3. ATV Nedre Romerike
2012: Avtale med Skedsmo, 1 stilling.
2013: Avtale med 6 kommuner, Nedre Romerike, 3 stillinger.
2014/15: Rælingen kommune slutter seg til samarbeidet
Finansiering: 50/50 Stat og kommune, ikke fullfinansiert.
Egenandel: Vanlig takst 300, dekkes av klienten eller der tiltak av BVT.
Mandat: Behandlingstilbud rettet mot utøvere av vold i nære relasjoner.
Drift: 3 årsverk
Henvisning: Lavterskel, kan ta direkte kontakt. Ønsker henvisning
når personen allerede er i kontakt med andre i hjelpeapparatet.
4. Henvisninger til ATV Nedre Romerike
0
5
10
15
20
25
Fra BVT Selvhenvist Andre henvisere
6. Hva bryter voldsarven?
• Mange men ikke alle fører arven videre – hva
skjer der den brytes?
• Kalle vold for vold.
• Plassere ansvaret på rett sted. Ta stilling.
• Bearbeide opplevelsen ved å dele den.
• Gjelder alle voldsroller.
8. NKVTS – Vold og voldtekt i Norge
2014
• Like mange gutter (10,0 %) som jenter (9,9 %) opplevde
fysisk vold mellom foreldrene i barndommen.
• Like mange menn (5,1 %) som kvinner (4,9 %) hadde
opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen
(slått med knyttneve, sparket, banket opp).
• Flere kvinner (8,2 %) enn menn (1,9 %) hadde vært utsatt
for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på,
banket opp).
• Kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep enn
menn.
• Forekomsten av voldtekt noen gang i løpet av livet:
• 9,4 % kvinner og 1,1 % menn.
9. Hvorfor går hun ikke?
a) Frykt for konsekvensene.
b) Tror han skal forandre seg. «Han har jo så mange fine sider».
c) Tar på seg ansvaret for volden.
d) Lavt selvbilde.
e) Isolert sosialt liv.
f) Hensyn til barna.
g) Økonomiske grunner.
h) Holdninger i samfunnet generelt, og i hjelpe- og
rettsapparat.
i) Oppvekst/tidligere forhold. Liten erfaringsbakgrunn til å vite
hva som er normalt/rettigheter.
10. Ulikt forhold til det å få barn
• Noen menn har hatt store drømmer knyttet til det å skulle bli
far.
• Andre menn er distanserte. Har fått barn de absolutt ikke
hadde planlagt.
• Andre menn har liten kontakt med barna sine.
• Andre menn har fått uplanlagte barn, men utviklet et sterkt
forhold til barna sine.
11. Traume- og tilknytningsperspektivet
• NKVTS tall – 50 % av utøver menn har opplevd traumer i
oppvekst.
• Hjelp til å se sammenhenger: sviktende mentalisering kan
skyldes ubearbeidede traumeerfaringer.
• Frykt for sinne i oppveksten, dårlig affektbevissthet.
• Hyperaktivert nervesystem – fight, flight, freeze, submission.
• Bygger opp spenning, fysiologisk utløsning.
• Vold som en ekstrem form for tilknytningsatferd (se Dutton).
• Toleransevindu, reguleringsteknikker, affektbevissthet.
12. Hva er sikkerhetsarbeid?
• Sikkerhetsarbeid er det
arbeidet terapeuten og
klienten gjør sammen for å
finne ut hvor farlig vold
klienten lever i, og hva
klienten kan gjøre for å
beskytte seg mot
pågående vold og unngå
ny vold.
13. Sikkerhetsarbeid er ikke:
• At klienten skal godta sin situasjon og forsøke
å tilpasse seg et voldelig forhold.
• At klienten skal få ansvaret for å unngå å bli
utsatt for vold – det er alltid utøvers ansvar å
hindre at mer vold forekommer.
14. Sikkerhetsplanlegging for barn som lever
med vold
• Bakgrunn:
– Farevurdering for mor
og barn.
– Barnets alder.
– Fysisk og psykisk
utviklingsstatus.
– Tilknytning til utøver.
Trygghetsanker for barnet:
–Telefonnummer.
–Naboer.
–Flukt (Dilemmaer her).
–Assistanse av hjelpere.
–Involvere skole.
15. Er barnet trygt ved samvær?
Kriterier vi bør ta stilling til.
• Voldens art, omfang,
alvorlighetsgrad.
• Hvor nylig volden har
forekommet.
• Sannsynligheten for at det
skal skje igjen.
• Vurderinger av fysiske og
psykiske skadevirkninger
på barnet.
Hvordan den andre parten i
saken vurderer barnets
sikkerhet.
Barnets ønsker.
Hvilke steg utøver av vold har
tatt for å forhindre at vold skal
skje igjen.
16. Skal man snakke om vold selv om man ikke
driver psykoterapi?
a) Invitere til samtaler uten å være redd for at man har
påtatt seg en terapioppgave.
b) Ikke være redd for hva man ”setter i gang” hos
personen, om man kan klare å bære det.
c) Være tydelig på egen begrensning, og tilby seg å prøve
å finne et godt tilbud å henvise til.
d) Motvirke den forventede forakten (skam) gjennom
respekt, empati og vilje til å snakke om vold som vold.
e) Gi han/henne håp for framtiden. En samtale eller to
med deg nå kan være kimen til en terapiprosess om et
halvt år.