Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Dømmekraft

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Dømmekraft

  1. 1. Digital dømmekraft 1 Grunnleggende sikkerhet
  2. 2. Grunnleggende sikkerhet • Passord kan bestå av tekst og/eller tall eller bilder – og allerede nå er fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning også mulig å bruke. • I framtiden vil sannsynligvis både fingeravtrykk og retinascanning bli autentisieringsmetoder. • De fleste vet at man ikke skal bruke samme passord overalt, men overraskende mange gjør dette likevel. Dette utgjør en sikkerhetsrisiko. • Man bør lære seg noen strategier for å lage «sterke» passord og for å huske passord. En passordsafe kan også være et alternativ. • Bruk totrinns-autentisiering dersom det er mulig, f.eks. at du først oppgir passord og at du deretter får tilsendt en engangskode på mobil eller bruker en kodegenerator. • Ingen seriøse aktører vil be om at du oppgir passord, pinkoder eller annen sensitiv informasjon i epost eller i pop-up-bokser på Internett
  3. 3. Identitetstyveri • Dine persondata kan brukes for å opprette en falsk profil eller stjele din identitet. Stadig flere opplever slike identitetstyverier, og det kan være krevende og ta lang tid å få ryddet opp i dette – f.eks. hvis de har handlet i ditt navn eller tappet dine konti. • Det er en god vane å logge seg ut av tjenester når man forlater datamaskinen, selv om det er for kort tid. • Bruker man offentlige datamaskiner, f.eks. på en Internettcafe, skal man aldri godta at maskinen husker passordet og alltid logge helt ut når man er ferdig. • Sørg for å ha installert antivirus-programvare på datamaskinen og sørg for oppdateringer. • Vær oppmerksom på forsøk på å spre spam og virus, og se opp for forsøk på svindel – svindlerne blir stadig mer utspekulerte og sofistikerte
  4. 4. Refleksjon • Egenrefleksjon: Hvordan håndterer du passord; er de «sterke», bruker du samme overalt, hvilke strategier har du for å lage og huske passord? Plenum: Hvilke strategier lærer dere elevene når det gjelder å lage og huske passord? Hva slags rutine har dere når elevene har glemt passord for å logge på tjenester som skolen benytter eller for å logge på skolens nettverk? • Egenrefleksjon: Brukernavnet ditt utgjør en del av din digitale identitet. Mange lager seg «tullenavn», f.eks. å kalle seg «blondbabe» eller «sexygirl». Hva sier brukernavnet ditt om deg på ulike tjenester du bruker? Plenum: Siden man kan utgi seg for å være en annen enn den man er på Internett; hva vil dere anbefale elevene å si om seg selv til mennesker de møter tilfeldig på Internett?
  5. 5. Digital dømmekraft 2 Digitalt fotspor og sosial identitet
  6. 6. Digitalt fotspor • Et digitalt fotspor er hva du legger igjen av informasjon om deg selv på Internett, f.eks. • Navn • Bilder av deg selv, feriebilder, bilder av familie og venner, bilder av hus og interiør, bilder av kjæledyr • Adresse • Epost • Telefonnummer • Alder • Kjønn • Yrke • Interesser • Hva du søker etter • Hva du trykker «like» på eller merker som favoritter • Kartkoordinater (gps) for meldinger du sender, bilder du laster opp, app’er du bruker på brett eller mobil osv. • Statusoppdateringer på sosiale medier
  7. 7. Sosial identitet • En sosial identitet er hvordan du blir oppfattet av andre gjennom din tilstedeværelse på Internett. • Du er ansvarlig for hvordan du framstår gjennom hva du sier om deg selv, hva slags bilder du publiserer, hva du skriver om osv. • En god øvelse er å «google» seg selv gjennom å bruke en søkemotor og søke etter seg selv – og se hva man får opp av informasjon. Det kan være innhold man selv har publisert eller det kan være andre som f.eks. har publisert bilder av deg – med eller uten lov. Vurder hvordan denne informasjonen kan tolkes av mennesker som ikke kjenner deg.
  8. 8. Refleksjon • Egenrefleksjon: Tenk deg at du søker drømmejobben og en potensiell arbeidsgiver «googler» deg. Hva vil arbeidsgiveren finne – og styrker eller svekker det din mulighet til å få denne drømmejobben? Plenum: Tenker dere at det er viktig å være tilstede på Internett – eller bør man skrive så lite som mulig om seg selv? Hvorfor mener dere dette? • Egenrefleksjon: Hvor går din grense for hva du vil fortelle på Internett, f.eks. for å få tilgang til en tjeneste (navn, adresse, tlf.nr, kjønn, vekt, inntekt, sivilstand osv.)? Plenum: På mange skoler er det nakenbilder av elever i omløp – ofte langt ned i alder. Bildene er ofte tatt og sendt av eleven selv til f.eks. en kjæreste eller det har blitt tatt bilder i forbindelse med bruk av tjenester som Snapchat eller Skype. Etter et brudd eller krangel blir bildene brukt som pressmiddel eller blir distribuert videre. Hvordan er situasjonen på deres skole, og hvordan vil dere jobbe med denne type problematikk?
  9. 9. Digital dømmekraft 3 Digital mobbing
  10. 10. Digital mobbing • Norge er blant de land som bruker mest på antimobbekampanjer, og likevel ligger vi i «verstingtoppen» i Europa • Vi må ha nulltoleranse for mobbing – konsekvensene er alvorlige, f.eks. tar barn livet av seg • Det kan være vanskelig å skille mellom mobbing, «være tøff», «bare tulle» eller «være morsom» • «Den gylne regelen» bør være tema; at vi skal oppføre oss mot andre slik vi ønsker at de skal oppføre seg mot oss • Ikke alle barn er englebarn, selv om mange foresatte ønsker å tro det • Sosial ekskludering er en form for mobbing som kan være vanskelig å oppdage
  11. 11. Digital mobbing • Digital mobbing øker i omfang, og har bl.a. følgende kjennetegn • bruker ofte audiovisuelt materiale, som virker sterkere enn tekst eller verbale utsagn • sprer seg raskt og er vanskelig å fjerne • man får aldri fred – de følger med deg uansett tid og sted, ikke engang hjemme slipper man unna • kan være vanskelig å dokumentere • Barn/unge mangler i hovedsak strategier for hvordan de skal håndtere digital mobbing – f.eks. • vite hvem man kan ta kontakt med dersom man kjenner noen som blir mobbet eller at en selv blir mobbet slik at man kan få stoppet mobbingen så tidlig som mulig. Mobbing har lett for å eskalere og bli uoverkommelig • tenke over hvordan man skal besvare stygge meldinger – mange svarer «her og nå» uten å tenke seg om • sørge for å dokumentere mobbingen • ikke videresende «morsomme» bilder av andre – «heleren er ikke bedre enn stjeleren»
  12. 12. Refleksjon • Egenrefleksjon: Digital mobbing har økt i omfang. Hvor tror du barn og unge har lært at det er greit å sende stygge meldinger til andre? Plenum: Hvilke programmer eller strategier har dere på skolen for å redusere eller hindre mobbing? I hvor stor grad har dere lykkes i dette arbeidet? Vet dere hvor mye eller lite mobbing som foregår mellom elevene – i eller utenfor skoletiden? • Egenrefleksjon: Man må ha nulltoleranse for mobbing fordi konsekvensene er så alvorlige. Hva tenker du om et forslag om å anmelde alle mobbesaker til politiet? Plenum: Mange foresatte klarer ikke å løse mobbesaker og ønsker at skolen skal gripe inn. Hvor mener dere grensen går for når skolen skal – og ikke skal – gripe inn i slike saker?
  13. 13. Digital dømmekraft 4 Personvern og ytringer
  14. 14. Personvern • Selv om vi kan publisere omtrent hva vi vil om oss selv er det strenge regler for hva vi kan publisere om andre • For å publisere bilder av andre kreves det samtykke. Aldersgrensen for å gi samtykke er 15 år, er man yngre må foresatte gi samtykke. Samtykke kan være muntlig, men skoler skal alltid ha skriftlig samtykke for å publisere bilder av elever • Vi kan publisere bilder av generell karakter (eks 17.mai-tog) uten samtykke, men har ikke lov til å merke (tagge) personer i bildet • Vi bør lese personvernerklæringene for tjenester vi benytter slik at vi vet hvordan våre persondata blir behandlet • Personvern handler også om retten til å bli glemt –persondata skal ikke lagres lenger enn nødvendig. • Selv om det kan være vanskelig å få fjernet innhold andre har publisert på nett om en selv kan man be om at uheldige søketreff som kommer fram i søk blir fjernet hos leverandører av søkemotorer. Slettmeg.no kan gi råd om hvordan man får fjernet uheldig innhold som er publisert om en selv på andres nettsider.
  15. 15. Ytringer • Man har ikke lov til å skrive sjikanerende, rasistiske, trakasserende eller diskriminerende ytringer • Alle ytringer som kan leses av mer enn 20-30 mennesker regnes som offentlige ytringer og kan rammes av straffeloven. Det betyr at du må regne med at alt du skriver regnes som offentlige ytringer • Man skal ikke spre usannheter eller spre rykter om andre på nett • Selv om vi har ytringsfrihet har vi også et ytringsansvar – ikke alt bør publiseres selv om det etter loven er tillatt
  16. 16. Refleksjon • Egenrefleksjon: Publiserer du bilder av andre uten å be om lov? Publiserer andre bilder av deg uten å spørre deg først? Plenum: Mange publiserer bilder av venner og familie uten å spørre om lov. Hvorfor er det viktig å ha kontroll på hvilke bilder som er publisert av en selv? • Egenrefleksjon: Mange foresatte sender spørsmål eller beskjeder til barnas lærer(e) på sosiale medier. Hvordan håndterer du (eller ville du håndtere) slike henvendelser? Plenum: Tenk at dere oppdager at noen elever skriver ting om lærerne på skolen – de skriver hvordan de oppfatter dem og rangerer hvor «gode» de mener lærerne er. Bør dere gripe inn – og hva bør være konsekvensen?
  17. 17. Digital dømmekraft 5 Redaktøransvar
  18. 18. Redaktøransvar • Ord og bilder er mektige våpen – misbruk dem ikke • I dag kan alle være redaktører på nett, det medfører at vi er ansvarlige for hva vi selv publiserer og at vi må følge regler for opphavsrett og personvern • Det er god skikk å referere til kilder – «steal with pride» • Sjekk at informasjonen er korrekt før du publiserer • Ytringsfrihet gir også ytringsansvar • Du har ansvar for å fjerne ytringer som er rasistiske, diskriminerende eller sjikanerende som andre skriver i kommentarfelt på de nettstedene du administrerer
  19. 19. Refleksjon • Egenrefleksjon: Hvilke nettsteder er du «redaktør» for (f.eks. hjemmeside, blogg, sosiale medier, bilde- og videodelingsarenaer) Plenum: Hvordan forstår dere uttrykket «steal with pride» i forbindelse med opphavsrett? • Egenrefleksjon: Hvor ofte bruker du innhold andre har delt i din egen undervisningspraksis? Hva er grunner for ikke å bruke innhold andre har publisert – vet ikke hvor du skal finne innhold, tar for lang tid, må tilpasses, er for dårlig, annet? Plenum: Enkelte lærere og rektorer blogger for å dele sine erfaringer rundt egen praksis, komme med kommentarer rundt skole eller dele gode undervisningsopplegg og ideer. I hvilken grad tror dere slik formidling kan bidra til å styrke lærerens/skolens omdømme (kan slik formidling bidra til å høyne lærernes status som fagpersoner – både innenfor og utenfor utdanningssektoren)?

×