Presentation of OECD Review of Innovation Policy: Norway

3,070 views

Published on

A summary of OECD'v analysis of the Norwegian innovation system and innovation policy development.

0 Comments
1 Like
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

No Downloads
Views
Total views
3,070
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
74
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
1
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Presentation of OECD Review of Innovation Policy: Norway

    1. 1. OECD-rapporten om norsk innovasjonspolitikk 2008 Per Koch, Norges forskningsråd
    2. 2. Bakgrunnen for OECD-rapporten om norsk innovasjon: Det norske paradokset <ul><li>Tilsynelatende lite FoU </li></ul><ul><li>Høy produktivitet og verdiskaping </li></ul>
    3. 3. OECD 2007: ” There is a puzzle about Norway” <ul><li>” Although measurement is incomplete, </li></ul><ul><ul><li>R&D intensity appears weak, </li></ul></ul><ul><ul><li>patenting is moderate and </li></ul></ul><ul><ul><li>business surveys report a limited interest for innovative activity. </li></ul></ul><ul><li>Yet, </li></ul><ul><ul><li>the level of productivity is high in the mainland economy and </li></ul></ul><ul><ul><li>its trend growth enviable, </li></ul></ul><ul><ul><li>showing a capacity to absorb innovation spillovers </li></ul></ul><ul><ul><li>and undertake organisational and managerial changes.” </li></ul></ul><ul><li>OECD Economic Survey Norway 2007 </li></ul>
    4. 4. Det norske paradokset Tilsynelatende lave FoU-investeringer, men høy verdiskaping 1,9% 3.5% 2.4% 3.9% 1.5% FoU/BNP 2005 7,7% 110 FI 7,9% 3,9% 7,0% 3.5% Arbeidsledig-het 2006 100 122 115 172 BNP per innbygger 2005 EU25 DK SE NO
    5. 5. EUs innovasjonsindeks synes å vise at vi har liten innovasjonsevne Kilde: EU Innovation Scoreboard, 2004 Summary Innovation Index, 2004 EUs innovasjonsindeks 2004 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9
    6. 6. Men arbeidskraftsproduktiviteten hører til den høyeste i verden EU 25 gjennom- snitt Finland EU 15 USA Luxem- burg Norge med olje Sverige Fast- lands- Norge Danmark
    7. 7. <ul><li>Sterk verdiskapning, full sysselsetting </li></ul><ul><li>Deler av næringslivet er sterkt internasjonalt orientert og meget konkurransedyktig </li></ul><ul><li>Norsk næringsliv har vært internasjonalt orientert i århundrer </li></ul>Norsk næringsliv - en suksesshistorie
    8. 8. Dagens indikatorer gir feil inntrykk <ul><li>Utvalget av indikatorer er skjevt </li></ul><ul><li>Tolkningen av indikatorene er for snevre </li></ul><ul><li>Enkelte indikatorer kan være misvisende </li></ul><ul><li>Eksempel: Vekst i BNP minsker FoU-andelen </li></ul>
    9. 9. Politisk læringsprosess i Norge, i EU og i OECD <ul><li>Utviklingen av OECDs forståelse går parallelt med debatten i Norge </li></ul><ul><ul><li>Arbeid i regjeringen (spesielt KD, NHD og KRD, jf. Innovasjonsmeldingen) </li></ul></ul><ul><ul><li>Kunnskapsdugnaden til LO, NHO og Tekna </li></ul></ul><ul><ul><li>Prosjekt om ”Den norske historien” (Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge) </li></ul></ul><ul><ul><li>Debatt i EU Kommisjonens Trend Chart/European Innovation Scoreboard om feiltolkning av indikatorer </li></ul></ul><ul><li>OECDs sekretariat og medarbeidere er blitt orientert om dette, blant annet av norske aktører. </li></ul>
    10. 10. OECD anno 2008: Det finnes ikke noe paradoks <ul><li>Gode resultater å vise til i norsk økonomi </li></ul><ul><li>Forklares delvis av samfunnskontrakten mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og næringslivet </li></ul><ul><li>En næringslivsstruktur dominert av bransjer som normalt investerer mindre i FoU og som innoverer på andre måter det er vanskelig å måle. </li></ul><ul><li>Høyt utdanningsnivå </li></ul><ul><li>Mye innovasjon som ikke er basert på FoU </li></ul><ul><li>Ingen akutt krise: Den strategiske hovedutfordring for Norge er å opprettholde høy, vedvarende vekst også etter at petroleumsproduksjonen har nådd toppen </li></ul>
    11. 11. SWOT-analyse – Sterke sider <ul><li>Sterk økonomi med disiplinert makroøkonomisk politikk, herunder en god konkurransepolitikk </li></ul><ul><li>Et fleksibelt arbeidsmarked med vilje til omstilling </li></ul><ul><li>Rike naturressurser, godt administrert (viser til FoU-gjenkjøpsavtalene i Nordsjøen) </li></ul><ul><li>Rik sosial kapital </li></ul><ul><li>Høyt utdanningsnivå, god kompetanse </li></ul><ul><li>Økonomiske og sosiokulturelle rammebetingelser som hjelper omstilling </li></ul><ul><li>Sterk konsensus om å styrke yteevnen innenfor forskning, teknologi og innovasjon (viser blant annet til instituttsektoren). </li></ul>
    12. 12. SWOT, sterke sider 2 <ul><li>Sterk industribase, spesielt innefor det som tradisjonelt kalles medium- eller lavteknologiske næringer </li></ul><ul><li>Sterke eksportorienterte ressursbaserte næringer </li></ul><ul><li>Innovative klynger omkring olje- og gassutvinning og tilhørende tjenester </li></ul><ul><li>En stor og dynamisk tjenesteytende sektor </li></ul><ul><li>Fremragende vitenskapelige miljøer på noen utvalgte områder </li></ul>
    13. 13. SWOT - svakheter <ul><li>Lite FoU og innovasjon i vareproduserende industri (svekker effekten av spillovers) </li></ul><ul><li>Noen svakheter i universitets/næringslivs-samarbeidet </li></ul><ul><li>Begrenset absorpsjonsevne (læringsevne) i deler av næringslivet </li></ul><ul><li>Svakheter på noen områder når det gjelder internasjonalisering (bedriftenes internasjonale læring, internasjonalisering av forskning) </li></ul><ul><li>Fragmentering/svakheter i forsknings- og innovasjonspolitisk styring og strategiutvikling </li></ul>
    14. 14. SWOT, trusler <ul><li>At vi får en for ensidig næringslivsstruktur </li></ul><ul><li>At man ikke klarer å utvikle alternativ energiproduksjon </li></ul><ul><li>At vi får en mangel på mennesker med relevant forskerkompetanse (spesielt innenfor matematisk/naturvitenskapelige fag) </li></ul>
    15. 15. SWOT, muligheter <ul><li>Bygge på eksiterende kompetanse i utvalgte sektorer for å skape og forbedre sterke sider innenfor beslektede næringer, for eksempel innenfor alternativ energi. </li></ul><ul><ul><li>Kort sagt: Bygge nye næringer på gamle </li></ul></ul><ul><li>Øke kunnskaps- og innovasjonsintensiteten innenfor industri og tjenesteyting og slik utvikle nisjer i den globale økonomien </li></ul>
    16. 16. SWOT, muligheter 2 <ul><li>Utvikle nye forsknings- og innovasjonsstrategier for tjenesteytende sektor </li></ul><ul><li>Utnytte Norges geografiske og miljømessige fordeler, for eksempel gjennom “high-end” turisme. </li></ul><ul><li>Snu logistiske begrensninger om til innovasjonsutfordringer </li></ul><ul><li>Lag muligheter for uventet utbytte av gjennombrudd i FoU gjennom investeringer i fremragende grunnleggende forskning </li></ul>
    17. 17. SWOT, trusler <ul><li>Tømming av oljeressurser på mellomlang sikt og gass på lang sikt </li></ul><ul><li>Mislykkes i å skape et mangfoldig og mer kunnskapsbasert næringsliv </li></ul><ul><li>Mangel på spesialister innefor menneskelige ressurser for innovasjon </li></ul>
    18. 18. SWOT, trusler 2 <ul><li>Institusjonell lock-in i forsknings- og innovasjonspolitisk utforming and FoU-kapasitet </li></ul><ul><li>Fragmentering av forskningen og den industriell kapasitet pga regionalpolitikken </li></ul><ul><li>Lav troverdighet i forsknings- og innovasjonspolitikken </li></ul>
    19. 19. Innovasjon i næringslivet <ul><li>Identifisere hindre for vekst i SMBer </li></ul><ul><li>Få økt fokus på betydningen av store bedrifter for innovasjon i hele innovasjonssystemet </li></ul><ul><li>Forsterke stimuleringen av forskning og innovasjon i tjenesteytende sektor. </li></ul><ul><li>Sett i gang virkemidler som kan bidra til å forbedre bedriftenes læringsevne (absorptive capacity) </li></ul>
    20. 20. FoU er meget viktig i følge OECD <ul><li>Innovasjonsevnen krever vedvarende økning i FoU-investeringer </li></ul><ul><ul><li>konkrete og troverdige mål, ikke rigid kvantifisering </li></ul></ul><ul><li>Et godt rammeverk for å øke FoU og innovasjon er stort sett på plass (særlig utdanningsnivå og ferdigheter i befolkningen) </li></ul>
    21. 21. Forskning som et virkemiddel, ikke et mål <ul><li>Forsknings- og innovasjonspolitikk skal ikke være et spørsmål om forskning for forskningens skyld. (”…avoid an R&D and high-tech myopia”) </li></ul><ul><li>Forskning og utvikling er ikke den eneste innsatsfaktoren i utviklingen av et kunnskapsbasert, innovativt, næringsliv, men den er en nødvendig innsatsfaktor. </li></ul><ul><li>Økt internasjonal konkurranse og nye samfunnsutfordringer krever mer kunnskap og mer forskning. </li></ul><ul><li>Det viktigste spørsmålet er ikke om vi har for mye eller for lite forskning i Norge totalt sett, men om vi har den forskningen vi trenger, der vi trenger den. </li></ul>
    22. 22. Behov for en stra tegisk visjon <ul><li>Dette forutsetter en overordnet strategisk analyse av hvor vi må sette inn støtet, basert på en visjon om hvor Norge kommer til å være om noen år. (”A systemic and evolutionary approach to the promtoion of innovation”) </li></ul><ul><li>Gjennomfør en nasjonal foresightstudie </li></ul><ul><li>Kritisk prioritering av FoU-innsatsen (”Rigorous selection of research projects and teams”). </li></ul><ul><li>Utvikle en god blanding av virkemidler (tilskudd og skatt). </li></ul><ul><li>Utvikle avanserte styringsprinsipper og skille klart mellom policyutvikling og policyimplementering. Integrere innovasjonspolitikken i den økonomiske politikken. </li></ul>
    23. 23. Forsknings- og innovasjonspolitiske utfordringer <ul><li>Sikre en god balanse mellom behov og produksjon av humankapital </li></ul><ul><li>Sørg for at forvaltningsreformen ikke fører til fragmentering av forsknings- og innovasjonsinnsatsen og av den offentlige risikokapitalen </li></ul><ul><li>Sikre sammenheng mellom nasjonale og internasjonale tiltak </li></ul><ul><li>Sikre økt kunnskap om det norske innovasjonssystemet (forskning om forskning og innovasjon) </li></ul><ul><li>Gjennomføre evalueringer av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA </li></ul><ul><li>Redusere øremerkingen av fondet for forskning og nyskaping </li></ul>
    24. 24. OECD 2008 oppsummert <ul><li>” The key strategic task ahead is to maintain high, sustainable growth even after oil and gas production has peaked. Any foreseeable restructuring of the Norwegian economy compatible with this goal will entail a shift towards other knowledge-based activities. Policies to strengthen innovation capabilities, including the R&D-component of the innovation system, are needed” </li></ul>
    25. 25. <ul><li>Om Forskningsrådet: www.forskningsradet.no </li></ul><ul><li>For forsknings- og innovasjonspolitiske oppdateringer: www.forinn.no </li></ul><ul><li>Notater om norsk innovasjon og innovasjonspolitikk: www.kunnskapsdugnad.no </li></ul><ul><li>[email_address] </li></ul>
    26. 26. Tilleggs-lysark for eventuelle spørsmål
    27. 27. Statistikkproblemer: Mulige feilkilder <ul><li>Det er obligatorisk å svare på FoU og innovasjonsstatistikkene i Norge. Det er det ikke i andre land. </li></ul><ul><ul><li>Større sjanse for at innovasjonssvake svarer </li></ul></ul><ul><ul><li>Fare for at bedrifter svarer nei for å slippe arbeidet </li></ul></ul><ul><li>I Norge får bedriftene skjemaene for FoU og innovasjon i samme konvolutt </li></ul><ul><ul><li>Kan tolke ”innovasjon” som FoU </li></ul></ul>
    28. 28. Mulig FoU-underrapportering i norske bedrifter <ul><li>I mange norske bedrifter er det FoU-aktivitet i hele verdikjeden </li></ul><ul><ul><li>Telenors utvikling av tjenester </li></ul></ul><ul><ul><li>Utbyggingen av subsea-drilling plattformer </li></ul></ul><ul><li>Men vi får melding om at bedrifter kun rapporterer det som skjer i FoU-avdelingen av gammel vane </li></ul><ul><li>Telenor økte sine tall for FoU og innovasjon fra 400 mill årlig til 1,5 milliarder etter gjennomgang </li></ul><ul><li>Vinnova tror svenske bedrifter overrapporterer pga gunstig skatteincentiv på 80-tallet </li></ul><ul><li>Forskningsrådet vil lage en egen undersøkelse, muligens i samarbeid med Vinnova og andre </li></ul>
    29. 29. Vi har en næringslivsstruktur dominert av FoU-svake bedrifter <ul><li>Norge er dominert av tradisjonelle industrier som normalt ikke investerer mye i FoU relativt sett, </li></ul><ul><ul><li>Høy verdiskapning </li></ul></ul><ul><ul><li>Aktiv bruk av avavansert kunnskap </li></ul></ul><ul><ul><li>Olje og gass defineres som low-tech!!! </li></ul></ul><ul><li>Sverige og Finland har noen high tech selskaper som bidrar til å øke FoU-investeringene dramatisk </li></ul><ul><ul><li>Nokia, Ericsson, Volvo, ABB </li></ul></ul>
    30. 30. Forskjeller i næringslivsstruktur 2003 Olje- og gassproduksjon defineres som primærnæring (Mark Knell, NIFU STEP)
    31. 31. Andre typer innovasjonsaktiviteter dominerer <ul><li>Et høyteknologisk selskap er et selskap som per definisjon investerer mye i FoU. </li></ul><ul><li>Norske selskaper (og offentlige institusjoner) investerer ikke mye i FoU, </li></ul><ul><li>men de gjør aktiv bruk av avansert teknologi og kunnskap (ofte FoU utviklet av andre) </li></ul><ul><li>og de har ansatt mange høyt utdannede og kompetente mennesker (ofte med FoU-kompetanse) </li></ul>
    32. 32. Bedriftene gjør indirekte bruk av forskning <ul><li>MS Kristian With, Fryse/containerskip bygd av Vaagland Båtbyggeri AS på Nordmøre </li></ul><ul><ul><li>Argon AS har montert det elektroniske utstyret ombord </li></ul></ul><ul><ul><li>Radarer, satellittelefon og TV-parabol levert av ProNav </li></ul></ul><ul><ul><li>Ekkolodd, logg, radiostasjon og kartplotter levert av Furuno </li></ul></ul><ul><ul><li>Gyrokompass og autopilot levert av Simrad </li></ul></ul><ul><li>Leverandørene utnytter den internasjonale teknologifronten! </li></ul>
    33. 33. Forskningen påvirker innovasjonsevnen indirekte gjennom utdanningssystemet. Høyt utdanningsnivå øker læringsevnen til bedriftene. USA Norge Tyskland Sverige Danmark Finland OECD Frankrike UK Høyere utdanning Minst videregående
    34. 34. Mulig forklaring (II): Kompetansen i arbeidsstyrken har økt Kilde: Statistisk sentralbyrå
    35. 35. Betydningen av olje og gass <ul><li>Uten olje og gass ville vi ikke ha gjort det så bra </li></ul><ul><ul><li>Men oljen er ikke en gratis gave fra Gud. Utvinningen er basert på avansert kunnskap og teknologi. </li></ul></ul><ul><ul><li>Danmark klarer seg bra uten olje </li></ul></ul><ul><li>Suksessen skyldes gårsdagens FoU-investeringer </li></ul><ul><ul><li>Hva gjør vi i dag? </li></ul></ul>
    36. 36. Bedrift Læring Nettverk Innovasjon Kunder Leverandører Policy institusjoner Finans- institusjoner FoU institusjoner Konsulenter Offentlig politikk Kulturelle forhold Internasjonale forhold Næringslivsstruktur Bedriftene er gode på læring og samarbeid
    37. 37. Norsk arbeidslivskultur gir selvstendige medarbeidere <ul><li>Lav maktdistanse : Lav aksept for autoritære ledere, små lønnsforskjeller, uformell tone, delegering </li></ul><ul><li>Lav maskulinitetsfaktor : Konsensusdrevet, andre faktorer enn lønn vektlegges, fritid, samarbeid </li></ul><ul><li>Stor evne til å håndtere usikkerhet </li></ul><ul><li>Partssamarbeid - en sterk arbeidsgiver- og en sterk arbeidstakerorganisasjon, kombinert med stor statlig innflytelse (triaden) </li></ul>
    38. 38. Åge Mariussens bruk av arbeidsmarkeds-statistikken Norske arbeidstakere er meget selvstendige og går ofte utenfor bedriften for å hente kunnskap
    39. 39. Samfunnets sosiale kapital bidrar til verdiskaping <ul><li>Økonomisk likhet </li></ul><ul><li>Opplevelse av like muligheter </li></ul><ul><li>Sterkt sosialt sikkerhetsnett </li></ul><ul><li>Et godt utdanningssystem </li></ul><ul><li>Tillit til rettsvesenet </li></ul><ul><li>Lite korrupsjon og lav krimrate. </li></ul><ul><li>Positive holdninger til kulturelt mangfold og entreprenørskap </li></ul><ul><li>Lav terskel for å anvende nye teknologi </li></ul><ul><li>En effektiv offentlig sektor </li></ul><ul><li>Kvinner i arbeid </li></ul><ul><li>Høy score = høy tillit = omstillingsevne = konkurranseevne </li></ul>
    40. 40. Vi har en internasjonal og sterkt konkurranseutsatt økonomi <ul><li>En åpen økonomi gir sterkt innovasjonspress </li></ul><ul><li>Politikken beskytter ikke enkeltbedrifter mot konkurranse, men er ment å styrke dem i konkurransen </li></ul>
    41. 41. Vi er gode fordi vi har satset på læring, kunnskap og innovasjon <ul><li>Forskningen er en viktig del av forklaringen til denne omstillingsevnen </li></ul><ul><li>FoU gjennomsyrer systemet indirekte gjennom utdanning, absorpsjonsevne, samarbeid og bruk av ny teknologi. </li></ul><ul><li>Vi har så langt så langt hatt nok ingeniører og forskere til å møte næringslivets utfordringer. </li></ul>
    42. 42. Vi har det privilegium å kunne velge vår fremtid! <ul><li>Vårt konkurransefortrinn er kunnskap, ikke lave lønninger. </li></ul><ul><li>Vi vil ikke lykkes i arbeidsintensive næringer pga konkurransen. </li></ul><ul><li>En høyproduktiv industri vil frigjøre arbeidskraft til bl.a. tjenester og omsorg. </li></ul><ul><li>Vi trenger kunnskapsrike borgere for å kunne løse overordnede samfunnsutfordringer som eldrebølgen, miljø og klima. </li></ul>
    43. 43. Det finnes ikke noe paradoks <ul><li>Vi vet at kunnskap er den mest sentrale innsatsfaktoren bak økonomisk vekst </li></ul><ul><li>Vi vet at det er kunnskap som kan hjelpe oss ut av klimakrisen, løse fattigdomsproblemene i verden, sikre matforsyningen og sikre våre barn en god alderdom. </li></ul><ul><li>FoU er en helt sentral komponent i denne kunnskapsoppbyggingen. </li></ul><ul><li>Økte krav til avansert teknologi og kunnskap krever økte investeringer i FoU og innovasjon. </li></ul>

    ×