Prioriteringer i helsetjenesten Hva førte frem til Lønning 1 og 2- utvalget Lover og forskrifter Prioriteringsarbeid 2014 NoU - Prioriteringsutvalgets utredning nov. 2014.

1. Helsepolitikk
Lill Kathrine Haugsbakk, Elin Englund, Andrea Beate Peck &
Martine Sæther

2.  Gjør rede for hvordan utredningene
”Lønning 1 og 2” og det senere
prioriteringsarbeidet har påvirket
helsearbeideres og -byråkraters prioritering
mellom pasienter og pasientgrupper

3.  Eget prioriteringsutvalg
 Willoch regjeringen, mai 1985
 Retningslinjer og prioriteringer
 Stadig økende ubalanse
 Gradvis endring

4.  Lønning 1
- Nedsatt i 1987
- Hensyn til likhetsprinsippet, sykdommens
alvorlighetsgrad og behandlings nytteverdi
- Prioriteringsliste med fem nivåer
 Lønning 2
- Nedsatt i 1996 som en videreføring av lønning 1
- I stilling til hvordan høyteknologisk medisin kan
avveies mot billigere og mindre avanserte
behandlingsformer.
- Hvilken pasienter som bør ha maksimalt 3 mnd
ventetid.

5.  Bedre folkehelse--->Lengre levealder
 Flere trenger helsetjenester
 For lite tilbud, mangel på fagfolk og
ressurser
 Ny teknologi som ikke brukes?
 Helsebudsjett
 Behov for prioritering

6. Lov om pasient- og brukerrettigheter
 § 2-1 a “Pasient og bruker har rett til
øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse-og
omsorgstjenesteloven”.
 § 2-1 b Pasienten har rett til øyeblikkelig
helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven §
3-1

7.  “Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp
fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder
bare dersom pasienten kan ha forventet
nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i
rimelig forhold til tiltakets effekt.
Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en
frist for når en pasient som har en slik
rettighet, senest skal få nødvendig
helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar
med det faglig forsvarlighet krever.”
(Pasient- og brukerrettighetsloven, 1999).

8.  “Forventet nytte av helsehjelpen” ?
 Er pasienten uenig i vurderingen som er
foretatt har han rett til å klage, jfr. pasient-og
brukerrettighetsloven § 7-2.
 Rett til helsehjelp i utlandet på visse vilkår

9.  Nedsatt av Regjeringen juni 2013
 Hensikt; sikre bedre prosesser – innlemme
bruker og pårørende
 12. november 2014 leverte de sin utredning.
 Tuftet på verdier som likhet, solidaritet,
medbestemmelse og frihet
 Lik tilgang til helsetjenester

10.  Gode prosesser avgjørende for helse-Norge.
 Hvordan innlemme pasienter og pårørende i
arbeidet?
 Ønske om konkrete strategier
 Større legimitet i samfunnet og blant
helsepersonell
 Bedre tiltro til kriterier for prioritering
 Vanskeligere jo flere behandlingsmetoder
som finnes.

11.  200 sider lang utredning.
4 HOVEDPRINSIPPER FOR PRIORITERING:
 Prioriteringer bør bidra til «flest mulig gode
leveår for alle, rettferdig fordelt»
 Prioriteringer bør følge av klare kriterier
 Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent
og med brukermedvirkning
 Prioriteringer bør gjennomføres med et
helhetlig sett av effektive virkemidler

12. 3 NYE OVERORDNEDE KRITERIER FOR
PRIORITERING:
 Helsegevinst: Et tiltaks prioritet øker med
forventet helsegevinst og annen relevant
velferdsgevinst fra tiltaket.
 Ressursbruk: Et tiltaks prioritet øker desto
mindre ressurser det legger beslag på.
 Helsetap: Et tiltaks prioritet øker med forventet
helsetap over livsløpet hos den eller de som får
helsegevinst.
Bør alltid ses i sammenheng med hverandre og
gjelde hele helsetjenesten.

13.  Ønsker åpen debatt i prioriteringsarbeid
- Dermed øke brukermedvirkning
 Veiledere innenfor hvert fag/sykdomsområde
 Endring i egenbetalingsordningen;
- Redusere/fjerne på tiltak med stor helsegevinst
og lite ressursbruk
- Gradert/full egenbetaling på tiltak med lite
helsegevinst og stor ressursbruk.
 Behov for eget
prioriteringsorgan/omorganisering

14.  ”Helsepolitikk er virksomhet som har til
hensikt og/eller som konsekvens å
påvirke produksjonen og fordelingen av
helserelevante tiltak i samfunnet”
(Halvorsen, 2002).

15.  Forståelse og oversikt --> Hensikt og mål med
prioriteringer
 Krav for sykepleiere å ha et forhold til de
yrkesetiske retningslinjene: Sykepleieren har et
faglig, etisk og personlig ansvar for egne
handlinger og vurderinger i utøvelsen av
sykepleie, og setter seg inn i det lovverk som
regulerer tjenesten.
 Sykepleieren deltar aktivt i den offentlige
debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer
legges til grunn for sosial og helsepolitiske
beslutninger. (Norsk sykepleieforbund, 2011).
 Utvikling i landet vårt

16.  Sykepleier bør ha forståelse i sitt daglige
arbeid
 Legevakt---> Sykepleierns ansvar å prioritere
 Norges Sykepleier Forbund – Retningslinjer
 Økt oppmerksomhet
 Sykepleier kan påvirke valg
 Sykehjem – Hvem skal få medisiner først?