2. Hva har vi valgt å ta utgangspunkt i?
• Vi valgte å fremheve visse punkter i Rammeplanen for barnehager.
• Vi har gjort en begrensing og valgt å fokusere på materiell og nedsatt
funksjonsevne opp mot det å inkludere i barnehagehverdagen.
• Det er de to siste punktene vi har streket i Rammeplanen, som blir viktigst
for oss å drøfte rundt.
3. Rammeplanen for barnehager
• I følge Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen
være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barnet:
«Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne
forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn
og voksne.» (KD, 2011, s. 23).
4. •Inkluderende fellesskap
• Mangfold ses på som en ressurs
• Barnehagen utjevner forskjeller
• Mangfoldet blir en «normaltilstand»
• Inkluderende fellesskap er oss, og ikke «vi» eller «de»
• Mangfold blir noe positivt og verdifullt
5. • Må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer
• Vi tenker på at støtte og utfordringer gjennom å ha variert materiell, som f. eks tilgjengelighet for alle uavhengig av funksjonsevne (dukke
med en arm)
• Materiell som fanger oppmerksomhet til de med nedsatt hørsel og syn, f. eks sterke farger eller lyd
• Ulik materiellmengde (variasjoner i lek materiell)
• Den kollektive kompetansen, der personalet er bevisste på at f. eks bøker kan skape identitet og en tilhørighet til hvert enkelt barn blir viktig
• Materiell kan være eninnfallsvinkel til å anerkjenne mangfoldet
• Støttende stillas gjennom å anerkjenne enkeltindividet
6. •Bidra til et meningsfullt liv i fellesskap
• Det må oppleves som verdifullt for barn og voksne å være i dette fellesskapet hver dag, der
dialogen er preget av en maktfri og likeverdig sone
• Aktiviteter og innhold i hverdagen bør gjenspeile det mangfoldet som er i barnegruppa og
blant de voksne
• Et eksempel er å ta for seg natur materiell, og se på forskjeller i naturen og hva mangfold
som finnes der
7. Inkludering i barnehagen
Inkludering/
Ekskludering
Et eksempel: Funksjonsevnen er nedsatt hos et barn, der det trengs ukentlig
fysioterapi behandlinger (ball lek), noe som barnehagen har fått ressurser til.
Dette handler om inkludering og ekskludering, fordi personalet inkluderer andre
barn til å være støttespillere til dette barnet under fysioterapi timene sine.
Barnet blir ikke «tatt ut alene», men får med seg flere barn som dannet et
fellesskap.
8. • Innfallsvinkel via materiell i barnehagen
• Bøker på ulike morsmål inkluderer alle kulturer
• Tilrettelagt miljø og aktiviteter for ulike funksjonsevner , eks dukker med en arm
• Kjønnede ting, ved å ha fokus på «snekkerkrok», ikke bare «dukkekrok», dette er
også en sosial tilnærming til mangfoldet
• Man kan bruke materiell for å oppnå sosial kompetanse
Hvordan jobbe med mangfold i barnehagen?
9. Oppsummering
• Man kan man jobbe med mangfold like allsidig som det finnes et
mangfoldig samfunn (materiell er kun en innfallsvinkel)
• Vet at man er bevisst på ulike aspekter i et inkluderende fellesskap,
anerkjenner man forskjellene og er tolerant for mangfoldigheten
10. Spørsmål til drøfting
• Materiell: Hva slags materiell bør være tilgjengelig? Hvorfor/Hvorfor ikke?
• Svensk forskning (Nordin-Hultman) snakker om motdiskursen til hvordan
man har visualisert et materiell. Kan man viske ut etablerte sannheter om
hvordan «lekehuset» skal se ut? (Tradisjonstenking- Mangfold)
11. Spørsmål til drøfting
• Kan økt kompetanse hos personale føre til et endringssyn i forhold til egne
etablerte verdier/praksiser?
• Kan økt kompetanse utjevne sosiale forskjeller?
12. Litteraturliste
• Angell, M.-L. & Nordtømme, S. (2010). Barnehagens læringsliv. Bergen: Fagbokforlaget.
• Arnesen, A.-L. (red). (2012). Inkludering: Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget.
• Gjervan, M., Andersen, C. E. & Bleka, M. (2012). Se mangfold!: Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen (2. utg.).
Oslo: Cappelen Damm akademisk.
• Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Tilgjengelig på
http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Sprak/Spraklig-og-kulturelt-mangfold/
• Juuso, R. & Bjørn, I. M. E. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Tilgjengelig på
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300464-
temahefte_om_samiske_barns_sprak_og_kultur.pdf
• Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Rev. utg.). Oslo: Departementet.
• Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum.
13. • Inkluderende fellesskap
• Mangfold ses ut ifra rammeplanens ord om inkluderende fellesskap, der
mangfold ses som en ressursorientert tilnærming. Barnehagen blir ofte sett
på som en viktig aktør som blant annet kan utjevne sosiale forskjeller, og
inneha et inkluderende miljø.
• Målet for barnehagen når man snakker om sosialt og kulturelt mangfold bør
være å inkludere alle, altså et inkluderende fellesskap der barrierer brytes
ned og at mangfoldet representerer en normaltilstand i hverdagen.
• Barnehageloven § 2: Barnehagen skal ta hensyn til barns alder,
funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder
samisk barns språk og kultur.
• Det blir «oss» og ikke «vi» og «de».
• Det oppleves som verdifullt og det kommer positive aspekter ut slik som
mestring, utvikling og læring i fellesskapet.
14. • Må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer
• Videre står det etter rammeplanen at man må gi det enkelte barnet støtte
og utfordringer, og dette bør tilpasses hvert enkelt barns behov. Da blir det
viktig at den kollektive kompetansen hos personalet viser en åpen holdning,
og møter andres kunnskaper og ferdigheter med et nysgjerrig blikk. «Barnet
kan tilføre noe nytt». En arbeidsmåte kan være at man går bort fra å
«fornorske» et barn med etnisk bakgrunn, men gir støtte og oppmuntring til
å f. eks lese fortellinger fra barns kultur. «1001 natt», i stedet forAlf Prøysen
fortellinger.
• Det som Gjervan tar opp i boka Se Mangfold! , er at personalet kan være et
støttende stillas ved å være anerkjennende til mangfoldet. Det blir helt
naturlig og forsterkes gjennom valg av innhold i barnehage hverdagen.
15. • Bidra til et meningsfullt liv i fellesskap
• Det må oppleves som verdifullt for barn og voksne å være i dette
fellesskapet hver dag. En pedagog må tørre å gå i dialog som Gjervan videre
nevner, og den skal bære preg av en maktfri og likeverdig sone. Pedagogen
bør inntone seg og inneha f. eks en kulturell sensitivitet. Med dette mener
jeg å tilpasse seg, inkludere og ikke ekskludere.
• Arbeidsmåter: Aktiviteter og innhold i hverdagen bør gjenspeile det
mangfoldet som er i barnegruppa og blant de voksne. Det at varm maten på
fredager likegodt kan være indisk mat, som norsk er et eksempel på å
omfavne mangfoldet.(Det finnes også variasjoner fraVestlandet til
Østlandet). Et annet er at fysak aktiviteter tilrettelegges for noen med
funksjonsnedsettelse så alle kan få bli med. Og at bruk av IKT utstyr blir
gjort tilgjengelig for alle, slik at de barna som ikke har foreldre med god råd
eller interesse for det kan opparbeide seg kunnskap og utjevne sosiale
forskjeller.
