I denne oppgaven har jeg undersøkt sammenhengen mellom utbrenthet, arbeidsnarkomani, jobbengasjement og jobbkrav i en organisasjon. Endringer innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har bidratt til at mange arbeidsoppgaver har endret seg, de planlegges over kortere tidsperspektiv, og ansatte kan jobbe hjemmefra utenfor arbeidstiden. I forbindelse med de nye organisasjonsformene kan det i følge Knardal (2000) bli mangel på struktur og retningslinjer. Høyt tidspress kan også bidra til å redusere arbeidstakerens kontroll over egen arbeidssituasjon (Knardal 20009). Mange arbeidstakere kan oppleve så mange belastninger at de føler at det går på helsen løs. Tankene er at utbrente arbeidstakere kan gjøre en dårligere jobb enn individer som har sin entusiasme og sitt overskudd i behold (Roness og Matthiesen 2002). Når man er utbrent er det lett for at arbeidet hoper seg opp og at nødvendige plikter blir utsatt. Dette kan ha uheldige konsekvenser både for det enkelte individs velvære og deres sosiale miljø (Matthiesen 2002). Ved utbrenthet blir individet så opptatt av seg selv at det blir vanskelig å oppfatte signaler fra andre, som kan medføre at man blir følelsesmessig avstengt. I tillegg er de ofte nedkjørte, noe som kan resultere i at utbrente har høyere sykefravær og vil i større grad enn andre slutte i jobben (Maslach og Leiter 1997).
I denne oppgaven har jeg undersøkt sammenhengen mellom utbrenthet, arbeidsnarkomani, jobbengasjement og jobbkrav i en organisasjon. Endringer innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har bidratt til at mange arbeidsoppgaver har endret seg, de planlegges over kortere tidsperspektiv, og ansatte kan jobbe hjemmefra utenfor arbeidstiden. I forbindelse med de nye organisasjonsformene kan det i følge Knardal (2000) bli mangel på struktur og retningslinjer. Høyt tidspress kan også bidra til å redusere arbeidstakerens kontroll over egen arbeidssituasjon (Knardal 20009). Mange arbeidstakere kan oppleve så mange belastninger at de føler at det går på helsen løs. Tankene er at utbrente arbeidstakere kan gjøre en dårligere jobb enn individer som har sin entusiasme og sitt overskudd i behold (Roness og Matthiesen 2002). Når man er utbrent er det lett for at arbeidet hoper seg opp og at nødvendige plikter blir utsatt. Dette kan ha uheldige konsekvenser både for det enkelte individs velvære og deres sosiale miljø (Matthiesen 2002). Ved utbrenthet blir individet så opptatt av seg selv at det blir vanskelig å oppfatte signaler fra andre, som kan medføre at man blir følelsesmessig avstengt. I tillegg er de ofte nedkjørte, noe som kan resultere i at utbrente har høyere sykefravær og vil i større grad enn andre slutte i jobben (Maslach og Leiter 1997).
2. Læreplanen
• gjennomføre en selvvalgt og utforskende
fordypningsoppgave med språklig, litterært
eller annet norskfaglig emne, og velge
kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov.
2
4. Litterær oppgåve
• Skal i utgangspunktet ta for
seg tre verk
• Eit anna tal verk kan avtalast
• Verka må i hovudsak veljast
frå norsk eller nordisk
litteratur
• Eitt (1) verk kan hentast frå
verdslitteraturen
4
5. Velje emne: språk
• Samanlikne språk
• Talemål
• SMS-språk
• Slang
• Sosiolektar
• Stad-/personnamn
5
6. Velje emne: anna
• Litteratur & musikk
• Litteratur & bildekunst
• Roman & film
• Nett-tekstar/sjangrar
• Reklame
• TV/radio
• Avisar/vekeblad
• Teikneseriar
6
7. Roman & film (adaptasjon)
• Romanen må vere norsk
eller nordisk.
• Filmen kan hentast frå
verdsmarknaden.
7