4. Rekapitulere læring
Læring som assosiasjoner mellom stimuli
Læring som forsterkning og reduksjon
Læring som utvikling av kognitive strukturer
Læring som fysisk modning og utvikling
Læring som emosjonell modning
Læring som sosial modning - sosialisering
Læring som internalisering av normer og verdier
Læring som sosiokulturell modning og utvikling
5. Hva er en pendel?
«En pendel som består av en punktformet
masse som er opphengt i en uelastisk
tråd betegnes som en matematisk pendel.
Med denne kan svingningstiden T, for små
vinkler, ledes til å kun bero på trådens
lengde l og tyngdeakselerasjonen g.»
6. En skriveøvelse
1. Nevn et emne
2. Skriv i full fart i 5 minutter, hele setninger, uten stans og
uten å se deg tilbake
3. Les gjennom din 5 min tekst. Så skriver du en setning:
«Det jeg først og fremst ville få sagt var at: …»
9. Skriveformer
Tenkeskriving Presentasjonsskriving
Formål ”Tenke med pennen”
Få ideer
Utforske utprøve
Utvikle ideer
Klargjøre vage tanker
Kommunisere
Presentere
Framstille
Karateristiske
trekk
Kreativ tenkning
Teksten orientert mot skriver
Prosessen viktigst
Forklare for andre
Kritisk analytisk tenkning
Mottakerbevissthet
Teksten orientert mot leser
Produktet viktigst
Mottaker Du selv
Medstudenter i skrivegruppe
Lærer som dialogpartner
Utenforstående
”offentligheten”
Lærer som evaluator
Sensor
Språk Personlig språk
Ekspressivt
Ikke vekt på uformelle
Formelt språk (tilpasset diskursen)
Korrekt
Sjanger Tenketekst, notat, logg, fagdagbok,
førsteutkast
Fagoppgave, rapport, artikkel,
eksamensoppgave
Dysthe 2000
10. Eksempeltekst Tenkeskriving
Asymmetri som ulike perspektiver
I forbindelse med min interesse for asymmetri og konflikter ble jeg tipset om Sissel
Lyskletts doktoravhandling (ikke forsvart ennå). I sitt arbeid har Sissel undersøkt
ideutviklingens vilkår i arbeidsgruppemøter, og hun kaller avhandlingen for Dialog
mellom ideer. Sissel skriver om "hvordan ideer og tanker utvikles i et dialogsamspill"
og trekker frem at ulike perspektiver kan skape energi som driver ideutviklingen
framover. Her kommer Linell og Luckmanns påengtering av at asymmetri er en
forutsetning for samtalen. Sissel poengterer imidlertid at ideutviklingen avhenger av
at samtaledeltakernes perspektiver nærmer seg hverandre. Asymmetrien kan ikke
være for stor.
Innenfor et dialogisk perspektiv på kommunikasjon kombinerer Sissel analyser av
kontektstuelle ressurser, kommunikative handlinger og utvikling av felles forståelse i
dialogen mellom ideer. Dermed kan hun si noe om hvordan kontekst, interaksjon og
tenkning virker inn på hverandre og avhenger av hverandre i
ideutviklingsprosessen. Dette synes jeg er en interessant måte å forske på, og jeg
ønsker å utarbeide en tilsvarende innfallsvinkel i mitt masterprosjekt, selv om dette
ikke kan ble like omfattende.
Siws fagblogg (http://siwsuper.blogspot.com/)
12. 5 x femavsnitts skissetyper
1. Argumenterende
Presentasjon For det 1. For det 2. For det 3. Sammenfatning
2. Fortellende
Presentasjon Først Så Til slutt Sammenfatning
3. Tematiserende
Presentasjon På den 1. På den 2. På den 3. Sammenfatning
4. Drøftende
Presentasjon For Imot Drøft Sammenfatning
5. Sammenlignende
Presentasjon Slik er det Som om Likt/ ulikt Sammenfatning
13. Så lager vi en 5 punkts skisse på 1-2-3
1. Først en setning med hovedbudskapet du vil bruke
2. Deretter nevner du 1-2-3 moment som underbygger det,
hvert moment sin setning.
a) Teori – dette har jeg lest…
b) Empiri – dette har jeg sett
c) Analyse og Diskusjon – dette betyr…
3. Avslutt med å lage en setning som sammenfatter.
15. Faser i arbeidet med tekst
I. Fokus
Hva er tekstens ide, fokus hovedargument?
Hvordan kan det komme klarere frem?
II. Form
Kapittelinndeling
Avsnittinndeling innen kap
Rød tråd i fremstilling?
III. Formuleringer
Setninger, formuleringer, ordvalg
IV. Rettskriving
Litteratur referanser, sitat, noter
Overskrifter, avsnitt, layout
Dysthe 2000:59
16. Noen poenger fra LK 06
Grunnleggende ferdigheter (muntlig, lese, skriftlig, regne,
digital)
Kompetansemål – mestring
Individuelle læringsstrategier
Egenvurdering og medstudentvurdering
Endret syn på vurdering
Elevmedvirkning
Hjem – skole
17. Blooms læringstaksonomi
1.Kunnskap
– Repetere
– Fakta
– Formler og regler, kategorier, kriterier,
prosedyrer
– Begreper, teorier, abstraksjoner
2.Forståelse
- Gjengivelse
- Forklaring – egne ord
- Trekke konklusjoner om konsekvenser
3.Anvendelse
– Løse et nytt problem av kjent type
– Identifisere problem, velge metode og
kunnskaper
4.Analyse
– Identifisere hypoteser og konklusjoner
– Sammenheng mellom hypotese - fakta
– konklusjon
– Identifisere forutsetningene for en
påstand
5.Syntese
– Formidling av ideer og erfaringer
6.Evaluering
– Kunne argumentere logisk og
konsistent
– Vurdere ut fra praktiske hensyn,
hensikt og anerkjente krav til metode
og fremgangsmåte
18. Bloom
Fra enkle kognitive prosesser mot mer komplekse refleksive
prosesser
Faget
Fakta kunnskap, teorier, litteratur(kanon)
Logisk struktur begrepsmessige sammenhenger
Metoder og kriterier
Fagets plass i forhold til andre fag
Personlig metakompetanse
kognitive
affektiv
læring
19. symbol betegnelse generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av
vurderingskriterier
A fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært
god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
C god
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste
områdene.
D nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser
en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Karakterskala
20. Skrive og veilede for læring
Skriving og refleksjon
Taus vs. Uttalte antakelser/kunnskap
Holdninger, handlinger og kompetanse
Uttale og utfordre taus kunnskap
21. Dialog som ideal og metode
a) En dialog konsentrerer seg om en bestemt sak, en del spørsmål som
henger sammen.
b) Det deltar to parter som representerer hvert sitt hovedstandpunkt.
c) De to hovedstandpunktene er uforenelige (Dette er riktig nok ikke et
ideal, men snarere en karakteristikk).
d) De to partene skal veksle om å ta ordet.
e) Partene skal sette frem egne standpunkter, argumentere for dem, og
kan utfordre motstanderens synspunkter gjennom spørsmål, gjennom å
sette frem nye (relevante) påstander (som motstanderen må ta hensyn til),
gjennom innvendinger mot motstanderens påstander og påvisning av
inkonsistens i motstanderens argumentasjon.
f) Partene må forholde seg til hverandres påstander, argumentasjon,
spørsmål og innvendinger. Det betyr at partene må være villige til å
innrømme feil, og ev at motstanderen har rett.
g) De to partene skal opptre ”saklig”, dvs. at de skal konsentrere seg om
saken, og ikke skal angripe personen. Personangrep vil kunne virke
ødeleggende for partenes mulighet (og rett) til å sette frem sine
synspunkter.
23. Responsgrupper (skrivegruppe)
5 min: Skriver legger frem/leser opp sin tekst
5 min: Opponent kommenterer
- 2 sterke sider
- 1 spørsmål
5 min: De får 1 kommentar fra hver på gruppen
Skriver får IKKE svare
Sette av tid (ca 15 min) til å summere opp hver for seg etter
at alle har lagt frem
