Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tekstskaping som metodeLesesenteret
Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Ulike tilnærminger til skriving 2Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tekstskaping som metodeLesesenteret
Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Ulike tilnærminger til skriving 2Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Presentasjon av digitale fortellinger rettet inn mot skolefag. Gjennomført i forbindelse med studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. Presentasjon 090210.
2. Beskrivelse av gruppearbeidet:
• Dere har fått tildelt en gruppe og en novelle. To og to
grupper har fått samme novelle. Dere kan bytte til en
annen novelle, men da må den godkjennes av meg.
• Dere får to dobbelttimer (torsdag 17/9 og onsdag 23/9)
på å forberede en powerpoint-presentasjon for
klassen. Framføringene skal være i norsktimene i uke
39/41.
• Før dere presenterer novelleanalysen for klassen, skal
dere levere powerpointen og en arbeidslogg (den er
bare til meg) på ItsL i mappen for Noveller.
3. Innhold i framføringene:
• Framføringene skal vare i maks 10 minutter, og
hele gruppa skal være aktiv.
• Den skal inneholde en kort forfatterbiografi i
tillegg til selve novelleanalysen.
• I tillegg skal dere finne bilder (ikke mer enn tre –
fire) som dere synes fanger opp noe i novellen.
Dette skal begrunnes muntlig!
• Dere skal bruke dokumentet som heter
”Hvordan analysere en novelle” i arbeidet med
analysen. Dette finner dere i leksjonen noveller
4. Arbeidsloggen:
• Arbeidsloggen skal beskrive hvordan dere har
jobbet i gruppa, hvem som har gjort hva, og
hvordan dere synes samarbeidet har vært.
Vurdering:
• Grad måloppnåelse.
5. Læreplanmål:
Muntlige tekster
• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler,
foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og
framføringer som aktør og tilhører
• bruke relevante og saklige argumenter i
diskusjoner og vise åpenhet for andres
argumentasjon
• bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende
og vurderende samtaler om litteratur ut fra egen
opplevelse
6. Læreplanmål:
Skriftlige tekster
• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• tolke og reflektere over innhold, form og
formål i et representativt utvalg
samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på
bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
• gjøre rede for et bredt register av språklige
virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
7. Grupper:
• Gruppe 1:.Lars Thomas, Beate, Solveig (Kystlandskap)
• Gruppe 2: Nina, Anna, Rikke (Bundet til et tre i
skogen)
• Gruppe 3: Mattias, Håvard (I urskogen)
• Gruppe 4: Jon, Adrian, Fredrik (Idealtid)
• Gruppe 5: Sara, Mie (Kystlandskap)
• Gruppe 6: Petrine, Maria, Mathilde (Idealtid)
• Gruppe 7: Christiane, Maria Heide (I urskogen)
• Gruppe 8: Mads, Magnus Emil (Bundet til et tre i
skogen)
• Gruppe 9: Victor, Lars, Aasmund (Idealtid)
