3. Mappe 1 Læringsmål og forventninger til faget
Bakgrunn: Sosiologi, bachelor om mikrorelasjoner i
bistandsfeltet, arbeid i Tanzania
Fremtid: Familieterapi master, individuell terapi
med unge voksne, prosjektarbeid
Hvorfor ungdomskunnskap? Kombinasjon sosiologi,
pedagogikk og psykologi
Faglige interesser: kultur, flerkultur, subkultur,
psykologi, identitet, relasjoner, myndiggjøring
Forventninger: både nysgjerrighet og skepsis
4. En ungdoms tanker etter 22.juli 2011 (gruppe)
Intervju jente 19 år
Globalisering → kosmopolitisme og
fundamentalisme (H.Eriksen)
Psykologisk tilstand som forklaring. Et trekk
ved det moderne? Gir trygghet i
risikosamfunnet (Beck)?
Evne til refleksjon, men tanker og kunnskap
preget av samfunnet (Giddens)
Ontologisering, søke mening i grupper eller overbevisning (Ziehe)
Redsel for framtiden. Diffuse trusler (Beck)
Basic trust rokket ved → svekket håp om fremtid (Erikson)
Hendelse på makronivå (samfunnsmessig) som påvirker individ
(Bronfenbrenner)
6. Subkultur; underordnet delkultur, men meningsfull
og autonom i seg selv (Q.Jensen’s def)
Symbolsk kreativitet; språk, kropp, drama. Felles
meningsskaping, å uttrykke seg gjennom dans.
«crew», «kids», «battle»
Identitetsmarkør, vi er familie, autensitet
(Bourdieu, elitens nye symboler), individualisme
(klesstil og dansestil)
Verdigrunnlag; ikke-vold, brorskap, respekt, skole
→regulative symboler (Krogstad)
Historisk kobling: røtter i Bronx på sent 60-tall og
underklassemiljø i urettferdig samfunn. Motkulturell
opprinnelseskultur (Engenes)
7. Forebyggende tiltak for psykososialt miljø i
videregående skole (gruppe)
Vi var hos miljøarbeiderene
«Hei-uka» og seminar om psykisk helse →
forebyggende tiltak på primærnivå (Bjørgo)
eller universelt tiltak (Olsen og Traavik). Å
forhindre framtidige problemer i å oppstå. Å
”legge til rette for at psykiske helseproblemer ikke
oppstår”.
Ungdomsoppgave å integrere personlighet, finne identitet og evne til
samhørighet. Avhenger av sosialt samspill (Erikson).
Svake, selvsentrerte, utestengende (Erikson) → derfor viktig med
holdningsskapning.
8. Relasjoner, samspill og rolleutforming. Ungdom preges av
mikrosystemet, venner, skole, familie (Bronfenbrenner)
Miljøarbeiderene samarbeidet med helsesøster, OT, rådgivere
osv → mesonivå (Bronfenbrenner)
Ekso (bevilgning)– og makronivå (verdier) virker inn
Grupper for elever i faresonen ifht drop-out. Både selektivt
(risikogruppe) og indikativt (definert gruppe) tiltak (Olsen og
Traavik)
Ikke tilfeldig hvem som dropper ut? Sosial kapital og venner
(Bourdieu)
Gruppe som metode. Bevisstgjøring og sosial trening.
Mestringsoppgaver. Personlig kontra privat væremåte hos de
voksne → tillit (Skau)
9. Kulturforståelse og integrering (gruppe)
Case; russisk venn, verdikonflikt
Beskrivende (ensartet, likhet) vs
komplekst (forhandle verdier, gjøre)
kulturbegrep (Jensen)
Hva er integrering? Ikke assimilering.
Politisk, arbeidsmarked og sosialt
(Hamburger)
10. Likhet vs like muligheter, rettigheter og plikter
Del av et fellesskap → krever inkludering, krav til begge parter
(Brenna)
Verdier; rett/galt osv. Tenkning, holdning, spontane reaksjoner.
Kulturelt betinget?
Integrering og komplekst kulturbegrep. Åpning for nye
horisonter?
12. Også Torill, da…
Seminarer med Torill satt i gang tankeprosesser som jeg tok med
særlig i praksisperioden
13. Hva har jeg oppnådd i
forhold til målene?
Faglige samtaler og diskusjoner → Ikke hver onsdag som
planlagt. Det har blitt mer i forbindelse med praksis og
ekskursjoner
Delta på ekskursjoner o.l. og lage notat → Jepp, men ikke
skriftlig notat. Oslo-tur brukte jeg aktivt i mappe 3
Levere mappeoppgaver til fristen og få medstudent til å sjekke
igjennom før levering → Jepp!
Lese jevnlig. Tirsdag og torsdag → Har måttet jobbe mye,
men lest kvelder og særlig i forbindelse med oppgaver.
14. Hva har jeg oppnådd i
forhold til målene?
Legge lista etter kroppens behov → Stort sett fornøyd. Har levert
noen oppgaver uten å være 100% fornøyd. Har lest mindre enn
vanlig.
Benytt muligheten i praksis til å snakke med ansatte og ungdom selv
→ Snakket masse med de ansatte og spurte om alt jeg lurte på.
Kunne godt ha tenkt meg å snakke mer med ungdommene.
Jobber på ungdomsskole og benytter muligheten der. Får
snakket mer med ungdom, selv om de er yngre.
Klargjøre jobbmuligheter → prosjekt som fortsatt er i gang. Har
funnet ut noe og må lete mer.
Finne ut om og på hvilken måte ønsker å jobbe med ungdom →
Fremdeles ikke sikker. Tanker om forebyggende arbeid og
empowerment på primær eller sekundærnivå. Prosjektledelse.