SlideShare a Scribd company logo
1 of 47
Download to read offline
Bedre behandlingskvalitet når barn
definerer behandlingsmålene?
Gottfried Greve
Seksjonsoverlege, Hjerteavdelingen HUS
Professor pediatri, Klinisk institutt 2, UiB
• Lovverket
• Barn/ ungdom sine evner til medvirkning
• Kan en bruke spørreskjema/ registre til å trekke med barn og deres
foreldre eller ungdom i definering av behandlingsmål?
• Fordeler ved brukermedvirkning
FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20.11.89
Ratifisert av Norge 08.01.91
Art 1.
Barn = ethvert menneske under 18 år,
hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.
http://www.blc.arizona.edu/courses/schaffer/182/Giraffe/Allometric.htm
FNs konvensjon om barnets rettigheter
Art 3.
• Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas
av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende
organer, skal barnets beste være et grunnleggende
hensyn.
• De skal sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er
nødvendig for barnets trivsel.
FNs konvensjon om barnets rettigheter
Art 9
• Sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres
vilje, unntatt ……
Et historisk tilbakeblikk i Norge
• I 1969 oppnevnte Helsedirektør Karl Evang et
sakkyndig utvalg
• I 1970 presenterte de boken «Når barn må på
sykehus» som ble retningsgivende for
Sosialdepartementets «Retningslinjer for barn
i sykehus» vedtatt i 1979.
– Alle barn skulle ha muligheten til å ha en
av de foresatte med på sykehus.
– Sykehusene måtte tilrettelegge for dette.
FNs konvensjon om barnets rettigheter
Art 23
• Barn som er psykisk eller fysisk
utviklingshemmet, bør ha et fullverdig
og anstendig liv
• Barn med funksjonshemminger
har rett til særlig omsorg
.
gfx.dagbladet.no/labrador
FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20.11.89
Art 24.
• Barn har rett til å nyte godt av den
høyest oppnåelige helsestandard
og behandlingstilbud for sykdom
og rehabilitering.
• Alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, skal bli er
informert om, ha tilgang til undervisning om og støttes i bruken av
grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring… ,
.
http://tribune.com.pk/story/193848/pneumococcal-disease-taming-the-top-child-killer/
Pasient- og brukerrettighetsloven
Lov av 02.0799 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter IS-8/2015
§ 4-4 Samtykke på vegne av barn
• Foreldrene har rett til å samtykke for pasienter < 16 år.
• Det er nok at en av foreldrene samtykker til helsehjelp som
– regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen
– kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke
skal ta skade.
• Etterhvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre o.a.
høre hva barnet har å si før samtykke gis.
• Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som
angår egen helse.
Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og
modenhet.
Forskrift om barns opphold i helseinstitusjoner
01.12.1999 med endringer sist 17.01.13
• Sier ingen ting om brukermedvirkning
Når barnet må på sykehus
https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/bld/veiledninger_brosjyrer/2003/syke-barn-i-familien/7/id275460/
• Informasjon og forklaring om sykdom og behandling er et svært
viktig mestringsredskap for foreldre og barn, både på sykehus og
hjemme. Det demper angst, følelsen av hjelpeløshet og gir mer
kontroll over situasjonen.
• Når barn vet at de hele tiden holdes orientert, får forklaringer og blir
forberedt på hva de skal gjennomgå, reduserer dette følelsen av
utrygghet.
• Informasjonen og forklaringene må tilpasses barnets alder og
modenhet…..
Brukermedvirkning (Sist oppdatert 26.05.09)
https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/prioriterte-utviklingsomrader/brukermedvirkning/id536803/
• Brukere er personer som mottar tjenester direkte eller blir berørt av
tjenestene indirekte som pårørende eller barn.
• Brukermedvirkning er en rettighet som er nedfelt i lovverket og kan
skje på ulike nivå; ……. og individnivå.
• Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens
erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp.
• Brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren
har økt innflytelse på egen livskvalitet.
Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.
13 prinsipper for brukermedvirkning på systemnivå
Styret i Helse Sør-Øst RHF sluttet seg til de intensjoner og det verdigrunnlag som ligger til grunn for utforming av de 13 prinsippene
28.05.09
Brukermedvirkningens grunnlag
1. Brukermedvirkning er et nødvendig virkemiddel for å sikre gode og
likeverdige helsetjenester til alle innbyggere, uavhengig av kjønn, alder,
etnisitet, bosted, og diagnose/ funksjonsnedsettelse
Alder
© Nasjonalmuseet / Munch-museet /
Munch-Ellingsen-gruppen / BONO 2010.
Photo: Jacques Lathion / Nasjonalmuseet
Funksjonsnivå
http://www.ht.no/incoming/article6734691.ece
http://www.slideshare.net/marwamahmoud946517/down-syndrom
Kompleksiteten
http://www.vg.no/forbruker/helse/svineinfluensa/paa-en-uke-er-antall-syke-doblet/a/10013286/
Foreldres holdninger
http://www.sentinelsource.com/parent_express/family_wellness/successful-co-parenting-after-divorce/
article_e54df5d6-2f65-11e2-b707-0019bb2963f4.html
På den andre siden
• Vår evne til å formidle informasjon
• Vår vilje til å involvere barna/ foreldrene
og ungdommene i avgjørelsesprosessen
– Hva lar vi være å spørre om før vi
starter undersøkelse/ behandling?
– Hva lar vi være å spørre om ved
avsluttet konsultasjon/ behandling?
• Vår evne til å lytte
Viktighet av å involvere barn og ungdom
• Diagnose
– Helhetlig - spesielt ved sammensatte og kroniske
tilstander
• Behandlingsstrategi
– Målsetning
• Økende alder
• Krever egeninnsats av pasienten
• Bivirkninger av behandlingen
• Usikkert utkomme
Sharing decisions during diagnostic consultations;
an observational study in pediatric oncology
• I den diagnostiske prosessen ble det fokusert mer på
ikke-behandlingsrelaterte beslutninger.
• Onkologene var mer opptatt av å informere enn av
beslutnings-medvirkning (SDM)
B.M. Wiering, et al.
Patient Educ Couns (2015)
http://dx.doi.org/10.1016/j.pec.2015.07.026
Doktor- vs. pasientsentrert modell
Klok et al. Non-adherence in children with asthma reviewed:
The need for improvement of asthma care and medical
education. Pediatr Allergy Immunol 2015: 26: 197–205.
7 viktige egenskaper for effektiv selvbehandling
Evne til å:
• Samle informasjon
• Håndtere medisineringen
• Håndtere/ tolke symptomer
• Håndtere de psykososiale konsekvensene av sykdommen
• Justere livsstilen
• Benytte sosial støtteapparat
• Kommunisere effektivt
Klok et al. Non-adherence in children with asthma reviewed:
The need for improvement of asthma care and medical
education. Pediatr Allergy Immunol 2015: 26: 197–205.
Patient-Centred Pharmaceutical Design to Improve Acceptability
of Medicines:
Similarities and Differences in Paediatric and Geriatric Populations
Hovedpunkt:
• Tilpasset design av orale medisiner kan bedre viljen til å
ta medisinen og derved behandlingsresultatet hos barn
og gamle.
• Svelgbarhet er viktig for bruk både hos barn og gamle.
• Mens smak og lukt er viktig for barn, er det viktig at eldre
kan svelge medisinene sikkert .
Fang et al. Drugs 2014;74:1871–89
Risk Acceptance and Desire for Shared Decision
Making in Pediatric CT-Scans: A Survey of 350.
• 350 spørreskjema.
• For svært lav (<5%), lav, moderat og høy antatt sannsynlighet for
positive funn på CT var andelen foreldre som ønsket CT tatt på
barna henholdsvis 24%, 37%, 70% og 89%.
• 93% av deltakerne ønsket at legen konsulterte dem før en potensielt
skadelig undersøkelse ble bestilt.
• For en undersøkelse der det er en estimert risiko for kreft hos
1:1000, ønsket 91% av deltakerne at legen skulle diskutere risikoen
før undersøkelsen blir bestilt.
Hull A et al. Risk Acceptance and Desire for Shared Decision Making in Pediatric Computed
Tomography Scans: A Survey of 350. Pediatr Emerg Care. 2015 Jul 14. [Epub ahead of print]
American Academy of Pediatrics
Patient- and Family-Centered Care and the
Pediatrician’s
• POLICY STATEMENT
• www.pediatrics.org/cgi/doi/10.1542/peds.2011-3084
doi:10.1542/peds.2011-3084
PEDIATRICS (ISSN Numbers: Print, 0031-4005; Online,
1098-4275).
Copyright © 2012 by the American Academy of
Pediatrics
Anbefalinger
1. Pasienten og familien skal være en del av helse-teamet.
De skal være med å utvikle behandlingsplanen og ha
eierskap til den
“Parents want to work truly collaboratively with health-care providers in making
treatment decisions and on implementing a dynamic care plan that will work best for
child and family” MacKean GL et al. Health Expect. 2005;8:74-85.
Anbefalinger forts.
2 Barneleger skal klart vise respekt for familiers unike
kunnskap i og forståelse av deres barns atferd og behov,
aktivt innhente deres observasjoner og i passe grad
inkorporere familiens preferanser I behandlingsplanen.
Ad 2:
It is the responsibility of the physician to make medical care
decisions, but they should be made after such consultation
has been made with the patient and the family.
Anbefalinger forts.
3. På sykehus skal visitter (med presentasjon av og
diskusjon rundt pasienten) foregå på pasientens rom
med pleierstab og familien tilstede.
• Landry et al. A randomized, controlled trial of bedside
versus conference-room case presentation in a pediatric intensive care unit.
Pediatrics.2007;120:275–80
• Muething et al. Familycentered bedside rounds:
a new approach to patient care and teaching.
Pediatrics 2007;119:829–32
• Simmons. A fundamental shift: familycentered rounds
in an academic medicalcenter. Hospitalist. 2006;10:45–6.
• Rosen P et al. Family-centered multidisciplinary rounds
enhance the team approach in pediatrics.
Pediatrics. 2009;123(4).
Available at: www.pediatrics.org/cgi/content/
• full/123/4/e603
Anbefalinger forts.
6. Barneleger skal dele informasjon og stimulere til aktiv
deltakelse fra alle barn også funksjonshemmete I
gjennomføring og styring av deres helsetilbud. Ungdom
og unge voksnes rett til å ta selvstendige avgjørelser og
rett til privatliv skal respekteres
7. Barneleger skal dele medisinske informasjon med barn
og deres familie på en måte som er nyttig og støttene.
Informasjonen skal være fullstendig, ærlig og objektiv.
Energisenteret for barn og unge
• Utredning
• ”Individuell plan”
• Utprøving og innovasjon
• Habilitering og rehabilitering
• Trening med klasser/ idrettslag
• Oppfølging
• Mestring (LMS)
• Undervisning
• Utdanning
• Forskning
• Fagutvikling
Tilbud til barn og unge med:
• Hjertesykdom
• Lungesykdom
• Allergier
• Diabetes
• Psykiske lidelser
• Psykosomatisk sykdom
• Sosialt vanskelig stilte
• Spisevegring
• Overvekt
• Revmatisme
• Muskelsykdommer
• Multifunksjonshemninger
• Svaksynte og blinde
• Klossete barn
• Etter traumeskader
• Etter kirurgi i muskel/
skjelett
• Brannskader
• Kreft etc.
Register
• CheckWare
– Integrasjon med DIPS
• ICF - WHOs internasjonal klassifikasjon av funksjon,
funksjonshemming og helse
• Alle brukere – digital bruk
 Loses videre i systemet etter:
• Alder (hvem som svarer) og diagnose
• For bruker og behandler/ trener
• Samtykkebasert
14.10.2015 EBU i BUSP 32
33
En teoretisk modell (ICF 2001)
Helsetilstand
(sykdom eller lidelse)
Kroppsfunksjoner
og -strukturer
Aktiviteter Deltagelse
Miljøfaktorer Personlige faktorer
14.10.2015 EBU i BUSP
Spørreskjema
1. Bakgrunn
2. Etnisitet
3. Familie
4. PC-/ Mobil-/ Nettbruk
5. Evne til bevegelse inkl. hjelpemidler
7. Syn og hørsel
Spørreskjema forts.
8. FYSISK AKTIVITET
• Er du i stand til å drive idrett/ mosjonere slik at du blir andpusten og/eller
svett?
• Hvordan trives du med å være fysisk aktiv akkurat nå for tiden?
• Utenom skole/arbeid: Hvor mange ganger/ timer etc.
Spørreskjema forts.
9. Trivsel/ venner
10. Helse, vitalitet, selvbilde og
livskvalitet
11. Rusmidler
12. Lungefunksjon
13. Hjertefunksjon
14. Kostholds vaner
15. Avføring og vannlating
16. Søvn
17. Hjelpetiltak
Behandlerdelen:
BAKGRUNN
• Diagnose
• Medikamentbruk (fra E-resept)
• Rusmidler
• Gjennomgått behandling
• Pacemaker / ICD
• Blodtrykk
• EKG (fra EKG-lagrings server)
• Ekkokardiografi (fra
ekkomaskinen/ server)
• MR (fra arbeidsmaskin)
• Spirometri (fra maksin)
• Belastningstest (fra maskin)
FYSISK FUNKSJON/
ARBEIDSKAPASITET
• Ganglab
• Gå-tester
• Løpe-tester
• O2 opptak (Peak VO2)
• Svømme-tester
• Styrke-tester
• Balanse
• Finmotorikk
• Grovmotorikk
• ADL-funksjoner
Målsetning
Definer mål for:
Fysisk funksjon/ arbeidskapasitet
og sosial tilpasning
• Knyttet til en av testene - målbar
• Tidsperspektiv (1-12 måneder)
• Ved kontroll/ oppfølging
– Måloppnåelse/ revisjon av mål
American Academy of Pediatrics; fordeler
• Sterkere allianse med familien for å fremme barnets
helse og utvikling.
Holm et al.
Parental involvement and family-centered
care in the diagnostic and treatment phases
of childhood cancer: results from a qualitative study.
J Pediatr Oncol Nurs. 2003;20:301–13
• Bedre kliniske avgjørelser basert på bedre informasjon
og samarbeidsprosesser.
• Bedre gjennomføring når behandlingsplanene er laget I
samarbeid med familien.
• Bedre forståelse av familiens styrke og evne til omsorg.
• Bedre utnyttelse av de profesjonelles tid.
Fordeler forts.
• Mer effektiv utnyttelse av helseressursene:
– Mer behandling hjemme.
– Færre unødvendige innleggelser - spes ØH.
– Mer effektiv utnyttelse av forebyggende behandling.
• Bedret kommunikasjon i behandlerteamet.
• Bedret læringsmiljø for barneleger og andre profesjoner
under opplæring.
Hanson et al. Teach Learn Med. 2007;19:191–197
Fordeler forts.
• Barn og foreldre mer fornøyde med helsetilbudet.
• Bedret pasientsikkerhet hos informerte og engasjerte
pasienter og familier.
• Mulighet for informasjon om hvordan helsevesenet virker
og ikke bare hvordan det var ment å fungere.
• Færre klager og erstatningssaker?
Forfatternes konklusjon – Betydning for praksis
• Overall, there is fairly strong
evidence to suggest that some
interventions to promote patient-
centred care in the clinical
consultation may lead to significant
increases in the patient
centredness of consultation
processes, as indicated by a range
of measures relating to clarifying
patients’ concerns and beliefs.
Konklusjon
• Barnets beste er grunnleggende
• Sikre barnet nødvendig beskyttelse, omsorg, trivsel og
utviklingsmuligheter
• Rett til å gi uttrykk for sine synspunkter og bli hørt i samsvar med
alder og modenhet
• Bli hørt ved all saksbehandling
• Rett til behandlingstilbud for sykdom og til (re)habilitering
• Foreldre og barn skal ha grunnleggende kunnskaper om barns
helse og ernæring, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker
Konklusjon 2
• Brukermedvirkning er en rettighet nedfelt i lovverket
– politikkutforming
– systemnivå
– individnivå.
• Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige
ansvar.
• Informasjon og forklaring om sykdom og behandling er et viktig
mestringsredskap for foreldre og barn, både på sykehus og hjemme.
Konklusjon 3
• Evne til medvirkning avhenger av:
– Alder
– Funksjonsnivå
– Kompleksiteten på problemområdet de skal ta stilling til
– Foreldrenes holdninger
• Men også av:
– Vår evne til å formidle informasjon
– Vår vilje til å involvere barna/ foreldrene og ungdommene i
avgjørelsesprosessen
– Vår evne til å lytte
Konklusjon 4
• Mulig å bruke et register til å trekke brukere; både barn og unge inn i
– Lage mål for fysisk funksjon/ arbeidskapasitet o.a.
– Tidsperspektiv (1-, 3-, 6-, 12-mnd)
– Vesentlig å vurdere måloppnåelse, eventuelt revidere mål
14.10.2015 EBU i BUSP 47
Takk for oppmerksomheten

More Related Content

Similar to Brukemedvirkning barn, Gottfried Greve, Pasientsikkerhetskonferansen 2015

Didrik vestrheim, obligatorisk vaksinasjon, smitteverndagene 2018
Didrik vestrheim, obligatorisk vaksinasjon, smitteverndagene 2018Didrik vestrheim, obligatorisk vaksinasjon, smitteverndagene 2018
Didrik vestrheim, obligatorisk vaksinasjon, smitteverndagene 2018
Folkehelseinstituttet
 
Ungdomshelse på ungdommenes premisser
Ungdomshelse på ungdommenes premisserUngdomshelse på ungdommenes premisser
Ungdomshelse på ungdommenes premisser
Ruth Marie Donovan
 
Helsepolitikk presenatsjon
Helsepolitikk presenatsjonHelsepolitikk presenatsjon
Helsepolitikk presenatsjon
Martine Sæther
 

Similar to Brukemedvirkning barn, Gottfried Greve, Pasientsikkerhetskonferansen 2015 (20)

Unghit
UnghitUnghit
Unghit
 
IT-forum 11.februar: Utprøving av medisindispensar i gloppen kommune
IT-forum 11.februar: Utprøving av medisindispensar i gloppen kommuneIT-forum 11.februar: Utprøving av medisindispensar i gloppen kommune
IT-forum 11.februar: Utprøving av medisindispensar i gloppen kommune
 
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konseptYggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
Yggdrasil 2015 - Derfor må da alltid lage et overordnet konsept
 
Didrik vestrheim, obligatorisk vaksinasjon, smitteverndagene 2018
Didrik vestrheim, obligatorisk vaksinasjon, smitteverndagene 2018Didrik vestrheim, obligatorisk vaksinasjon, smitteverndagene 2018
Didrik vestrheim, obligatorisk vaksinasjon, smitteverndagene 2018
 
Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315
Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315
Folkehelse.meland.idrettsråd.moltumyr.020315
 
Bente Mikkelsen - Helsekonferansen 2011
Bente Mikkelsen - Helsekonferansen 2011Bente Mikkelsen - Helsekonferansen 2011
Bente Mikkelsen - Helsekonferansen 2011
 
P4 tonje f smith- bipolarforeningen
P4 tonje f smith- bipolarforeningenP4 tonje f smith- bipolarforeningen
P4 tonje f smith- bipolarforeningen
 
Ungdomshelse på ungdommenes premisser
Ungdomshelse på ungdommenes premisserUngdomshelse på ungdommenes premisser
Ungdomshelse på ungdommenes premisser
 
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
Kartlegging av barn og unges psykiske helse - Samarbeidsprosjekt mellom Bufet...
 
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpointStudiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
 
Om samvalg
Om samvalgOm samvalg
Om samvalg
 
Helsepolitikk - prioriteringer i helsetjenesten.
Helsepolitikk - prioriteringer i helsetjenesten. Helsepolitikk - prioriteringer i helsetjenesten.
Helsepolitikk - prioriteringer i helsetjenesten.
 
Helsepolitikk presenatsjon
Helsepolitikk presenatsjonHelsepolitikk presenatsjon
Helsepolitikk presenatsjon
 
Med legekontoret på innerlomma
Med legekontoret på innerlommaMed legekontoret på innerlomma
Med legekontoret på innerlomma
 
3 lund-barn forel-bp
3 lund-barn forel-bp3 lund-barn forel-bp
3 lund-barn forel-bp
 
Rimehaug Reinnleggelse Omsorg2010
Rimehaug  Reinnleggelse Omsorg2010Rimehaug  Reinnleggelse Omsorg2010
Rimehaug Reinnleggelse Omsorg2010
 
Ung og utsatt for usunn reklame
Ung og utsatt for usunn reklameUng og utsatt for usunn reklame
Ung og utsatt for usunn reklame
 
Samarbeid om bedre helsehjelp til barn i barnevernet
Samarbeid om bedre helsehjelp til barn i barnevernetSamarbeid om bedre helsehjelp til barn i barnevernet
Samarbeid om bedre helsehjelp til barn i barnevernet
 
Liudalen salutogen metode
Liudalen   salutogen metodeLiudalen   salutogen metode
Liudalen salutogen metode
 
Velferdsteknologi - med brukaren i fokus. Kan Sogn og Fjordane bli best i lan...
Velferdsteknologi - med brukaren i fokus. Kan Sogn og Fjordane bli best i lan...Velferdsteknologi - med brukaren i fokus. Kan Sogn og Fjordane bli best i lan...
Velferdsteknologi - med brukaren i fokus. Kan Sogn og Fjordane bli best i lan...
 

More from Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

More from Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (20)

Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
Læringsnettverk en vellykket modell for forbedringsarbeid i kommunene, Kari S...
 
Kunnskapsbasert behandling,Gerd Kvale, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Kunnskapsbasert behandling,Gerd Kvale, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Kunnskapsbasert behandling,Gerd Kvale, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Kunnskapsbasert behandling,Gerd Kvale, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Kan nesespray redde liv?, Philipp Lobmaier, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Kan nesespray redde liv?, Philipp Lobmaier, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Kan nesespray redde liv?, Philipp Lobmaier, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Kan nesespray redde liv?, Philipp Lobmaier, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Pasienterfaringsundersøkelser på enhetsnivå, Per Arne Holman, Pasientsikkerhe...
Pasienterfaringsundersøkelser på enhetsnivå, Per Arne Holman, Pasientsikkerhe...Pasienterfaringsundersøkelser på enhetsnivå, Per Arne Holman, Pasientsikkerhe...
Pasienterfaringsundersøkelser på enhetsnivå, Per Arne Holman, Pasientsikkerhe...
 
Et eksempel til etterfølgelse for kirurgiske team overalt i verden, Arvid Hau...
Et eksempel til etterfølgelse for kirurgiske team overalt i verden, Arvid Hau...Et eksempel til etterfølgelse for kirurgiske team overalt i verden, Arvid Hau...
Et eksempel til etterfølgelse for kirurgiske team overalt i verden, Arvid Hau...
 
Helsetilsynets erfaringer med pasient pårørende involvering alvorlige hendels...
Helsetilsynets erfaringer med pasient pårørende involvering alvorlige hendels...Helsetilsynets erfaringer med pasient pårørende involvering alvorlige hendels...
Helsetilsynets erfaringer med pasient pårørende involvering alvorlige hendels...
 
Erfaring som pårørende, Rudoplph, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Erfaring som pårørende, Rudoplph, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Erfaring som pårørende, Rudoplph, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Erfaring som pårørende, Rudoplph, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Når det verste skjer, Bård Fossli Jensen, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Når det verste skjer, Bård Fossli Jensen, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Når det verste skjer, Bård Fossli Jensen, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Når det verste skjer, Bård Fossli Jensen, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Samvalg hvorfor og hvordan, Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Samvalg hvorfor og hvordan, Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Samvalg hvorfor og hvordan, Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Samvalg hvorfor og hvordan, Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne de positive avvikere?, Mauric...
Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne de positive avvikere?, Mauric...Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne de positive avvikere?, Mauric...
Hvordan forbedre pasientsikkerheten ved å finne de positive avvikere?, Mauric...
 
Involvere pasienter i pasientsikkerhet. Erfaringer fra Nederland, Ian Leistik...
Involvere pasienter i pasientsikkerhet. Erfaringer fra Nederland, Ian Leistik...Involvere pasienter i pasientsikkerhet. Erfaringer fra Nederland, Ian Leistik...
Involvere pasienter i pasientsikkerhet. Erfaringer fra Nederland, Ian Leistik...
 
Når det verste skjer. Hvordan skal vi opptre? Olav Røise, Pasientsikkerhetsko...
Når det verste skjer. Hvordan skal vi opptre? Olav Røise, Pasientsikkerhetsko...Når det verste skjer. Hvordan skal vi opptre? Olav Røise, Pasientsikkerhetsko...
Når det verste skjer. Hvordan skal vi opptre? Olav Røise, Pasientsikkerhetsko...
 
Kan oppfølgingen bli bedre? Bruk av forløpsdata fra CP-registeret, Guro L And...
Kan oppfølgingen bli bedre? Bruk av forløpsdata fra CP-registeret, Guro L And...Kan oppfølgingen bli bedre? Bruk av forløpsdata fra CP-registeret, Guro L And...
Kan oppfølgingen bli bedre? Bruk av forløpsdata fra CP-registeret, Guro L And...
 
Legens strategier for å sikre forståelse og aksept, Anne Marie Dalby Landmark...
Legens strategier for å sikre forståelse og aksept, Anne Marie Dalby Landmark...Legens strategier for å sikre forståelse og aksept, Anne Marie Dalby Landmark...
Legens strategier for å sikre forståelse og aksept, Anne Marie Dalby Landmark...
 
Pasientsikkerhetsprogrammet fra enkeltprosjekter til kultur for kontinuerlig ...
Pasientsikkerhetsprogrammet fra enkeltprosjekter til kultur for kontinuerlig ...Pasientsikkerhetsprogrammet fra enkeltprosjekter til kultur for kontinuerlig ...
Pasientsikkerhetsprogrammet fra enkeltprosjekter til kultur for kontinuerlig ...
 
Samvalg - hvorfor og hvordan? Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Samvalg - hvorfor og hvordan? Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015Samvalg - hvorfor og hvordan? Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
Samvalg - hvorfor og hvordan? Magne Nylenna, Pasientsikkerhetskonferansen 2015
 
Bruk av forløpsdata fra cerebral pareseregisteret guro andersen_pasientsikker...
Bruk av forløpsdata fra cerebral pareseregisteret guro andersen_pasientsikker...Bruk av forløpsdata fra cerebral pareseregisteret guro andersen_pasientsikker...
Bruk av forløpsdata fra cerebral pareseregisteret guro andersen_pasientsikker...
 
Dialogsamtalen oplevet af en læge, Christian Pedersen, Pasientsikkerhetskonfe...
Dialogsamtalen oplevet af en læge, Christian Pedersen, Pasientsikkerhetskonfe...Dialogsamtalen oplevet af en læge, Christian Pedersen, Pasientsikkerhetskonfe...
Dialogsamtalen oplevet af en læge, Christian Pedersen, Pasientsikkerhetskonfe...
 
Samvalgsverktøy for legemidler, Sandby og Eiring, Pasientsikkerhetskonferanse...
Samvalgsverktøy for legemidler, Sandby og Eiring, Pasientsikkerhetskonferanse...Samvalgsverktøy for legemidler, Sandby og Eiring, Pasientsikkerhetskonferanse...
Samvalgsverktøy for legemidler, Sandby og Eiring, Pasientsikkerhetskonferanse...
 
Kan nesespray redde liv lobmaier pasientsikkerhetskonferansen2015
Kan nesespray redde liv lobmaier pasientsikkerhetskonferansen2015Kan nesespray redde liv lobmaier pasientsikkerhetskonferansen2015
Kan nesespray redde liv lobmaier pasientsikkerhetskonferansen2015
 

Brukemedvirkning barn, Gottfried Greve, Pasientsikkerhetskonferansen 2015

  • 1. Bedre behandlingskvalitet når barn definerer behandlingsmålene? Gottfried Greve Seksjonsoverlege, Hjerteavdelingen HUS Professor pediatri, Klinisk institutt 2, UiB
  • 2. • Lovverket • Barn/ ungdom sine evner til medvirkning • Kan en bruke spørreskjema/ registre til å trekke med barn og deres foreldre eller ungdom i definering av behandlingsmål? • Fordeler ved brukermedvirkning
  • 3. FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20.11.89 Ratifisert av Norge 08.01.91 Art 1. Barn = ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet. http://www.blc.arizona.edu/courses/schaffer/182/Giraffe/Allometric.htm
  • 4. FNs konvensjon om barnets rettigheter Art 3. • Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. • De skal sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel.
  • 5. FNs konvensjon om barnets rettigheter Art 9 • Sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt ……
  • 6. Et historisk tilbakeblikk i Norge • I 1969 oppnevnte Helsedirektør Karl Evang et sakkyndig utvalg • I 1970 presenterte de boken «Når barn må på sykehus» som ble retningsgivende for Sosialdepartementets «Retningslinjer for barn i sykehus» vedtatt i 1979. – Alle barn skulle ha muligheten til å ha en av de foresatte med på sykehus. – Sykehusene måtte tilrettelegge for dette.
  • 7. FNs konvensjon om barnets rettigheter Art 23 • Barn som er psykisk eller fysisk utviklingshemmet, bør ha et fullverdig og anstendig liv • Barn med funksjonshemminger har rett til særlig omsorg . gfx.dagbladet.no/labrador
  • 8. FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20.11.89 Art 24. • Barn har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. • Alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, skal bli er informert om, ha tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring… , . http://tribune.com.pk/story/193848/pneumococcal-disease-taming-the-top-child-killer/
  • 9. Pasient- og brukerrettighetsloven Lov av 02.0799 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter IS-8/2015 § 4-4 Samtykke på vegne av barn • Foreldrene har rett til å samtykke for pasienter < 16 år. • Det er nok at en av foreldrene samtykker til helsehjelp som – regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen – kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. • Etterhvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre o.a. høre hva barnet har å si før samtykke gis. • Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet.
  • 10. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjoner 01.12.1999 med endringer sist 17.01.13 • Sier ingen ting om brukermedvirkning
  • 11. Når barnet må på sykehus https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/bld/veiledninger_brosjyrer/2003/syke-barn-i-familien/7/id275460/ • Informasjon og forklaring om sykdom og behandling er et svært viktig mestringsredskap for foreldre og barn, både på sykehus og hjemme. Det demper angst, følelsen av hjelpeløshet og gir mer kontroll over situasjonen. • Når barn vet at de hele tiden holdes orientert, får forklaringer og blir forberedt på hva de skal gjennomgå, reduserer dette følelsen av utrygghet. • Informasjonen og forklaringene må tilpasses barnets alder og modenhet…..
  • 12. Brukermedvirkning (Sist oppdatert 26.05.09) https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/prioriterte-utviklingsomrader/brukermedvirkning/id536803/ • Brukere er personer som mottar tjenester direkte eller blir berørt av tjenestene indirekte som pårørende eller barn. • Brukermedvirkning er en rettighet som er nedfelt i lovverket og kan skje på ulike nivå; ……. og individnivå. • Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. • Brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.
  • 13. 13 prinsipper for brukermedvirkning på systemnivå Styret i Helse Sør-Øst RHF sluttet seg til de intensjoner og det verdigrunnlag som ligger til grunn for utforming av de 13 prinsippene 28.05.09 Brukermedvirkningens grunnlag 1. Brukermedvirkning er et nødvendig virkemiddel for å sikre gode og likeverdige helsetjenester til alle innbyggere, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, bosted, og diagnose/ funksjonsnedsettelse
  • 14. Alder © Nasjonalmuseet / Munch-museet / Munch-Ellingsen-gruppen / BONO 2010. Photo: Jacques Lathion / Nasjonalmuseet
  • 18. På den andre siden • Vår evne til å formidle informasjon • Vår vilje til å involvere barna/ foreldrene og ungdommene i avgjørelsesprosessen – Hva lar vi være å spørre om før vi starter undersøkelse/ behandling? – Hva lar vi være å spørre om ved avsluttet konsultasjon/ behandling? • Vår evne til å lytte
  • 19. Viktighet av å involvere barn og ungdom • Diagnose – Helhetlig - spesielt ved sammensatte og kroniske tilstander • Behandlingsstrategi – Målsetning • Økende alder • Krever egeninnsats av pasienten • Bivirkninger av behandlingen • Usikkert utkomme
  • 20. Sharing decisions during diagnostic consultations; an observational study in pediatric oncology • I den diagnostiske prosessen ble det fokusert mer på ikke-behandlingsrelaterte beslutninger. • Onkologene var mer opptatt av å informere enn av beslutnings-medvirkning (SDM) B.M. Wiering, et al. Patient Educ Couns (2015) http://dx.doi.org/10.1016/j.pec.2015.07.026
  • 21. Doktor- vs. pasientsentrert modell Klok et al. Non-adherence in children with asthma reviewed: The need for improvement of asthma care and medical education. Pediatr Allergy Immunol 2015: 26: 197–205.
  • 22. 7 viktige egenskaper for effektiv selvbehandling Evne til å: • Samle informasjon • Håndtere medisineringen • Håndtere/ tolke symptomer • Håndtere de psykososiale konsekvensene av sykdommen • Justere livsstilen • Benytte sosial støtteapparat • Kommunisere effektivt Klok et al. Non-adherence in children with asthma reviewed: The need for improvement of asthma care and medical education. Pediatr Allergy Immunol 2015: 26: 197–205.
  • 23. Patient-Centred Pharmaceutical Design to Improve Acceptability of Medicines: Similarities and Differences in Paediatric and Geriatric Populations Hovedpunkt: • Tilpasset design av orale medisiner kan bedre viljen til å ta medisinen og derved behandlingsresultatet hos barn og gamle. • Svelgbarhet er viktig for bruk både hos barn og gamle. • Mens smak og lukt er viktig for barn, er det viktig at eldre kan svelge medisinene sikkert . Fang et al. Drugs 2014;74:1871–89
  • 24. Risk Acceptance and Desire for Shared Decision Making in Pediatric CT-Scans: A Survey of 350. • 350 spørreskjema. • For svært lav (<5%), lav, moderat og høy antatt sannsynlighet for positive funn på CT var andelen foreldre som ønsket CT tatt på barna henholdsvis 24%, 37%, 70% og 89%. • 93% av deltakerne ønsket at legen konsulterte dem før en potensielt skadelig undersøkelse ble bestilt. • For en undersøkelse der det er en estimert risiko for kreft hos 1:1000, ønsket 91% av deltakerne at legen skulle diskutere risikoen før undersøkelsen blir bestilt. Hull A et al. Risk Acceptance and Desire for Shared Decision Making in Pediatric Computed Tomography Scans: A Survey of 350. Pediatr Emerg Care. 2015 Jul 14. [Epub ahead of print]
  • 25. American Academy of Pediatrics Patient- and Family-Centered Care and the Pediatrician’s • POLICY STATEMENT • www.pediatrics.org/cgi/doi/10.1542/peds.2011-3084 doi:10.1542/peds.2011-3084 PEDIATRICS (ISSN Numbers: Print, 0031-4005; Online, 1098-4275). Copyright © 2012 by the American Academy of Pediatrics
  • 26. Anbefalinger 1. Pasienten og familien skal være en del av helse-teamet. De skal være med å utvikle behandlingsplanen og ha eierskap til den “Parents want to work truly collaboratively with health-care providers in making treatment decisions and on implementing a dynamic care plan that will work best for child and family” MacKean GL et al. Health Expect. 2005;8:74-85.
  • 27. Anbefalinger forts. 2 Barneleger skal klart vise respekt for familiers unike kunnskap i og forståelse av deres barns atferd og behov, aktivt innhente deres observasjoner og i passe grad inkorporere familiens preferanser I behandlingsplanen. Ad 2: It is the responsibility of the physician to make medical care decisions, but they should be made after such consultation has been made with the patient and the family.
  • 28. Anbefalinger forts. 3. På sykehus skal visitter (med presentasjon av og diskusjon rundt pasienten) foregå på pasientens rom med pleierstab og familien tilstede. • Landry et al. A randomized, controlled trial of bedside versus conference-room case presentation in a pediatric intensive care unit. Pediatrics.2007;120:275–80 • Muething et al. Familycentered bedside rounds: a new approach to patient care and teaching. Pediatrics 2007;119:829–32 • Simmons. A fundamental shift: familycentered rounds in an academic medicalcenter. Hospitalist. 2006;10:45–6. • Rosen P et al. Family-centered multidisciplinary rounds enhance the team approach in pediatrics. Pediatrics. 2009;123(4). Available at: www.pediatrics.org/cgi/content/ • full/123/4/e603
  • 29. Anbefalinger forts. 6. Barneleger skal dele informasjon og stimulere til aktiv deltakelse fra alle barn også funksjonshemmete I gjennomføring og styring av deres helsetilbud. Ungdom og unge voksnes rett til å ta selvstendige avgjørelser og rett til privatliv skal respekteres 7. Barneleger skal dele medisinske informasjon med barn og deres familie på en måte som er nyttig og støttene. Informasjonen skal være fullstendig, ærlig og objektiv.
  • 30. Energisenteret for barn og unge • Utredning • ”Individuell plan” • Utprøving og innovasjon • Habilitering og rehabilitering • Trening med klasser/ idrettslag • Oppfølging • Mestring (LMS) • Undervisning • Utdanning • Forskning • Fagutvikling
  • 31. Tilbud til barn og unge med: • Hjertesykdom • Lungesykdom • Allergier • Diabetes • Psykiske lidelser • Psykosomatisk sykdom • Sosialt vanskelig stilte • Spisevegring • Overvekt • Revmatisme • Muskelsykdommer • Multifunksjonshemninger • Svaksynte og blinde • Klossete barn • Etter traumeskader • Etter kirurgi i muskel/ skjelett • Brannskader • Kreft etc.
  • 32. Register • CheckWare – Integrasjon med DIPS • ICF - WHOs internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse • Alle brukere – digital bruk  Loses videre i systemet etter: • Alder (hvem som svarer) og diagnose • For bruker og behandler/ trener • Samtykkebasert 14.10.2015 EBU i BUSP 32
  • 33. 33 En teoretisk modell (ICF 2001) Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter Deltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer 14.10.2015 EBU i BUSP
  • 34. Spørreskjema 1. Bakgrunn 2. Etnisitet 3. Familie 4. PC-/ Mobil-/ Nettbruk 5. Evne til bevegelse inkl. hjelpemidler 7. Syn og hørsel
  • 35. Spørreskjema forts. 8. FYSISK AKTIVITET • Er du i stand til å drive idrett/ mosjonere slik at du blir andpusten og/eller svett? • Hvordan trives du med å være fysisk aktiv akkurat nå for tiden? • Utenom skole/arbeid: Hvor mange ganger/ timer etc.
  • 36. Spørreskjema forts. 9. Trivsel/ venner 10. Helse, vitalitet, selvbilde og livskvalitet 11. Rusmidler 12. Lungefunksjon 13. Hjertefunksjon 14. Kostholds vaner 15. Avføring og vannlating 16. Søvn 17. Hjelpetiltak
  • 37. Behandlerdelen: BAKGRUNN • Diagnose • Medikamentbruk (fra E-resept) • Rusmidler • Gjennomgått behandling • Pacemaker / ICD • Blodtrykk • EKG (fra EKG-lagrings server) • Ekkokardiografi (fra ekkomaskinen/ server) • MR (fra arbeidsmaskin) • Spirometri (fra maksin) • Belastningstest (fra maskin) FYSISK FUNKSJON/ ARBEIDSKAPASITET • Ganglab • Gå-tester • Løpe-tester • O2 opptak (Peak VO2) • Svømme-tester • Styrke-tester • Balanse • Finmotorikk • Grovmotorikk • ADL-funksjoner
  • 38. Målsetning Definer mål for: Fysisk funksjon/ arbeidskapasitet og sosial tilpasning • Knyttet til en av testene - målbar • Tidsperspektiv (1-12 måneder) • Ved kontroll/ oppfølging – Måloppnåelse/ revisjon av mål
  • 39. American Academy of Pediatrics; fordeler • Sterkere allianse med familien for å fremme barnets helse og utvikling. Holm et al. Parental involvement and family-centered care in the diagnostic and treatment phases of childhood cancer: results from a qualitative study. J Pediatr Oncol Nurs. 2003;20:301–13 • Bedre kliniske avgjørelser basert på bedre informasjon og samarbeidsprosesser. • Bedre gjennomføring når behandlingsplanene er laget I samarbeid med familien. • Bedre forståelse av familiens styrke og evne til omsorg. • Bedre utnyttelse av de profesjonelles tid.
  • 40. Fordeler forts. • Mer effektiv utnyttelse av helseressursene: – Mer behandling hjemme. – Færre unødvendige innleggelser - spes ØH. – Mer effektiv utnyttelse av forebyggende behandling. • Bedret kommunikasjon i behandlerteamet. • Bedret læringsmiljø for barneleger og andre profesjoner under opplæring. Hanson et al. Teach Learn Med. 2007;19:191–197
  • 41. Fordeler forts. • Barn og foreldre mer fornøyde med helsetilbudet. • Bedret pasientsikkerhet hos informerte og engasjerte pasienter og familier. • Mulighet for informasjon om hvordan helsevesenet virker og ikke bare hvordan det var ment å fungere. • Færre klager og erstatningssaker?
  • 42. Forfatternes konklusjon – Betydning for praksis • Overall, there is fairly strong evidence to suggest that some interventions to promote patient- centred care in the clinical consultation may lead to significant increases in the patient centredness of consultation processes, as indicated by a range of measures relating to clarifying patients’ concerns and beliefs.
  • 43. Konklusjon • Barnets beste er grunnleggende • Sikre barnet nødvendig beskyttelse, omsorg, trivsel og utviklingsmuligheter • Rett til å gi uttrykk for sine synspunkter og bli hørt i samsvar med alder og modenhet • Bli hørt ved all saksbehandling • Rett til behandlingstilbud for sykdom og til (re)habilitering • Foreldre og barn skal ha grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker
  • 44. Konklusjon 2 • Brukermedvirkning er en rettighet nedfelt i lovverket – politikkutforming – systemnivå – individnivå. • Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. • Informasjon og forklaring om sykdom og behandling er et viktig mestringsredskap for foreldre og barn, både på sykehus og hjemme.
  • 45. Konklusjon 3 • Evne til medvirkning avhenger av: – Alder – Funksjonsnivå – Kompleksiteten på problemområdet de skal ta stilling til – Foreldrenes holdninger • Men også av: – Vår evne til å formidle informasjon – Vår vilje til å involvere barna/ foreldrene og ungdommene i avgjørelsesprosessen – Vår evne til å lytte
  • 46. Konklusjon 4 • Mulig å bruke et register til å trekke brukere; både barn og unge inn i – Lage mål for fysisk funksjon/ arbeidskapasitet o.a. – Tidsperspektiv (1-, 3-, 6-, 12-mnd) – Vesentlig å vurdere måloppnåelse, eventuelt revidere mål
  • 47. 14.10.2015 EBU i BUSP 47 Takk for oppmerksomheten