han ønsket å uttrykke. I 1901 sluttet
Sohlberg å jobbe med det store bildet han hadde påbegynt, og han
tok ikke opp arbeidet igjen før i 1911. Det var først om våren i 1914 at
han endelig klarte å fullføre maleriet. "Vinternatt i Rondane" vakte
stor interesse da det ble utstilt på jubileumsutstillingen på Frogner
i 1914. Sohlberg hadde malt inn et kors i Høgronden, som bidro til å
understreke den nesten religiøse følelsen man kunne oppleve i
vinterfjellet.
I 1902 flyttet Sohlberg til Røros sammen med sin kone Lilli.
Hans hovedverk fra Røros er Natt, et strengt symmetrisk
bilde av Røros kirke med kirkegården i forgrunnen.
Sohlberg malte bildet på stedet, om kveldene. Bildet er
likevel ikke en naturtro gjengivelse av motivet; for
eksempel valgte han å utelate sakristiet for å gi bildet en
større ro og monumentalitet. Sohlberg malte også mange
fine gatebilder fra Røros, som Fra Røros, Lillegaten (1902)
og Efter Snøstorm (1903), begge utstilt i
Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet.
Natt
Motivet til En blomstereng nordpå (1905) er hentet
fra Gullikstad ved Røros. Det er et stemningsfullt
aftenbilde med en rektangulær eng fylt med
prestekrager, og fullmånen kaster sitt lys over
landskapet fra en sentral posisjon i bildet. Fra
samme sted er Landeveien (1905), et nattbilde hvor
veien slynger seg innover i bildet, mot mørkeblå fjell
som tegner seg mot en himmel der solrefleksen
fortsatt henger igjen.
Sohlberg forlot Røros i 1905 og malte i årene som fulgte bilder med
motiver fra Oslofjorden. I Slagen i Vestfold fant han inspirasjon til
stemningsfulle bilder som Fiskerens hus (1906) og Et hus ved
kysten (1907). Det siste bildet ble til og med utstilt på Biennalen i
Venezia. Sohlberg har også malt bybilder fra Kristiania (Oslo), som
det vakre vinterbildet Fra Sagene (1911, Rasmus Meyers Samlinger)
og Rønner og fabrikker (1913), som viser et arbeiderstrøk ved
Akerselva. I framstillingen av de forfalne husene, malt med tykke
påførte farger i en mørk fargeskala, kan vi ane Sohlbergs sympati
for de fattige i samfunnet.
Fiskerens hus
Våraften, Akershus (1913) er et stemningsfullt bilde
fra Akershus festning, der et stor asketre tegner sin
mektige silhuett mot en gyllengul aftenhimmel, og en
rødlig farget fjord. Enda mer stilisert er Fra
Akershus (1924-1925), der den oransje fjorden
kontrasteres mot det grønne gresset i forgrunnen,
og de stiliserte blå åsene i bakgrunnen står i tydelig
kontrast til den gyllengule himmelen bak.
Våraften
Sohlberg malte ikke bare aftenlandskaper. I 1895
malte han det lyse bildet Ettermiddagssol
(Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). Markens grøde
(1916) er et fargerikt og dekorativt landskapsbilde
fra Ås, der det kulturlandskapet bølger over bildet i
stiliserte fargeflater.
Fra et hjem (1919) tar opp temaet fra Sommernatt (1899),
med et bord plassert ute på altanen en stille kveld. Bildet
er kjennetegnet av streng symmetri, fremhevet av den
sentrale vindusrammen. Det inneholder en liten historie:
Gjenstandene på bordet antyder at ekteparet nettopp har
forlatt det og gått inn. Den lille hverdagslige verdenen blir
satt opp mot naturens storslåtte og nesten religiøse
stemning, som forsterkes av tårnet på Vestre Aker kirke
som fremtrer mot den gyldne kveldshimmelen.
Sohlberg var en dyktig tegner og utførte også
raderinger. Han tok seg god tid i sin streben etter å
finne et passende uttrykk for sine naturopplevelser.
Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier flere av hans
få, men betydningsfulle bilder.
Selvportrett
2023

More Related Content

More from tarzanol

HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENtarzanol
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonentarzanol
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptxtarzanol
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETTtarzanol
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klimatarzanol
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstrukturtarzanol
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristustarzanol
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livtarzanol
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedytarzanol
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxtarzanol
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxtarzanol
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjtarzanol
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelvtarzanol
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940tarzanol
 
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og NagasakiAtombombene over Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og Nagasakitarzanol
 
OPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDOPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDtarzanol
 

More from tarzanol (20)

HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTENHUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
HUGENOTTENE OG BARTOLOMEUSNATTEN
 
Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 
Fiske
FiskeFiske
Fiske
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
 
BABE RUTH
BABE RUTHBABE RUTH
BABE RUTH
 
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og NagasakiAtombombene over Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
 
FISKERI
FISKERI FISKERI
FISKERI
 
OPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDOPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORD
 

HARALD SOLHBERG.

  • 3. Harald Sohlberg var en norsk maler født i Oslo. Han spilte en sentral rolle i nyromantikkens gjennombrudd i Norge og er spesielt kjent for sine stemningsfulle bilder som Sommernatt (1899), Natt (1902–1903), Blomstereng nordpå (1905), og Vinternatt i Rondane (1914).
  • 5. Sohlberg hadde en unik stil der han la stor vekt på tegning og detaljer, men uten at bildene var nøyaktige kopier av naturen. Han ønsket å uttrykke sine personlige naturopplevelser og tilpasset tegning og farger for å formidle disse opplevelsene. Den symmetriske komposisjonen han brukte i mange av bildene bidrar til å skape en overnaturlig, nesten religiøs stemning. I slike bilder blir forbindelsene til symbolikken tydelige.
  • 6. Harald Sohlberg ble immatrikulert ved Den Kongelige Kunst- og Håndverksskolen i 1885, der han var elev frem til høsten 1890. I 1890 hadde han også et opphold i Slagen ved Åsgårdsstrand, der han var elev av Sven Jørgensen. På høsten 1891 fikk han veiledning av Eilif Peterssen og Erik Werenskiold. Senere studerte han under Kristian Zahrtmann i København i 1891–1892, og i 1894 tilbrakte han fire måneder på Eilif Peterssens og Harriet Backers malerskole.
  • 8. Sommeren 1889 dro Sohlberg til Valdres for å male. Her skapte han en studie kalt "Sommeraften", et bilde preget av brede penselstrøk og lilla toner som fremhevet kveldsstemningen. Dette bildet knyttet seg til de sommernattsbildene som Kitty Kielland og Eilif Peterssen hadde malt ved Dælivannet i 1886, og viste Sohlbergs interesse for å formidle stemningen i naturen, som skulle bli hans hovedfokus i de kommende årene.
  • 10. I 1894 debuterte Harald Sohlberg på Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) med maleriet "Natteglød" (1893). "Natteglød" markerte Sohlbergs kunstneriske gjennombrudd og ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet. Her finner vi små trær i forgrunnen som skaper en mørk kontrast mot en flammende gulrød kveldshimmel, og et vannspeil som også blir rødfarget av lyset fra himmelen. Trærne er detaljert gjengitt, og vi kan tydelig se hvert eneste blad mot den mer diffuse og stiliserte bakgrunnen.
  • 12. I 1899 malte Harald Sohlberg "Sommernatt", et bilde som viser Nordstrand med utsikt over Oslofjorden. Bordet i forgrunnen er detaljert malt som et stilleben, og scenen foran fremstår tydelig mot et fjordmotiv dominert av en gjennomgående blå/blågrønn fargetone. Sohlberg har her forsøkt å fange den spesielle stemningen i norske sommernetter, og han stiliserer landskapet ved hjelp av rene flater og klare linjer.
  • 14. I påsken 1899 tilbrakte Harald Sohlberg tid i Rondane, hvor han fikk ideen til maleriet "Vinternatt i Rondane. Bildet viser Rondeslottet og Høgronden med en lysende stjerne mellom fjellene. Det er dominert av blålige toner, der det vinterkledde fjellmassivet blir badet i månelys. Bildet har en symmetrisk komposisjon, med stjernen plassert i midten og forvrengte furutrær i forgrunnen som skaper en portal inn i vinterlandskapet. Sohlberg har her brukt lasurteknikk for å fange stemningen og lyset i fjellene.
  • 16. Sohlberg hadde ønsket å fullføre bildet til Høstutstillingen i 1900, men klarte det ikke. Det finnes imidlertid mange skisser fra rundt 1900 som viser at han eksperimenterte med ulike løsninger for å formidle den opplevelsen han ønsket å uttrykke. I 1901 sluttet Sohlberg å jobbe med det store bildet han hadde påbegynt, og han tok ikke opp arbeidet igjen før i 1911. Det var først om våren i 1914 at han endelig klarte å fullføre maleriet. "Vinternatt i Rondane" vakte stor interesse da det ble utstilt på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914. Sohlberg hadde malt inn et kors i Høgronden, som bidro til å understreke den nesten religiøse følelsen man kunne oppleve i vinterfjellet.
  • 17.
  • 18. I 1902 flyttet Sohlberg til Røros sammen med sin kone Lilli. Hans hovedverk fra Røros er Natt, et strengt symmetrisk bilde av Røros kirke med kirkegården i forgrunnen. Sohlberg malte bildet på stedet, om kveldene. Bildet er likevel ikke en naturtro gjengivelse av motivet; for eksempel valgte han å utelate sakristiet for å gi bildet en større ro og monumentalitet. Sohlberg malte også mange fine gatebilder fra Røros, som Fra Røros, Lillegaten (1902) og Efter Snøstorm (1903), begge utstilt i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet.
  • 19. Natt
  • 20. Motivet til En blomstereng nordpå (1905) er hentet fra Gullikstad ved Røros. Det er et stemningsfullt aftenbilde med en rektangulær eng fylt med prestekrager, og fullmånen kaster sitt lys over landskapet fra en sentral posisjon i bildet. Fra samme sted er Landeveien (1905), et nattbilde hvor veien slynger seg innover i bildet, mot mørkeblå fjell som tegner seg mot en himmel der solrefleksen fortsatt henger igjen.
  • 21.
  • 22. Sohlberg forlot Røros i 1905 og malte i årene som fulgte bilder med motiver fra Oslofjorden. I Slagen i Vestfold fant han inspirasjon til stemningsfulle bilder som Fiskerens hus (1906) og Et hus ved kysten (1907). Det siste bildet ble til og med utstilt på Biennalen i Venezia. Sohlberg har også malt bybilder fra Kristiania (Oslo), som det vakre vinterbildet Fra Sagene (1911, Rasmus Meyers Samlinger) og Rønner og fabrikker (1913), som viser et arbeiderstrøk ved Akerselva. I framstillingen av de forfalne husene, malt med tykke påførte farger i en mørk fargeskala, kan vi ane Sohlbergs sympati for de fattige i samfunnet.
  • 24. Våraften, Akershus (1913) er et stemningsfullt bilde fra Akershus festning, der et stor asketre tegner sin mektige silhuett mot en gyllengul aftenhimmel, og en rødlig farget fjord. Enda mer stilisert er Fra Akershus (1924-1925), der den oransje fjorden kontrasteres mot det grønne gresset i forgrunnen, og de stiliserte blå åsene i bakgrunnen står i tydelig kontrast til den gyllengule himmelen bak.
  • 26. Sohlberg malte ikke bare aftenlandskaper. I 1895 malte han det lyse bildet Ettermiddagssol (Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet). Markens grøde (1916) er et fargerikt og dekorativt landskapsbilde fra Ås, der det kulturlandskapet bølger over bildet i stiliserte fargeflater.
  • 27.
  • 28. Fra et hjem (1919) tar opp temaet fra Sommernatt (1899), med et bord plassert ute på altanen en stille kveld. Bildet er kjennetegnet av streng symmetri, fremhevet av den sentrale vindusrammen. Det inneholder en liten historie: Gjenstandene på bordet antyder at ekteparet nettopp har forlatt det og gått inn. Den lille hverdagslige verdenen blir satt opp mot naturens storslåtte og nesten religiøse stemning, som forsterkes av tårnet på Vestre Aker kirke som fremtrer mot den gyldne kveldshimmelen.
  • 29.
  • 30. Sohlberg var en dyktig tegner og utførte også raderinger. Han tok seg god tid i sin streben etter å finne et passende uttrykk for sine naturopplevelser. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier flere av hans få, men betydningsfulle bilder.
  • 32. 2023