Download as PDF, PPTX
More Related Content
Martin Mæland, OBOS
- 1. Boligbyggelag som aktørerfor nye konsepter Konsernsjef Martin Mæland Drammen 26. mars 2012
- 2. Fra avskaffing avbolignøden til oppfylling av boligdrømmen
- 3. Fortsatt like aktuell– utvikling i OBOS sitt medlemstall 350000 2011 303219 300000 250000 2001 178823 200000 150000 2006 211416 1993 132651 100000 50000 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 0
- 4. Utfordring nr 1: Prisutviklingen!! • Boligprisene har steget fra under kr 5 000 pr kvm i okt 1992 til kr. 38 532 pr kvm pr 1. mars 2012. • Boligprisene mer enn 7,5-doblet siden 1992. • Lønningene er ca 2,4 doblet siden 1992 • KPI har steget med under 50% siden 1992 4
- 5. Prisutvikling leiligheter –Halvårlig 1985 - 2011 OBOS 36000 31000 26000 21000 16000 11000 6000 1985-1 1988-1 1988-2 1989-1 1989-2 1990-1 1990-2 1991-1 1991-2 1992-1 1992-2 1993-1 1993-2 1994-1 1994-2 1995-1 1995-2 1996-1 1996-2 1997-1 1997-2 1998-1 1998-2 1999-1 1999-2 2000-1 2000-2 2001-1 2001-2 2002-1 2002-2 2003-1 2003-2 2004-1 2004-2 2005-1 2005-2 2006-1 2006-2 2007-1 2007 - 2 2008 - 1 2008 - 2 2009 - 1 2009 - 2 2010 - 1 2010 - 2 2011 - 1 2011 - 2 1000 Nominell pris Realprisutviklingen Nom. pris Realpris Nom. pris Realpris Nom. pris Realpris Nom. pris Realpris 1992-1 5 552 4 898 1992-1 5 552 4 898 1992-1 5 552 4 898 1985-1 3 990 5 020 1995-2 6 969 5 746 2003-1 19 636 13 675 2010 - 2 33 177 19 845 1988-2 9 254 9 254 1996-1 7 602 6 229 2003-2 20 085 13 913 2011 - 1 35 824 21 412 1989-1 8 760 8 467 1996-2 8 518 6 906 2004-1 21 580 14 843 2011 - 2 36 962 22 092 1989-2 8 397 8 056 1997-1 9 805 7 812 2004-2 22 551 15 457 1990-1 7 323 6 824 1997-2 10 418 8 250 2005-1 23 667 16 011 1990-2 6 542 6 010 1998-1 12 084 9 426 2005-2 24 612 16 564 1991-1 6 016 5 419 1998-2 11 661 9 023 2006-1 26 817 17 772 1991-2 5 760 5 146 1999-1 12 952 9 875 2006-2 29 689 19 542 1992-1 5552 4876,756757 1999-2 14 591 10 986 2007-1 31 655 20 889 1992-2 5 342 4 671 2000-1 17 471 12 893 2007-2 30 730 19 679 1993-1 5 358 4 598 2000-2 16 606 12 140 2008-1 30 129 19 231 1993-2 6 001 5 149 2001-1 18 018 12 812 2008-2 28 372 17 790 1994-1 6 720 5 704 2001-2 18 481 13 237 2009-1 29 011 17 903 1994-2 6 719 5 660 2002-1 19 958 14 139 2009 - 2 31 031 19 074 1995-1 6 757 5 583 2002-2 19 963 13 915 2010 - 1 32 481 19 670
- 8.
- 9. SSB’s befolkningsprognoser for 2030 2010 2030 2030 2030 Faktisk pr1.1. OSLO 2012 Faktisk Pr 1.1. Svært lav Middels 2030 Meget høy 586 860 614 798 709 179 783 284 858 975 AKERSHUS 536 449 556 033 634 216 692 326 750 226 9
- 10.
- 11.
- 12.
- 13. Utfordring nr 4. Høyebyggekostnader • Manglende boligpolitikk har gitt for høye byggekostnader • Boligforsyningspolitikk har vært nærmest fraværende i det politiske ordskiftet • Sammenhengen mellom manglende boligbygging og økte boligpriser har vært neglisjert i den politiske debatten. 13
- 14.
- 15.
- 16.
- 17. Sammenstilling byggekostnader 2000– 2011 * Ingen igangsatte prosjekter i 2009
- 18.
- 19.
- 20. Utfordring nr 5: Manglendeboligbygging 20
- 21. Forholdet mellom boligbyggingog befolkningsvekst i Oslo i perioden 1992-2011 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Fullførte boliger 863 1051 1349 1913 1096 1442 1077 1583 1037 824 1711 1639 3476 4049 3960 3763 2557 3447 2151 1362 Folketilvekst 6013 4327 5620 5258 6134 4900 3174 4600 1259 3863 4812 4485 7960 8565 102061186714991113851237015568 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/OBOS SSBs foreløpige tall for folketilvekst i 2011 (publisert 15.12.2011) og for fullførte boliger (publisert 8.2.2012)
- 22. Landets største boligbyggere.Markedsandel i % Bygg satt i gang i Norge i 2011 - totalt 27 507 boliger 864 / 3,14 % 1 837 / 3,04 % 724 / 2,63 % 2 640 / 2,33 % 540 / 1,96 % 441 / 1,60 % Block Watne Selvaag Bolig OBOS JM Skanska Veidekke 1) Inkluderer boliger bygget for kunder med egen tomt (ca 9 %) 2) OBOS’ markedsandel i Oslo var 7,66 % 22
- 23. Byutviklingspolitikk • Byutviklingspolitikken harde siste årene hovedsakelig vært fokusert rundt: • Bygningsvern • Universell utforming • Miljøkrav • Grøntplaner • Energikrav • Stadig større krav til byggenes utførelse og kvalitet • Fjernvarmekrav • Kvalitetskrav til fortetting • Brann 23
- 24.
- 25.
- 26. Boligbygging og befolkningsvekst • Konklusjon: Hermå det kanskje bygges like mye på 20-30 år som i de foregående 100 -150 år. (Oslo hadde 344 000 innb i 1900. Dvs at byen har vokst med 256 000 på 112 år.)
- 27. Urealistiske premisser • DersomOslo vokser med 50% - en halv gang dagens Oslo på 20-30 år, og Akershus vokser omtrent like mye, vil dette stille oss overfor enorme utfordringer. • 70% av dagens biltrafikk i Oslo kommer fra Akershus, (mens 80% av arbeidsreisene i Groruddalen skjer kollektivt). • Ser vi for oss 50% kapasitetsøkning på veiene de neste 20 årene? • Dette stiller store krav til kollektivtransporten. • I tillegg må vi planlegge og bygge slik at transportavstanden mellom bolig og jobb blir kortest mulig. 27
- 28. Tettere by ! •Vi må få til en tettere by. • Kollektivtilbudet må styrkes • Ruters kolletivtrafikkplan i Oslo-området må følges opp!! 28
- 30.
- 31.
- 32. Hvor skal detbygges ? Skal vi bare bygge der vi kan oppfylle de ideelle norske kravene? Hvor er det? 32
- 33. Tirsdag 27. september211 33
- 34. 34 Fornem bolignød? • Detfinnes tomter der det kunne bygges mer og i et raskere tempo enn i dag. • Disse tomtene ligger i strøk med lave boligpriser. • Summen av (for) høye byggekostnader og lave tomtepriser (som man har på slike steder) gir for høye priser til at man kan bygge mange boliger der i stort tempo.
- 35. Vårt innspill tilOslo kommune: • Kommuneplanen må definere boligbygging som viktigste mål. • Lage en fortettingsplan for sentrale knutepunkter, med; • u-grad, • uteoppholdsareal, • byggehøyder i fleksible intervaller, • behov for ny infrastruktur • Lage konsekvensanalyser som viser hva offentlige krav vil koste • P&B skal ikke lage alternative reg.planer til innsendere, men få innsendt plan vurdert politisk • Rask saksbehandling av neste byggetrinn når mer enn ett.
- 36. Innspill til staten:Strakstiltakfor å sikre økt boligbygging og dempe prisveksten. OBOS’ hovedprioriteringer: 1. Raskere planprosesser for å skaffe flere byggeklare tomter 2. Forskriftsendringer 3. Egen Bolig- og infrastrukturminister med ansvar for statlig samordning 4. Finansiering 5. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke boligforsyningen 6. Stimuleringstilskudd til kommunene
- 37. Raskere planprosesser forå skaffe flere byggeklare tomter • Det er behov for å utvide og presisere virkeområdet til pbl § 11-17. Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel: • • ” mindre endringer” endres til å gjelde ”mindre vesentlige endringer” ”mindre vesentlige endringer” må utvides til å gjelde formålsendringer og stedstilpassede byggeprosjekter • Gi kommunene lov til å føre en liberal dispensasjonspraksis i byggesaker der prosjektet har boligformål, er i samsvar med overordnet arealpolitikk og er uten vesentlige interessekonflikter med naboskapet. • Begrense fylkesmannens og andre statlige instansers innsigelsesmyndighet overfor vedtatte planer for økt boligbygging, når disse er vedtatt etter brede demokratiske prosesser og forankret i planog bygningsloven
- 38. Forskriftsendringer • Kravet til tilgjengeligheti TEK10 må differensieres og lempes på, særlig for de små boligene • TEK 10 (med unntak av energikravene) bør settes ut av kraft for f.eks. fire år. En bør gå tilbake til regelverket i TEK 07 (tilpasset energikrav i TEK 10 • En ytterligere innskjerping av energikravene for boligbygg bør avventes. Det er viktig å høste praktiske erfaringer med energikravene i TEK 10 før en gjør nye endringer. • Teknisk regelverk knyttet til bl.a. brann og el-sikkerhet må forenkles og tydeliggjøres. Målet er å ivareta sikkerheten uten unødvendige hindringer og kostnader for boligbyggingen • Nye regler om 3.parts kontroll i byggeprosesser bør suspenderes. Det bør utredes alternative kontrollmuligheter for å sikre kvalitet på byggingen. •
- 39. BOLIGPOLITIKK • Det eri dag ingen offentlig myndighet som har ansvar for at det bygges boliger. • Det er mange offentlige etater som har ansvar for å kontrollere og stoppe, forsinke eller redusere ”uønsket” boligbygging. • Vi må få en boligminister som får alt ansvaret for å samordne alle lover, krav og regler som staten har laget. • Hva med infrastruktur og boligminister? 39
- 40.
- 41.
- 42.
- 43.
- 44.
- 45. Til en nytid… Uten subsidier! Borettslagene i Groruddalen investerer årlig 300 til 1 000 mill kroner årlig i rehabilitering Ravnkollen Borettslag: Total investering på 580.000 NOK pr leilighet!
- 46. Omsorgsboliger Midtløkken borettslag, Tønsberg Omsorgsboligsatsingi tett samarbeid mellom boligsamvirke, kommune og stat
- 47. Utleieboliger for ungdom Eksempler;Fra OBOS Utleieboligers portefølje Tett samarbeid mellom boligsamvirket, kommune og stat om å realisere utleieboliger for ungdom
- 48. En ny generasjon selveiere Økernlyborettslag, Oslo – 2011 8 boliger med tilhørende service og fellesfunksjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi skaper en ny generasjon selveiere
- 49. OBOS satser pålavere byggekostnader – modulfabrikk i Malmø
- 50.
- 51.
- 53.
- 55. En ny kommerinn….
- 56. Noen få timersenere…
- 57. Ferdig til åflytte inn…
- 62.
- 63. Vi invester imiljøteknologi Solfangere og styringsystem fra Aventa AS OBOS har tatt eierskap med 38%.
- 64.
- 65.
- 66.
- 67. Kværnerbyen – transformasjon fraindustri til levende by
- 68. Lambertseter Senter –miljøvennlig revitalisering av drabantbyene
- 69. Bergen – viser nye muligheter
- 70. OBOS ER NORGESSTØRSTE EIER INNEN ENTREPRENØRBRANSJEN Hovedaksjonær i Norges største entreprenørselskap Veidekke ASA (28,0%) og i Norges tredje største entreprenør AF-GRUPPEN ASA (27.7%) og 19,9% i BWG-Homes ASA (største aksjonær) Kjøpte i febr -12 hele Fornebu Utvikling ASA av børs for vel 2 milliarder kroner. (Eide opprinnelig 17,9%)
- 71. Overordnede strategiske mål •Til OBOS sitt 100 års jubileum i 2029 skal OBOS ha minsket sin klimapåvirkning (målt i CO2 ekvivalenter) med 50% fra 2000-nivå. • Tilby minst 5 nye produkter/tjeneste , herunder aksjeinvesteringer med miljøprofil hvert år • Ledende innenfor bolig og eiendomssektoren i forhold til miljø og klimaspørsmål
- 72. Tastarustå – 235blokkleiligheter med 25% lavere energiforbruk
- 73. OFB – Norgesmest miljøvennlige senterutvikler?
- 74.
- 76. Vi må tenkenytt Løren – opprinnelig forslag– 414 leiligheter
- 77. Forandring er mulig Opprinneligforslag tillagt 1-2 etasjer– totalt 519 leiligheter Og fortsatt med store utomhusarealer og mye sollys ihht til alle krav
- 78.