Midtveispresentasjon til hovedoppgave FIV.

1. HOVEDPROSJEKT 2016
TEKNISK LØSNING I BYGG FOR ENERGIEFFEKTIVISERING OG REDUKSJON AV
EFFEKTTOPPENE.
CHRISTIAN GRYTTEN OG TORGEIR SKOGSTAD

2. PROSJEKTINFORMASJON
• Tittel: Teknisk løsning i bygg for energieffektivisering og reduksjon
av effekttoppene
• Deltagere: Torgeir Skogstad og Christian Grytten
• Klasse: FS02 (Elkraft)
• Dato: 21.01.16
• Oppdragsgiver: Fagskolen i Vestfold
• Veileder: Vidar Luth Hanssen & Inger Kallestad
• Kontaktperson: Christian Grytten (Prosjektleder)

3. BAKGRUNN
• Vår gruppe har valgt en problemstilling for oppgaven som har
vært et tema ved undervisningen til Vidar Luth Hansen og som
også har kommet opp under et foredrag av Vigdis Sværen fra
Nelfo. Problemstillingen er også sentral i det daglige virke til
gruppemedlemmene.
• Problemstillingen tar for seg energieffektivisering og reduksjon
av effekttoppene i et moderne bygg.

4. BAKGRUNN
• I følge Statnett er strømnettet i Norge gammelt og det må
fornyes og forsterkes for å møte framtidas krav til
forsyningssikkerhet, byutvikling og miljøløsninger. Det er et
stort etterslep på oppgradering og det er estimert en total
kostnad på 100-140 milliarder for oppgradering av det
regionale og nasjonale nettet.
• Strømnettet må fornyes for å møte fremtidens måter å bruke
strøm på. Dette kan by på utfordringer, men gir også
muligheter for utvikling av innovative løsninger og nye
forretningsmuligheter.

5. BAKGRUNN
• Hvordan bruker vi strøm i framtiden? Hvilke klimaløsninger tar
vi i bruk? Må nettet prosjekteres etter effekttoppene eller finnes
det løsninger som kan fordele det totale effektforbruket utover
hele døgnet.
• Vår gruppe mener det er gode muligheter for elektrobransjen å
kunne tilby tekniske løsninger som er energieffektive,
miljøvennlige og kan redusere effekttoppene.

6. PROBLEMFORMULERING
• Strømnettet i Norge er gammelt og må fornyes og forsterkes
for å møte framtidas krav til forsyningssikkerhet, byutvikling og
miljøløsninger.
• Fornying av strømnettet kan by på utfordringer, men gir også
muligheter for utvikling av innovative løsninger og nye
forretningsmuligheter.
• Hvordan kan tekniske løsninger i et moderne bygg gi
energieffektivisering og redusere effekttoppene i strømnettet.

7. RAMMER OG AVGRENSNINGER
• Oppgaven tar for seg teknisk løsning i bygninger utformet etter
kravene i TEK10. Det er ikke vurdert hvordan løsningene kan
implementeres i passiv-hus, null-hus eller pluss-hus. Ved
beregning er det brukt faste standard verdier for
utetemperatur, sol-data og strålings-flux for det sentrale
Østlandet.

8. PROSJEKTMÅL
• Resultatmål
• Denne oppgaven vil ta for seg tekniske løsninger som kan gi en
fremtidsrettet, miljøvennlig og energieffektiv bruk av strøm, og
dermed kunne redusere kostnader og miljøpåvirkning for
byggherrer og samfunnet generelt.

9. PROSJEKTMÅL
• Effektmål
• Målet med hovedprosjektet er å benytte den kunnskapen,
ferdighetene og kompetansen vi har opparbeidet i løpet av
studiet på en reel problemstilling i samfunnet.

10. PROSJEKTMÅL
• Læringsmål
• Studentene skal tilegne seg kompetanse og kunnskaper om
prosjektarbeid som arbeidsform i fremtidige
arbeidssituasjoner. De skal ta ansvar for egen læring, fordeling
og samordning av arbeid i team, samt øving i kommunikasjon
og presentasjon av eget arbeid.

11. PROSJEKTMÅL
• Studentene skal kunne:
• Bruke prosjektarbeid som metode og planlegge, styre og
gjennomføre et prosjekt
• Delta i teamarbeid, ta ansvar for egen læring, kommunisere og
presentere prosjektarbeid
• Utvikle og dokumentere produkter, produksjonsprosesser eller
tjenester i samarbeid med oppdragsgiver og andre aktører

12. PROSJEKTMÅL
• Bruke erfaringer, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i
praktisk prosjektarbeid
• Fordype seg i de aktuelle fagemnene som er nødvendig for å
løse prosjektoppgaven og på en slik måte tilegne seg ny
kompetanse og utvikle kreativitet og nytenkning.
(Sitat fra kap.4.12.3 s58 i Plan for Teknisk Fagskole, elektro -
NUTF -20 10 2005 - KD)

13. PROSJEKTFASER
• Inndeling av prosjektet i faser vil være nødvendig for en god
fremdrift i arbeidet. Dette for å kunne holde fristene for gruppe
egne milepæler og skolen frister for framføringer og
innleveringer. Prosjektet deles inn i følgende faser:

14. PROSJEKTFASER
• Oppstart av prosjekt
• Denne fasen består av opprettelse av prosjektgruppe,
utarbeidelse av prosjektkontrakt/samarbeidsavtaler, valg og
utforming av problemformulering, rammer og avgrensinger,
samt utarbeidelse av første utkast for fremdriftsplan.

15. PROSJEKTFASER
• Forprosjekt og midtveisframføring
• Denne fasen består av utarbeidelse av prosjektsøknad, arbeid
med forprosjekt, innhente relevant data/informasjon, opprette
blogg/webside, samt klargjøring og forberedelse av
presentasjon til midtveisfremføring.

16. PROSJEKTFASER
• Hovedprosjekt
• Denne fasen består av å innhente og vurdere relevant
informasjon og regelverk for prosjektet.
• Den består også av å utføre beregninger og sammenligninger
av forskjellige løsninger, samt utforme en teknisk løsning(er)
som gir den ønskede energieffektivisering og reduksjon av
effekttoppene i strømnettet.

17. PROSJEKTFASER
• Presentasjon og avslutningsfase
• Denne fasen består av å ferdigstille prosjektrapporten og
forberedelse til fremføring av hovedprosjektet.
• Den består også av å utarbeide et oppsummeringsnotat etter
innlevering/fremføring av hovedprosjektet.

18. MØTEPLAN OG ANSVARSFORDELING
• Møteplan
• Gruppemøte avholdes hver mandag eller tirsdag etter hva som passer best,
hvor alle gruppemedlemmer deltar. Her tas opp forrige møtereferat og vi ser
på inneværende ukes progresjon samt neste ukes gjøremål. Møtereferat vil
bli skrevet etter hvert møte.
• Ansvarsfordeling
• Alle av gruppens medlemmer ses på som likeverdige og alle viktige
avgjørelser blir bestemt i fellesskap. Arbeidsfordeling er lik for alle
gruppemedlemmer. Det er valgt prosjektleder som tar seg av delegering av
de forskjellige oppgavene, og har ansvar for at oppgavene blir utført til
fastsatt tid.

19. FREMDRIFTSPLAN

20. FREMDRIFT
• Vår gruppe ønsket å vite hvordan bransjeorganisasjonene og
nettselskapene så på våre problemstillinger og utbygningen av
strømnettet i Norge.
• Vi hadde et møte med Vigdis Sværen og Oddvin Breiteig fra Nelfo og
Norsk Teknologi den 17.12.2015.
• På dette møtet fikk vi innblikk i hvordan dagens markeder opererer
og hva som kunne bli mulige innfallsvinkler for vårt prosjekt.
• Det er et stort etterslep på oppgradering av strømnettet og det er
estimert en total kostnad på 100-140 milliarder for oppgradering av
både det regionale og nasjonale nettet.

21. FREMDRIFT
• Det er 144 nettselskaper i Norge i dag og alle har litt forskjellige
tilnærminger til hvordan de skal løse fremtidens utfordringer med tanke på
utbygning, energieffektivisering og effektbegrensning.
• Nelfo nevnte Hvaler og hytteområdene der som et eksempel. Det lokale
nettselskapet har innført et pilotprosjekt med AMS-målere, der det er
innført effekttariff på effekttoppen. (Snittet av de 3 høyeste toppene i løpet
av en periode).
• Dette får store utslag i vinterhalvåret, når hyttene ikke brukes så ofte, men
belaster strømnettet «hardt» når de brukes. Dette resulterer i høyere
strømregning for forbrukeren selv om det er installert energibesparende
løsninger.

22. FREMDRIFT
• Det som er klart er at investeringer til fornying av strømnettet
må til, men kan vi flytte deler av investeringen over på andre
løsninger?
• Etter dette møte valgte vi å fokusere på tekniske løsninger
uavhengig av nettselskapenes tilnærming til problematikken.

23. FREMDRIFT
• Vi hadde veiledertime med Vidar Luth-Hanssen og Inger Kallestad
den 08.02.16
• På dette møte ble beregninger av verdier for tekniske løsninger
diskutert. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å basere oss på standard
verdier for beregninger, men Vidar Luth Hansen ga oss innspill om
verktøyet Simien.
• Simien er et dataprogram som lar brukeren simulere og beregne
inneklima og energiforbruk i bygninger. Vi velger derfor å lære oss
dette programmet og benytte dette ved beregninger av de tekniske
løsningene vi skal vurdere.

24. FREMDRIFT
• Informasjon og kildekritikk.
• Det ligger mye bra informasjon ute på internett, men mye av dette er
leverandørstyrt eller leverandørpåvirket. Etter samtale med veileder
Vidar Luth Hansen og Inger Kallestad, ble vi tipset om å søke etter
mer vitenskapelig stoff.
• Første stopp ble biblioteket på fagskolen. Det eneste de kunne hjelpe
oss med var tidligere skrevet prosjektoppgaver og søkeverktøyet a-
tekst. Dette er et verktøy som søker i publiserte utgaver fra aviser
tidsskrifter etc., men ikke i publiserte vitenskapelig artikler.

25. FREMDRIFT
• Gruppen har undersøkt muligheter for søk i databaser med
vitenskapelig informasjon på biblioteket i Horten, Bakkenteigen
Høyskole og Horten VGS. De har mulighet til å søke i utvidede
databaser.
• Vi har nå fått oppgitt en kontaktpersoner og er i dialog med
disse vedrørende muligheter internettsøk i deres søkeverktøy.
• Dette er status pr. 14.02.12016.

26. INSTRUKSER OG RESSURSER
• Instrukser
• Gruppen har utarbeidet en prosjekthåndbok som beskriver nødvendige instrukser for
prosjektet og grupperegler.
• Prosjektverktøy
• Prosjektstyring og fremdriftsplan håndteres med MS Project og ved Google kalender
• Tekstbehandling, regneark og presentasjonsdokumenter utarbeides med programmene i
Microsoft Office og dokumentdeling og arkivering gjøres i Dropboks.
• Blogg og webside lages i Wordpress.
• Til beregninger og eventuelle tegninger og skjema benyttes Simien, febdok, Autocad og
andre aktuelle programmer.

27. AVSLUTNING
• Spørsmål
• Takk for oppmerksomheten.