SlideShare a Scribd company logo
1 of 15
Navigering
Strømkoblinger
Strømkobling generelt
• Strømkoblinger er å forstå hvilken effekt strøm i vannet har
på vår kurs og hvordan vi kan kompensere for denne
effekten
• Strømkoblinger er å jobbe med vektorer – med grafisk
løsning.
• Strømmens retning angis omvendt av vinden. Kommer
vinden fra nord, sier vi at den er nordlig. Kommer
strømmen fra nord, sier vi at den er sørgående
• Kjenner du strømmens retning og styrke, kan du ta det med
i planlegging og bestikk
• Det er enklest når du går i med- eller motstrøm. Har du for
eksempel 1,5 knops motstrøm og en marsjfart på 8 knop,
kan du bare trekke strømmens hastighet fra båtens
hastighet gjennom vannet. Seiler du i medstrøms legger du
den til.
• Så enkelt er det når strømmen er med eller mot, men vend
deg til å gjøre det grafisk.
Strømkoblinger
1. Finne ut i hvilken retning og med
hvilken fart man kommer fram når
styrt kurs og fart er kjent og
strømmens retning og fart er kjent.
Dette kalles
rett strømkobling.
2. Finne ut hvilken kurs man må styre
for å komme fram i en viss
beholden kurs når strømmen er
kjent. Dette kalles
omvendt strømkobling
Strømkoblinger er teknikk man
bruker for å ta hensyn til kjente
strømmers virkning på egen
kurs. Det finnes to forskjellige
strømkoblinger:
Rett strømkobling
• Finn ut hvilken retning vi kommer frem i når strømmen påvirker oss
• Vi vet egen kurs og fart gjennom vannet og strømmens retning og fart.
• Går båten i 8 knop langs en kurs på 270°, er den første vektoren gitt. Vet du
så at strømmen setter i 2 knop mot sørøst, altså 135°, har du nok en vektor.
Parallellforskyver du strømmens retning og fart, kan du trekke resultanten.
Dette er en rett linje mellom start- og sluttpunktet. Denne linjen er nok en
vektor, nemlig den kursen du seiler over bunnen – og – den hastigheten du
får over bunnen. Disse to kaller vi beholdt kurs og beholdt fart
• Grafisk løsning i kompassrosen.
• Se eksempelfilm
Rett strømkobling
1. Sett ut rettvisende seilt kurs og fart:
270° og 8 knop
2. Bruk parallellforskyveren og sett ut
strømmen fra enden av rettvisende
seilt kurs, 135° og 2 knop
3. Pilen fra sentrum av kompassrosen og
til enden av strømmens pil blir den
retning og fart du kommer fram i. I
dette tilfellet 258° og 6,7 knop
Rett strømkobling - eksempel
Det styres 046° på magnetkompasset og
farten er 7 knop på loggen. Strømmen
setter rettvisende i 080° med en fart på 3
knop. Deviasjonen er +4° og misvisningen
er -4°. Finn rettvisende beholden kurs og
fart.
KK
Dev
MK
Mis
RStK
Drift
RSeK
Strøm 080° 3 knop
RBehK
046°
+4°
-4°
0°
046°
046°
?
050°
KK
Dev
MK
Mis
RStK
Drift
RSeK
Strøm 080° 3 knop
RBehK
040°
+4°
-4°
+6°
040°
056°
044°
046°
Beholden fart 9,5 knop
Omvendt strømkobling
• Finn ut hvor mye man må korrigere kurs for en kjent strøm for å
komme fram i den retningen man ønsker.
• Du tar ut beholden kurs av kartet, og tar hensyn til strøm, drift,
misvisning og deviasjon for å finne den KK du må styre.
• Løses grafisk i kompassrosen
• Eksempel 1: Du ønsker å komme fram i 258° og har en logget fart på 8
knop. Strømmen setter i 135° med 2 knop. Hva må rettvisende seilt
kurs RSeK være for å komme fram i 258°?
1 2
3
4
5
Omvendt strømkobling
1. Sett ut rettvisende beholden kurs 292°
2. Sett ut strømmens pil inn til sentrum i
kompassrosa, 195° 3 knop
3. Parallellforskyv 292° ut til starten av
strømpila
4. Sett ut logget fart 8 knop fra sentrum og
opp til den parallellforskyvde rettvisende
beholdne kursen
5. Parallellforskyv strømmens vektor ut til
skjæringspunktet
6. Beholden fart blir ca 7,1 knop
7. Resten av oppgaven gjennomgår vi i neste
modul!
Eksempel: Fra kartet tar du ut ønsket kurs 292°. Deviasjon i
området er +5°, misvisningen er 0°. Du regner 8° drift for
nordlig vind. Strømmen setter i 195° med 3 knops fart.
Logget fart er 8 knop. Hva må styres på magnetkompasset?
Oppsummering
• Rett strømkobling: Du vet hva du styrer og vil finne ut hvilken retning
du kommer frem i.
• Omvendt strømkobling: Du vet den retningen du vil komme frem i, og
må finne ut hva du skal styre.
• I neste presentasjon bruker vi dette for å utføre fullstendige
kursrettelser

More Related Content

What's hot

F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
Halvor Hanssen
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilinger
Halvor Hanssen
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
Halvor Hanssen
 
El mercurio artes y letras
El mercurio artes y letrasEl mercurio artes y letras
El mercurio artes y letras
josefinaborjac
 

What's hot (20)

F1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og stromF1.1.12 tidevann og strom
F1.1.12 tidevann og strom
 
F1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanseF1.1.9 1 tid fart distanse
F1.1.9 1 tid fart distanse
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
Vektor
VektorVektor
Vektor
 
F1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilingerF1.1.8 posisjoner og peilinger
F1.1.8 posisjoner og peilinger
 
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, insF1.3.6   kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
F1.3.6 kompass, fartslogg, ekkolodd, autopilot, ins
 
F1.2.7 rapportering
F1.2.7   rapporteringF1.2.7   rapportering
F1.2.7 rapportering
 
Dinamika Rotasi dan Kesetimbangan Benda Tegar
Dinamika Rotasi dan Kesetimbangan Benda TegarDinamika Rotasi dan Kesetimbangan Benda Tegar
Dinamika Rotasi dan Kesetimbangan Benda Tegar
 
Ppt animasi gerak lurus
Ppt animasi gerak lurusPpt animasi gerak lurus
Ppt animasi gerak lurus
 
Bab ii-dioda-semikonduktor
Bab ii-dioda-semikonduktorBab ii-dioda-semikonduktor
Bab ii-dioda-semikonduktor
 
F1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartetF1.1.3 sjokartet
F1.1.3 sjokartet
 
Mekanika benda-langit
Mekanika benda-langitMekanika benda-langit
Mekanika benda-langit
 
El mercurio artes y letras
El mercurio artes y letrasEl mercurio artes y letras
El mercurio artes y letras
 
2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineri2.6.1 fremdriftsmaskineri
2.6.1 fremdriftsmaskineri
 
bimetal switch
bimetal switch bimetal switch
bimetal switch
 
Pelatihan Fisika untuk OSN - Zainal Abidin
Pelatihan Fisika untuk OSN - Zainal AbidinPelatihan Fisika untuk OSN - Zainal Abidin
Pelatihan Fisika untuk OSN - Zainal Abidin
 
Modul pembelajaran materi glb glbb sma
Modul pembelajaran materi glb glbb smaModul pembelajaran materi glb glbb sma
Modul pembelajaran materi glb glbb sma
 
Gerak harmonik-sederhana
Gerak harmonik-sederhanaGerak harmonik-sederhana
Gerak harmonik-sederhana
 
Gaya Pegas
Gaya PegasGaya Pegas
Gaya Pegas
 

More from Halvor Hanssen (20)

F3.1 tverrskips stabilitet 2
F3.1   tverrskips stabilitet 2F3.1   tverrskips stabilitet 2
F3.1 tverrskips stabilitet 2
 
F3.1 tverrskips stabilitet 1
F3.1   tverrskips stabilitet 1F3.1   tverrskips stabilitet 1
F3.1 tverrskips stabilitet 1
 
F1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologiF1.1.9 meteorologi
F1.1.9 meteorologi
 
2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd2.2.2 logg ekkolodd
2.2.2 logg ekkolodd
 
2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot2.2.1 kompass autopilot
2.2.1 kompass autopilot
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.3.3 gnss
F1.3.3   gnssF1.3.3   gnss
F1.3.3 gnss
 
F1.2.1 sjoveisreglene 2
F1.2.1   sjoveisreglene 2F1.2.1   sjoveisreglene 2
F1.2.1 sjoveisreglene 2
 
F1.3.4 ais
F1.3.4   aisF1.3.4   ais
F1.3.4 ais
 
F1.2.1 sjoveisreglene 1
F1.2.1   sjoveisreglene 1F1.2.1   sjoveisreglene 1
F1.2.1 sjoveisreglene 1
 
F1.3.5 ecdis
F1.3.5   ecdisF1.3.5   ecdis
F1.3.5 ecdis
 
F1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanseF1.1.7 tid fart distanse
F1.1.7 tid fart distanse
 
F1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kartF1.1.4 valg av kart
F1.1.4 valg av kart
 
F1.1.2 retninger
F1.1.2 retningerF1.1.2 retninger
F1.1.2 retninger
 
F1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovreringF1.1.14 manovrering
F1.1.14 manovrering
 
F1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabellerF1.1.7 distansetabeller
F1.1.7 distansetabeller
 
F1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelserF1.1.6 kartrettelser
F1.1.6 kartrettelser
 
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjonF1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
F1.1.13 fortoyning ankring sleping interaksjon
 
F1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblingerF1.1.12 stromkoblinger
F1.1.12 stromkoblinger
 
F1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og stromF1.1.11 tidevann og strom
F1.1.11 tidevann og strom
 

F1.1.13 stromkoblinger

  • 2. Strømkobling generelt • Strømkoblinger er å forstå hvilken effekt strøm i vannet har på vår kurs og hvordan vi kan kompensere for denne effekten • Strømkoblinger er å jobbe med vektorer – med grafisk løsning. • Strømmens retning angis omvendt av vinden. Kommer vinden fra nord, sier vi at den er nordlig. Kommer strømmen fra nord, sier vi at den er sørgående • Kjenner du strømmens retning og styrke, kan du ta det med i planlegging og bestikk • Det er enklest når du går i med- eller motstrøm. Har du for eksempel 1,5 knops motstrøm og en marsjfart på 8 knop, kan du bare trekke strømmens hastighet fra båtens hastighet gjennom vannet. Seiler du i medstrøms legger du den til. • Så enkelt er det når strømmen er med eller mot, men vend deg til å gjøre det grafisk.
  • 3. Strømkoblinger 1. Finne ut i hvilken retning og med hvilken fart man kommer fram når styrt kurs og fart er kjent og strømmens retning og fart er kjent. Dette kalles rett strømkobling. 2. Finne ut hvilken kurs man må styre for å komme fram i en viss beholden kurs når strømmen er kjent. Dette kalles omvendt strømkobling Strømkoblinger er teknikk man bruker for å ta hensyn til kjente strømmers virkning på egen kurs. Det finnes to forskjellige strømkoblinger:
  • 4. Rett strømkobling • Finn ut hvilken retning vi kommer frem i når strømmen påvirker oss • Vi vet egen kurs og fart gjennom vannet og strømmens retning og fart. • Går båten i 8 knop langs en kurs på 270°, er den første vektoren gitt. Vet du så at strømmen setter i 2 knop mot sørøst, altså 135°, har du nok en vektor. Parallellforskyver du strømmens retning og fart, kan du trekke resultanten. Dette er en rett linje mellom start- og sluttpunktet. Denne linjen er nok en vektor, nemlig den kursen du seiler over bunnen – og – den hastigheten du får over bunnen. Disse to kaller vi beholdt kurs og beholdt fart • Grafisk løsning i kompassrosen. • Se eksempelfilm
  • 5. Rett strømkobling 1. Sett ut rettvisende seilt kurs og fart: 270° og 8 knop 2. Bruk parallellforskyveren og sett ut strømmen fra enden av rettvisende seilt kurs, 135° og 2 knop 3. Pilen fra sentrum av kompassrosen og til enden av strømmens pil blir den retning og fart du kommer fram i. I dette tilfellet 258° og 6,7 knop
  • 6. Rett strømkobling - eksempel Det styres 046° på magnetkompasset og farten er 7 knop på loggen. Strømmen setter rettvisende i 080° med en fart på 3 knop. Deviasjonen er +4° og misvisningen er -4°. Finn rettvisende beholden kurs og fart. KK Dev MK Mis RStK Drift RSeK Strøm 080° 3 knop RBehK 046° +4° -4° 0° 046° 046° ? 050°
  • 7. KK Dev MK Mis RStK Drift RSeK Strøm 080° 3 knop RBehK 040° +4° -4° +6° 040° 056° 044° 046° Beholden fart 9,5 knop
  • 8. Omvendt strømkobling • Finn ut hvor mye man må korrigere kurs for en kjent strøm for å komme fram i den retningen man ønsker. • Du tar ut beholden kurs av kartet, og tar hensyn til strøm, drift, misvisning og deviasjon for å finne den KK du må styre. • Løses grafisk i kompassrosen • Eksempel 1: Du ønsker å komme fram i 258° og har en logget fart på 8 knop. Strømmen setter i 135° med 2 knop. Hva må rettvisende seilt kurs RSeK være for å komme fram i 258°?
  • 9.
  • 10.
  • 11.
  • 12.
  • 13.
  • 14. 1 2 3 4 5 Omvendt strømkobling 1. Sett ut rettvisende beholden kurs 292° 2. Sett ut strømmens pil inn til sentrum i kompassrosa, 195° 3 knop 3. Parallellforskyv 292° ut til starten av strømpila 4. Sett ut logget fart 8 knop fra sentrum og opp til den parallellforskyvde rettvisende beholdne kursen 5. Parallellforskyv strømmens vektor ut til skjæringspunktet 6. Beholden fart blir ca 7,1 knop 7. Resten av oppgaven gjennomgår vi i neste modul! Eksempel: Fra kartet tar du ut ønsket kurs 292°. Deviasjon i området er +5°, misvisningen er 0°. Du regner 8° drift for nordlig vind. Strømmen setter i 195° med 3 knops fart. Logget fart er 8 knop. Hva må styres på magnetkompasset?
  • 15. Oppsummering • Rett strømkobling: Du vet hva du styrer og vil finne ut hvilken retning du kommer frem i. • Omvendt strømkobling: Du vet den retningen du vil komme frem i, og må finne ut hva du skal styre. • I neste presentasjon bruker vi dette for å utføre fullstendige kursrettelser

Editor's Notes

  1. 1: Sett ut ønsket beholden kurs
  2. 1: Sett ut ønsket beholden kurs 2: Sett ut strøm inn mot sentrum i kompassrosen. Parallellforskyv RBehK til starten av strømpila.
  3. 1: Sett ut ønsket beholden kurs 2: Sett ut strøm inn mot sentrum i kompassrosen. Parallellforskyv RBehK til starten av strømpila. 3: Sett ut logget fart i passeren, dra den opp til skjæring med parallellforskyvd beholden kurs.
  4. 1: Sett ut ønsket beholden kurs 2: Sett ut strøm inn mot sentrum i kompassrosen. Parallellforskyv RBehK til starten av strømpila. 3: Sett ut logget fart i passeren, dra den opp til skjæring med parallellforskyvd beholden kurs. 4: Fra sentrum til skjæringspunktet gir Rettvisende Seilt Kurs
  5. 1: Sett ut ønsket beholden kurs 2: Sett ut strøm inn mot sentrum i kompassrosen. Parallellforskyv RBehK til starten av strømpila. 3: Sett ut logget fart i passeren, dra den opp til skjæring med parallellforskyvd beholden kurs. 4: Fra sentrum til skjæringspunktet gir Rettvisende Seilt Kurs 5: Parallellforskyv strømvektor til skjæringspunktet, og du kan ta ut beholden fart
  6. 1: Sett ut ønsket beholden kurs 2: Sett ut strøm inn mot sentrum i kompassrosen. Parallellforskyv RBehK til starten av strømpila. 3: Sett ut logget fart i passeren, dra den opp til skjæring med parallellforskyvd beholden kurs. 4: Fra sentrum til skjæringspunktet gir Rettvisende Seilt Kurs 5: Parallellforskyv strømvektor til skjæringspunktet, og du kan ta ut beholden fart