2. Presentasjon

3. Resultat: Offentlig sektor

4. Hva slags ny viten trenger offentlig sektor i 2025?
Vitensområde # 1 Samfunnsutvikling i hurtigtogsfart
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
Sterkere relevanskrav, nytte og kommunikasjon av resultater fra forskning
Krav om at forskningsbasert kunnskap kommer raskere, men forskning tar tid
Bestillerkompetansen må bli sterkere
Minst like viktig som før med basiskunnskap som vedlikeholdes og utvikles
Basiskunnskapen må være mobiliserbar
Proaktiv kunnskapsplatform for fremtidens utfordringer
Dynamikk mellom langsiktig og kortsiktig forskning
Endringskompetanse for å svare på aktuelle kunnskapsbehov
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?
Mer bevisste og kompetente brukere (eks sykdomsbehandling)
Mer globalisert samfunn – ekspertkunnskap mer tilgjengelig, og på videre område enn før, og vi får innført nye
problemer gjennom økt mobilitet (eks nye arter)
Ny teknologi gir nye muligheter, eks brukermedvirkning, nye medier, nye redskap, nye overvåkingsmetoder
Katastrofer som drivere – samfunnet har behov for beredskap. Dette gjelder også internasjonale katastrofer
som kommer nærmere
Hva skal til for å løse disse utfordringene?
God kommunikasjon og dialog mellom forskning, samfunnsaktører og forvaltning
Ha forskningsmiljø som er tette på brukermiljøer, kombinert med rammebetingelser for langsiktig
kompetanseoppbygging
Store nok, proffe nok og samarbeidskompetente enheter

5. Hva slags ny viten trenger offentlig sektor i 2025?
Vitensområde # 2 (Kunnskap er makt)
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
Kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning og verdiskaping
Sterkere fokus på forebygging framfor kurativ virksomhet på ulike samfunnsområder, behandler årsak framfor symptomer i større gra
Mer kunnskap om den digitale brukeren for å utvikle digital tjenesteproduksjon og digital forvaltning
Forskningsbasert samfunnsutvikling og innovasjon
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?
Offentlig sektor dekker sitt kunnskapsbehov der den er best og mest relevant
Økende kompleksitet i samfunnet som gir:
• Økende krav til helhetlige løsninger
- Økende krav til presisjon og dokumentasjon (eks konfliktnivå, eks villaks, rømt oppdrettslaks,
rovdyrproblematikk)
- Økende krav til treffsikkerhet, f.eks i utvikling av rammevilkår for næringslivet prøve/feile ikke lenger
mulig
- Sannsynlig dårligere samfunnsøkonomi gir økende krav til presisjon
- Postpeak oil – behov for ny kunnskapsbasert innovasjon og nyskaping/samfunnsutvikling
- Internasjonalisering gir økt kunnskapsbehov (vi er mer avhengige av verden rundt oss, internasjonalt
regelverk, økonomi i våre samarbeidsland)

6. Hva slags ny viten trenger (innsett bruker) i 2025?
Vitensområde # 3 (Avhengighet og globalisering)
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
Energi, klima og miljø
Utfordringer i velferdssamfunnet
sektorovergripende problemløsning, fleksibilitet og kompleksitet
høy kvalitet
Fremmer verdiskaping
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?
Klimaendringene kommer, samfunnet må tilpasset seg
Energiutfordringene bliver store,
Nye energiløsninger må påplass blant annet gjennom offentlige rammebetingelser
Markedskreftene løser ikke problemene, det offentlig må inn
Fordelingsutfordringene forsterkes gjennom klima- og energiutfordringen
Verdiskapningspotensialet på området må utnyttes gjennom offentlig tilrettelegging
Underutnyttelse av den produktive befolkning
Fordelingsvirkninger

7. Roller/ansvar i det nye verdensbildet
1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?
Endringskompetanse, fleksibilitet
Helhetlige løsninger og sektorovergripende forskning
Evne til helhetlige strategiske grep
Evne til og vilkår for samarbeid med andre forskningsmiljø bliver forsterket
Økt grad av vitenskapelig kvalitet
Kravet til relevans og nærhet til bruker må utvikles videre
Nasjonal og internasjonal relevans må styrkes
Omsetning og formidling av norsk forskning mot internasjonale kunnskapsmiljø
Formidle kunnskap mot offfentlig sektor – relevant kunnskap, syntese
Infrastruktur (inkludert dataforvaltning og deling) og kunnskap som eksportvare
Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon (robusthet)
2. Tegn den nye instituttsektoren som tar høyde for både samfunnets behov og de andre
forskningsaktørenes styrker
Kontinuitet og strategisk prioritering, evnen til å mobilisere kunnskap raskt
Beredskapskompetanse
Bredden må fortsatt dyrkes, og finansieringen må muliggjøre dette.

8. Hvordan IS og Forskningsrådet bør forholde seg til det nye
verdensbildet
•Roller:
•Ansvar:
•Struktur:
•Samarbeid med andre forskningsaktører:

9. Anbefalinger
Dette bør IS selv gjøre nå:
Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:
Dette bør (xx=andre forskningsaktører) gjøre nå:

10. Resultat: Gruppe 2 (Næringsliv)

11. Hva slags ny viten trenger (innsett bruker) i 2025?
Vitensområde # 1 (innsett navn på vitensområde)
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
Generisk Forskning
- Materiale teknologi
- IKT
- Bioteknologi
- Systemmodelering (teknologisk og økonomisk)
- Adferd - kulturforståelse
- Organisasjonsforskning
- Mat, helse og livskvalitet
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?

12. Hva slags ny viten trenger (innsett bruker) i 2025?
Vitensområde # 2 (innsett navn på vitensområde)
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
Mat, helse og livskvaliten
- Nok mat(matsikkerhet), trygg mat, sunn mat
- Matopplevelser + matkultur livskvalitet
- Volum, småskala, region, økologi
- Skreddersydd mat (situasjonsbestemt)
- Ansvarlig + bærekraftig matproduksjon og fordeling
- Nye råstoffkilder (bioprospektering + bioprosessering)
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?

13. Hva slags ny viten trenger (innsett bruker) i 2025?
Vitensområde # 3 (innsett navn på vitensområde)
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
Smart fremtid
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for (innsett bruker) årene som kommer?

14. Forskningssamarbeid
Smart framtid
Education
Relevance Research core to be
Research mutually developed
Dissemination Innovation
© Tore R. Jørgensen

15. Sammenhengende store,
smarte nett:
SYSTEM PRODUCT
Systemprodukt:
Helsesektoren Olje-­‐
Model
gass Matforsyningen
Energiproduksjon/distr.
SYSTEM
Artifact Environm Flerfaglige anvendelser:
ent
-­‐Ultralyd
-­‐ Integrerte operasjoner
KNOWLEDGE PLATFORM
-­‐ “Fra jord til bord”
ICT Mate-­‐ Electronics Multi -­‐ SmartGrid
matics diciplin
-­‐ Norwegian
© Tore R. Jørgensen

16. Roller/ansvar i det nye fremtidsbildet
1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?
- Stille med top moderne labratorium og infrastruktur for næringslivet, samt stille med
personell som kan drifte og formidle dette.
- Disse skal også kunne spille på andre labratorier i andre land
- De må være fleksible
- Instituttsektoren må være lettbeint, og fungere som smeltedigel i kunnskapsutviklinga
- Det må være en tydelig rolleavklaring opp mot universitetene, så de ikke konkurrerer
med hverandre
- Instituttene må fokuserer på kommersielle muligheteter mye tydeligere
- Instituttene må være internasjonale
2. Tegn den nye instituttsektoren som tar høyde for både samfunnets behov og de
andre forskningsaktørenes styrker
Stimulere til at norske miljøer bliver en del av excelence nettverker i europa. Tørre å prioritere
gode miljøer, og skape en ”champions league” (dvs. legge fra seg prinsippet om lik behandling
av alle)
Instituttene må etablere seg i Europa

17. Anbefalinger
Dette bør IS selv gjøre nå:
- Fokusere på komersielt anvendelig kunnskap
- De må løse oppgaver som andre ikke løser
- Være med å utvikle søknader og drive management av store prosjekter på internasjonal
arena
- 90% av aktivitetene til støtte av eksisterende næringsliv , 10% av aktivitetene til å skape
ny næring
Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:
- Forskningsrådet må utvikle sine virkemidler slik at rollene til UoH og instityttene rendyrkes
- Instituttene skal bidra med anvendt kunnskap til næringslivet og universitetene skal drives i
mere i akademisk retning
- Stimulerer til at sektorene utvikler sine særegenheter og ikke likhetere
- Hvis instituttene skal lage bidra til nye forskingsområder krever dette
- Kvalitetsvurderinssystemer hvor instituttsektorens relevanskompetanse fremmes
- Stimulerer til samarbeid fremfor konkurranse mellom aktørene
Dette bør (xx=andre forskningsaktører) gjøre nå:
- Universitetet må fokusere på langsiktige problemstillinger og bærerer av
kunnskapsoverføring
- Utdanne forskere

18. Retninger:
-Internasjonalisering
-Sterke ”arnesteder” som fungerer som
smeltedigler og møteplasser mellom aktørere
- Lab
- Infrastruktur
- Personell

19. Resultat: Gruppe x (innsett tema)

20. Interessefelt
Internasjonale kunder
Company A
Univ in the
Secrets
open area
and IPR
Company B
“Staten”
© Tore R. Jørgensen

21. Dagens forskningsarb.
Business focus
Market
Product Applications
Society Applied research
Basic research
University focus
Interaktivt samarbeid med alle aktører:
Mindre, raskere, billigere. Rolledeling.
© Tore R. Jørgensen

23. Resultat: Gruppe 3 Internasjonalt næringsliv

24. Hva slags ny viten trenger internasjonalt næringsliv i 2025?
Vitensområde # 1 Livskvalitet
Beskriv:
• Livskvalitet – økende befolkning, økt livslengde og bedre råd medfører at vi skal utløser et marked for
medisin/spesialpreparateter som styrker livskvaliteten.
• Norsk spesialkompetanse og norske selskaper har spesielle forutsetninger ved å kombinerer biokjemi og
elektronikk (ref alginat i norsk industri og medisinsk historie).
• Virkemiddelapparatetet finansierer kun den første og vanskelige fase, deretter overlates bedriftene til
seg selv. Det medfører at mange norske muligheter tapes til konkurrenter.
• Vi har store muligheter med nisjeprodukter innen farmasøytisk industri.
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
• Trenger bedre, raskere og sikrere diagnoser
• Trenger enklere, billigere og mer effektiv behandling
• Kurere sykdommer
• Forebygge livstilsbelastninger (fedme, mangel på mosjon, osv)
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for internasonalt næringsliv i årene som kommer?
• Forventet levealder og befolkningen øker
• Handelen er internasjonalisert

25. Hva slags ny viten trenger internasjonalt næringsliv i 2025?
Vitensområde # 2 Hav og kyst
Beskriv:
• Den største andelen av befolkingen i verden bor langs
kysten og menneskene bruker kyst og havet som
spiskammers, transportveier og som avfallsplass.
• Norske fortrinn er vår historie, erfaring og kompetanse
gjennom hundre år - det norske maritime cluster.
• Fiskeri, olje-gass, transport er norske fortrinn som er
betydelig utviklet og tatt i bruk.
• Potensialet er stort innen de tradisjonelle områdene, men
også matproduksjon, legemidler, nye næringer og ikke
minst beskyttelse av verdifulle arter og økosystemer.
• Biologisk mangfold og bevaring av sårbar natur er et
globalt problem og ansvar.
• Klimaendringer, temperaturøkning og konsekvenser av
dette må dokumenteres og håndteres.
• Norge forvalter store havområder med fiskeri-, mineral- og
olje/gassressurser.
• Norge har utviklet et godt forvaltningsregime som kan
eksportes.
• Internasjonale konflikter rundt ressursforvaltning

26. Hva slags ny viten trenger internasjonalt næringsliv i 2025?
Vitensområde # 2 Hav og kyst
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
• Levere faktabasert grunnlag for forvaltning og systemer
for implementering og oppfølging.
• Nye former for mat med opprinnelse i havet
• Nye legemidler med utgangspunkt i marine molekyler
• Nye systemer og teknologi for økt sikkerhet og overvåking
• Effektivisere og forbedre maritim transport
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for
internasjonalt næringsliv årene som kommer?
• Verdens befolkning vil øke fra dagens 6,3 mrd til 9,3 mrd i
2050 – verdens matproduksjon må fordobles.
• Med økende velstand får vi økende behov for olje&gass, og
disse ressursene er lokalisert i havområpder.

27. Hva slags ny viten trenger internasjonalt næringsliv i 2025?
Vitensområde # 3 Ressurser og miljø
Beskriv:
• Økt befolkning og velferdsutvikling medfører økt forbruk av ressurser.
• Bruk av mineraler, vann og energi har gjennomgått en enorm utvikling de siste 50-årene – ikke lenger
forbruk og kast, men fornuftig forvaltning, bruk og gjennvinning.
• Nå tenkes i større grad ”livsløp” og bærekraftig bruk av ressurser.
• Ikke bare teknologiutvikling, men også utvikling av beslutningsunderlag for samfunn og næringsliv.
• Vår erfaring og kompetanse kan gi grunnlag for politikkutforming og internasjonal velferdsutvikling.
• Eks. Vi trenger sjeldne mineraler eller metaller til en rekke produkter, men mange av disse er dyre og
vanskelig å skaffe. Det kan utvikles kompetanse og teknologi for å gjenvinne sjeldene og viktige
mineraler/metaller, eller det kan finnes eller utvikles erstatninger.
• Eks. Vi må utvikle nye batterier, men dette krever metaller!
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
• Rydde opp i gamle synder!
• Bærekraftig forvaltning av vann- og mineralressursene kombinert med effektive leteteknikker
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for internasjonalt næringsliv i årene som kommer?
• Det stilles større krav til næringslivet samtidig som behovene for produkter og løsninger øker
• Sikre tilgangen på ressurser samtidig som kravene til miljø øker.

28. Roller/ansvar i det nye verdensbildet
1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?
• IS må forholde seg og tilpasse seg til internasjonalseringen av næringslivet
• IS må rendyrke og profesjonalisere sin rolle (universiteter/konsulentselskaper)
• IS må være etablert og operativ internasjonalt

29. Hvordan IS og Forskningsrådet bør forholde seg til det nye
verdensbildet
•Roller:
IS må operere tung FoU-­‐infrastruktur
IS må profesjonaliseres som en internasjonal aktør
IS må integrere innovasjon i sin forretningsmodell
Forskningsrådet utvikle virkemiddelapparatet for å oppnå resultater
•Ansvar og struktur:
IS er selvstendige virksomheter som er ansvarlig for egen viksomhet
Forskningsrådet er ansvarlig for å implementere nasjonal FoU-­‐politikk
IS må være åpen for organisasjonsutvikling, allianser, ol.
•Samarbeid med andre forskningsaktører:
IS må søke allianser nasjonalt og internasjonalt

30. Anbefalinger
Dette bør IS selv gjøre nå:
Evaluere egen virksomhet, spesielt den internasjonale
(i samarbeid med Forskningsrådet) – hva lykkes, hvilke
resultater er oppnådd, .)
Invitere næringslivet til å evaluere IS i henhold til egne behov.
Utvikle en internasjonaliseringstrategi (kunder, markeder,
partnere, …)
Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:
Følge opp anbefalingen fra evalueringen av rammeprogrammet
Implementere ”Grenseløs forskning”)

31. Resultat: Gruppe 4
Internasjonale offentlige organisationer

32. Betydelig havnasjon med
global kunnskap

33. Hva slags ny viten trenger Internasjonale offentlige
organisationer i 2025?
Vitensområde # 1 Havforvalting – Betydelig havnasjon med global kunnskap
• Norge er verdens nest største sjømateksportør. Norge er verdens 8. største akvakulturnasjon og verdens
10. største fiskerinasjon. Havarealet er seks ganger større enn landarealet. Dyrkbart landareal i Norge
utgjør 3%
• Norge forvalter store havområder med fiskeriressurser, mineralressurser og olje/gass ressurser
• En rekke land har store interesser i fiskeri, men mangler gode forvaltningsrutiner (Kina, Peru, Chile,
USA..).
• Norge har sammen med kunnskapsmiljøer, offentlig forvaltning og næringsaktørene utviklet et godt
forvaltningsregime som kan eksporteres
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
• Verden står overfor store utfordringer knyttet til ressursforvaltning, bærekraft
• Interessekonflikter nasjonalt og internasjonalt: hav som matressurs, transportvei, turist/rekreasjon,
havet som avfallsdeponi (miljø), klima og temperaturøkning (Arktis/Antarktis)
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for Internasjonale offentlige organisasjoner årene som
kommer?
• Verdens befolkning vil øke fra dagens 6.3 mrd til 9,3 mrd i 2050. Verdens matproduksjon må dobles
• Sjømat er en vigtig, rimelig og god proteinkilde, men ressursene må forvaltes
• Med økende velstand får vi økt behov for energi, også fra havområdene.

34. Internasjonal
kunnskapsleverandør når oljen tar
slutt

35. Hva slags ny viten trenger Internasjonale offentlige
organisationer i 2025?
Vitensområde # 2 Energi – Internasjonal kunnskapsleverandør når oljen tar slutt
• Norge har gjennom de siste 40 år utviklet en sterk olje og gass industri, med tilhørende
leverandørindustri
• Norge har historisk sett sterk kompetanse innen vannkraft
• Norge har gode forskningsmiljøer innen energi, klima og miljø. (FME, Klima 2020, Energi 2020)
• Norge har utviklet et forvaltningsregime – ”oljefond”, konsesjoner, skatt osv.
• Solenergi, Vind, Vann, Bølger, Hydrogen….osv
• Energieffektivisering
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
• Eksisterende olje/gass forekomster tømmes.
• Nye ressurser er identifisert, men disse vil kreve ny teknologi og nye forvaltningsregimer
• Miljø og klimaproblemer krever ny teknologi og ny kunnskap om bedre utnyttelse av eksisterende
energikilder og fornybar energi
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for Internasjonale offentlige organisationer årene som kommer?
• Med økende velstand får vi økt behov for energi
• Globalisering gir økt behov for transport
• Pris på nye energikilder må reduseres
• Energitransport, fordeling, bruk,

36. Kunnskaps og innovasjonssystem
– Den nordiske modellen

37. Hva slags ny viten trenger Internasjonale offentlige organisationer i 2025?
Vitensområde # 3 Kunnskaps og innovasjonssystem – Den nordiske modellen
• Samspillet mellom offentlig forvaltning/politiske premissleverandører, næringsliv og forsknings-
/kunnskapsleverandører – flate strukturer er en styrke for å utforme politikk
• Likheter i Nordisk styringsstruktur kan utnyttes bedre for å sikre kunnskapsdeling og
kompetanseoverføring.
• Problemstillinger som internasjonale organisasjoner står overfor blir mer og mer komplekse
• Problemstillingene blir ofte sammensatt av både sammfunnsfaglige- og tekniske/naturvitenskaplige
utfordringer. En utfordring er å sette kunnskapsproduksjonen om i handling og adferdsendring
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
• Samfunnet bruker mye ressurser på utdanning og forskning – resultatene må raskt omsettes til forstålig
og nyttbar kunnskap for premissleverandører slik at kunnskapen kan tas i bruk raskt
• Kultur, språk
• Etnisk og samfunnsmessig endring (familie, demografi…)
• Formidling
• Spredning
• Barrierer
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for Internasjonale offentlige organisationer årene som kommer?
• Problemene er globale – implementeringen er lokal
• Store utfordringene er større enn den enkelte aktør kan løse
• Kunnskapsbehovet øker, spesialiserte og komplekse. Dagens struktur er lite egnet til å løse
morgendagens utfordringer
• Nye pressgrupper setter agenda for organisasjonene (NGO’er, interessegrupper)
• Økt behov for standardisering

38. Roller/ansvar i det nye fremtidsbildet
1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?
• Nye samarbeidskonstellasjoner - Tverrfaglig
• Instituttsektoren skal ikke være universitet – fokus på verdiskaping og relevans
• Økt internasjonalt fokus
• Økt behov for kultur og språkforståelse
• Sterkere prioritering på de store problemstillingene (matsikkerhet, klima/miljø/energi,
helse, velferd osv.)
• Forutsigbar finansiering – tydeligere styringssignal fra eiere? Hva er IS sitt mandat?
• Økt konsolidering/restrukturering – nasjonalt og på tvers av grensene (Norden? EU?)
2. Tegn den nye instituttsektoren som tar høyde for både samfunnets behov og de andre
forskningsaktørenes styrker

39. Hvordan IS og Forskningsrådet bør forholde seg til det nye
fremtidsbildet
•Roller:
•Orkestere samspillet, drive problemløsende forskning i samarbeid med oppdragsgiver og
trekke inn andre samfunnsaktører og forskningsinstitusjoner –
• Spille inn og påvirke offentlig internasjonal politikk og forskningsprioriteringer
•Avklare forhold rundt eierrollen/styringsmandat Samfunnsmandatet til
instiuttsektoren
•Ansvar:
•IS definerer langsiktige problemstillinger og er utførende
•FR: Stimulere til samspill nasjonalt og internasjonalt. Styrke nasjonale og omsette IS
interesser i det internasjonale bildet (politisk) og forskningsprogram (i.e. ERA)
•Styrke rammebetingelser for internasjonalt samarbeid
•Struktur:
•Strategi først – så struktur: Tenke større internasjonale plattformer til store
problemstillinger
•Samarbeid med andre forskningsaktører: Selvsagt – Norden som
startpunkt

40. Anbefalinger
Dette bør IS selv gjøre nå:
• Styrke strategisk kapasitet inn mot NFR, EU og internasjonale organisasjoners fremtidige
kunnskapsbehov
• Etablere nye kunnskapsnettverk
• Utvikle internasjonale markedsstrategier
• Styrke samarbeid på tvers av eksisterende instituttgrenser (fortsette konsolideringen)
Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:
• Vise gjennom ord og handling at IS vil være en viktig aktør i det norske forsknings- og
innovasjonssystemet fremover
• Styrke finasieringsordninger for internasjonalt prosjektsamarbeid
• Styrke samarbeidet med Nordiske forskningsråd (fellesprogram, infrastruktur,
forskningsplattformer, IPR)
• Incentiver rettet mot IS som arbeider internasjonalt
Dette bør andre forskningsaktører gjøre nå:
• Departementene må avklare sin rolle overfor sektorinstituttene og tydelig avklare
samfunnsmandatet overfor IS
• Bedre samarbeid om forskerutdanning mellom UoH og IS som led i den langsiktede
kompetenceutvikling
• Departementerne som oppdragsgivere må tenke langsiktet kompetence-
utvikling (rammekontrakter mm.)

41. Resultat: Gruppe 5 Befolkningen

42. Drivere/utfordringer
• Flere eldre
• Alle på nett
• Ny næringsvirksomhet
• Klima og energi

43. Hva slags ny viten trenger befolkningen i 2025?
Kunnskapsområde # 1 Seniorsamfunnet
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
- Antall eldre øker, antall med behov for pleie og omsorg øker (behov for pleie pr. pasient)
- Viten om ny teknologi for pleie, behandlingsmetoder, og personlig fjerndiagnostikk og behandling.
- Behov for innovasjon i helse- og omsorgstjenester , innovasjon i teknologi og tjenester og ny medisinsk
behandling for de store pleie- og omsorgsgruppene og behov for informasjon om disse.
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for befolkningen i årene som kommer?
- Demografi og økte behandlingsmuligheter
- Eldre som demokratisk pressgruppe
- Eldre som kjøpesterk markedsaktør
Muligheter
- Utnytte eldre som arbeidsressurs
- Utnytte de eldres kunnskap og livserfaring
- incentiver for å forlenge den enkeltes arbeidsliv
- tilpasset arbeidssituasjon: fleksible arbeidstidsordninger, pensjonsordninger, tilpassede arbeidsoppgaver
- eldre i pleie av de eldre, eldre som ressurs i ”førstelinje” primærhelsetjeneste.
Hva er de nye kravene og behovet for IS?
- Innovasjon i offentlig sektor, definere kunnskap baser

44. Hva slags ny viten trenger befolkningen i 2025?
Kunnskapsområde # 2 Kunnskapsbasert næringsvirksomhet og offentlig sektor UTDYPES IKKE
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
- Reduksjon i næringsvirksomhet knyttet til olje- og gass
- Utnytting av høyt kompetent arbeidskraft som blir”frigjort”.
- Behov for utvikling av mer kunnskapsbasert næringsliv og offentlig sektor. Folk vil ha mer spennende og
utviklende jobber.
- Utvikling av næringsliv for utvikling og eksport av fornybar energi.
NETTVERKSBASERT næringsliv. Utfordringer for instituttsektoren
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for befolkningen årene som kommer?
Stor internasjonal konkurranse. Olje- og gass kulimenerer. Antall høyt utdannende øker.

45. Hva slags ny viten trenger befolkningen i 2025?
Kunnskapsområde # 3: ”Alle på nett”
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
- Alle er online og mer kunnskapssøkende.
- Internett som kunnskapsportal blir viktigere.
- Konkurransen i kunnskapsproduksjon øker. Økt spesialisering medfører større og færre aktører.
- Større krav til tilgjengelig og kvalitetssikret informasjon. Betydning for nasjonale aktører svekkes.
- Personvern må sikres.
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for befolkningen årene som kommer?
”Alle er på nett”, nasjonale arenaer svekkes, enten regional eller internasjonal leverandør!
Muligheter
- Befolkningen kan bli en betydelig større brukkergruppe for kunnskapsleverandørene gjennom
- Nye tjenester til bevisste forbrukere
- Borgene som medansvarlig for problemløsning, aktiv premissgiver for forskningsinnretning
og for kunnskaproduksjon.
- Krav fra befolkningen, åpenhet og sporbarhet ”om alt”
- ”Crowd funding”, styrt, ikke styrt
- Politisk oppslutning (les bedre grunnfinansiering)
- Kunder i nettverk, ”distribuerte kunder”

46. Hva slags ny viten trenger befolkningen i 2025?
Vitensområde # 4 Klima og energi Utdypes ikke videre
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
- Tilpasning til klimaendringer
- Økt behov for energiøkonomisering
- Økte preferanser for ”grønne” produkter og tjenester
- Utdanning/opplæring på vigtig samfnnsområde
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for befolkningen årene som kommer?
- Økte energikostnader
- Krav om redusert energiforbruk i vare- og tjenesteproduksjon

47. Roller/ansvar i det nye verdensbildet
Seniorsamfunnet:
Konkrete, raske og kunnskapsbaserte leveranser. Levere råd basert på en syntese av
kunnskapsfronten, dels basert på egen forskning, dels basert på andres forskning.
Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon instituttene i mellom, i forhold til U&H og i
forhold til forskningsaktører i andre land.
”Alle på nett”
Økt kunnskapssyntese for formidling av helhetlig kunnskap til befolkningen og kunnskap
for politikkutforming.
Fra mange små og nasjonale, til færre større og smalere kunnskapsleverandører i et
internasjonalt marked

48. Hvordan IS og Forskningsrådet bør forholde seg til det nye
verdensbildet
•Roller:
•Ansvar:
•Struktur:
•Samarbeid med andre forskningsaktører:

49. Anbefalinger
Dette bør IS selv gjøre nå:
- Spesialisering, restrukturering, nasjonalt og internasjonalt
samarbeid
Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:
- Skape incentiver for det ovenfor nevnte
- Politisk anbefaling om løsere kobling sektordep-institutt
Dette bør (xx=andre forskningsaktører) gjøre nå:

51. Resultat: Gruppe 6 (offentlig sektor)

52. Hva slags ny viten trenger offentlig sektor i 2025?
Vitensområde # 1 (Klima, miljø, teknologi)
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal
løses:
• forstå/måle klimaendringer som skjer
• utforme tiltak
• Utvikle og ta i bruk teknologi
Hvorfor forsterkes dette
problemet/utfordringen for (offentlig
sektor) årene som kommer?
•Klima og miljø fokuset vil øke.
•Teknologi gjør offentlig sektor mer effektiv og
miljøvennlig.
•Offentlig sektor kommer til å etterspørre
tjenester innen disse områdene. Spørsmålet
er hvorfor de skal bruke norske institutter.

53. Hva slags ny viten trenger (offentlig sektor) i 2025?
Vitensområde # 2 Leveranse av offentlig finansierte tjenester
Hvor og hvilke problemer/utfordringer skal løses:
• Øktende sprik mellom forventninger til offentlig tjenester og økonomi
• Økt krav til effektivisering, hindre sammenbrudd
• Økende privatisering og OPS
Hvorfor forsterkes dette problemet/utfordringen for offentlig sektor i
årene som kommer?
• Endringer i befolkningssammensetning
• Økte forventninger til offentlige tjenester og leveranser
• Globalisering og økt mobilitet
• Nasjonal og internasjonal arbeidsdeling
• Teknologiutvikling
• Omstilling av offentlig sektor

54. Roller/ansvar i det nye verdensbildet
1. Hva er de nye kravene og behovet for IS?
• Økt samarbeid - nasjonalt og internasjonalt for å gjøre IS mest konkurransedyktige
• Teknologi knyttet til anvendelse, nisje der Norge kan bli best
• Tilgang til beste infrastruktur (utstyr, data, lab)
• God og solid kunnskap i internasjonal front
2. Tegn den nye instituttsektoren som tar høyde for både samfunnets behov og de andre
forskningsaktørenes styrker
• Tett samarbeid med UoH sektor, finansiering har riktig insentiveffekt
•Slå sammen????????????
•Klarere roller og arbeidsdeling, UoH, IS, forvaltning, næringsliv
•Forutsigbar finansiering
•Påvirke offentlig sektor slik at beslutninger er kunnskapsbasert

55. Hvordan IS og Forskningsrådet bør forholde seg til det nye
verdensbildet
•Roller: klarere rolledeling mellom sektorene (UoH, IS, forvaltning og næringsliv)
•Struktur: SAK (Finansiering fra KD innen samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon)
for IS
•Samarbeid med andre forskningsaktører: Samarbeidsutvalg IS og UoH

56. Anbefalinger
Dette bør IS selv gjøre nå:
Videreutvikle samarbeidsstruktur med UoH og mellom institutter
Sette seg i posisjon som leverandør til offentlig sektor
Dette bør Forskningsrådet gjøre nå:
Utvikle virkemidler som gir hensiktsmessig samarbeid
Dette bør offentlig sektor gjøre nå:
Sørge for at beslutninger er kunnskapsbasert