Aud Riseng, Samferdselssjef, Innlandet fylkeskommune
Trafikksikkerhet i Innlandet: En videreføring av 0-visjonen.
Som vegeier for over 7000 km fv, i et fylke som er større enn Danmark, og som transittfylke nord-sør og øst-vest, er Innlandet fylkeskommune opptatt av samferdsel og ikke minst trafikksikkerhet.
Aud Riseng, Samferdselssjef, Innlandet fylkeskommune
Trafikksikkerhet i Innlandet: En videreføring av 0-visjonen.
Som vegeier for over 7000 km fv, i et fylke som er større enn Danmark, og som transittfylke nord-sør og øst-vest, er Innlandet fylkeskommune opptatt av samferdsel og ikke minst trafikksikkerhet.
Nicolay Schweigaard er markedsansvarlig for GoMore i Norge. Selskapet er Nordens største samkjøringsportal med 230 000 medlemmer i Danmark og litt over 15 000 i Norge. I dette foredraget forteller han om utfordringer GoMore opplever rundt en lovgivning som er åpen for tolkning.
Kommunale veger og bruer skal også være trygge
Funksjon og tilstand på det kommunale vegnettet med fokus på bruer og grensesnitt mot hovedvegnettet.
Turid Åsen, daglig leder VBT - Vegforum for byer og tettsteder
Uoppmerksomhet i alvorlige trafikulykker og frontkollisjoner
Havarikommissionen for Vejtrafikulykker i Danmark har offentliggjort
en tværanalyse om uopmærksomhed i alvorlige trafikulykker og en
om frontalkollisioner - hvorfor skjer de?
Rikke Rysgaard, Formann, Sivilingenør Havarikommissionen for
Vejtrafikulykker DK
Nasjonal risikoklassifisering av kurver på veinettet
Kan praktisk KI hjelpe oss å prioritere?
Christian Berthelsen, Senior Data Scientist i avdeling DIAStatens
vegvesen
Tema: Vegsikkerhet i Sverige– 100 år av trafiksäkerhetsarbete
Johan Granlund, Civ. Ing. leder projektering av infrastrukturprojekt i
miljardklass, för närvarande i Spanien och i Frankrike
Tony Gunnarsson, sakkunnig i trafiksäkerhet på Riksförbundet M
Sverige
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Marianne Bergmann Røren, konserndirektør i Mesta
Drift og Vedlikehold
Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden?
Ari Soilammi, Viseadministrerende direktør og markedssjef i RIF
This document summarizes guidelines on work zone safety from the Trans-European North-South Motorway (TEM) project. It discusses the major contents of the guidelines, including definitions of work zone components, classification of work zones, risk assessment, traffic management plans, safety equipment, and speed management. It also reviews literature on work zone safety from international organizations and projects. Key principles of the safe system approach to work zones are outlined, emphasizing the need for safe speeds and clear responsibilities. Common challenges in work zones like inadequate risk assessment and lack of training are identified along with recommendations.
Arbeidsvarsling /midlertidig sikring
Behovet for tariff, konkurransevilkår, forventningene til anbudsstrategier, et overordnet mål om å tilstrebe vilkårene i "den norske modellen", ufrivillig deltid og seriøsitetskrav. Arne Stadheim Bransjedirektør sikkerhet- og beredskap NHO
Behovet for tariff arbeid på vegen Vegsikringskonferansen 23
Trafikksikkerhet sett fra transportnæringen Vegsikringskonferansen 2018
1. Guttorm Tysnes, regionsjef
Norges Lastebileier-Forbund
Hedmark og Oppland
Stopp, se og vink: https://www.youtube.com/watch?v=G2h2KC1rB7U
Trafikksikkerhet sett
fra transportnæringen
2. NLF representerer
▪ 3 200 bedrifter
▪ 20 000 lastebiler
▪ 23 000 sysselsatte
▪ 30 mrd. kr i omsetning
NLF har
▪ medlemsbedrifter i
alle fylker
▪ 9 kontorer i Norge
▪ Brussel-kontor
NLF er den største nærings- og
arbeidsgiverorganisasjonen for norsk landtransport av gods
Visjon
• Ansvarlig
transport
Samfunnsoppdrag
•NLF skal være den
samlende kraften
som styrker
konkurranseevnen
til norske
transportører
Verdier
• Ansvarlig
• Kompetent
• Samlende
• Bærekraftig
6. NLFs strategiske mål
• Like konkurransevilkår
• Trafikksikre og effektive veier
• Bærekraftig transport
• Profesjonelle medlemsbedrifter
• Ledende medlemsavtaler
7. Trafikksikre og effektive veier
• Fylkesveiene er på mange steder selve livsnerven
• Mange bedrifter har fylkesveier som eneste adkomstvei
• Likevel er de nedprioritert
• 67% større sjanse å bli drept eller hardt skadd på fylkesvei
sammenlignet med riks- eller europavei.
• Har svært mange flaskehalser som umuliggjør bruk av
modulvogntog og fører til unødvendig høye transportutgifter
• Forslag om en statlig plan for fylkesveiene ble nylig nedstemt, men
NLF håper en foreslått belønningsordningen kan dekke noe av
behovet.
• NLF støtter også en kartlegging av viktige eksport- og næringsveier.
8. Noen viktige tall……
Nasjonalt:
10.600 km riksveier
44.300 km fylkesveier
39.200 km kommunale veier
= 90.100 km offentlige veier
Mange – små - havner
4.200 km jernbane = 4,7 % av veinettet
Eksempel – Hedmark:
6.600 km offentlige veier
Ingen havner
500 km jernbane = 7,6 % av veinettet
Jernbanenettet = 4,7 % av det offentlige veinettet i
Norge – havnene ligger langs kysten
13. En gammel tegning gjelder også for E16 i
Valdres…
13
• Vegen for smal mange steder
• Stamveg gjennom tettsteder,
omkjøringsveger mangler
• Dårlig bæreevne, farlig sideterreng,
dårlig dekkestandard
• Manglende gang- og sykkelveger
• Elgpåkjørsler
• Mange trafikkulykker!
Nå bygges Rv3 ut til 9,05 meter
20. «Midtrekkverk på 2-feltsveg ingen god ide»
https://samferdsel.toi.no/kommentarer/midtrekkverk-et-eksempel-pa-uklok-pengebruk-article33221-2215.html
Det må være mulig for
nødetater å komme fram til et
ulykkessted. Har man tre felt,
kan ett av dem stenges for
trafikk og benyttes av
nødetater.
Nok et moment er at mange
tofeltsveger i Norge har
mange avkjørsler. Hva skal en
stakkar som skal svinge til
venstre gjøre? Kjøre en omveg
på noen kilometer?
Rune Elvik- TØI
21. 100 omkom i løpet av 10 år på
E6 Gardermoen - Lillehammer
HA nov 2010
39. Godstransport på vei øker kraftig i årene fremover
Her er vi! Her skal vi?Her har vi vært
NTP 2018 – 2029 om vekst til 2050
➢ Disponibel realinntekt1) + 70 %
➢ Befolkningsvekst2) + 30 %
➢ Godstransportarbeid veg3) + 90 %
42. Dødsfelle var på oppdrag
for statseid selskap!
Drapsmaskin: Vogntoget ble stoppet ved en tilfeldig
rutinekontroll på E6 ved Jessheim. – Et grelt eksempel og
potensielt er det en dødsulykke. Dette er en drapsmaskin,
forteller kontroll-leder Bjørn Uno Rogneby. Foto: SVV
Oppdragsgiver:
Statkraft gjennom joint
selskapet Fosen Vind DA bygger
vindmøller i Roan vindpark.
46. Sjåførens 10 bud:
1. Reduser hastigheten. Hold fartsgrensen.
2. Hold god avstand til forankjørende.
3. Vær uthvilt.
4. Ikke vær stresset.
5. Vær oppmerksom på skilting (fartsgrense og
høydebegrensninger)
6. Sikre lasten godt.
7. Finn riktig sittestilling.
8. Drikk vann. Og pass på å spise riktig type mat.
9. Skriv avviksrapporter og registrer nestenulykker
10. Pass på at det er riktig dekktrykk.
Før jeg går løs på dagens tema vil jeg bruke litt av min tilmålte tid på å sette NLFs synspunkter inn i sammenheng. Som forrige bilde viste til, er vi en medlemsorganisasjon. Dermed er det selvfølgelig slik at det er medlemmene som bestemmer hva NLF skal mene. Like før sommeren satte inn for fullt avholdt vi vårt landsmøte. Der vedtok vårt høyeste demokratiske organ ny strategi og nye mål for forbundet.
Dette er en visjon jeg er sikker på at alle i dette rommet stiller seg bak. «Ansvarlig transport» – Så enkelt, og så vanskelig på samme tid. Når denne visjonen tilhører en organisasjon som NLF er det kanskje lett å tenke at visjonen begrenser seg til å handle om transportbedriftene. Det kan jeg slå fast med en gang at den ikke gjør. Skal vi nå denne visjonen må den deles av flere. Vi mener at ansvarlig transport handler om mye mer enn om bare det som foregår fra lasterampe til lasterampe. Vi er avhengige av at alt fra store vareeiere og ned til hver enkelt sjåfør deler denne visjonen. Og at de jobber med dette som mål.
Dette er våre nye strategiske mål. Skal vi oppnå vår visjon om «Ansvarlig transport» må disse på plass. I særdeleshet to av disse vil i stor grad påvirkes dersom organiseringen av oppgavene knyttet til offentlige veier, være seg utredning, planlegging, bygging, forvaltning, vedlikehold og drift, endres. Trafikksikre og effektive veier og bærekraftig transport er ikke noe vi kan oppnå på egen hånd. Det krever at samfunnet rundt oss legger til rette for det på en helhetlig måte. Vi er derfor svært skeptiske til å overføre flere veioppgaver til fylkeskommunene enn i dag, og på den måten stykke opp ansvaret for veinettet ytterligere.
Da en rekke riksveier ble overført til fylkeskommunene i 2010 var NLF kritiske. Fasiten viser at vi hadde rett i å være bekymret. Gapet i standardforskjellen mellom fylkesveinettet og riks- og europaveier fortsetter å øke. Nå er det 67% større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på en fylkesvei sammenlignet med riks- eller europavei. Dette er totalt uakseptabelt. Fylkesveiene er på mange steder livsnerven i samfunnet. Mange bedrifter har fylkesveier som eneste adkomstvei, og dermed utfører mange av våre medlemsbedrifter sine arbeidsoppgaver på disse veiene. Tenk dere følgende: To konkurrerende bedrifter i samme bransje har hver sin fabrikk. I den ene fabrikken er det 67% større sjanse for at arbeiderne blir drept eller hardt skadd i en ulykke. Jeg tviler ikke et sekund på at Arbeidstilsynet ville stengt den fabrikken på dagen, og nektet dem å gjenoppta produksjonen før alle feil og mangler var utbedret. Slik er det ikke for de som har veiene våre som arbeidsplass.
Vårt primære standpunkt er derfor at veiene som ble overført til fylkene i 2010 i sin helhet blir tilbakeført til staten. Når det ikke har vært politisk vilje til dette har vi i stedet tatt til orde for en statlig plan for å hente inn vedlikeholdsetterslepet på de aktuelle veiene. Et forslag om dette ble faktisk behandlet i stortinget før sommeren, men uten å få flertall. Vi gikk likevel ikke tomhendte hjem. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen å etablere en belønningsordning, der fylkeskommunene kan søke om statlige midler for opprustning av særskilt viktige strekninger. Det ble også vedtatt at det ved neste rullering av NTP skulle gjøres en jobb for å kartlegge hvilke fylkesveier som er viktige næringsveier, og på den måten skape seg et bedre bilde av hvor skoen trykker.
Et retorisk spørsmål?
Endelig en realitetsorientering og nyansering i debatten om transportmiddelfordeling – og veitransportens framtidige rolle i godstransporten.
HØYDE OVER HAVET
MINST NEDBØR
Det hjelper litt med ny flott veg over Filefjell, men når flere kilometer av E16 mellom Filefjell og Fagernes fortsatt er under 7 meter bred stopper det opp med all den trafikken som nå kommer når E16 er eneste farbare veg.
Minst ti vogntog har blitt berget på E16 mellom Kvamskleiva og Filefjell i dag. – Det er helt vilt. Vi har måttet berge oss fram i hele dag, forteller Arve Wangensteen fra Viking.
- Trafikken har stått stille til tider, og vi har måttet berge oss fram fra det ene vogntoget til det andre, for å komme fram dit vi skal, forteller Wangensteen. Sammen med politiet har bergingsselskapet tømt Filefjell vestfra. - Vi bestemte oss for å stoppe all tungtransport i Vang, og slippe ned trafikken vestfra, slik at lastebilene ikke skulle møte hverandre på de smaleste partiene. Det har forhindret mange ulykker i dag, forteller Wangensteen.
En av sjåførene har Viking måttet hjelpe hele tre ganger i løpet av kort tid. - Først fikk han problemer på Filefjell, så ble det trøbbel ved Tyinkrysset og siste gangen vi måtte berge han var ved Øye. Det er tragisk. Det er sånne sjåfører, som verken kan legge på kjetting eller kjøre på vinterføre, som gjør at trafikken stopper opp. Fire biler og 6-7 mann fra Viking har jobbet på spreng på strekningen i dag. Ved 21-tiden mandag kveld var det fortsatt flere vogntog i grøfta som ventet på berging. - En hektisk dag, som skyldes glatte veger og at vi nå får all tungtrafikken mellom Oslo og Bergen. Det har sikkert passert flere hundre vogntog her i dag.
En semitrailer med 30 tonn last var en av bilene som kjørte ut. Lastebilen kjørte i fjellveggen på E16, ved Løkjisberget sørøst for Lomen stavkirke. Den svenske sjåføren forteller om en smal og svingete veg, med brøytestikker plassert for langt ut i grøfta. Han mistet kontrollen over bilen og gikk rett i berget i svingen, hvor det har skjedd flere ulykker tidligere.Mannen, som kjører for et lastebilselskap fra Østfold, kom fra det uten skader, men semitraileren er totalskadd. Nå venter mannen på bergingshjelp, og da vil E16 sannsynligvis stenges for en ny periode.
«Det er flere steder trafikale forsinkelser på grunn av avkjøringer og trailere som står og ikke kommer frem på glatte vegbaner. Ingen alvorlig personskader, men vær oppmerksom så vi unngår nye uhell på vegene», melder politiet i Innlandet på Twitter.
Det hjelper litt med ny flott veg over Filefjell, men når flere kilometer av E16 mellom Filefjell og Fagernes fortsatt er under 7 meter bred stopper det opp med all den trafikken som nå kommer når E16 er eneste farbare veg.
Minst ti vogntog har blitt berget på E16 mellom Kvamskleiva og Filefjell i dag. – Det er helt vilt. Vi har måttet berge oss fram i hele dag, forteller Arve Wangensteen fra Viking.
- Trafikken har stått stille til tider, og vi har måttet berge oss fram fra det ene vogntoget til det andre, for å komme fram dit vi skal, forteller Wangensteen. Sammen med politiet har bergingsselskapet tømt Filefjell vestfra. - Vi bestemte oss for å stoppe all tungtransport i Vang, og slippe ned trafikken vestfra, slik at lastebilene ikke skulle møte hverandre på de smaleste partiene. Det har forhindret mange ulykker i dag, forteller Wangensteen.
En av sjåførene har Viking måttet hjelpe hele tre ganger i løpet av kort tid. - Først fikk han problemer på Filefjell, så ble det trøbbel ved Tyinkrysset og siste gangen vi måtte berge han var ved Øye. Det er tragisk. Det er sånne sjåfører, som verken kan legge på kjetting eller kjøre på vinterføre, som gjør at trafikken stopper opp. Fire biler og 6-7 mann fra Viking har jobbet på spreng på strekningen i dag. Ved 21-tiden mandag kveld var det fortsatt flere vogntog i grøfta som ventet på berging. - En hektisk dag, som skyldes glatte veger og at vi nå får all tungtrafikken mellom Oslo og Bergen. Det har sikkert passert flere hundre vogntog her i dag.
En semitrailer med 30 tonn last var en av bilene som kjørte ut. Lastebilen kjørte i fjellveggen på E16, ved Løkjisberget sørøst for Lomen stavkirke. Den svenske sjåføren forteller om en smal og svingete veg, med brøytestikker plassert for langt ut i grøfta. Han mistet kontrollen over bilen og gikk rett i berget i svingen, hvor det har skjedd flere ulykker tidligere.Mannen, som kjører for et lastebilselskap fra Østfold, kom fra det uten skader, men semitraileren er totalskadd. Nå venter mannen på bergingshjelp, og da vil E16 sannsynligvis stenges for en ny periode.
«Det er flere steder trafikale forsinkelser på grunn av avkjøringer og trailere som står og ikke kommer frem på glatte vegbaner. Ingen alvorlig personskader, men vær oppmerksom så vi unngår nye uhell på vegene», melder politiet i Innlandet på Twitter.
- Det faktum at vegen over Filefjell er blitt så mye bedre tiltrekker seg flere biler og ikke minst tunge kjøretøy. Men strekningene mellom Fagernes og Øye er rett og slett for smale. Og når brøytebilene stadig møter på tunge, brede kjøretøy i motgående retning, da må de nødvendigvis legge seg helt ut på siden. Og da er det ikke til å unngå at brøytekantene får en beskaffenhet som gjør at enkelte tunge kjøretøy havner i grøfta, sier Kvame.
Han mener det er bare er en ting å gjøre for å unngå slike ulykkeshelger i fremtiden.
Og det er å bygge bredere veg gjennom hele Valdres.
»Det er uten tvil et meget effektivt tiltak for å hindre frontkollisjoner. Men det er et tiltak som er helt uegnet på omtrent enhver veg i Norge. Det er voldsomt mye dyrere enn i Sverige, fordi vegen må utvides til tre felt».
»Det er uten tvil et meget effektivt tiltak for å hindre frontkollisjoner. Men det er et tiltak som er helt uegnet på omtrent enhver veg i Norge. Det er voldsomt mye dyrere enn i Sverige, fordi vegen må utvides til tre felt».
(1425 lange i Gol sentrum)
NLF forslo 40 km/t
Befaring og kloke ord gir resultater?
I februar var vi på befaring i Ringebu. ”Veien til nye muligheter”, heter gruppa i kommunen som bl.a. vurderer trafikken gjennom tettstedet. Brua nord for Statoil er for trang. Fortauene er også smale og heller ned mot vegbanen, slik at det fort kan havne en fotgjenger under bilen. En fylkesvegsjef, en stortingsrepresentant, en ordfører, en rådmann, to politimenn, flere NLF-folk og mange interesserte stilte opp. NLF hadde tre biler i aksjon og demonstrerte hvor trang vegen er. Og lastebileier Ole Stein Dalberg markerte seg sterkt i debatten. Han kom med tre-fire konkrete forslag. Fylkesvegsjefen lyttet interessert og ba om særmøte og skisser. Så får vi se om Ole Steins enkle forslag blir satt ut i praksis alt før ferien: - Det er mulig og det er ikke svindyrt, sa han.
Fototekst: Det er trangt og kan være glatt når store og små møtes på E6-brua i Ringebu sentrum. Til høyre forklarer Ole Stein Dalberg fylkesvegsjef Arild Evensen hvordan det kan gjøres forbedringer.
Det er ulykkens omfang, bedriftens profesjonalitet og beredskap i forhold til offentlige redningsenheter som må legges til grunn. Bedriftsledere som har opplevd en ulykke overraskes av pågangen og presset fra massemedia. Fotografene drar til ulykkesstedet, mens journalisten/reporteren tar kontakt med bedriften. derfor er det viktig at bedriften er varslet på forhånd om ulykken - før media tar kontakt. Å håndtere dette krever en god og gjennomtenkt beredskapsplan for å takle mediapresset.
En bedrift som håndterer en ulykke på en profesjonell måte, får et kvalitetsstempel knyttet til virksomheten.
Beredskapsplaner er et viktig verktøy for å kunne håndtere de mange krevende situasjoner etter en ulykke. Å øve et “ulykkesscenario” i forkant ved bruk av beredskapsplanene gir det beste resultat.
Media kan være kompromissløse og dette kan føre til at dårlig beredskap og dårlig håndtering av en ulykke, kan gi større skadevirkninger for bedriften enn selve ulykken.
Bedriftsledelsen har ansvar for å planlegge og etablere en beredskap i forhold til en ulykke - liten eller stor.
Omtrent 90% av alle ulykker skyldes menneskelige faktorer, som for eksempel tretthet, mangel på konsentrasjon, overdreven hastighet eller kjøring under påvirkning av alkohol eller narkotika.
Om lag 10% av alle ulykker kan spores tilbake til selve kjøretøyet, for eksempel dårlig kjøretøy vedlikehold, dårlige dekk eller blindsoner, mens omtrent 30% er forårsaket av trafikkmiljøet , som for eksempel dårlig veivedlikehold, dårlig lys eller ville dyr.
Note: The cause can be a COMBINATION of human factors, vehicle faults and road environment, which is why the figures, if added, total at 130%.
Fokus på transportkjøpere i 2017
Vi har fått flåtestyring –moderne hjelpemidler
En rapport utgitt av International Transport Forum (ITF) peker på flere risikomomenter som i verste fall kan forverre trafikksikkerheten ved innførsel av autonome kjøretøy.
Hva skjer når digitale verktøy tar over analoge oppgaver i trafikken - blir vegene mer eller mindre trygge? Dette er et av de mest sentrale spørsmålene innen samferdsel i disse dager. Det var også bakgrunnen for rapporten som nå er frigitt av International Transport Forum (ITF), som er utformet av et panel bestående av eksperter fra en lang rekke transportfaglige miljøer.
Stiller spørsmål ved påstander om sikkerhetsgevinst
I bunnen ligger et minstekrav om at autonome transportsystemer ikke bare skal eliminere dødsfall og alvorlig skade som følge av menneskelig svikt, men også skal kunne beskytte mennesker mot farer som følge av systemfeil.
Rapporten stiller spørsmålstegn ved påstander om at en kan redusere trafikkdødeligheten med opptil 90 prosent ved å innføre autonome kjøretøy.
«Disse påstandene har ikke blitt testet. Det er sannsynlig at risikoen vil falle, men det vil fortsatt forekomme ulykker», heter det.
Når det gjelder "duppeditter' er det ikke minst beskjeder, meldinger og spørsmål fra varemottager som "renner" inn. Det blir bare mer og mer av "apper" fra oppdragsgiverne og mottager forventer i tillegg å få varen i rett tid. Denne kommunikasjonen kan ofte være en utfordring for sjåføren...
I politiske kretser snakkes det mye om overføring fra vei til sjø og bane. Det mener også vi i NLF er bra. Men det kan ikke stikkes under en stol at det relative overføringspotensialet fra vei til sjø og bane er svært lite. Dette er ikke noe nytt for oss. Vi ser dette hver dag. Når våre medlemmers lastebiler leverer mat, klær, grus, betong, olje og alt annet mellom himmel og jord, så finnes det i 99% av tilfellene ikke noe annet alternativ enn lastebilen. Det går ikke jernbaneskinner fram til hver eneste dagligvarebutikk, og de færreste klesbutikker ligger like ved ei havn.
I grunnlagsdokumentene til NTP kommer dette bildet tydelig fram:
Årlig transporteres om lag 270 mill tonn på veg i Norge
- Av dette kunne noe over 20 mill tonn vært aktuelt for transport med andre transportmidler
- Med sterke virkemidler synes det mulig å overføre 5‐7 mill. tonn (+/- 2 %) fra veg til sjø og jernbane
- Med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet synes overføringspotensialet mer beskjedent
- Med andre ord: Økningen kommer på vei, enten man vil det eller ikke!
Som forbruker i dag er det vanskelig å ha et særlig bevisst forhold til kostnadene rundt transport. Forventningen er at frakten skal være gratis. Til og med nettbutikker som markedsfører seg med å kun selge «etiske» produkter, der de forsikrer om at produktene blir framstilt på en økologisk og økonomisk bærekraftig måte, reklamerer med fri transport. Hvorfor har de ikke fokus på at også denne delen av virksomheten deres skal være like etisk forsvarlig?
En Fair Transport-bedrift må forplikte seg til å etterleve disse tre grunnpilarene og dokumentere at de kjører trafikksikkert, utslippsvennlig og at de tar ansvar ved å gi sine ansatte trygge og gode arbeidsforhold.
I utgangspunktet kunne dette blitt gjort ved å få den enkelte bedriftsleder til å skrive under på en egenerklæring, og ferdig med det! Men NLF har større ambisjoner enn som så. Når vi går ut til kundene våre og ber dem om å stille strengere krav til oss må vi være sikre på at vi setter våre medlemmer i stand til å levere varene! Derfor har vi bygd opp et helt program rundt Fair Transport som gjør at det er enkelt å dokumentere at disse tingene er oppfylt! Så vil det kanskje være noen som synes dette virker veldig omfattende, og vanskelig å oppfylle. Da er det verdt å peke på at alle medlemmer i NLF allerede har forpliktet seg til å følge vårt etiske regelverk. Jeg tillater meg å lese opp et par utvalgte punkter:
- Medlemmer av NLF forplikter seg til å drifte sin virksomhet i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter.
- Medlemmer av NLF skal arbeide for at ansatte ferdes hensynsfullt og aktpågivende i trafikken.
- Trafikksikkerhet og miljø skal prioriteres i all planlegging av transportoppdrag.
NLFs medlemmer respekterer løpende ansettelsesavtaler, de ansattes organisasjonsfrihet og etterlever de til enhver tid gjeldende lover, regler og forskrifter som sikrer arbeidstakernes faglige rettigheter og et godt arbeidsmiljø.
Med andre ord: Ethvert NLF-medlem har allerede forpliktet seg til disse tingene. Det som gjenstår er å dokumentere det.