Byutviklingsstrategi for framtidens byregion
Hvordan skape en gjennomføringsorientert byutviklingsstrategi som møter framtidens utfordringer? Regionplanens betydning for bystrategien. Planmyndighet og utvikler – viktigheten av felles virkelighetsoppfatning. Handlingskraft gjennom formelle eller uformelle prosesser? Krav til den nye planleggerrollen – hvilke oppgaver og tema må finne sin praktiske løsning?
Mosaikkprosjektet har fornyet sentrumsbakgårder i et samarbeid mellom kommunen, gårdeiere, kulturaktører, beboere og bybrukere. Erfaringene derfra videreutvikles nå i nye samhandlingsmetoder for å fortette sentrum med flere beboere, mer aktivitet og bedre kvalitet.
Prosjektleder Laurie Vestøl, Mosaikk byrom, og utviklingssjef Mette Gundersen, Skien kommune
Wilhelm Jordan AS: PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJONinsam
PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON
Ensjø gjennomgår en transformasjon fra en bydel dominert av bilforhandlere til et urbant område med 5-7000 boliger, nye arbeidsplasser, service- og kulturtilbud. Grunneiere og utbyggere har en sentral rolle i transformasjonen av dette sentrale byområdet. Med en kompleks eierstruktur har organisering av grunneiere og utbyggernes rolle vært viktig for en effektiv gjennomføring, og for samhandling med kommune og andre aktører.
Neste generasjon byutvikling i Lillestrøm
I løpet av én generasjon vil Lillestrøm oppleve kraftig vekst og kan vokse fra å være en småby til å bli et regionalt by-lokomotiv. Denne omstillingen krever et modig og kanskje radikalt nytt fremtidsbilde - og det krever at den nye visjonen er forankret hos et bredt spekter av aktører som skal bidra til realiseringen.
Boligplanlegging i et regionalt perspektiv
Kommunene på Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) vedtok i 2014 en felles boligstrategi. Strategien innebærer en harmonisering og videreutvikling av boligpolitikken i området, og utgjør et faglig grunnlag for kommuneplanene og andre relevante styringsdokumenter. Utbyggere ønsker strategien velkommen.
Magasinet KOTE er et uavhengig tidsskrift drevet av studenter og nyutdannede. KOTE er til for meningsytringer, fag, debatt, og formidling av kunnskap om våre fysiske omgivelser. Vi ønsker å belyse omgivelsene våre på en nyansert måte med bidragsytere fra ulike fagfelt, profesjoner og institusjoner.
Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementetinsam
Samspill og samarbeid for vekst i byregioner
Utviklingsprogrammet for byregioner går inn i fase 2. Programmet skal bidra til å styrke vekstkraften i byregionene i programmet, og til å øke kunnskapen om samspill mellom by og omland. På hvilken måte er det økonomisk samspill i ulike typer byregioner, og hvordan kan samspillet påvirkes for å styrke vekstkraften i hele regionen?
Mosaikkprosjektet har fornyet sentrumsbakgårder i et samarbeid mellom kommunen, gårdeiere, kulturaktører, beboere og bybrukere. Erfaringene derfra videreutvikles nå i nye samhandlingsmetoder for å fortette sentrum med flere beboere, mer aktivitet og bedre kvalitet.
Prosjektleder Laurie Vestøl, Mosaikk byrom, og utviklingssjef Mette Gundersen, Skien kommune
Wilhelm Jordan AS: PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJONinsam
PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON
Ensjø gjennomgår en transformasjon fra en bydel dominert av bilforhandlere til et urbant område med 5-7000 boliger, nye arbeidsplasser, service- og kulturtilbud. Grunneiere og utbyggere har en sentral rolle i transformasjonen av dette sentrale byområdet. Med en kompleks eierstruktur har organisering av grunneiere og utbyggernes rolle vært viktig for en effektiv gjennomføring, og for samhandling med kommune og andre aktører.
Neste generasjon byutvikling i Lillestrøm
I løpet av én generasjon vil Lillestrøm oppleve kraftig vekst og kan vokse fra å være en småby til å bli et regionalt by-lokomotiv. Denne omstillingen krever et modig og kanskje radikalt nytt fremtidsbilde - og det krever at den nye visjonen er forankret hos et bredt spekter av aktører som skal bidra til realiseringen.
Boligplanlegging i et regionalt perspektiv
Kommunene på Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) vedtok i 2014 en felles boligstrategi. Strategien innebærer en harmonisering og videreutvikling av boligpolitikken i området, og utgjør et faglig grunnlag for kommuneplanene og andre relevante styringsdokumenter. Utbyggere ønsker strategien velkommen.
Magasinet KOTE er et uavhengig tidsskrift drevet av studenter og nyutdannede. KOTE er til for meningsytringer, fag, debatt, og formidling av kunnskap om våre fysiske omgivelser. Vi ønsker å belyse omgivelsene våre på en nyansert måte med bidragsytere fra ulike fagfelt, profesjoner og institusjoner.
Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementetinsam
Samspill og samarbeid for vekst i byregioner
Utviklingsprogrammet for byregioner går inn i fase 2. Programmet skal bidra til å styrke vekstkraften i byregionene i programmet, og til å øke kunnskapen om samspill mellom by og omland. På hvilken måte er det økonomisk samspill i ulike typer byregioner, og hvordan kan samspillet påvirkes for å styrke vekstkraften i hele regionen?
Diana Fitzsimons, International Federation for Housing and Planninginsam
Market forces, democratic processes and urban planning
Innlederen reflekterer over sammenhengen mellom markedssvingninger, demokrati og hvordan byplanleggere
arbeider. Basert på erfaringer fra utvikling og planlegging av byer i hele Europa settes fokus på den nye rollen for byplanlegging og byplanleggere i utforming av de nye byene.
Hva slags byer har Norge bruk for?
Det er en tett sammenheng mellom samfunnsutvikling, byform og organisering av bysamfunn. Den nordiske samfunnsmodellen, tillit, verdier og samfunnsutfordringer har stor betydning for byutvikling. Hva betyr dette for måten vi planlegger og samarbeider om byutvikling på?
Sønderborgregionen - fra 7 til 1 kommune
7 kommuner ved grensen til Tyskland ble slått sammen til én da kommunereformen ble gjennomført i Danmark i 2007. Vi får høre om erfaringene fra Sønderborg kommune sett i et byutviklings- og byplanleggingsperspektiv.
Hanne Jordell, Samfunnsøkonomisk analyse AS, og Stian Kvil, Dark Arkitekter: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt fokus på sammenhengen mellom boligutbygging og byliv. I en fersk rapport er seks prosjekter i sentrale byområder undersøkt for å finne ut hva som bør gjøres for å få mest mulig byliv ut av boligutbygging.
Christer Larsson: KOMMUNENS ROLLE OG VIRKEMIDLERinsam
v/Christer Larsson, byutviklingsdirektør Malmø stad.
Malmø har gjennomført bytransformasjon med høye ambisjoner innenfor sosial, økologisk og økonomisk bærekraft. Dette har resultert i høy kvalitet, reduserte utbyggingskostnader, rimeligere boliger og attraktive byområder. Nøkkelen er et tett samarbeid mellom kommune og utbyggere. Frivillige avtaler, felles kompetanseutvikling og kunnskapsdeling innen bygge- og eiendomssektoren er elementer som inngår i samhandlingsplattformen i Malmø.
Pådriv - presentasjon av strategisk retning og rammersocentral
En overordnet presentasjon av Pådriv, inkludert strategisk retning, målsetninger og budsjett i år 1. Presentasjonen er laget for å støtte en muntlig presentasjon.
Nye Veier bygger opp kompetanse i eget selskap for sammen med bransjen nå målene om 40% reduksjon av klimagassutslipp på utbygging i 2030 og 50% reduksjon på drift.
Vi gjør dette gjennom å settes tydelige prestasjonsmål i våre konkurranser. Jeg mener at tydelige krav, måling og oppfølging på materialbruk, forbruk og mulig gjenbruk er viktig i dette arbeidet. Her kan dere se den gode presentasjonen Knut Roland, rådgiver ytre miljø i Nye Veier, holdt på et frokostmøte 12. april
Bylivsprosjektet "Ny varelevering i Drammen sentrum" har i første fase gjort undersøkelser om varelevering i Drammen. Dette er kortversjonen av funnene.
1.
Byutviklingsstrategi
for
fram3dens
byregion
Drammenskonferansen 2015: Den nye byen
Jomar Lygre Langeland
Union Scene, 25. mars 2015
2.
Tema
ParadigmeskiAet i regional planlegging
+ Nye statlige krav og muligheter for byområder
= Nye uKordringer for planlegging av byen
& Hva slags prosess vil lede Nl målet?
3.
ParadigmeskiAet i regional planlegging
4.
FramNdig vekst i
prioriterte
utviklingsområder
5.
Vekst koblet Nl
videreutvikling av
kollekNvsystem
8.
Reisevaner og lokalisering av arbeidssted
Kilde: Kathrine Strømmen
9.
10.
15 år
23 mrd kr
2014-‐17
308 mill kr
26 år
32 mrd kr
11.
Holdninger til bompenger
I
mange
byområder
i
Norge
er
bompenger
et
av
bidragene
for
å
bedre
transportløsningene.
Jeg
vi
nå
lese
to
utsagn
for
deg
om
bompenger,
og
vil
at
du
skal
si
hvilket
som
stemmer
best
overens
med
det
du
mener
(N
=
2496)
/
utvikling
over
3d
12.
Holdninger til bruk av bompenger
Bompenger
kan
innføres
for
ulike
formål.
Dersom
bompenger
innføres,
hvilke
av
de
3
følgende
utsagnene
er
du
mest
enig
i?
(N
=
2496)
/
utvikling
over
3d
13.
For 5 år siden var de regionale planene
for areal og transport for Oslo-‐Akershus
og Buskerudbyen en drøm.
Nå er planene en virkelighet og
kommende bymiljøavtaler vil bidra Nl å
finansiere transpor_ltakene
Dagens PLAN-‐
virkelighet
= Paradigme-‐
skiAe
NTP
2018-‐27
Regjeringens
vilje Nl å følge
opp?
Sammen
med IC-‐triangelet
og Kongsberg-‐
banen =>
Ny regional
transport-‐
virkelighet
14.
+ Nye statlige krav og muligheter for
byområder
15.
Mål: 0-‐vekst i
personbiltrafikken i
større byområder
16.
Mål: 0-‐vekst i
personbiltrafikken i
større byområder
Kilde: Alberte Ruud, Statens vegvesen 13.05.2014
17.
Kilde: Statens vegvesen 25.02.2015. Den nasjonale transportmodellen
Antall reiser i 2014 og prosentvis endring 2014-‐2028
og 2014-‐2050 (ÅDT).
18.
Kilde: Statens vegvesen 25.02.2015. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (2009, 2013/14)
Prosentpoeng endring i transportmiddelfordeling fra
2009 Nl 2013/14.
19.
Mål: 0-‐vekst i
personbiltrafikken i
større byområder
Krever større
satsing,
smartere satsing
og mer helhetlig
satsing
gjennom
bymiljøavtaler og
utviklingsavtaler
20.
Kilde: Statens vegvesen
27.02.2014 og 24.02.2015
1. Boligenes avstand Nl avtale-‐
områdets sentra / store
kollekNvknutepunkt
2. Besøks-‐ / arbeidsplassintensive
arbeidsplassers avstand Nl
avtaleområdets sentra / store
kollekNvknutepunkt
1. Andel arbeidstakere som har graNs
p-‐plass (disponert av arbeidsgiver).
2. Antall p-‐plasser som Nllates i ulike
områder i byområdet (p-‐norm).
3. Antall p-‐plasser i sentra / kollekNv-‐
knutepunkt (andel kor_ds-‐p,
andel progressiv takst)
Staten vil følge
med på
utviklingen!
21.
= Nye uKordringer for planlegging av byen
22.
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter –
både for areal og
transport. Sterkere
fokus på
områdeutvikling
Krever nye plankrav, f eks:
• Strengere krav Nl lokalisering og styring
• Krav Nl parkering – reduseres!
• Utnylelsesgrad, byggehøyder – økes?
• Uteoppholdsareal – reduseres?
• Sikre områdekvalitet! Fellesområder blir
vikNgere (lek, grønt, møteplasser)
• Transportsystemer – mer fokus på
gående, syklende og kollekNvreisende
23.
Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
24.
Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
25.
Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
26.
Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
27.
Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
28.
Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
29.
Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
30.
Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
31.
Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
32.
Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
33.
Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
34.
Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
35.
Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
36.
Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
37.
Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness
38.
Eks: Områdeutvikling.
Byutvikling Nord i
Lillehammer
Kilde: Lillehammer kommune 2014
39.
Hovedgrep: Kompakt og
flerfunksjonell bydel.
Mål om forutsigbarhet og
fleksibilitet for utbyggere.
Bolig og næring i søndre og
midtre del med tydelig
kvartalsstruktur, mer grønt i
midtre del.
Nordre del primært næring,
men mulighet for bolig og noe
løsere bebyggelsesstruktur.
=> Området er stort! Flere
aktører. Hvordan sikre kvalitet
underveis i utviklingen?
Eks: Områdeutvikling.
Byutvikling Nord i
Lillehammer
Kilde: Lillehammer kommune 2014
40.
Eks: Områdeutvikling.
Grønland / Union
Brygge i Drammen
41.
Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014
Eks: Strengere krav Nl
lokalisering og styring av
arbeidsplassintensiv
næring
42.
Eks: Drammen.
Nye krav Nl parkering ved
nybygg i ulike områder
Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014
43.
Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014
Eks: Drammen.
Nye krav Nl parkering ved
nybygg i ulike områder
44.
ParkeringspoliNkk – hvordan
sNmulere ønsket arealutvikling?
Drammen
(forslag)
Sone
1
Sone
2
Sone
3
Sone
4
Bolig
(krav
3l
plasser
pr
70
m2
BRA
eller
boenhet)
Min
0,6
Min
0,8
Min
1
Min
2
for
første
enhet,
så
1,25
Kontor
(krav
pr
100
m2
BRA)
Maks
0,8
Min
0,5
Maks
1,2
Min
0,8
Maks
1,5
Min
1
Maks
2
Forretning
og
service
(krav
pr
100
m2
BRA)
Maks
1
Min
0,8
Maks
2
Min
1,2
Maks
3
Min
1,5
Maks
4
Lavere krav for bolig kan
sNmulere Nl ønsket
forte_ng og byutvikling.
Maks-‐krav for næring kan
sNmulere Nl ønsket by-‐ og
transportutvikling.
Eks: Drammen.
Nye krav Nl parkering ved
nybygg i ulike områder
45.
Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014
Eks: Drammen. Vurdering
av økt arealutnylelse /
høyere hus
46.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
47.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
48.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
49.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
50.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
51.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
52.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
53.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
54.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
55.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
56.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
57.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
58.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
59.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
60.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling
61.
Illustrasjoner: Ole A Krogness
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling
Eksempel:
Gjøvik
62.
Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling
63.
Illustrasjoner: InBy / Civitas
Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling
64.
Illustrasjoner: InBy / Civitas
Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling
65.
Kilde: Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst
Eksempel:
Lillehammer
66.
Lillehammer med byks på listen over kåring av beste
sykkelby i Norge
Kilde: Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst
67.
& Hva slags prosess vil lede Nl målet?
68.
Involvering av relevante aktører og poliNsk forankring.
Eksempel Lillehammer og Gjøvik:
Uformell prosess først: Fordel – god Nd
Nl dialog og utvikling av konsensus
1. Åpnende fase om situasjon og mål
2. Produksjonsfase – analyNsk og kunnskapsbasert
3. Konkluderende fase. Valg av strategier og forpliktende
samarbeidsavtale for gjennomføring.
LK
Formelle planprosesser senere –
Kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner,
handlingsprogram transport
69.
Etableringsfase
Høsten
2013
Nedse=e
styrings-‐
og
prosjektgruppe
Utarbeide
prosjektplan
–
poliFsk
forankring
Engasjere
konsulent
Samling
1
Januar
2014
Felles
forståelse
for
situasjonen
UJordringer
og
muligheter
Samling
2
September/
Oktober
2014
Jobbe
mer
med
uJordringer
og
muligheter
Få
fram
ulike
transport
behov/
Fltak
Samling
3
Juni
2015
Jobbe
med
konkrete
løsninger
Utarbeidelse
av
fremFdsbilder
Skissere
mulige
Fltak
Slu=rappport:
Strategi
for
utvikling
av
transport-‐
systemet,
se=
i
sammenheng
med
ønsket
arealutvikling
i
et
langsikFg
perspekFv
.
Høsten
2015
PoliFsk
behandling
Forpliktende
samarbeidsavtale
Grunnlag
for
utarbeidelse
av
planer
og
gjennomføring
av
Fltak
Delprosjekter
-‐
bringe
kunnskap
inn
i
prosjektet
Eks: Lillehammer 2044. Prosess forut for
revisjon av kommuneplanens arealdel og
forpliktende samarbeidsavtale
70.
Eks: Lillehammer 2044. Involvering av
ungdom underveis i prosessen.
71.
Eks: Lillehammer 2044. Involvering av
ungdom underveis i prosessen.
72.
Konklusjoner
Ny regional virkelighet; stasjonsbyen med konkurransefortrinn
+ Staten øker ressursinnsatsen (?) og følger telere opp byene !
= Nye plankrav må utvikles og kvalitet må sikres områdevis
& Involvering, kunnskap, kreaNvitet
– gjerne først uformelt, senere med forpliktende avtaler