Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tekstskaping som metodeLesesenteret
Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Ulike tilnærminger til skriving 2Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tekstskaping som metodeLesesenteret
Tekstskaping som metode er inspirert av den svenske pedagogen Ulrika Leimar, «Läsning på talets grund» (1974)
Leimar hadde eit ynskje om å at leseopplæringa skulle fokusera på heile tekstar for så å arbeida med delane av språket (eksempelvis lyd og bokstav), for så å gå tilbake til heile teksten.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Språkløyper - skriving i begynneropplæringen: Ulike tilnærminger til skriving 2Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til ulike tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrivesituasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
Utvikling av leseforståelse hos elever med norsk som andrespråk
1. Hvordan arbeide med utvikling av
leseforståelse for elever med norsk som
andrespråk?
MED FOKUS PÅ LESING AV FAGTEKSTER
DEN FLERSPRÅKLIGE I MØTE MED FAGTEKSTEN
2. Presisering
• Å lese på et andrespråk Norsk
• Tospråklige/flerspråklige/minoritetsspråklige
• Sammensatt og heterogen gruppe Ulike opplæringsbehov
• Fokus på mellomtrinnet
• 4.klassedumpen
• Fra dagligspråk til fagspråk
• Fra kontekstavhengig språkbruk til kontekstuavhengig
• Fra fortelling og skildring til definisjoner og teori
• Fra lærernærhet til den informasjonstette læreboka
3. Å lese fagtekster
• Hovedmål: Faglig innhold skal formidles og læres for å kunne bli brukt i ulike sammenhenger
• Å lese for å lære: leseforståelse
• Sammensatte tekster
• Læreboka dominerer som fagtekst i skolen (Hauge, 2014, s. 200)
• Kan være vanskelig og komplekst for alle elever
• Minoritetsspråklige elever har svakere avkodingsferdigheter og svakere leseforståelse enn
majoritetsspråklige elever. Spesielt har mange problemer med å lese fagtekster (Moskvil, 2006,
s. 149).
4. Grunnleggende ferdigheter
Å kunne lese i grunnleggende norsk for språklige minoriteter innebærer å lese norske tekster og videreutvikle sine
leseferdigheter. Det innebærer også å bygge opp og utvide ordforråd, og å få leseerfaringer og opplevelser. I lesing
inngår utvikling av strategier for å forstå nye ord, begreper og språklige mønstre. Det dreier seg også om å utvikle
ferdigheter til å forstå og tolke innholdet i varierte tekster.
Kompetansemål
Nivå 1
• forstå hovedideen i enkle faglige tekster, informasjonstekster og beskrivelser
Nivå 2
• lese og forstå ulike typer tekster
• finne frem til og gjengi med egne ord informasjon i enkle fagtekster
Nivå 3
• bruke varierte og hensiktsmessige lesestrategier i arbeid med ulike teksttyper
• hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver
https://www.udir.no/kl06/NOR7-01
Læreplan i grunnleggende norsk for
språklige minoriteter (NOR7-01)
5. Tospråklig fagopplæring
1. Elevene forberedes på temaet som skal gjennomgås i ordinær undervisning i egne timer
2. Elevene deltar i ordinær undervisning etter å ha gjennomgått stoffet på morsmålet
• Effekt:
- Elevene blir forberedt på stoffet
- Identifisering av førforståelse
- Fagbegrep læres på morsmål og så andrespråket norsk
Dobbel stillasbygging
Gir elevene grunnlag for fagforståelse på morsmålet
• Morsmålets betydning
6. Arbeid med fagtekster i et
andrespråksperspektiv
• Lesestrategier
• Ulike strategier: minnestrategier, organiseringsstrategier,
utdypingsstrategier, overvåkningsstrategier
• Leseprosessen i tre faser for å fremme forståelse
1. Førlesefasen
2. Lesefasen
3. Etterarbeidsfasen
• Forkunnskaper
• Hjelpe elevene inn i teksten
• Utvikle faglig ordforråd
• Det tematiske innholdet
7. Eksempel fra lærebok
• Fagord: virveldyr, kloden, skapningar,
finnar, sporden, skjel, gjeller
• Oppbygging av teksten, multimodale elementer
• Elevene har jobbet med stoffet på sitt morsmål på forhånd
Førlesing Lesefasen Etterarbeid
Bruk av
bilder/overskrifter
Sette i gang tanker
Eksplisitt undervisning,
modellering av
lesestrategier
Knyttes til førlesing- og lesefasen
Førforståelse Høytlesing med
lesestopp
Vurdering av egen lesing og
leseforståelse
Ordforråd Visualisering av
tekstinnhold gjennom
tegning
Reflektere over innhold sammen
Forklaring av tekstens
innhold
Gjenfortelle kort med
utgangspunkt i tegning
8. Oppsummering
• Tospråklig fagopplæring = dobbel stillasbygging
• Utnytting av elevenes morsmålskunnskaper
• Fokus på utvikling av fagbegrep og forkunnskaper
• Jobbe med leseforståelse og lesestrategier i tre faser
9. Litteratur
Alver, V. & Sejl, E. (2008). Å lese fagtekster på andrespråket. I Selj, E. & Ryen, E. (Red.), Med språklige minoriteter i klassen – Språklige og faglige utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Askeland, N. & Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster i RLE og naturfag i et flerkulturelt miljø. I Aamotsbakken, B. & Skjelbred, D. (Red.), Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet.
(s. 431-493). Oslo: Novus forlag.
Hauge, A-M. (2014). Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Hvistendahl, R. (2007). Unge lesere fra språklige minoriteter. I Bråten, I. (Red.), Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s. 147-167). Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Kibsgaard, S. & Husby, O. (2009). Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn. Oslo: Universitetsforlaget.
Ulland, G, Palm, K. & Andreassen, R. (2014). I Kolberg Jansson, B. og Traavik, H. (red.). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (s. 113-134). Oslo: Universitetsforlaget:
Moskvil, M. E. (2006). Når den minoritetsspråklige møter fagteksten. I Maagerø, E. & Tønnessen, E. S. (Red.), Å lese i alle fag (s. 147-164). Oslo: Universitetsforlaget.
Mossige, M (Red.). (2009). Mangfold i språk og tekst. Leseopplæring i et flerspråklig perspektiv. Stavanger/ Universitetet i Stavanger: Lesesenteret. Hentet 02.05.17 fra:
http://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/boeker-og-hefter/mangfald-i-spraak-og-tekst-article80069-12686.html
Spilde, I. & Bungum, B. (2014). Gaia 5 Naturfag. Oslo: Gyldendal.
Aarsæther, F. (2013). Elevaktive arbeidsformer for andrespråkseleven. I Bjarnø, V., Nergård, M. E. & Aarsæther, F., Språklig mangfold og læring – didaktikk for flerspråklige klasserom (s. 146-169).
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Editor's Notes
Å lese på et andrespråk betyr i denne sammenhengen norsk. Andrespråket er språket minoritetseleven er i ferd med å lære etter at morsmålet er etablert.
Andrespråkselever kan kategoriseres som tospråklige, flerspråklige og minoritetspråklige. Med flerspråklige elever mener jeg elever med et annet morsmål enn norsk.
Andrespråkselever = er en svært sammensatt og heterogen gruppe = kan være stor bredde mellom dem mtp bakgrunn, og utgangspunkt og derfor har de også ulike opplæringsbehov. Utfordring for læreren!Noen har fått den første lese- og skriveopplæringa på morsmålet, andre har lært å lese samtidig på første og andrespråket, mens noen har bare lært å lese på andrespråket.
Velger å fokusere på mellomtrinnet: fra 5. trinn øker kravene til leseferdigheter og de møter nye former for tekster. Elevene skal tilegne seg abstrakte og komplekse begrep, og samtidig utvikle sin evne til å ikke bare bruke, men også reflektere over kunnskapen (Mossige, s. 6, 2009) – nå skal det ikke bare leses, men forstås. (4. klassedumpen – tekstbok)
Mange kan klare seg noenlunde bra de første årene på skolen, men opplever at det blir vanskelig å få med seg fagstoffet på høyere klassertrinn. Mange opplever problemer med å mestre det akademiske språket – språket som er sentralt i den skolefaglige tilegnelsen.
En viktig kilde til ord de første årene, er fra dagligdagse samtaler. Så kommer mer og mer av ordforrådet over tid fra undervisninga, lesing i fagene og øvrig lesing.
4.klassedumpen
Fra dagligspråk til fagspråk
Fra kontekstavhengig språkbruk til kontekstuavhengig
Fra fortelling og skildring til definisjoner og teori
Fra lærernærhet til den informasjonstette læreboka
Mange av fagtekstene er informasjonstette, ltså at det er ny informasjon i hver setning. En del av fagtekstene er derfor ganske forskjelle fra det barn har hørt og lest selv de første årene på skolen.
Forskning viser at minoritetsspråklige elever både har svakere avkodingsferdigheter (den første leseopplæringa) og svakere leseforståelse (den andre leseopplæringa) enn majoritetsspråklige elever (Moskvil, 2006, s. 149). Spesielt har mange problemer med å lese fagtekster. Språklige ferdigheter påvirker leseferdigheter (Mossige, s. 7, 2009). I fagtekster møter elevene både fagord, og ord som minoritetsspråklige ofte allerede har i sitt ordforråd.
Hva sier læreplanen for språklige minoriteter i forhold til lesing av fagtekster??
Grunnleggende ferdigheter
Under Å KUNNE LESE: uthevet ord og setninger som kan trekkes til lesing av tekster generelt, og lesing av fagtekster.
Kompetansemål
Delt inn i tre nivåer: trukket fram de som kan knyttes til lesing av fagtekster.
Gangen i det: Tospråklig fagopplæring på morsmålet, gjør at elevene kan følge samme faglige løp som de majoritetsspråklige, men med morsmålet som redskap
Effekt av tospråklig fagopplæring: Ved at elevene har jobbet med stoffet i forkant av fellesgjennomgang i vanlig klasse, finner vi ut hva som er kjent for dem fra før (førforståelse) og elevene blir forberedt på stoffet. Jobber også med nye begreper med den tospråklige læreren: Det gjør at de først lærer seg begrepene på morsmålet, for deretter å kunne jobbe med samme tema i timene i vanlig klasse. Denne progresjonen/vi legger til rette for at de får bidra med sine kunnskaper og språkrepertoar i felles undervisning gjennom deltakelse og dra nytte av felles gjennomgang med stoffet. De annenspråklige kan også bidra til at perspektivet til alle elevene blir utvidet ved at de får utforsket andre språk og sammenlikne.
Dobbel stillasbygging: 1. Mobilisere relevante begreper, sentrale ord og prinsipper på sitt morsmål
= skal gi dem grunnlag for fagforståelse via morsmålet, slik at de kan uttrykke seg på andrespråket norsk, og dermed delta på norsk, gjerne i gruppe med grunnleggende norsk før innføringen av temaet i samlet gruppe. Flerspråklige vil i større grad kunne delta i klasserommet, fordi de har deltatt i et systematisk forarbeid
Den doble stillasbyggingen = 1. bygging av et stillas for fagforståelse via morsmålet, så gis elevene mulighet til å delta i de samtalene på norsk som kan hjelpe dem i utviklingen av fagforståelse på norsk.
Morsmålets betydning
Lesestrategier - Et verktøy for å arbeide med lesingen og leseforståelsen.
Vi deler leseprosessen inn i tre faser: før lesing, under lesing, etter lesing – og knytte ulike strategier til disse fasene. Lære elevene strategier når de møter utfordringer i fagteksten slik at lesingen blir effektiv og fremme leseforståelse. Jeg kommer med noen eksempler på strategier som andrespråkselever kan ha særlig utbytte av knyttet til eksempelet senere måter å jobbe med fagstoff som får frem og utvikler andrespråkselevenes språklige og faglige ressurser.
Bildet viser faktorer som spiller inn på leseforståelse. Jeg tar for meg noen mer spesifikt i denne presentasjonen.