Knutepunktutvilling
Hva er det for noe?
Nettverk for grønn mobilitet
Drammen
Peter Butenschøn
20. september 2017
Noen utfordringer
med knutepunktene
en kjølig høstmorgen….
1.
Norge urbaniseres
Andel av befolkningen i eller utenfor byer / tettsteder
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1835
1855
1875
1900
1920
1946
1960
1980
2001
2009
Prosent
Befolkningen i tettsteder
Befolkningen utenfor
tettsteder
Kilde SSB, 2010
2.
Økonomisk dynamikk i
bymessige strøk
3.
Konkurransen mellom steder
og regioner er tøff
4.
Påvirkning kommer utenfra –
Sosialt og kulturelt ønske
om det bymessige
Alle nordmenn har
vært på tur i Syden
Arbeidets by
Fritidens by
Lillestrøm
Er også vi blitt et byfolk?
til og med
folk i Drammen?
5.
’Det grønne skiftet’ –
Prioritering av det bærekraftige
miljøvennlige tettstedet
Regjeringen sier at
den ønsker:
Tettere utbygging i gang- og
sykkelavstand til
kollektivknutepunkter
Dette handler om forventninger -
om tilbud og tjenester –
og om kvalitet
i tettstedene
Dette handler om forventninger –
om en fornuftig klimapolitikk
og om bymessig kvalitet
Men det handler også om
å være konsekvente i en
politisk hverdag…
Høgskolen i Vestfold, Bakkenteigen
Shopping
er noe annet
enn handel
(og erstattes
ikke av
e-handel)
Sykehuset i Østfold
…og i Alta
Lillehammer
Byene var knapt nok med
under byggingen av
det moderne Norge…
Doré: Fleet Street, London 1872
Grünerløkka
Le Corbusier
Visjon for Paris 1929
Oslo, Grünerløkka
Transportanalysen for Oslo, 1965
Drømmen om Soria Moria
Drømmen om Torshovdalen
Noen bymessige forutsetninger
for at knutepunkt-politikken
skal kunne fungere:
1
Forventninger om kvalitet
er dramatisk endret
i det moderne Norge
Hva er kvalitet?
Nittedal
Boligsaken 1955
Boligsaken
50 år senere
En kopp kaffe kr. 0,15
En kopp kaffe kr. 20.-
En kopp kaffe kr. 40
En kopp kaffe
kr.100.-
2
Handel er viktig for bruken av sentrum
Vinstra
Ringebu
3
Trafikk kan ødelegge
knutepunktets brukbarhet
Seljord
Oppdal
Rudshøgda
Lillehammer før ’94
Lillehammer ’94
Lillehammer
4
Byens og landsbyens omgivelser
er viktige for folk
Stavanger
Trondheim
Lillehammer
Bylivet foregår fra 0 – 3 meter over bakken
Grimstad
Oslo, Barcode i Bjørvika
Alle foto er tatt på fem hundre meters hold
Bjørvika, Dronning Eufemias gate
Vinkelplassen, Majorstua
Hva kan dette bety
for en nasjonal knutepunkt-strategi?
Hva kan dette bety
for en nasjonal knutepunkt-strategi?
Et knutepunkt er noe
mye mer enn et
transportknutepunkt
Et knutepunkt er en bymessig
funksjonell samlokalisering
Hamar 1874
Hamar, JBV trasé vest
Hamar, Entasis, trasé øst
knutepunktutvikling er
eller bør være
politisk styrt!
Det betyr kanskje at
det må gjøres noen strategiske
(upopulære) prioriteringer
utenfor sektorkontorene
Hva er viktig for et
bymessig knutepunkt?
Det er snakk om noen
avgjørende kvaliteter –
* Tett bygningsstruktur
* Små avstander
* Rik funksjonsmiks
* Sosial tetthet
* Inviterende offentlige rom
Derfor, fire konklusjoner:
1
Nordmenn er blitt
et byfolk –
og vil bo i gode byer
og landsbyer
2
Vi har behov for
knutepunktets mangfold
og kvaliteter
3
Det må bygges for begge
hjernehalvdeler
4
Stedsutvikling er ikke det
samme som eiendomsutvikling
4
Byutvikling er ikke det
samme som eiendomsutvikling
Og knutepunkt er noe
mer enn et transportknutepunkt
Husk hva som er høna
og hva som er egget!
Takk!
Peter Butenschøn
Hva består det bymessige av?
Hva består det bymessige av?
Er norske byer delaktig i en
europeisk bytradisjon?
Tja
Siena
3
Handel er viktig for bruken av sentrum
Siena
Siena
Paris 1861
Madrid
Kristiansund
Lærdalsøyri
Farsund
Lillehammer
Ålesund
Ålesund 1904
Ålesund
Fredrikstad, Gamlebyen
Oslo, Karl Johans gate
Drammen
Isak Sellanraa
” Byer er mer produktive.
Sterke regionbyer er både den beste
distriktspolitikken og det beste for
god vekst i produktiviteten”
Professor Jørn Rattsø,
Kommisjon for Produktivitet
10.2.2015
Ålesund
Byutvikling knyttet til bybane
Men -
byene var knapt nok med
under byggingen av
det moderne Norge
Ringebu
Peter Butenschøn - knutepunkt og byutvikling

Peter Butenschøn - knutepunkt og byutvikling