Presentasjon til seminaret om nettkommunikasjon 30. august 2012

1. Hvorfor skal museer være i dialog på nett?
- Eller –
Kultur møter teknologi -
det store hamskiftet for musea
Gunnar Urtegaard
Seksjonssjef e-kultur
Norsk kulturråd

2. Hamskiftet for musea
• Internett sidan 1995 – men det er no det skjer - i vår sektor.
• Ulikt tempo for t.d. musikk, litteratur, kulturarv. Like stor konskevensar?
• Det som ikkje er på nettet, finst ikkje. (Hotell, flyreise, museum, restaurant, omtale
i Wikipedia). Nye forventningar. Desse forventningane råkar og
kulturinstitusjonane.
• Kulturinstitusjonar leitar etter sine nye rollar. Naturleg å spørja: Kva er dei nye
forventingane til mitt museum? Korleis skal eg møta dei?
• Kva er drivkreftene?: Eldsjeler? Nye unge tilsette? Nye forventningar? Nye krav?
Ny politikk? Nye muligheiter? Nye prioriteringar frå leiinga? Me veit lite om dette.
Fou-behov.
• Direktør på kunstmuseum i Sogn og Fjordane: «Ikkje mi sak å få publikum til
museet»

3. E-gjesten kjem til museet.
Er me klar for e-besøket?
• Me forventar at ting skal vera på ein bestemt måte. Me forventar at hotell har trådlaust nett.
Det kjem og til bussar, tog, fly, museum, arkiv, kafear++.
• Folk vil forventa samlingane på nettet, lydguidar som tilbod på eigen telefon, trådlaust nett i
utstillingane, rikt utval av forteljingar og informasjon, at informasjon i museet kopla saman
med anna informasjon (wikipedia), høve til å bidra, høve til verta involvert, finna museet på
sosiale media.
• E-gjesten (på nettet og i institusjonen) forventar noko meir. Alle vert e-gjester til slutt.
• Tate i London: Vrengde museet, innsida ut. Vrengde og haldningane. Smertefull prosess.
• 500.000 på Facebook, 350.000 på Twitter.
• Kunstinstitusjonane i første rekkje. Snart vil alle kunstinstitusjonar ha tilbod om digitale
forteljingar/info knytt til verk og utstillingar.
• E-gjesten, e-besøket. Er musea klar for det?

4. Er dette no for e-gjesten?
Nettet
Gjenstandane står stille. Ingen lyd. Rommet kommuniserer ikkje med omverda.
Forteljingane manglar. Kan dette koma på nettet? Korleis vil utstillingane og nettet
Kommunisera?

5. Stille, stille, stille
• Det er no det skjer, men kvar er diskusjonane
• I andre land levande diskusjonar. Kvar er desse i Norge?
• http://ballrommet.wordpress.com/Boltreplass for
digitale aktiviteter på norske museer
• http://kulturognaturreise.wordpress.com/
• Hvilket innhold vil du ha i knAPPEN?
• Kvifor har me ikkje museumsnettverk som tek tak i
desse spørsmåla?

6. Sentrale styringsdokument
• St. meld nr. 24 (2008-2009) Nasjonale strategi for digital bevaring og
formidling av kulturarv.
• St. meld nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning,
formidling og fornying.
• I desember 2011 kom st. meld nr 10 (2011-2012). Kultur, inkludering
og deltaking. Den understrekar at verksemder og institusjonar på
kulturfeltet skal nytta nye digitale verktøy i arbeidet med å nå fleire.
• 2012 - stortingsmeldingar om visuell kunst og stortingsmelding om
arkiv.
• Grund-utvalet (Kunnskapsbehov), Enger-utvalet. Kulturpolitikk etter
2014.

7. Korleis lukkast?
•Innhald
•Innhald
•Innhald

8. Digitalt innhald
• Norsk Folkemuseum (292 451)
• Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane (220 025)
• FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal (135 128)
• Hedmarksmuseet (92 917)
• Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal. (76
462)
• Romsdalsmuseet (52 317)
• Oslo Museum (45 134)
• Akershusbasen (37 708)
• Nord-Troms Museum (26 651)

9. Fylke for fylke
• Sogn og Fjordane (222 221)
• Møre og Romsdal (220 360)
• Oslo (fylke) (26 517)
• Oslo (21 292)
• Buskerud (5 239)
• Telemark (5 231)

10. E-kultur i Norsk kulturråd
Produksjon Fellesbasar
Distribusjon ?
MUSIT
Foto Andre
Institusjon
Arkivportalen
Kunst
Data
Metadata Digitalt museum (OAI
Gjenstand
PMH)
Arkiv
Digitalt fortalt
Fylke
Kulturnett.no
Forteljingar 4 mill
4 mill postar
Europeana
1.5 mill

11. Kvar skal innhaldet liggja?
• Nasjonale fellesløysingar viktig. Institusjonar
kan ha fokus på innhald, ikkje teknologi
• Løfta i flokk. Felles faglege møteplass
• Små, eigne tenester på nettet er å selja
poteter i ei bakgate. Kvifor ikkje gå til det store
torget der det er masse folk?
• Gøyma bort eller gjera tilgjengeleg?
• Same med lokale wikitenester. Kvifor ikkje
wikipedia om stoffet høver inn der?

16. Den digitale 3-kanten
Samlingane Fakta/
Kontekst
Forteljingane

17. Den digitale 3-kanten.
• Samlingane (museum og arkiv)
Biletet, kunstverket, gjenstanden, dokumente
t, arkivet, brevet. Publikum vert aktive
bidragsytarar.
• Faktaopplysningar (Wikipedia, Store Norske)
• Publikum vert aktive bidragsytarar.
• Forteljingane.
Gjenstanden, biletet, huset, personen, hendin
ga. (Digitalt fortalt, intervju med eldre
folk, personlege minne, jernteppe sitt fall. )
Publikum vert aktive bidragsytarar.

20. Torvtak - som fakta og forteljing

21. Mange bidreg på same teksten
– ikkje personleg

22. Torvtak som forteljing – kva person sin tekst - personleg.
http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx
?art_id=125957&fylke_nr=

23. Where, when, what, who

24. Institusjonar og publikum
Interessefellesskap?
Interessemotsetnad?

25. Knyta saman innhaldet
Korleis?

26. Semantisk web – linked Open Data
• Autoritetslister
– Lokalisering.
(stadnamn, adresser, gardar, administrative
einingar.
– Personar (fotograf, kunstnar, forfattar++)
– Institusjonar
• Permanente id-ar. URI. Korleis sikra det?
• Korleis kopla saman innhald? Kven? Kan me
tenkja oss at brukarane vert sentrale i dette?

27. Oppsummering
• Norge – komne langt på nasjonal infrastuktur
• Gode fellesløysingar som no og opnar for aktiv
medverknad frå publikum
• Opne data – haldningsendring på veg
• Mobil formidling – viktige utviklingsprosjekt på
gang
• Sosiale media – skjer mykje positivt
• Nokre institusjonar godt i gang, andre ikkje
• Innhald og korleis organisera innhald – den store
utfordringa
• Ansvar: Institusjon, fylke, kommune, stat.

28. Debatt og diskusjon i opne rom
• Skap ein aktiv debatt om alle desse spørsmåla
• Vore stille lenge nok
• Kulturrådet skal hjelpa til
• Denne konferansen viktig steg. Lukke til.