Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tekstskaping som metodeLesesenteret
Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tekstskaping som metodeLesesenteret
Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Ulike tilnærminger til skriving 2Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Ulike tilnærminger til skriving 2Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Presentasjonen som kollega Anne Cathrine Gotaas og jeg holdt på It's Learnings brukerkonferanse 2012. Den er praksisnær og viser hvordan vi tenker om og gjennomfører formativ vurdering i egen undervisning i norsk og matematikk. Enkelte eksempler er utelatt av hensyn til elevenes personvern.
2. Skriveverksted
• Mandag 30. november skal dere ha skrivedag i
norsk. Dere skal velge én av seks oppgaver og skrive
et langsvar (1000−1200 ord) på hovedmål.
• Skrivedagen blir en blanding av arbeid i grupper og
individuell skriving. Dere følger planen under.
• Norsklæreren er til stede hele dagen, veileder,
svarer på spørsmål og hjelper alle som ønsker det.
4. Vurdering
• Siden det er sluttvurdering som gjelder i faget,
vil vurderingen på tentamensteksten være
avgjørende for norskkarakteren i første termin.
5. Plan for dagen (1)
08:30−09:25 Individuelt arbeid: Dere leser oppgavene og
tekstvedleggene nøye og velger oppgave. Lag
tankekart og en disposisjon der du legger inn de
momentene du vil ta med i besvarelsen din.
09:30−10:00 Gruppearbeid: Dere går sammen i grupper (maks 4)
etter hvilken oppgave dere har valgt, og diskuterer
mulige løsninger når det gjelder faglige momenter og
struktur i besvarelsen. Lærerveiledning etter behov.
10:05−11:30 Individuell skriving – arbeidsro.
Lærerveiledning etter behov.
7. Plan for dagen (2)
12:00-12:20 Kameratvurdering (2 og 2)
Er alle deler av oppgaven besvart? (hovedsyn,
argumentasjon, drøfting, analyse av innhold og form )?
Er det brukt relevante fagbegreper knyttet til analyse og
argumentasjon?
Er det brukt sitater fra tekstgrunnlaget som støtte for
påstander?
Er kildene korrekt ført (både i teksten og i en liste til slutt)?
Det er valgfritt om du vil benytte deg av kameratvurdering. Er
du ikke interessert, arbeider du videre individuelt med
besvarelsen din.
8. Plan for dagen (3)
12: 20−13:45 Individuell skriving – arbeidsro.
Dere skriver oppgaven ferdig og finpusser på på
språket. Lærerveiledning etter behov.
13:45−14:00 Innlevering: Dere leverer besvarelsen på ITSL i mappen
Arbeid til vurdering/Bokmål.
Svar på undersøkelsen:
Vurdering av skriveverkstedet (hovedmål)
9. Vurderingskriteria på skrivedagen (1)
Hovedinntrykk Teksten din skal være et godt svar på
oppgaveformuleringen. Du skal kunne trekke ut
hovedsyn i tekster, finne argumenter og drøfte
temaet oppgaven spør etter.
Forståelse og
bruk av tekster
Du skal finne tema, hovedsyn og argumentasjon i tekster
og kunne tolke tekster ved hjelp av fagspråk.
Du skal ta stilling til spørsmål og verdier i tekster på
bakgrunn av en analyse og kunne grunngi egne meninger
om det teksten eller oppgaveformuleringen tar opp.
10. Vurderingskriteria på skrivedagen (2)
Oppbygging av
teksten −
struktur
Du skal skrive tekster med god sammenheng og
tekstbinding. Du skal kunne lage innledning,
avslutning og klare avsnitt.
Du skal tilpasse språk og oppbygging til den
sjangeren du har valgt (artikkel, litterær analyse,
retorisk analyse, kreativ tekst).
Språk,
formelle
ferdigheter
Du skal mestre formverk og rettskriving på
hovedmålet, og du skal kunne variere språket.
Du skal markere sitater og vise til kilder på en ryddig
og nøyaktig måte.