Hvem er vi, og hva gjør vi

1. Norsk komposittforbund
Hvem er vi, og hva gjør vi
DEN DANSKE PLASTINDUSTRIENS KOMPOSITSEKTION
ÅRSMØDE 04.06.2019

2. Norsk Komposittforbund (NKF) er en selvstendig bransjeorganisasjonen for den norske kompositt
industrien. Organisasjonen ble stiftet i 2000 og har i dag ca 60 medlemmer. NKF er også en egen
bransjegruppe i Norsk Industri. Våre medlemmer er produsenter, leverandører og
enginering/forskningsinstitusjoner som arbeider med komposittmaterialer.
Forbundets formål er å fremstå som bransjens interesseorganisasjon både innad i forbundet, og
utad mot myndigheter, andre bransjer og samfunnet for øvrig. Våre medlemsbedrifter er til dels
veldig ulike, og produktene de leverer spenner seg blant annet fra høyteknologiske missiler,
gasstanker, oppdrettskar, marine fartøy og subsea konstruksjoner for å nevne noe!

3. Havrommet er spådd å være Norges nye «olje», og norsk
kompositt industri posisjonerer seg stadig mer mot
akvakultur og havbruk med de mulighetene som finnes der.
Vi vet at våre produkter i svært mange tilfeller er det beste
valget for dette miljøet, og det jobbes hardt med
innovative produkter og løsninger mot denne næringen.

4. HAVROMMET - HAVBRUKSNÆRINGEN

5. HAVROMMET - HAVBRUKSNÆRINGEN
70 % av oksygenproduksjonen foregår i havet.
70 % av norsk økonomi knyttet til havet.
70 % av arealet på jorda er hav.
Norge er en ledende havnasjon. Vårt territorium til sjøs er syv ganger større enn landarealet.
Mulighetene i havet er enorme.
Potensiale i kompositt:
Fiske og tare oppdrett.
Foringsflåter og arbeidsbåter.
Fiskebåter.
Passasjerbåter(hybrid, batteri, hydrogen).
Sightseeing båter.
Cargobåter.
Livbåter til offshore og cruise.
Offshore: Oppdrift, olje & gass.
Hav vindmøller.
Flytende solcelle produkter
Kilde: Viggo Karlsen, DIAB

6. Tendenser: Storskala anlegg
Megatrend – Store, innovative og komplekse konstruksjoner, ofte for offshore, installasjoner
som skal flytte havbruk vekk fra kysten eller ta i bruk lukket teknologi kystnært.
Driver: Behov for å løse biologiske utfordringer, plasskonflikter og sikre bærekraftig vekst. Hittil
har hoved drivkraften vært regjeringens Utviklingskonsesjoner
Bedre drift – biologi, miljø
Fysisk store konstruksjoner
Økt kompleksitet
Utenlandske verft dominierer
Stor grad av hemmelighold - konkurranse
Kilde: Bjørgulfur Havvardson, NORWEGIAN CENTRES OF
EXPERTISE

7. The Egg – Hauge Aqua/ MOWI/Mundal Båt
En lukket merdteknologi som er formet som et egg.
Det skal være 44 meter høyt, 33 meter bredt og
90 prosent av konstruksjonen vil være under vann.
Hvert egg skal på sikt kunne romme 1000 tonn laks.
MOWI skal investere inntil 600 millioner kroner i
prosjektet dersom det realiseres.
Løsningen utvikles for å bli et alternativ til dagens åpne
merddrift, og rettes inn mot de skjermede kystnære
områdene hvor næringen i dag opererer.
Utviklingen vil gå stegvis. Først skal det lages et pilot-egg
på 4000 kubikk, deretter en fullskala prototype på 20.000
kubikk.
Siste steg blir å lage 5-6 egg på 20.000 kubikk og få dem
ut på lokasjonen på Vestlandet.

8. The Egg – Hauge Aqua/ MOWI/Mundal Båt
MOWI ønsket å bygge «egget» i stål, utelukkende pga
av produksjonskostnader. Etter at de ble tildelt
konsesjoner, søkte de om dette til Fiskeridirektoratet.
Der fikk de avslag med begrunnelse i at valget av
kompositt er en stor del av den innovasjonen man
ønsker i næringen. MOWI anket avslaget, og norsk
komposittbransje venter spent på avgjørelsen som nå
skal gjøres. Det er pt. Usikkert om prosjektet vil bli
realisert.
I det første avslaget til MOWI, kommer
Fiskeridepartementet blant annet inn på de store
verdiene som ligger i tillatelsene for bygging av fem eller
seks «Egg». Det vil kunne gi MOWI produksjonsverdier
som raskt kan nå én milliard kroner.

9. Ferger i kompositt
Europa er svært skeptiske til bruk av kompositt,
materielt må derfor ha en lovmessig
justering skal man få et større marked.
• IMO fokuserer på brann og har A0 som filosofi dvs at
skallet står igjen etter brann.
Struktur som brenner bryter med alle normer. Det er
langt frem til å akseptere “offring”
av båt.
• I luftfarten har Airbus og Boeing bevist at kompositt
kommer minst like godt ut av en
brann som aluminium – det handler om hvilke kriterier
man legger I bunn
Norge er største land I verden på kompositt I
kommersielle fartøy – vi må I felleskap og I
samarbeid påvirke IMO og EU til å åpne for nye filosofier
innen brannsikring på mindre fartøy
som opererer kystnært Kilde; Skipsingeniør Ingebjørn Aasheim

10. • Gradvis større fokus på energiforbruk og utslipp av klimagasser
• Utslipp av plast og mikroplast til sjø vil i større grad ha fokus
• Autonomi & kunstig intelligens vil gjøre det mulig å ha ubemannet bro i perioder
• Mindre enheter vil gi lavere belastning på elektrisk grid – det gjør det mulig å utelate batteripakker på
land, dvs lavere total kostnader samt bedre utnyttelse av effektleddet i pris på elektrisk kraft.
• Mindre enheter vil kreve mindre effekt på fremdriftsmaskineri – man kan henge seg på volumseffekten
fra buss og lastebil derved lavere kostnader pr installert KW & KWH (typisk 200‐350 kw)
• Det vil bli større krav til fleksibilitet for transportsystem – “de skal transportere folk når de ønsker og der
de vil” (motsatt av I dag).
• Transportenhetene blir mindre og mer fleksible «call on demand» kapasitet blir definert som pax/time og
ikke pr tur.
• Lave fødselstall i industrialiserte land skaper en eldrebølge – bemanning på fartøy må ned – (vi har
arbeidsplasser, men ikke arbeidere)
• Bilindustrien står fremfor store endringer – batteri og autonomi vil fullstendig endre vårt bilde av bil og
bilisme Kilde; Skipsingeniør Ingebjørn Aasheim
Trender man kan forvente i årene fremover

11. Komposittferger i det nye landskapet
• Lav vekt er vilkåret for lavt energi forbruk
• Kompositt korroderer ikke eller har utfordringer med materialtretthet, de
vil jevnt over ha lengre levetid enn andre ferger – dette vil kompensere for
høyere pris.
• Mindre vedlikehold på struktur, malingssystemer vil vare betydelig lengre
på kompositt enn for stål og aluminium og derav mindre mikroplast over
levetid.
• Effektiv produksjonsteknikk kan utvikles og resultere i lavere bemanning for
produksjon – men vil kreve investeringer
• PT er det å legge til grunn at størrelse vil være 25‐70m – mindre enn
standard ferger.
• Mindre ferger krever mindre energi og det er tilgang på volums
komponenter som kan hentes fra bilindustrien (ikke offshore/SOLAR).
• Mindre ferger er smidigere og åpner for autonomi – de har mindre risiko.
Kilde; Skipsingeniør Ingebjørn Aasheim

12. Brødrene Aa satser i
Kina:
Leveranser med
40 knop og halverte
utslipp
Hurtigbåter
Høyt antall hurtigbåter:
ca 150 båter
Aldrende flåte: snitt 18 år
Aldersgrense: 25 år (Kina)
Snakk om utskifting av 100
båter de neste 10 år
Brødrene Aa:
Verdensledende på hurtigbåter i kompositt

13. Kina:
Leveranser med
40 knop og halverte
utslipp
Hurtigbåter
Høyere fart, likt forbruk
Erstatter 25 år gamle
båter som går i 30 knop.
Brødrene Aa satser i Kina
2014: Chu Kong Shipping oppdaga
Kystekspressen
Avlyste anbud og kom til Norge- Utviklet seg til eit samarbeid
40 knops fartøy i Hong Kong
45 fartøy
40- 42 knop
Typisk installert effekt: 8 000-9500 kW
4000 timar i året

15. 2018: Enova ga totalt
2,1 mrd NOK i støtte
til 987 nye energi- og
klimatiltak i norske
virksomheter og 14
487 energitiltak i
norske hjem
1000 steg mot lavutslipps samfunnet

16. Verdens første hybride hurtigbåt i drift
Norleds båt «FJORLED »
går i rutetrafikk mellom Haugesund og Røvær.
Hurtigbåten «Fjorled»
89 passasjerer
Batteridrift ved manøvrering til og fra kai.
Ved toppfart benyttes ordinære
dieselmotorer.
Produsert i vakuuminjisert karbonsandwich
Produsent: GS- Marine as
Skrogdesign er spesialutviklet for hybrid
drift. GS- Marine har brukt skipsingeniør
Ingebjørn Aasheim til utviklingen. Han har
også bidratt til å utvikle en modulbasert
byggemetode.
–

17. VERDENS FØRSTE
helelektriske ferje i kompositt bygges ved Måløy Verft!
VERDENS FØRSTE helelektriske
ferje i kompositt bygges ved
Måløy Verft!
Den komplette klyngen i
Teknopollen med
Nordwest3d, Stadt Towing Tank,
Easy Form og Måløy Verft har
utstyr og kompetanse til å
designe og visualisere, støpe
skrog, teste, bygge og utstyre
nybygget.

18. Verdens første elektriske fiskebåt
Selfa El Max 1099
Reduserer karbondioksid utslipp og miljømessig fotavtrykk
Ved å elektrifisere mindre norske fiskebåter kan man i følge en Rapport utarbeidet av
Seafood Research Fund (FHF), redusere Norges årlige utslipp av karbondioksid med
80.000 tonn.

19. Nettverks samarbeide og
klyngevirksomet
Norge er et lite land og har et
forholdsvis lite kompositt miljø.
Vi har erfart at det lønner seg å
samarbeide med våre
konkurrenter når det er formåls
tjenlig. Dette gir en økt generell
kompetanse i bransjen, og i
tillegg til å slå positivt ut for den
enkelte bedrift, gir det også
bransjen som helhet et løft og
større muligheter for
markedsaksept. I Norge er det
stort fokus på ulike typer
clusters, og vi i NKF har fokus på
å danne grupperinger som kan
utveksle kompetanse og
videreutvikle industrien vår.

20. Nettverks samarbeide og
klyngevirksomet
.
NKF er i dialog med ulike bransjer innenfor Norsk Industri, samt NCE for å se på mulighetene for
å etablere nye clustere, som skal drive komposittindustrien videre på nye områder.
Disse clustere retter seg mot både on og offshore, maritime og marine klynger.
I tillegg arbeides det også i disse dager med å få på plass et fellesprosjekt som skal se på
muligheter for automasjon for bransjen generelt. Norge ligger etter i Europeisk målestokk når
det gjelder automasjon, og et av hovedproblemene våre bedrifter møter, er at linjene av hvert
produkt er små, samt at det ofte er produkter med høy kompleksitet. Det kan være vanskelig å
finne de rette verktøyene til en bærekraftig pris, og vi må søke etter roboter med høy grad av
fleksibilitet og avansert sensorikk.

21. Automasjon og Industri 4.0
Industri 4.0 betyr smarte
fabrikker
•Behov for nåtids
datainnsamling fra alle nivåer
• Komunikasjon og eskalering
av disse data for umiddelbare
analyser, hjelper å forbedre
produktiviteten
AI:
Bidrar til å muliggjøre
Industri 4.0
•Data er den viktigste
komponenten av Industry 4.0
--> AI er den muliggjørende
teknologien Kilde; Mechatronics Innovation Lab - Svein-Inge Ringstad

22. Komposittgjenvinning 2.0
Hexagon Ragasco AS har et pågående BIA prosjekt sammen
med Sintef, Br. Aa og Nammo. En del av prosjektet har fokus på
miljø og resirkulering av kompositt. Det forskes både på
kjemisk - og mekanisk gjenvinning.
Allerede i 2008-2011 deltok Komposittforbundet i et
forskningsprosjekt som omhandlet gjenvinning av
glassfiberkompositter (Gjenkomp).
I forbundet er det mange forskjellige former for kompositt
produksjon og de fleste har en del vrak som blir avhendet og
som bedriftene må betale mottager for å ta imot. Noen steder
går avfallet til deponi og noe blir brent for varmegjenvinning.
I henhold til «The new EU Waste Framework Directive» er ikke
brenning definert som resirkulering, men energigjenvinning. I
resirkulering skal komponentene brukes i nye produkter.

23. Komposittgenvinning 2.0
Overordnet forretningsplan
Kilde; Rudie Spooren, SINTEF

24. Komposittgjenvinning 2.0
Kjemisk gjenvinning
Gjennom en solvolyse prosess utviklet i prosjektet har man lykkes å fremstille en
- Glassfiberfraksjon som kan gjenbrukes
- En væskefase som kan brukes i syntese av umettet polyester
Prosessen er effektiv- og har potensiale for industriell oppskalering
- Virkningsgrad: ≥ 75%
- Relativ lav reaksjonstemperatur ≥225 C
- Relativ kort prosesstid ≥ 2 timer
Reichold har fremstilt umettet polyester basert på solvolyseproduktene med like gode egenskaper som
for 100% jomfruelig resin
Kilde; Rudie Spooren, SINTEF

25. Komposittgjenvinning 2.0
Mekanisk gjenvinning
Oppmaling og bruk av tilsetningsstoff i andre produkter
- Eks Case: bruk som thixotropic agent i reperasjonsmørtel
- Resirkulatet har like eller bedre egenskaper enn kommersielle thixottropic agents
- Nisjeprodukt
- Kan gjennomføres umiddelbart
Kontakt Sintef for nærmere informasjon om prosjektet
Rudie Sporen
Kilde; Rudie Spooren, SINTEF

26. WG sustainability - Recycling
EuCia- work group
Resirkulering
NKF har to delegater som
deltar i denne
arbeidsgruppen. Hva
gruppen arbeider med er
blant annet dette:
Resirkuleringsprosesser
Pågående prosjekter og
progresjon på disse
Felles standarder innen EU
Resirkulerings sykluser og
LCA
Avfalls håndering
EU reglementer for ulike
markeds segmenter
Ulike reglementer for de
forskjellige deltagerland
Felles tilnærming på tross
av landegrenser til denne
problematikken, og en
felles
komunikasjonsstrategi.
Felles standarder og
reglementer.

27. Fremtidsutsikter
NKF har et positivt syn på markedet for komposittprodukter, og ser at det finnes store muligheter for
komposittbasert produksjon i Norge. Dette være seg i havbruk, olje, infrastruktur og marin sektor .
Vi ønsker å jobber for å få til en automatisering av bransjen, som er nødvendig for å være konkurransedyktige
mot lavkostland, samt for å kunne tiltrekke seg arbeidskraft i de nye generasjoner. Videre så er det et stort
fokus på miljø, og gjenvinding av komposittmaterialer. Vi følger pågående prosjekter i Norge og EuCia tett, og
merker oss et felles fokus fra de fleste land mot dette. Våre kunder er ikke kun opptatt av pris og kvalitet lenger,
de vil også vite om produktet de kjøper er bærekraftig.
Videre så har vi stor tro på klyngesamarbeid, og også samarbeide med våre nordiske naboer. Vi tror at ved å
utveksle kunnskap og kompetanse kan vi styrke hverandre og få en positiv effekt for bransjen som helhet. Tiden
med å sitte på hver sin tue er forbi, og kunnskapsdeling er nøkkelen til videre fremgang for industrien vår.

28. Tusen takk!
Tusen takk for deres gjestfrihet i
Dansk komposit sektion, og for invitasjonen til å dele
informasjon om den norske komposittindustrien
Takk for meg!