Forskningens behandling av homofile og transkjønnede kan tjene som et godt eksempel på hvordan forskere ikke opererer i et kulturellt vakum, men faktisk er en del av samfunnet, og ofte deler samfunnets fordommer. Forskningsmiljøene utvikler teorier, metoder og former for praksis som invaliderer og utestenger marginaliserte grupper, basert på forestillinger som anses som "selvfølgelige" i deres kulturelle omkrets. Pyskiatriens sykeliggjøring av skeive fra 1800-tallet og fremover bidro til forfølgelsen av folk med en seksuell orientering eller kjønnsidentitet som avviker fra cis/hetero-normen. Homfobe og transfobe aktivister bruker forskning aktivt i sin undertrykkelse, og om de ikke finner forskning som passer dem vil de presentere det de finner på en måte som synes å bekrefte dere forestillinger. Dette er et moralsk, kulturelt og politisk problem. Denne presentasjonen drøfter ulike paradigmer i psykatrien, hvordan de er blitt til i et samspill mellom forskere og skeive folk og hvordan "friskmeldingen" av skeive folk var like mye et resultat av kulturell og politisk utvikling som vitenskapsinterne prosesser. Presentasjonen ser også på hvordan det ekstreme venstre (TERFer) og det ekstreme høyre har utviklet en felles narrativ som brukes for å undertrykke transfolk. Ideen om at forskere skal ha makt til å definere folks identitet og rett til respekt og anerkjennelse må forlates. Dette er etiske, politiske og kulurelle spørsmål, ikke noe som kan delegeres til medisinen.

1. Forskningens rolle i
skeiv historie:
undertrykker eller frigjører?
Norges forskningsråds faglunsj 16. juni 2022
Per M. Koch
Forskningspolitikk & NIFU
enjoynz

2. Thomas Kuhn
• The Structure of Scientific
Revolutions 1962
• Normalvitenskap innenfor
paradigmer.
• Vitenskapelige revolusjoner
mellom paradigmer
Thomas Samuel Kuhn (1922-1996), pic by Davi.trip, CC-BY-SA-4.0

4. Copernicus 1507 Kepler 1609
Ptolemeus 127
Overgangen fra det jordsentriske til det solsentriske univers førte til et brudd med ”for-dommen”
om at himmellegemer måtte bevege seg i perfekte sirkler. Vi fikk et nytt paradigme.

5. Paradigmer og mentale kart
• Vitenskapen har paradigmer.
• Den sosiale og kulturelle verden har
mentale kart
(trossystemer, rasjonaliteter eller mentaliteter, ref: Foucault,
Blumberg, Habermas...)
• Kulturer og subkulturer har:
• Felles språk og kategorier som påvirker hva
det er mulig å tenke
• Felles «for-dommer»
• Felles praksis og regler for korrekt oppførsel
(tabuer)
• Eksplisitte og implisitte sosiale hierarkier
• Institusjoner som håndhever skillene The Apartheid Museum

6. Jean-Martin Charcot (1825-93) demonstrerer hypnose på hysterisk pasient. (Pierre Aristide André Brouillet.)
Hva sier dette bildet om den virkeligheten disse forskerne levde i?

7. Vitenskapen ble brukt til å
dokumentere den
“normale” hvite manns
rett til å styre verden
• Kvinner
(emosjonelt ustabile, aseksuelle,
omsorgsorientert av natur)
Eugenetikk og sosialdarwinisme
• Fargede og kulturelle minoriteter
(evolusjonært mindreverdige, promiskuøse,
primitive)
• Fattige
(degenererte, sykelige, late, en byrde for
samfunnet)
• Funksjonshemmede
(degenererte, dårlig arvemateriale, en byrde for
samfunnet)
Tyskere bruker skallemålinger til å fastsette arisk natur.

8. Forskningsinstitusjoner,
forskningsmiljøer og forskere er en
integrert del av samfunnet.
Deres paradigmer, for-forståelser
og ideer farges av de mentale
kartene vi finner i samfunnet
rundt dem.
Sheila Jasanoff fikk Holbergprisen 2020 for sin forskning på
hvordan vitenskap og teknologi spiller sammen med
samfunn, politikk og kultur. Foto Martha Stewart NTB

9. • Vitenskapens styrke er ikke
at forskere er objektive,
interesseløse og rasjonelle.
• Vitenskapens styrke er at
man har metoder med krav
om dokumentasjon og der
funn blir utfordret av andre
forskere.
• Men hvis paradigmet tar
undertrykkende for-dommer
for gitt, kan det ta lang tid
før forskningen slutter å
bidra til undertrykkelse.
Fra filmen Salmer fra kjøkkenet

10. Sex før den moderne
vitenskapen
• Gud skapte sex for
forplantning (1. Mosebok).
• Gud har defor påbud at
seksuelle handlinger skal
være mellom mann og
kvinne innenfor rammene
av ekteskapet
• Alle andre seksuelle
handlinger eller drømmer
er synd mot Gud.

11. Sex ifølge den nye
vitenskapen
• Naturen skapte sex for forplantning
(Darwin).
• Naturens “sunnhet” krever derfor at
seksuelle handlinger skal være mellom
mann og kvinne innenfor rammene av
ekteskapet.
• Alle andre seksuelle handlinger eller
drømmer er en unaturlig perversjon.

12. Psykisk sykdom
• En mental sykdom representerer et
brudd med rasjonaliteten.
• Rasjonaliteten er definert ut fra
den eksisterende samfunnsorden.
• Samfunnsordenen er basert på
ekteskapet mellom mann og
kvinne.
• All annen sex er en trussel mot den
eksisterende samfunnsorden.
• All annen sex er resultatet av en
mental sykdom.
Betlhem Hospital, William Hogarth 1735

13. Richard Fridolin Joseph
Freiherr Krafft von
Festenberg auf Frohnberg,
genannt von Ebing 1840–
1902
“Krafft Ebing” blant venner.

14. Psychopatia Sexualis 1886
• Homoseksualitet var en perversjon
fordi den ikke kan lede til
forplantning.
• Biologisk avvik skapt i embryoet
som fører til en “seksuell inversjon”
i hjernen (degenerasjon)
• Ikke noe skille mellom
homoseksualitet og kjønnsidentitet
(alle er “inverter”).
• I samme boks som nekrofili,
pedofili og masochisme.

15. Sigmund Freud
• Alle er født biseksuelle.
• Forlater “sex er forplantning”
• Homoseksualitet er et resultat av
barndomsopplevelser.
• Homoseksualitet er ikke en
sykdom.
• Hans etterfølgere brukte
imidlertid psykoanalysen til å
sykeliggjøre homoseksuelle og
transfolk.

16. Magnus Hirschfeld
og motparadigmet
Tyskeren Magnus
Hirschfeld var en
av de tidlige
forskerne som
mente seksuell
variasjon og
kjønnsvariasjon var
noe naturlig.
Han var selv
homoseksuell og
ses her med nære
venner på
kostymeball (nr 2
fra høyre, ukjent
årstall).
Foto Magnus Hirschfeld
Gesellschaft

17. • “Homoseksualitet er like mye en del
naturens og skapelsens plan som
normal kjærlighet”
Hirschfeld vitner i Harden–Eulenburg affæren i 1906–09
• Zwischenformen/“Mellomformer” både
når det gjelder seksuell legning og
kjønnsidentitet.
Naturen er ikke binær.
• Arbeider for å gjøre homoseksualitet
lovlig i Tyskland.
• Grunnlegger Institut für
Sexualwissenschaft 1919.
Hirschfeld sammen med kjæresten Tao Li (Wellcome)

18. Bjørnstjerne Bjørnson i brev til
Hirschfeld etter at Hirschfeld
ber om støtte i kampen for
tysk avkriminalisering av
likekjønnet samvær (1901):
«Høgst æra herre! I meir enn
20 år har eg vore av same
meining som Dykk, og var eg
tysk, ville eg ha underteikna.
Dykkar trufaste Bjørnstjerne
Bjørnson»
Jan Olav Gatland, «Mitt halve liv. Bjørnstjerne
Bjørnsons vennskap med Clemens Petersen –
og andre menn», 2002 Via
https://blikk.no/bjorn-hatterud-kim-friele-leif-
juster/skeive-skatter-pa-
nasjonalbiblioteket/212678 Foto: Anders Beer
Wilse (1908).

19. Samskaping og samlæring
• Magnus Hirschfeld var selv homoseksuell og
del av Berlins motkultur.
• Han utviklet sin forskning i samarbeid med
skeive folk, herunder også transkjønnede.
• Men også Kraft Ebing og Freud gjorde aktiv
bruk av historiene til de pasientene sine, og
de skeive folkene de behandlet brukte
deres teorier til å forstå seg selv.
• Forskningen blir med andre ord til i et
samspill ikke bare med andre forskere, men
også med LHBT-samfunnet.
Radclyffe Halls bok The Well of
Loneliness hentet elementer fra
Kraft Ebings forskning

20. Medisin som undertrykker
• Forskningen og behandlingen
undetrykker på flere måter:
• Gjennom negative narrativer som
undergraver de skeives selvbilde
(“perversitet og galskap”)
• Gjennom seksualisering
• Gjennom infantilisering
• Gjennom invalidering i terapien
• Gjennom konverteringsterapier
• Psykiatrien ble storsamfunnets verktøy
for undertrykkelse og utstøting. A doctor administers 'transorbital lobotomy' , or shock therapy at Western State Hospital in 1949
(Getty)

21. Fra patologisering til aksept
• Thomas Kuhn: Den nåværende generasjonen av
forskere må dø ut før et nytt paradigme tar over.
• I psykiatrien hadde man allerede et alternativt
ikke-binært paradigme (Hirschfeld og hans
etterfølgere).
• Motkulturen på 1960-tallet styrket Hirschfeld-
modellen og LHBT-aktivistene vant frem med
politiske og juridiske argumenter.
• Men avpatologiseringen i psykiatrien kom først
etter de politiske reformene.
Gay Pride 28. juni 1970 Foto Getty
Stonewalll 1969: Marsha P Johnson (and Sylvia Rivera (Netflix)

22. Friskmeldingen av LHBT-folk
• Norge 1972: Likekjønnet samliv blir avkriminalisert
• USA 1974: DSM regner ikke lenger homoseksualitet som en psykisk sykdom.
• Norge 1977: Norsk psykiatrisk forening beslutter at homoseksualitet ikke
lenger er en psykisk sykdom.
• Norge 1982: Sosialdepartementet fjerner homofili som sykdomsdiagnose.
• USA 2003: Høyesterett sier at delstatenes sodomilover ikke er
konstitusjonelle.
• USA 2016: Transseksualitet er ikke lenger en psykisk sykdom i DSM-5 (gender
identity disorder erstattes med kjønnsdysfori) .
• Norge 2016: Voksne har rett til å endre juridisk kjønn uten medisinsk
utredning.
• WHO/ICD-11 2018: Kjønnsinkongurens er ikke lenger en psykisk sykdom.
• 2022: Norge følger ICD-11, men Nasjonal behandlingstjeneste for
kjønnsinkongruens (NBTS) holder på en variant av ICD-10.

23. Forskjellen mellom LHB og T
• Lesbiske, homofile og biseksuelle er helt
ute av manualene og dermed også fri fra
helsevesenets definisjonsmakt. De
oppsøker nå helsetjenester som folk, ikke
som skeive.
• Transfolk som skal transisjonere er
fortsatt avhengige av helsepersonellets
godvilje om de skal få den behandlingen
de trenger.
• Nasjonal behandlingstjeneste for
kjønnsinkongruens (NBTS) bruker sin
makt til å definere hvem som er innenfor
og hvem som er utenfor.

24. Tvil som motkraft
• I land som USA, Storbritannia, Finland og
Sverige ser vi et tilbakeslag for transfolks
rettigheter i helsevesenet.
• Innstramming av helsetilbud til unge ut fra
argumentet om at vi ikke vet nok.
• Unge transfolk får derfor ikke den hjelpen
de trenger (pubertetshemmere, hormoner
eller kirurgi)
• Noen leger mener fortsatt at de har den
rette kompetanse til å avgjøre hvem som er
virkelig trans, og hvis de ikke vet, vet ingen.
New York Times 16. juni 2022

25. Cis-normativ debatt
• Man er redd for de effektene
pubertetshemmere og
hormoner kan ha på en trans
kropp
• Man er ikke like redd for de
effektene puberteten kan ha på
en trans kropp.
• De på ser kroppen som en cis-
kropp)
• Når cis-folk bruker
pubertetshemmere og
hormoner er det imidlertid OK.
(pubertetshemmere som hemmer vekst i unge
jenter, p-piller og hormoner til kvinner i
overgangsalderen)
Igor Alecsander

26. Aksepten av homofile er ikke
lenger et forskningsspørsmål
• Storsamfunnet ikke har rett til å bestemme
om folk skal være tiltrukket av menn, kvinner,
begge eller andre.
• Hva forskerne sier om hva som forårsaker
homofili er irrelevant. Dette er et kulturelt og
etisk spørsmål.
• Skeive folk er folk, ikke «De andre»
• Seksuell legning er ikke bare blitt en
privatsak. Den er også blitt en menneskerett.
• Det samme må gjelde for kjønnsidentitet.

27. Kampen fortsetter
• Anti-LHBT-aktivismen er en integrert del
av den politiske reaksjonen.
• I land som Polen, Ungarn, Russland og
USA blir LHBT-folk angrepet som fiender
av nasjonen og de samfunnsbærende
verdiene.
• Argumenter tidligere brukt mot “homo-
lobbyen” blir nå brukt mot
“transkulten”

28. Forskning som
våpen i offentlig
debatt
• Forskning har høy
status som
sannhetsvitne
• Anti-LHBT-
aktivistene trenger
forskning som kan
bevise at deres
binære modeller for
kjønn og seksualitet
er korrekte.
Calgary Herald, 1970
Baxter Bulletin 1999
Hartford Courant, 1997

29. Det transfobiske ytre høyre møter anti-trans
venstre
• Appell til kromosomer, kjønnsorganer,
kjønnsceller (“vitenskap”)
• Reduserer kulturellt kjønn, kjønnsutrykk
og identitet til biologisk kjønn
(“vitenskap”)
• Kjønnsinkogruens og kjønnsdysfori er en
mental sykdom (“vitenskap”)
• Transfolk blir trans gjennom sosial
smitte (“vitenskap”)
• Den anerkjente forskningen er “politisk
korrekt”, woke eller tvunget frem av
“kjønnsideologene” eller
“transaktivistene”. Transeksluderende radikale feminister eller TERFer (her representert ved
Tonje Gjevjon) mener transkvinner og unge transfolk er mentalt syke eller
villedet av kjønnsideologene. (Foto: Hampus Lundgren)

30. Republikanerne gjør
transfolk til syndebukker
• Smitteargumenter (grooming)
• Stenge transfolk ut fra offentlige
toaletter.
• Forby transbarn og transungdom
å delta i idrett som seg selv.
• Straffe leger og foreldre som
hjelper transbarn og –ungdom
med å få medisinsk hjelp.
• Forby undervisning og bøker som
synliggjør skeive liv.

31. Republikaneren Marjorie Taylor Greene, en Qanon-tilhenger som ikke tror på evolusjon, hengte opp en plakat på døren sin i
Kongressen der hun skrev: «There are TWO genders: MALE & FEMALE. ‘Trust The Science!’» (Foto via Twitter)

32. TERFene og Lisa Littmans ROGD
• “Transeksluderende radikale feminister” (TERFer)
fant så lite forskning som bekreftet deres
fordommer at de laget sin egen diagnose.
• Dr. Lisa Littman skapte diagnosen “Rapid Onset
Gender Dysphoria”, der økningen i unge transfolk
forklares ut fra sosial smitte.
• Hun hentet respondentene sine på nettsteder for
transfobiske TERFer.
• Hun spurte de transfobiske foreldrene til unge
transfolk, ikke transungdommene selv.
• Diagnosen er avvist av alle seriøse psykiatriske og
psykologiske institusjoner.
• Men nå lever ROGD sitt eget liv under dekke av å
være vitenskap.
Det ekstreme høyre I USA har omfavnet TERFenes ROGD-teori

33. Over: Nazistenes Deutsche Studentenschaft
masjerer utenfor Hirschfelds Institutt for
seksualvitenskap 6. mai 1933.
Samme dag stormer nazistene instituttet og fire
dager senere lager de bokbål for store deler av
instituttets samling.
Nazistene koblet homosexualitet til pedofili og det ble til og
med forbudt å oppføre seg på “en skeiv måte.” Fra 1936 av ble
homoseksuell og transfolk sendt til arbeidsleire.

34. Følger for forskningspolitikken
• Vi må slutte å argumentere for at forskning er
noe utenfor samfunnet og at forskere ikke skal
stå ansvarlig for følgene av egen forskning.
• Vi trenger et økt fokus på ansvarlig forskning og
innovasjon. Dette er mer enn et spørsmål om
forskningsetikk. Det er også et spørsmål om
menneskerettigheter og følgene for fremtidens
samfunn.
• Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og
forskningsinstitusjonene må bygge opp
kompetanse på samspillet mellom forskning og
samfunn.

35. Denne presentasjonen er basert på en
artikkel fra Forskningspolitikk.
https://fpol.no/lhbt

36. www.fpol.no