Tredje generasjons innovasjonspolitikk
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•203 views
Hva er tredjegenerasjons innovasjonspolitikk? Og hva var de to første måtene å se på forskning, innovasjon, læring og de tilhørende politikkområdene?
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Tredje generasjons innovasjonspolitikk
Similar to Tredje generasjons innovasjonspolitikk (20)
More from Per Koch
More from Per Koch (20)
Tredje generasjons innovasjonspolitikk
- 1. Tredje generasjons innovasjonspolitikk Hva er det? Per Koch, Forskningspolitikk KMD 23. september 2019
- 2. Hva er innovasjon? • Nye målrettede måter å gjøre ting på. • Skal lede til nye og eller forbedrede produkter, prosesser og tjenester. • Nytt for bedriften/organisasjonen eller nye for markedet/samfunnet tomozina
- 3. Transformative Innovation Policy Consortium / SPRU Tre generasjoner
- 4. Universiteter Bedrift Marked Uavhengige produsenter Formidler Brukere Institutter Innomhus FoU Alkymister Den lineære modellen, privat sektor • Forskerne kommer frem med ny kunnskap • Andre gjør om kunnskapen til noe brukbart
- 5. FoU-investeringer Forskning Økonomisk vekst Passer narrativene til: • Universitetsforskere («alt nytt kommer fra oss») • Tradisjonelle samfunnsøkonomer (teknologisk endring er en eksogen størrelse) • Policy-utviklere (innovasjonspolitikk kan reduseres til forskningspolitikk) • Modellen kan tilpasses gründere og entreprenørskap Svartboksing av innovasjon
- 6. Universiteter Etat Borgerne Uavhengige produsenter Formidler Brukere Institutter Administratorer Offentlig sektor: Forskerne er innovatørene En innovasjonsløs offentlig sekor
- 7. Borger Formidler Bruker Offentlig etat Alkymister Eller: Bare næringslivet innoverer Bedrift Innovasjon reduseres til offentlige anskaffelser
- 8. Den lineære modellen og innovasjonspolitikk • Sterkt fokus på forskning • Tilsvarende svartboksing av entreprenørskap og industriell innovasjon • Argumentasjon ut fra markedssvikt • Fokus på isolerte programmer og støtteordninger • Virkemiddelenes effekt måles isolert og settes opp mot de andre • Sterke silodannelser i forskning, næringsliv og offentlig forvaltning • Næringsnøytral (ikke velge vinnere) • Aktivitetene er definert ut fra fortidens behov • Strategiske valg overlates til forskerne (eller bedriftene)
- 9. Den svarte boksen inneholder en lang rekke former for læring og nytenkning. Og den inneholder ulike former for samarbeid og samspill. “Total faktorproduktivitet?” Økonomisk vekstFoU-investeringer Forskning Vitenskap Utvikling Læring Innovasjon Mobilitet Maskiner Teknologi Utdanning Litteratur Patenter Design Lisenser Markedsføring Branding Konferanser Kultur Reguleringer Globalisering Konkurranse Erfaring Kreativitet Kundeforhold... Den lineære modellen er alltid feil
- 10. Foto: Alexander Bedrin OECD TEP 1991: Vi må se inn i den svarte boksen
- 12. Innovasjon i offentlig sektor Offentlig institusjon Brukere Leverandører Virkemidler Offentlige budsjetter FoU- institusjoner Konsulenter Lover/regler Skatt Infrastruktur
- 13. Den systemiske modellen og innovasjonspolitikk • Sterkt fokus på samspill (samlæring og samskaping) • Ser på samspill på tvers av siloer, bransjer, disipliner og sektorer • Virkemiddelenes funksjon og effekt ses i sammenheng • Argumentasjon ut fra systemsvikt, ikke markedssvikt • Aktivitetene er fortsatt definert ut fra fortidens behov • Strategiske valg overlates til innovatørene
- 14. Gorica
- 16. Horisont 2020 med fokus på utfordringer
- 17. OECD: Triple Transition Imperative • Norway is now increasingly facing a “triple transition imperative”. • A shift towards a more diversified and robust economy. • Moving towards a more competitive, effective and efficient innovation system, with sufficient incentives and checks and balances for better performance in research and innovation. • These structural transformations must be achieved while supporting research and innovation that can confront an array of societal challenges.
- 18. «Current Norwegian research and innovation policy belongs to the first and second generations, respectively addressing market failure and systems failures.»
- 19. Vi kan ikke regne med at fremtidens verden blir en forbedret utgave av dagens
- 20. Innovasjon har negative konsekvenser
- 21. Å ikke velge er også et valg RoschetzkyIstockPhoto
- 22. Fra fremtiden blir skapt av de andre til fremtiden blir skapt av oss alle
- 23. Du kan ikke forutsi fremtiden, men du kan lære av mulige fremtider
- 24. Formål: En bedre forståelse av systemet og en større palett av valgmuligheter Laures
- 26. Ydmykhet: Å leve med kompleksitet alphaspirit
- 27. Tredje generasjons innovasjonspolitikk • Innovasjon er systemisk. «Økosystemer» av ulike aktorer bidrar i samspill til innovasjon og bruk av innovasjoner. Forskere og policy-utviklere er del av disse systemene. • Omstillingssvikt i stedet for systemsvikt eller markedssvikt. (Ref. sosio-tekniske revolusjoner) • Myndigheter og næringsliv kan ikke si fra seg ansvaret for teknologiske, økonomiske og politiske valg. • Forsknings- og innovasjonspolitikken må rettes inn mot kritiske sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer. • Forskning og innovasjon skal være ansvarlig og bærekraftig. • Innovasjonspolitikken går på tvers av siloer (geografi, sektorer, bransjer, teknologier, disipliner). • Det må utvikles læringsarenaer der mennesker med ulik bakgrunn og erfaring lærer og skaper sammen (colearning, cocreation). • Policy-uformere må lære like mye av fremtiden som av fortiden (fremtidskompetanse).
- 29. Største utfordring: Arven fra Max Weber Offentlig sektor som et stabilt, forutsigbart, etterprøvbart og lojalt byråkrati.
- 30. Mål og resultatstyring • Skulle være frigjørende • I stedet låser systemet oss ofte fast til resultatmålinger basert på fortidens utfordringer og fortidens forståelse av hvordan ting henger sammen
- 31. OECD 2017: Lite systematisk policy- eksperimentering i Norge
- 32. Noen forslag • Offentlig sektor skal fortsatt være stabil og forutsigbar, men skap rom for kreativitet og fremtidstenking, gjennom etablering av nye læringsarenaer og ansettelser. • Myndighetene skal ikke ta eneansvaret for store utfordringer og fremtiden. Engasjer borgere, frivillig sektor, næringsliv, forskere og eksperter. Policyutvikling er samlæring, samskaping og samproduksjon. • OECD: Lag brede integrerte programmer som adresserer samfunnsutfordringer. • OECD: Få til bedre samspill mellom departementer i møte med store utfordringer. • Differensier mellom ulike typer innovasjon og innovasjonspolitikk, med ulike suksesskriterier (OPSI-modellen er bedre enn TIPC-modellen!) • Slutt å se på forskerne som de eneste ekspertene. Dere er selv eksperter! Gjør bruk av den kompetansen dere allerede har innomhus. • Gi økt rom til eksperimentering og piloter.
- 34. Forskningspolitikk om tredje generasjon • Tredje generasjons innovasjonspolitikk – hva er det? https://www.fpol.no/tredje-generasjons-innovasjonspolitikk-hva-er-det/ • Responsible Innovation in a Messy World: An Interview with Jack Stilgoe https://www.fpol.no/stilgoe1/ • Forsknings- og innovasjonspolitikk i en tid med store utfordringer (intervju med Johan Schot) https://www.fpol.no/forsknings-og-innovasjonspolitikk-i-en-tid- med-store-utfordringer/ • En øvelse i å bruke fremtiden i policy-utvikling https://www.fpol.no/en-ovelse-i-a-bruke-fremtiden-i-policy-utvikling/ • To Think About the Future in a Changing World – An Interview with Riel Miller https://www.fpol.no/riel-miller/ • How high do we have to jump? Raising the ambition-level in Norwegian innovation policy (Erik Arnold, Technopolis) https://www.fpol.no/how-high-do-we-have-to-jump-raising-the- ambition-level-in-norwegian-innovation-policy/
- 35. www.fpol.no