1. Skog 22 – Innspill
Seksjon skogøkologi, Norsk Institutt for Skog og Landskap
Område: SKOG
Skogøkologi er en forskningsseksjon ved Norsk Institutt for skog og landskap som utfører
grunnleggende og anvendt forskning, samt avledet rådgivning, oppdrag og formidling innen
skogøkologi, til nytte for skogbruk, miljø- og skogforvaltning. Kjerneområder er
jordforskning, økofysiologi, vegetasjonsøkologi, biologisk mangfold, klimaeffekter på skog og
økologisk modellering. Dette bidrar i Skog22 til:
 å sikre bærekraftig skogbruk basert på innsikt i økosystemprosesser og biologisk
mangfold
 at økt biomasseproduksjon og -høsting skjer på en bærekraftig måte
 å utvikle kunnskap om karbonsyklus i jord og vegetasjon
 å vurdere omfanget og konsekvensene av klima- og andre miljøendringer for ulike
skogøkosystemer
Visjon – hvor står vårt arbeidsområde om 30 år?
I år 2044 er våre kjerneområder av sentral betydning og høyt verdsatt i enhver sammenheng
der informerte beslutninger tas og utvikling skjer innen bærekraftig produksjon og bruk av
skog, enten det er industrielt eller innen rekreasjon og andre økosystemtjenester, herunder
biodiversitet, vannforsyning, jordstabilitet, binding og lagring av karbon. Vi mener at
følgende temaer er særskilt relevante i nærmeste tiårsperiode:
Innovasjon og forskning: Klimaeffekter i skog og skog som karbonbinder
Endringer i næringsstoffbalanse, vekstbetingelser, karbonkretsløp og vanntilgjengelighet er
blant sentrale faktorer som påvirker skogens produskjonsevne og biologisk mangfold og
dermed skognæringens og samfunnets framtid og står sentralt i skogøkologisk forskning og
risikovurdering. Forskning på karbondynamikk bidrar til kvantifisering av skogens
karbonbindingspotensial. Både binding av karbon i levende biomasse (hovedsakelig trær) og
lagring av karbon i form av stabile karbonforbindelser i jorda er prosesser som er vesentlig
her. Vi ser mange kunnskapshull, særlig på endringsrater og på stabiliteten av organisk
materiale i skogsjord. Skogdriften (for eksempel hogstmetoder) kan ha en stor effekt, for
eksempel på jordas karbonlagre, i tillegg til klimaeffekter. Karbon- og biomasseestimering av
tresjikt og annen vegetasjon og modellering av elementomsetning er også tett knyttet opp til
ressursundersøkelsene. Økning i produksjon av biomasse og uttak til bioenergi på en
bærekraftig måte gir nye muligheter for erstatning av fossilt brennstoff og reduksjon av
netto CO2 utslipp i Norge. Med modellering av karbonbalanse åpnes det for oppskalering til
nasjonal skala – og så for hvilken typer skog som er best egnet for varig karbonopptak i jord
på ulike areal og boniteter.

2. Innovasjon og forskning: Klimatilpasning
Kunnskap om arters krav til miljø og spredningsevne samt overvåking av klimaeeffekter på
skogøkosystemet står sentralt for å kunne forutsi framtidige effekter av klimaendringer, og
for å kunne vurdere effekten av eventuelle tiltak. Et bærekraftig skogbruk innebærer at en
rekke miljøhensyn må tas både ved planlegging av hogst og i det praktiske arbeidet. Dette
utgjør en kostnad i skogbruket og må tas i betraktning. Forskning kan gi anbefalinger om
planting av foredlet plantemateriale, andre treslag eller provenienser for å kunne «hjelpe
naturen» med klimatilpasning. Forskning på effekter av ulike hogstmetoder på vegetasjon,
jord og vann, bioenergipotensialet i skogen og andre bruksformer for skog bidrar til skogens
verdikjede og innovasjonsmuligheter i bionæring fra skog til ferdige produkter. Skogbruk
kan påvirke klimatilpasninger i alle tre dimensjoner – biologisk, sosiologisk, og økonomisk.
Derfor kommer nye konstellasjoner, hvor forskere fra natur- og samfunnsfag og økonomiske
fag arbeider sammen, til å bli stadig viktigere de nærmeste årene. Resultatene kan
eksempelvis legge grunnlag for beslutninger på hvilke skogøkosystemer og hvor i landet det
er økologisk forsvarlig og bærekraftig å øke biomasseuttaket til bioenergiformål, og de kan
bidra til å vurdere hva som er den mest optimale rotasjonslengden i et klimaperspektiv.
Klima og miljø: Sikre naturmangfold, hensyn til landskap, friluftslivet og kulturverdier i
skog
Det er et nasjonalt og internasjonalt politisk mål å ta vare på mangfoldet av arter og
livsmiljøer. For å kunne nå disse målene er det nødvendig å utvikle og nyttiggjøre seg
relevant kunnskap om arter og miljø, om menneskelige påvirkninger og naturlig dynamikk i
et historisk perspektiv, om den romlige fordelingen av miljøverdier, og om
hensiktsmessigheten og kostnadseffektiviteten av tiltak. Klimaeffekter på
planteartsmangfoldet er negativt i seg selv dersom man skal stanse tapet av biologisk
manfold, men vil også ha betydning for andre økosystemtjenester fra skog, for eksempel
opplevelsesverdier og friluftsliv, beiteverdier for ville dyr, næringsforholdene i jorda m.m.
Verdiskapingen i bevaringsbiologisk forskning og kunnskapsbaserte miljøtiltak er knyttet til
økt kostnadseffektivitet og til mulighetene for forbedrete økosystemtjenester. Området
krever følgelig en grunnleggende økologisk kunnskapsproduksjon som er rettet mot praktisk
forvaltning og miljøtiltak.
Klima og miljø: Reduksjon av negative miljøpåvirkninger
Vi må skaffe til veie ytterligere kunnskap om de effekter framveksten til bioøkonomien,
forurensing og endret klima vil ha på artsmangfold, artssammensetning, biomasse,
produksjon, næringsstoffer, jord og vegetasjon på forskjellige skalaer i tid og rom og
vurderinger av den betydning effektene har på økosystemnivå. Dette innebærer forskning
på skogens bunnvegetasjon, nedbrytning, jordlagre og -vann. Gjennomføring av feltforsøk,
overvåking, laboratorieforsøk, kjemisk analyse, statistisk dataanalyse og prosessbasert
modellering er sentrale oppgaver og vil danne grunnlag for rammebetingelsene for et
bærekraftig skogbruk også for framtiden.