SlideShare a Scribd company logo
Buskerudbysamarbeidet
Januar 2020
Buskerudbysamarbeidet ble
inngått i 2010. En felles
samarbeidsavtale ligger til grunn.
Buskerudbyen består av:
• Lier
• Drammen
• Nedre Eiker
• Øvre Eiker
• Kongsberg
• Buskerud fylkeskommune
• Statens vegvesen
• Jernbanedirektoratet
• Fylkesmannen i Oslo og Viken har observatørstatus
Buskerudbyen består fra 2020 av:
●Lier
●Drammen
●Øvre Eiker
●Kongsberg
●Viken fylkeskommune
●Statens vegvesen
●Jernbanedirektoratet
●Fylkesmannen har observatørstatus
Buskerudbyen er Norges
femte største byområde.
170.000 innbyggere fra 2020.
Buskerudbyen
i Viken
Buskerudbysamarbeidet er en politisk styrt organisasjon.
De folkevalgte i Lier, Drammen, Øvre Eiker, Kongsberg
og Viken tar alle avgjørende og formelle avgjørelser.
Politikerne styrer Buskerudbyen
FOTO: DRAMMEN LIVE24
Vi er
Buskerudbyen
Nasjonalt prioritert byområde
●Takket være felles innsats er Buskerudbyen prioritert
nasjonalt i NTP som et av ni byområder som kan
forhandle om belønningsmidler og byvekstavtale med
staten.
●Fra statlig hold forventes det at man opptrer samordnet
for å bli prioritert.
Buskerudbyens posisjon nasjonalt
Buskerudbyen må beholde posisjonen som
et av de ni prioriterte storbyregionene:
●For å nå lokale, regionale og nasjonale mål om klima,
nullvekst og byutvikling
●For å få tilgang til mer statlige midler for å utvikle
transportsystemet
• Før jul 2019 fikk Buskerudbyen ny belønningsavtale
med staten for to år til (80 mill. per år)
• Buskerudbyen får også 20 millioner kroner ekstra i
året til å redusere billettprisene på kollektivtrafikk.
Prisene kuttes fra 1. februar 2020.
• Totalt har Buskerudbyen fått nærmere én milliard
kroner i statlige belønningsmidler siden 2010.
Én milliard i belønningsmidler
Belønningsmidler som ordning skal fases inn i
byvekstavtaler, ifølge NTP. Slik vil Stortinget
kanalisere midler til samferdselsprosjekt i de store
byområdene fremover.
Belønningsmidler inn i byvekstavtaler
Dette er byvekstavtale
Byvekstavtalene er regjeringens viktigste virkemiddel for å
utvikle transportsystemet i byområdene.
Staten stiller flere krav for å få inngå byvekstavtale:
• Nullvekstmålet må nås
• Stat, kommune og fylkeskommune må bidra med
finansiering
• Arealbruk må bygge opp under nullvekstmålet
ATM-utvalget anbefaler i møtet 29. november
2019 å klargjøre strategier, aktuelle tiltak,
rammer og føringer for en eventuell
byvekstavtale. Det fremmes forslag til videre
prosess i første ATM-utvalgsmøte i 2020.
Vil jobbe for byvekstavtale
Felles utfordringer
Slik reiser vi i dag
= Potensialet for mer miljøvennlige reiser er stort!
9 av 10 biler
går på
fossilt
drivstoff
2 av 10 bilreiser
er under
3 kilometer
1 av 4 reiser til
fots eller med
sykkel
2 av 3 reiser
i
Buskerudbyen
skjer med bil
Halvparten av alle
i Buskerudbyen
krysser en
kommunegrense
på vei til jobb
• Øvre Eiker, tidl. Nedre Eiker
og Lier: Om lag tre av fire
yrkesaktive har arbeidssted
utenfor egen kommune.
• Tidl. Drammen: Halvparten
har arbeidssted utenfor
kommunen.
• Kongsberg: Én av fire
krysser en kommunegrense
på vei til jobb.
Prognoser fra SSB viser at det fortsatt er ventet over
30.000 flere innbyggere i Buskerudbyen de neste 20 årene.
Trafikkutfordringene vil øke uten nye tiltak.
Biltrafikken vil øke
Konsekvensene kan bli store
Blir vi flere som fortsetter å reise like mye med bil som i
dag, vil køene øke i årene framover. Det vil gi:
• Økt forurensning, dårligere bymiljø og redusert trivsel
• Dårligere framkommelighet og trafikksikkerhet
• Økte transportkostnader for næringslivet
Vi jobber, handler og besøker hverandre på tvers av
kommunegrensene. Derfor må vi løse utfordringene
i fellesskap.
Mange pendler også mot Oslo-området. Det er
nødvendig å samarbeide om gode
transportløsninger til og fra Buskerudbyen.
Helhetlig planlegging er nødvendig
Samarbeidsbehov
i Buskerudbyen
• For å få gjennomslagskraft nasjonalt i forhandlinger
med staten om midler i Nasjonal transportplan til
samferdselstiltak
• For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil
bestå av 51 kommuner
• For å sikre gjennomføringskraft på tvers av
kommuner og ulike sektorer
●For å få gjennomslag nasjonalt for prioritering av
samferdselstiltak i Buskerudbyen i Nasjonal
transportplan
●For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil
bestå av 51 kommuner
●For å sikre gjennomføringskraft på tvers av
kommuner og ulike sektorer
Buskerudbyen er tjent
med å stå sammen
Felles hovedmål
Hovedmål
• Klimavennlig utbyggingsmønster og
transportsystem.
• Effektiv transport for alle brukere.
• Legge til rette for attraktive byer og
tettsteder i alle kommunene.
• Samarbeide med naboregioner om
felles strategier for transport- og
arealutvikling.
Slik er vi enige
om å utvikle byene
• Utvikle attraktive byer og steder med mindre
transportbehov
• Effektive transportløsninger for næringslivet
• Kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen
• God tilrettelegging for sykkel som transportform
• Reduksjon av klimautslipp fra transport
Kort sagt:
Målet er god byutvikling
Levende, miljøvennlige byområder
som er tilgjengelige for alle.
.
Nullvekstmålet
Buskerudbysamarbeidet har forpliktet seg til å
arbeide for nullvekstmålet i avtalen med staten
om belønningsmidler.
Det innebærer at trafikkveksten i
persontrafikken i byområdene må skje med
kollektivtrafikk, sykling og gåing.
Nullvekstmålet skal
videreutvikles
Nullvekstmålet er et virkemiddel for å nå
andre mål – som miljøvennlige,
arealeffektive og tilgjengelige byer.
Regjeringens bompengeavtale innebærer
videreutvikling av nullvekstmålet i lys av
bl.a. ny teknologi og ulike målemetoder.
Organisering
Buskerudbysamarbeidet er
et saksforberedende organ
for kommunestyrer og
fylkesting.
Slik fungerer Buskerudbysamarbeidet
De folkevalgte tar alle
avgjørende og formelle
avgjørelser.
Organisering
ATM-råd
ATM-utvalg
(styringsgruppen)
Komm.styre,
fylkesting
Politikk
Administrasjon
Administrativ
styringsgruppe
Sekretariatet Fagråd
Rådmenn,
adm. ledere
Stab og avd.
Samordning internt
Buskerudbysamarbeidet Kommunen/fylket
Politiske organer
• ATM-utvalget er styringsgruppen i samarbeidet, og
består av ordførerne og lederne av statsetatene. ATM-
utvalget gir anbefalinger til kommunestyrene og
fylkestinget, og har fått delegert myndighet til å vedta
årlig tiltaksplan og fordele midler.
• ATM-rådet består av ordfører og fem folkevalgte fra
hver kommune og fylkestinget. Her drøftes sentrale
problemstillinger før formell politisk behandling i
kommunene og fylkeskommunen. De rådgir ATM-
utvalget, og bidrar til politisk forankring av
vedtakene.
Administrative organer
• Administrativ styringsgruppe: Består av rådmenn og
ledere fra statsetaten. Gruppen har øverste ansvar for
den faglige organiseringen av samarbeidet, og
anbefaler vedtak, tiltak og prioriteringer til ATM-
utvalget.
• Fagrådet: Består av kommunalsjefer, faglige ledere,
samt ledere fra Statens vegvesen,
Jernbanedirektoratet og Brakar. Rådet vurderer viktige
faglige problemstillinger og sørger for nødvendige
utredninger.
• Sekretariatet: Står for den daglige oppfølgingen av
Buskerudby-samarbeidet.
Staten:
● Kun statlige veier i Nasjonal transportplan
(NTP)
● Riksveier
● Jernbane (investeringer og togtilbud)
Viken fylkeskommune:
● Fylkesveier
● Kollektivtrafikk (lokal og regional)
Kommunene:
● Kommunale veier
● Arealbruk/reguleringsplaner
Ansvarsdeling
Felles areal- og transportplan
Arealutvikling som:
●Bygger opp under nullvekstmålet
●Definerer prioriterte utviklingsområder rundt stasjonsknutepunktene
●Bygger opp under jernbanen som ryggrad i det kollektive
transportsystemet
●En felles areal- og transportplan er viktig for å nå målene i en
eventuell byvekstavtale
Satsingsområder
Hva kan vi få til uten
Buskerudbypakke 2
– med mindre ressurser?
●Ca 50 mill. av 80 mill. i årlige belønningsmidler
går til å opprettholde dagens busstilbud.
●Dette gir begrensede muligheter for satsing
innenfor de andre tiltaksområdene.
Mye belønningsmidler går til buss
• Byvekstavtale: Belønningsmidlene skal fases inn i
byvekstavtaler, ifølge NTP. Slik vil Stortinget
kanalisere midler til samferdselsprosjekt i de store
byområdene fremover.
• Nasjonal transportplan: Felles innspill og
posisjonering i NTP 2022–2033.
Mulige finansieringskilder for
å utvikle byområdene videre:
Tiltaksområder
• Forbedring av kollektivtilbudet
• Forbedring av infrastruktur for
kollektivtrafikken, inkludert
knutepunkt og pendlerparkering
Tiltaksområder
• Tiltak for syklende
• Tiltak for attraktiv byutvikling, raskere
reiser og bedre miljø, inklusiv
videreutvikling av parkeringspolitikken og
tiltak for gående
• Arealutvikling
Nytt satsingsområde
Smarte byer: Ny teknologi kan gi smart byutvikling og bedre utnyttelse av
transporttilbudet. Det blir økt satsing på dette i neste NTP. Buskerudbyen
vil med Kongsberg-miljøet og annet lokalt næringsliv ha potensiale for å
ha en ledende nasjonal posisjon for utprøving av pilotprosjekt.
Mobilitetspunkt. Delebiler. Elektriske busser. Selvkjørende kjøretøy. Grønn varelevering.
Ventebenker med solceller og wifi. Elektriske bysykler. Dynamisk trafikkstyring. Samordning
av billettløsninger. Selvgående feiemaskiner. Sensorbasert parkeringsteknologi.
Smarte byer kan ha:
Dette har Buskerudbyen fått til
• Flere avganger
• Oppgraderte
holdeplasser
• Reiseplanleggere
på nett og app
• Sanntidsinformasjon
Bedre
busstilbud
●Nye sykkelveier
●Bedre sykkel-
parkeringer
●Elsykkelbibliotek
●Elbysykkel-prosjekt
Sykkel
• Innfartsparkeringer i
alle kommuner
• Fem sykkelhotell ved
stasjonsknutepunkt
Mer
pendler-
parkering
Over 1600 sykler er gjort klare
for vintersykling etter å ha fått
piggdekk og service av
Buskerudbyen i Pigg med
pigg-kampanjen.
I tillegg er en rekke andre
holdningskampanjer
gjennomført, som Aktiv på
skoleveien, Sykle til jobben,
Synlig syklist m.m.
Pigg med pigg
Resultater
Drammen/Nedre Eiker
Noen eksempler:
• Forsterket rutetilbud linje 51 Mjøndalen – Drammen (timinuttersavgang i rush og
elektrifisering)
• Oftere buss til Konnerud, hvert 7. minutt i rushen
• Informasjonstavler og sanntidsinformasjon på knutepunkt og holdeplasser
(Drammen busstasjon, Strømsø, Bragernes, Mjøndalen)
• Sykkelparkering Mjøndalen stasjon. Sykkelhotell kommer våren 2020
• Sykkelhotell ved Brakerøya, Drammen og Gulskogen stasjoner
• Rundkjøring ved Mjøndalsbrua. Nedre Eiker fått 0,5 mill. til signalprioritering på
Mjøndalsbrua. Venter på godkjenning i Vegdirektoratet
• Fortau og sykkelvei langs Rådhusgata i Mjøndalen
Resultater
Drammen/Nedre Eiker
Noen eksempler:
• Pendlerparkering ved Nedre Eiker kirke
• Oppgradering av bussholdeplasser langs Gamle Riksveg og i ny busstrase mot
Fjell og i Rosenkrantzgate, Bragernes torg–Amtmannsv., Strømsø torg–2. Strøms
terrasse (Museumsparken) og Strømsø torg–Rundtom
• Tilskudd til boligsoneparkering i Drammen
• Ombygging av kollektivknutepunkt Bragernes
• Oppgradering av Drammen busstasjon
• Gang- og sykkelveg på Marienlyst
• Gang/sykkelveg C.O Lunds gate
• Kollektivframkommelighet – krysset Haugesgt.–Vinjegt.
• Pendlerparkeringer Konnerud, Jordbrekkskogen og Gulskogen
• Feltutvidelse Konnerudgata - bussen kommer raskere frem
Resultater
Drammen/Nedre Eiker
1 Kollektivterminal
2 Info.tavle
3 Rundkjøring
4 Elsykkelbibliotek
5 Bussgate
6 Sykkelparkeringer
7 Gang/sykkelvei
8 Flere
bussavganger
9 Innfartsparkering
1
2
3
4
5
6
7
8
9
1 Sanntidsinformasjon
2 Lehus
3 Sykkelhotell
4 Holdeplasser
5 Sykkelhotell
6 Gang/sykkelvei
7 Feltutvidelse
8 Tiltak for buss/bil
9 Bussgate
10 Holdeplass
11 Bredere vei
12 Lehus
13 Redusert fart
14 Sykkelparkering
1
2
3
4
5
6
7
9
10
11
13
12 148
Resultater
Drammen/Nedre Eiker
• Timesavgang buss Ormåsen – Røren – Hokksund
(tilskudd 5 millioner per år)
• Informasjonstavler og sanntidsinformasjon på
Hokksund stasjon
• Gang- og sykkelveg langs Drammensveien på Loesmoen
• Sykkelparkering og sykkelhotell Hokksund stasjon
• Parkering og gang/sykkelveg ved Haug kirkegård
(Haugveien)
Resultater
Øvre Eiker
Noen eksempler:
• Pendlerparkering ved Darbu stasjon
• Bussholdeplass og pendlerparkering Ormåsen
• Bussnuplass og pendlerparkering Skotselv
• Tilskudd til gang- og sykkelvei Fv 283 Klommestein–Horgen
• Tiltak som kommer: Utvidelse av fortau på jernbanebrua
og ombygging av kryss på Fv 68 i Vestfossen
Resultater
Øvre Eiker
Noen eksempler:
Resultater Øvre Eiker
1 Sykkelhotell
2 Innfartsparkering
3 Gang/sykkel-
undergang
4 Økt busstilbud
5 Sykkelparkering
6 Innfartsparkering
7 Bussholdeplass,
gangvei,
utfartsparkering
8 Gang/sykkelvei
9 Gang/sykkelvei
10 Sykkelvei m. fortau
1
2
3
4 5
6
7
8
9
10
• Utvidelser av bilparkering og sykkelparkering
med sykkelhotell
• Lier stasjon – ser på mulighet for nye utvidelser av
parkeringsarealene
• Sykkelveg på gammel jernbanetrase
Lierbyen – Drammen
Resultater
Lier
Noen eksempler:
• Pendlerparkering Lyngås – kommer lehus på
bussholdeplassen til våren
• Utvidelse pendlerparkering Heiatoppen
• Eget bussfelt på Lierstranda
• Leskur og sykkelparkering med tak på Tranby
• Bussholdeplass i Lierbyen
• Prøveprosjekt Brakar Flex Lier
Resultater
Lier
Noen eksempler:
Resultater Lier
1 Bussknutepunkt
2 Lehus/parkering
3 Innfartsp.
Heiatop.
4 Sykkelvei
5 Innfartsparkering
Tranby
6 Innfartsp. Lier st.
7 Elbysykkel-prosjekt
8 Bussfelt
9 Sykkelhotell Lier st.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
• Tilskudd til forsterket bussdrift ca 1,8 mill. kr per år
• Informasjonstavler Kongsberg stasjon
• Oppgradering av bussholdeplasser og
publikumsfasiliteter
• Kongsberg knutepunkt
• Gang og sykkelfelt i Baneveien
• Sykkelparkeringer og sykkelservicestasjoner i
sentrum
Resultater
Kongsberg
Noen eksempler:
• Innfartsparkering
• Tilskudd til parkeringstiltak
• Tilskudd bussholdeplass Hasbergtjerndalen
• ReisSmart-prosjekter
• Tilskudd til flerbrukskrysset
• Planlegging sykkelbru Nord
• Sykkelparkeringer ved skoler
Resultater
Kongsberg
Noen eksempler:
Resultater Kongsberg
1 Elbysykkel-prosjekt
2 Flerbrukskryss
3 Flere avganger
4 Lehus
5 Prosjekt vinterdrift
7 Bussholdeplass
8 Bussholdeplass
9 Boligsoneparkering
10 Sykkelparkering
11 Vaskeautomat
12 Sykkelparkering
7
1
2
3
4
5
8
9
10
12
11
Veien videre
Gode resultater hittil med Buskerudbypakke 1:
Nullvekstmålet er nådd så langt
Befolkning BiltrafikkKollektiv (alle)
På sikt vil det være vanskelig å nå nullvekstmålet
uten ytterligere tiltak, ifølge den statlige
byutredningen for Buskerudbyen.
Fortsatt nullvekst krever tiltak
Samarbeidsbehov
i Buskerudbyen
• For å få gjennomslagskraft nasjonalt i forhandlinger
med staten om midler i Nasjonal transportplan til
samferdselstiltak
• For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil
bestå av 51 kommuner
• For å sikre gjennomføringskraft på tvers av
kommuner og ulike sektorer
Buskerudbypakke 1/belønningsavtale 2020–2021:
• Avtaleinngåelse behandles i kstr/fylkesråd i første møte 2020
• Handlingsplan vedtas etter fullmakt av ATM-utvalget 21.02.
Nasjonal transportplan 2022–2033:
• Prioriteringer fra fylkene skal leveres innen 1. mai.
• Buskerudbyens innspill behandles i ATM-utvalget 21.02.
Byvekstavtale for Buskerudbyen:
• ATM-utvalget anbefalte i møtet 29. november 2019 å klargjøre strategier,
aktuelle tiltak, rammer og føringer for en eventuell byvekstavtale.
Hovedaktiviteter fremover:
Oppsummering
• Resultater: Det er gjennomført mange gode tiltak siden
2010, og vi er et nasjonalt prioritert byområde fordi vi har
jobbet sammen.
• Utfordringer: Blir vi flere som fortsetter å reise like mye
med bil som i dag, vil trafikkproblemene øke uten nye
tiltak. Det vil gi dårligere bymiljø, økte transportkostnader
og utslipp.
• Hva nå: Man må se nærmere på hvordan
målene for Buskerudbyen kan nås uten
Buskerudbypakke 2. Byvekstavtale
utredes.
Buskerudbyen

More Related Content

Similar to Buskerudbyen

Presentasjon av Buskerudbypakke 2
Presentasjon av Buskerudbypakke 2Presentasjon av Buskerudbypakke 2
Presentasjon av Buskerudbypakke 2
insam
 
Troms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
Troms fylkeskommune ved Bjørn KavliTroms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
Troms fylkeskommune ved Bjørn KavliRDA Tromsø
 
Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018
Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018
Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018
insam
 
Byggnæringens landsforening 130913
Byggnæringens landsforening 130913Byggnæringens landsforening 130913
Byggnæringens landsforening 130913
Hamarregionen utvikling
 
Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009
Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009
Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009
Tore Sandvik
 
Gro sandkjær hanssen nibr hi-oa
Gro sandkjær hanssen nibr hi-oa Gro sandkjær hanssen nibr hi-oa
Gro sandkjær hanssen nibr hi-oa
nucleusas
 
Organisasjon, roller og samspill
Organisasjon, roller og samspillOrganisasjon, roller og samspill
Organisasjon, roller og samspill
Rogaland Fylkeskommune/Utvalgssekretariatet
 
Trafikkplan 2015_vedtatt i BU
Trafikkplan 2015_vedtatt i BUTrafikkplan 2015_vedtatt i BU
Trafikkplan 2015_vedtatt i BUMads Lindahl
 
Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementet
Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementetKristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementet
Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementet
insam
 
Plansatsing og parkering - parkering som sentralt virkemiddel i byutviklingen...
Plansatsing og parkering - parkering som sentralt virkemiddel i byutviklingen...Plansatsing og parkering - parkering som sentralt virkemiddel i byutviklingen...
Plansatsing og parkering - parkering som sentralt virkemiddel i byutviklingen...
Bymiljoetaten
 
Fylkeskommunalt planarbeid
Fylkeskommunalt planarbeidFylkeskommunalt planarbeid
Saksframlegg m vedtak
Saksframlegg m vedtakSaksframlegg m vedtak
Saksframlegg m vedtak
Englegaard
 
Espen Strand Henriksen, Kolumbus
Espen Strand Henriksen, Kolumbus Espen Strand Henriksen, Kolumbus
Espen Strand Henriksen, Kolumbus
insam
 
Transport 2.0: Varelevering i drammen sentrum
Transport 2.0: Varelevering i drammen sentrumTransport 2.0: Varelevering i drammen sentrum
Transport 2.0: Varelevering i drammen sentrum
insam
 
Nicolay Schweigaard - GoMore
Nicolay Schweigaard - GoMoreNicolay Schweigaard - GoMore
Nicolay Schweigaard - GoMore
Henrik Faller
 
Arild Sundberg: Digitalisering og anskaffelsesområdet
Arild Sundberg: Digitalisering og anskaffelsesområdetArild Sundberg: Digitalisering og anskaffelsesområdet
Arild Sundberg: Digitalisering og anskaffelsesområdet
Oslo Business Region
 
Jomar Lygre Langeland, Civitas
Jomar Lygre Langeland, CivitasJomar Lygre Langeland, Civitas
Jomar Lygre Langeland, Civitas
insam
 
Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?
Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?
Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?IKT-Norge
 
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
 

Similar to Buskerudbyen (20)

Presentasjon av Buskerudbypakke 2
Presentasjon av Buskerudbypakke 2Presentasjon av Buskerudbypakke 2
Presentasjon av Buskerudbypakke 2
 
Troms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
Troms fylkeskommune ved Bjørn KavliTroms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
Troms fylkeskommune ved Bjørn Kavli
 
Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018
Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018
Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018
 
Byggnæringens landsforening 130913
Byggnæringens landsforening 130913Byggnæringens landsforening 130913
Byggnæringens landsforening 130913
 
Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009
Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009
Regjeringens kontaktkonferanse mars 2009
 
Gro sandkjær hanssen nibr hi-oa
Gro sandkjær hanssen nibr hi-oa Gro sandkjær hanssen nibr hi-oa
Gro sandkjær hanssen nibr hi-oa
 
Organisasjon, roller og samspill
Organisasjon, roller og samspillOrganisasjon, roller og samspill
Organisasjon, roller og samspill
 
Session 49 Hans Silborn
Session 49 Hans SilbornSession 49 Hans Silborn
Session 49 Hans Silborn
 
Trafikkplan 2015_vedtatt i BU
Trafikkplan 2015_vedtatt i BUTrafikkplan 2015_vedtatt i BU
Trafikkplan 2015_vedtatt i BU
 
Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementet
Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementetKristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementet
Kristin Lind, Kommunal og moderniseringsdepartementet
 
Plansatsing og parkering - parkering som sentralt virkemiddel i byutviklingen...
Plansatsing og parkering - parkering som sentralt virkemiddel i byutviklingen...Plansatsing og parkering - parkering som sentralt virkemiddel i byutviklingen...
Plansatsing og parkering - parkering som sentralt virkemiddel i byutviklingen...
 
Fylkeskommunalt planarbeid
Fylkeskommunalt planarbeidFylkeskommunalt planarbeid
Fylkeskommunalt planarbeid
 
Saksframlegg m vedtak
Saksframlegg m vedtakSaksframlegg m vedtak
Saksframlegg m vedtak
 
Espen Strand Henriksen, Kolumbus
Espen Strand Henriksen, Kolumbus Espen Strand Henriksen, Kolumbus
Espen Strand Henriksen, Kolumbus
 
Transport 2.0: Varelevering i drammen sentrum
Transport 2.0: Varelevering i drammen sentrumTransport 2.0: Varelevering i drammen sentrum
Transport 2.0: Varelevering i drammen sentrum
 
Nicolay Schweigaard - GoMore
Nicolay Schweigaard - GoMoreNicolay Schweigaard - GoMore
Nicolay Schweigaard - GoMore
 
Arild Sundberg: Digitalisering og anskaffelsesområdet
Arild Sundberg: Digitalisering og anskaffelsesområdetArild Sundberg: Digitalisering og anskaffelsesområdet
Arild Sundberg: Digitalisering og anskaffelsesområdet
 
Jomar Lygre Langeland, Civitas
Jomar Lygre Langeland, CivitasJomar Lygre Langeland, Civitas
Jomar Lygre Langeland, Civitas
 
Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?
Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?
Øyvind Aarvig: Hvordan blir livet i framtidens byer?
 
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
Trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland Vegsikkerhetskonferansen 2018
 

Buskerudbyen

  • 2. Buskerudbysamarbeidet ble inngått i 2010. En felles samarbeidsavtale ligger til grunn.
  • 3. Buskerudbyen består av: • Lier • Drammen • Nedre Eiker • Øvre Eiker • Kongsberg • Buskerud fylkeskommune • Statens vegvesen • Jernbanedirektoratet • Fylkesmannen i Oslo og Viken har observatørstatus Buskerudbyen består fra 2020 av: ●Lier ●Drammen ●Øvre Eiker ●Kongsberg ●Viken fylkeskommune ●Statens vegvesen ●Jernbanedirektoratet ●Fylkesmannen har observatørstatus
  • 4. Buskerudbyen er Norges femte største byområde. 170.000 innbyggere fra 2020. Buskerudbyen i Viken
  • 5. Buskerudbysamarbeidet er en politisk styrt organisasjon. De folkevalgte i Lier, Drammen, Øvre Eiker, Kongsberg og Viken tar alle avgjørende og formelle avgjørelser. Politikerne styrer Buskerudbyen FOTO: DRAMMEN LIVE24
  • 8. ●Takket være felles innsats er Buskerudbyen prioritert nasjonalt i NTP som et av ni byområder som kan forhandle om belønningsmidler og byvekstavtale med staten. ●Fra statlig hold forventes det at man opptrer samordnet for å bli prioritert. Buskerudbyens posisjon nasjonalt
  • 9. Buskerudbyen må beholde posisjonen som et av de ni prioriterte storbyregionene: ●For å nå lokale, regionale og nasjonale mål om klima, nullvekst og byutvikling ●For å få tilgang til mer statlige midler for å utvikle transportsystemet
  • 10. • Før jul 2019 fikk Buskerudbyen ny belønningsavtale med staten for to år til (80 mill. per år) • Buskerudbyen får også 20 millioner kroner ekstra i året til å redusere billettprisene på kollektivtrafikk. Prisene kuttes fra 1. februar 2020. • Totalt har Buskerudbyen fått nærmere én milliard kroner i statlige belønningsmidler siden 2010. Én milliard i belønningsmidler
  • 11. Belønningsmidler som ordning skal fases inn i byvekstavtaler, ifølge NTP. Slik vil Stortinget kanalisere midler til samferdselsprosjekt i de store byområdene fremover. Belønningsmidler inn i byvekstavtaler
  • 12. Dette er byvekstavtale Byvekstavtalene er regjeringens viktigste virkemiddel for å utvikle transportsystemet i byområdene. Staten stiller flere krav for å få inngå byvekstavtale: • Nullvekstmålet må nås • Stat, kommune og fylkeskommune må bidra med finansiering • Arealbruk må bygge opp under nullvekstmålet
  • 13. ATM-utvalget anbefaler i møtet 29. november 2019 å klargjøre strategier, aktuelle tiltak, rammer og føringer for en eventuell byvekstavtale. Det fremmes forslag til videre prosess i første ATM-utvalgsmøte i 2020. Vil jobbe for byvekstavtale
  • 15. Slik reiser vi i dag = Potensialet for mer miljøvennlige reiser er stort! 9 av 10 biler går på fossilt drivstoff 2 av 10 bilreiser er under 3 kilometer 1 av 4 reiser til fots eller med sykkel 2 av 3 reiser i Buskerudbyen skjer med bil
  • 16. Halvparten av alle i Buskerudbyen krysser en kommunegrense på vei til jobb • Øvre Eiker, tidl. Nedre Eiker og Lier: Om lag tre av fire yrkesaktive har arbeidssted utenfor egen kommune. • Tidl. Drammen: Halvparten har arbeidssted utenfor kommunen. • Kongsberg: Én av fire krysser en kommunegrense på vei til jobb.
  • 17. Prognoser fra SSB viser at det fortsatt er ventet over 30.000 flere innbyggere i Buskerudbyen de neste 20 årene. Trafikkutfordringene vil øke uten nye tiltak. Biltrafikken vil øke
  • 18. Konsekvensene kan bli store Blir vi flere som fortsetter å reise like mye med bil som i dag, vil køene øke i årene framover. Det vil gi: • Økt forurensning, dårligere bymiljø og redusert trivsel • Dårligere framkommelighet og trafikksikkerhet • Økte transportkostnader for næringslivet
  • 19. Vi jobber, handler og besøker hverandre på tvers av kommunegrensene. Derfor må vi løse utfordringene i fellesskap. Mange pendler også mot Oslo-området. Det er nødvendig å samarbeide om gode transportløsninger til og fra Buskerudbyen. Helhetlig planlegging er nødvendig
  • 20. Samarbeidsbehov i Buskerudbyen • For å få gjennomslagskraft nasjonalt i forhandlinger med staten om midler i Nasjonal transportplan til samferdselstiltak • For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil bestå av 51 kommuner • For å sikre gjennomføringskraft på tvers av kommuner og ulike sektorer ●For å få gjennomslag nasjonalt for prioritering av samferdselstiltak i Buskerudbyen i Nasjonal transportplan ●For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil bestå av 51 kommuner ●For å sikre gjennomføringskraft på tvers av kommuner og ulike sektorer Buskerudbyen er tjent med å stå sammen
  • 22. Hovedmål • Klimavennlig utbyggingsmønster og transportsystem. • Effektiv transport for alle brukere. • Legge til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommunene. • Samarbeide med naboregioner om felles strategier for transport- og arealutvikling.
  • 23. Slik er vi enige om å utvikle byene • Utvikle attraktive byer og steder med mindre transportbehov • Effektive transportløsninger for næringslivet • Kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen • God tilrettelegging for sykkel som transportform • Reduksjon av klimautslipp fra transport
  • 24. Kort sagt: Målet er god byutvikling Levende, miljøvennlige byområder som er tilgjengelige for alle.
  • 25. . Nullvekstmålet Buskerudbysamarbeidet har forpliktet seg til å arbeide for nullvekstmålet i avtalen med staten om belønningsmidler. Det innebærer at trafikkveksten i persontrafikken i byområdene må skje med kollektivtrafikk, sykling og gåing.
  • 26. Nullvekstmålet skal videreutvikles Nullvekstmålet er et virkemiddel for å nå andre mål – som miljøvennlige, arealeffektive og tilgjengelige byer. Regjeringens bompengeavtale innebærer videreutvikling av nullvekstmålet i lys av bl.a. ny teknologi og ulike målemetoder.
  • 28. Buskerudbysamarbeidet er et saksforberedende organ for kommunestyrer og fylkesting. Slik fungerer Buskerudbysamarbeidet De folkevalgte tar alle avgjørende og formelle avgjørelser.
  • 30. Politiske organer • ATM-utvalget er styringsgruppen i samarbeidet, og består av ordførerne og lederne av statsetatene. ATM- utvalget gir anbefalinger til kommunestyrene og fylkestinget, og har fått delegert myndighet til å vedta årlig tiltaksplan og fordele midler. • ATM-rådet består av ordfører og fem folkevalgte fra hver kommune og fylkestinget. Her drøftes sentrale problemstillinger før formell politisk behandling i kommunene og fylkeskommunen. De rådgir ATM- utvalget, og bidrar til politisk forankring av vedtakene.
  • 31. Administrative organer • Administrativ styringsgruppe: Består av rådmenn og ledere fra statsetaten. Gruppen har øverste ansvar for den faglige organiseringen av samarbeidet, og anbefaler vedtak, tiltak og prioriteringer til ATM- utvalget. • Fagrådet: Består av kommunalsjefer, faglige ledere, samt ledere fra Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Brakar. Rådet vurderer viktige faglige problemstillinger og sørger for nødvendige utredninger. • Sekretariatet: Står for den daglige oppfølgingen av Buskerudby-samarbeidet.
  • 32. Staten: ● Kun statlige veier i Nasjonal transportplan (NTP) ● Riksveier ● Jernbane (investeringer og togtilbud) Viken fylkeskommune: ● Fylkesveier ● Kollektivtrafikk (lokal og regional) Kommunene: ● Kommunale veier ● Arealbruk/reguleringsplaner Ansvarsdeling
  • 33. Felles areal- og transportplan
  • 34.
  • 35. Arealutvikling som: ●Bygger opp under nullvekstmålet ●Definerer prioriterte utviklingsområder rundt stasjonsknutepunktene ●Bygger opp under jernbanen som ryggrad i det kollektive transportsystemet ●En felles areal- og transportplan er viktig for å nå målene i en eventuell byvekstavtale
  • 37. Hva kan vi få til uten Buskerudbypakke 2 – med mindre ressurser?
  • 38. ●Ca 50 mill. av 80 mill. i årlige belønningsmidler går til å opprettholde dagens busstilbud. ●Dette gir begrensede muligheter for satsing innenfor de andre tiltaksområdene. Mye belønningsmidler går til buss
  • 39. • Byvekstavtale: Belønningsmidlene skal fases inn i byvekstavtaler, ifølge NTP. Slik vil Stortinget kanalisere midler til samferdselsprosjekt i de store byområdene fremover. • Nasjonal transportplan: Felles innspill og posisjonering i NTP 2022–2033. Mulige finansieringskilder for å utvikle byområdene videre:
  • 40. Tiltaksområder • Forbedring av kollektivtilbudet • Forbedring av infrastruktur for kollektivtrafikken, inkludert knutepunkt og pendlerparkering
  • 41. Tiltaksområder • Tiltak for syklende • Tiltak for attraktiv byutvikling, raskere reiser og bedre miljø, inklusiv videreutvikling av parkeringspolitikken og tiltak for gående • Arealutvikling
  • 42. Nytt satsingsområde Smarte byer: Ny teknologi kan gi smart byutvikling og bedre utnyttelse av transporttilbudet. Det blir økt satsing på dette i neste NTP. Buskerudbyen vil med Kongsberg-miljøet og annet lokalt næringsliv ha potensiale for å ha en ledende nasjonal posisjon for utprøving av pilotprosjekt.
  • 43. Mobilitetspunkt. Delebiler. Elektriske busser. Selvkjørende kjøretøy. Grønn varelevering. Ventebenker med solceller og wifi. Elektriske bysykler. Dynamisk trafikkstyring. Samordning av billettløsninger. Selvgående feiemaskiner. Sensorbasert parkeringsteknologi. Smarte byer kan ha:
  • 45. • Flere avganger • Oppgraderte holdeplasser • Reiseplanleggere på nett og app • Sanntidsinformasjon Bedre busstilbud
  • 47. • Innfartsparkeringer i alle kommuner • Fem sykkelhotell ved stasjonsknutepunkt Mer pendler- parkering
  • 48. Over 1600 sykler er gjort klare for vintersykling etter å ha fått piggdekk og service av Buskerudbyen i Pigg med pigg-kampanjen. I tillegg er en rekke andre holdningskampanjer gjennomført, som Aktiv på skoleveien, Sykle til jobben, Synlig syklist m.m. Pigg med pigg
  • 49. Resultater Drammen/Nedre Eiker Noen eksempler: • Forsterket rutetilbud linje 51 Mjøndalen – Drammen (timinuttersavgang i rush og elektrifisering) • Oftere buss til Konnerud, hvert 7. minutt i rushen • Informasjonstavler og sanntidsinformasjon på knutepunkt og holdeplasser (Drammen busstasjon, Strømsø, Bragernes, Mjøndalen) • Sykkelparkering Mjøndalen stasjon. Sykkelhotell kommer våren 2020 • Sykkelhotell ved Brakerøya, Drammen og Gulskogen stasjoner • Rundkjøring ved Mjøndalsbrua. Nedre Eiker fått 0,5 mill. til signalprioritering på Mjøndalsbrua. Venter på godkjenning i Vegdirektoratet • Fortau og sykkelvei langs Rådhusgata i Mjøndalen
  • 50. Resultater Drammen/Nedre Eiker Noen eksempler: • Pendlerparkering ved Nedre Eiker kirke • Oppgradering av bussholdeplasser langs Gamle Riksveg og i ny busstrase mot Fjell og i Rosenkrantzgate, Bragernes torg–Amtmannsv., Strømsø torg–2. Strøms terrasse (Museumsparken) og Strømsø torg–Rundtom • Tilskudd til boligsoneparkering i Drammen • Ombygging av kollektivknutepunkt Bragernes • Oppgradering av Drammen busstasjon • Gang- og sykkelveg på Marienlyst • Gang/sykkelveg C.O Lunds gate • Kollektivframkommelighet – krysset Haugesgt.–Vinjegt. • Pendlerparkeringer Konnerud, Jordbrekkskogen og Gulskogen • Feltutvidelse Konnerudgata - bussen kommer raskere frem
  • 51. Resultater Drammen/Nedre Eiker 1 Kollektivterminal 2 Info.tavle 3 Rundkjøring 4 Elsykkelbibliotek 5 Bussgate 6 Sykkelparkeringer 7 Gang/sykkelvei 8 Flere bussavganger 9 Innfartsparkering 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  • 52. 1 Sanntidsinformasjon 2 Lehus 3 Sykkelhotell 4 Holdeplasser 5 Sykkelhotell 6 Gang/sykkelvei 7 Feltutvidelse 8 Tiltak for buss/bil 9 Bussgate 10 Holdeplass 11 Bredere vei 12 Lehus 13 Redusert fart 14 Sykkelparkering 1 2 3 4 5 6 7 9 10 11 13 12 148 Resultater Drammen/Nedre Eiker
  • 53. • Timesavgang buss Ormåsen – Røren – Hokksund (tilskudd 5 millioner per år) • Informasjonstavler og sanntidsinformasjon på Hokksund stasjon • Gang- og sykkelveg langs Drammensveien på Loesmoen • Sykkelparkering og sykkelhotell Hokksund stasjon • Parkering og gang/sykkelveg ved Haug kirkegård (Haugveien) Resultater Øvre Eiker Noen eksempler:
  • 54. • Pendlerparkering ved Darbu stasjon • Bussholdeplass og pendlerparkering Ormåsen • Bussnuplass og pendlerparkering Skotselv • Tilskudd til gang- og sykkelvei Fv 283 Klommestein–Horgen • Tiltak som kommer: Utvidelse av fortau på jernbanebrua og ombygging av kryss på Fv 68 i Vestfossen Resultater Øvre Eiker Noen eksempler:
  • 55. Resultater Øvre Eiker 1 Sykkelhotell 2 Innfartsparkering 3 Gang/sykkel- undergang 4 Økt busstilbud 5 Sykkelparkering 6 Innfartsparkering 7 Bussholdeplass, gangvei, utfartsparkering 8 Gang/sykkelvei 9 Gang/sykkelvei 10 Sykkelvei m. fortau 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
  • 56. • Utvidelser av bilparkering og sykkelparkering med sykkelhotell • Lier stasjon – ser på mulighet for nye utvidelser av parkeringsarealene • Sykkelveg på gammel jernbanetrase Lierbyen – Drammen Resultater Lier Noen eksempler:
  • 57. • Pendlerparkering Lyngås – kommer lehus på bussholdeplassen til våren • Utvidelse pendlerparkering Heiatoppen • Eget bussfelt på Lierstranda • Leskur og sykkelparkering med tak på Tranby • Bussholdeplass i Lierbyen • Prøveprosjekt Brakar Flex Lier Resultater Lier Noen eksempler:
  • 58. Resultater Lier 1 Bussknutepunkt 2 Lehus/parkering 3 Innfartsp. Heiatop. 4 Sykkelvei 5 Innfartsparkering Tranby 6 Innfartsp. Lier st. 7 Elbysykkel-prosjekt 8 Bussfelt 9 Sykkelhotell Lier st. 1 2 3 4 5 6 7 8 9
  • 59. • Tilskudd til forsterket bussdrift ca 1,8 mill. kr per år • Informasjonstavler Kongsberg stasjon • Oppgradering av bussholdeplasser og publikumsfasiliteter • Kongsberg knutepunkt • Gang og sykkelfelt i Baneveien • Sykkelparkeringer og sykkelservicestasjoner i sentrum Resultater Kongsberg Noen eksempler:
  • 60. • Innfartsparkering • Tilskudd til parkeringstiltak • Tilskudd bussholdeplass Hasbergtjerndalen • ReisSmart-prosjekter • Tilskudd til flerbrukskrysset • Planlegging sykkelbru Nord • Sykkelparkeringer ved skoler Resultater Kongsberg Noen eksempler:
  • 61. Resultater Kongsberg 1 Elbysykkel-prosjekt 2 Flerbrukskryss 3 Flere avganger 4 Lehus 5 Prosjekt vinterdrift 7 Bussholdeplass 8 Bussholdeplass 9 Boligsoneparkering 10 Sykkelparkering 11 Vaskeautomat 12 Sykkelparkering 7 1 2 3 4 5 8 9 10 12 11
  • 63. Gode resultater hittil med Buskerudbypakke 1: Nullvekstmålet er nådd så langt Befolkning BiltrafikkKollektiv (alle)
  • 64. På sikt vil det være vanskelig å nå nullvekstmålet uten ytterligere tiltak, ifølge den statlige byutredningen for Buskerudbyen. Fortsatt nullvekst krever tiltak
  • 65. Samarbeidsbehov i Buskerudbyen • For å få gjennomslagskraft nasjonalt i forhandlinger med staten om midler i Nasjonal transportplan til samferdselstiltak • For å få gjennomslagskraft regionalt i Viken, som vil bestå av 51 kommuner • For å sikre gjennomføringskraft på tvers av kommuner og ulike sektorer Buskerudbypakke 1/belønningsavtale 2020–2021: • Avtaleinngåelse behandles i kstr/fylkesråd i første møte 2020 • Handlingsplan vedtas etter fullmakt av ATM-utvalget 21.02. Nasjonal transportplan 2022–2033: • Prioriteringer fra fylkene skal leveres innen 1. mai. • Buskerudbyens innspill behandles i ATM-utvalget 21.02. Byvekstavtale for Buskerudbyen: • ATM-utvalget anbefalte i møtet 29. november 2019 å klargjøre strategier, aktuelle tiltak, rammer og føringer for en eventuell byvekstavtale. Hovedaktiviteter fremover:
  • 66. Oppsummering • Resultater: Det er gjennomført mange gode tiltak siden 2010, og vi er et nasjonalt prioritert byområde fordi vi har jobbet sammen. • Utfordringer: Blir vi flere som fortsetter å reise like mye med bil som i dag, vil trafikkproblemene øke uten nye tiltak. Det vil gi dårligere bymiljø, økte transportkostnader og utslipp. • Hva nå: Man må se nærmere på hvordan målene for Buskerudbyen kan nås uten Buskerudbypakke 2. Byvekstavtale utredes.