Levende bøker og død kapital : omløpstallet som styringsverktøy
•Download as PPTX, PDF•
1 like•1,460 views
Foredrag holdt på 75. Bibliotekmøtet i Tromsø, 11 mars 2016
Recommended
Recommended
More Related Content
What's hot
What's hot (19)
Similar to Levende bøker og død kapital : omløpstallet som styringsverktøy
Similar to Levende bøker og død kapital : omløpstallet som styringsverktøy (11)
More from Jannicke Røgler
More from Jannicke Røgler (18)
Levende bøker og død kapital : omløpstallet som styringsverktøy
- 1. LEVENDE BØKER OG DØD KAPITAL OMLØPSTALLET SOM STYRINGSVERKTØY 75. BIBLIOTEKMØTET I TROMSØ, . MARS 2016 Jannicke Røgler, rådgiver ved Buskerud fylkesbibliotek
- 2. Innhold i foredraget › Omløpsbegrepet › Viktigste faktorer for omløpet › Sammenligning, norske og utenlandske omløp › Nasjonale og fylkesvise tall › Normer for omløp
- 3. Artikkel om omløp i NTIK
- 5. Biblioteklovens § 1., formålsparagrafen Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet (Lov om folkebibliotek) › En samling som oppfyller disse kravene er det rimelig å kalle relevant. › En slik samling tilfredsstiller brukernes ønsker om adgang til de nye bøkene (aktualitet). › Den ivaretar interessene til ulike brukere med ulike behov (allsidighet). › Den legger samtidig vekt på bøkenes kvalitet.
- 6. Økende avgang av bøker siste 4 år År (n) Tilvekst B (n-1)+ tilvekst (n) Bestand Beregnet avgang 2005 946 710 21 258 528 20 060 340 1 198 188 2006 995 608 21 055 948 19 923 195 1 132 753 2007 935 122 20 858 317 19 738 178 1 120 139 2008 947 393 20 685 571 19 538 744 1 146 827 2009 1 004 473 20 543 217 19 266 727 1 276 490 2010 978 862 20 245 589 19 051 387 1 194 202 2011 1 010 152 20 061 539 18 618 559 1 442 980 2012 999 942 19 618 501 18 256 014 1 362 487 2013 898 709 19 154 723 17 721 712 1 433 011 2014 892 735 18 614 447 17 074 620 1 539 827
- 7. Omløpsbegrepet › Omløpstallet er utlånet delt på bestanden › Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken av en samling › Et omløpstall på 2,0 betyr at bøkene i gjennomsnitt lånes ut to ganger i året › Omløpstallet bør bygge på antall førstegangsutlån. En fornyelse må betraktes som en forlenget utlånsperiode › Omløpstallet kan betraktes som et operativt signal for kvaliteten på drift og samlingsutvikling i det enkelte bibliotek › Lave omløpstall er et varsel om at tiltak bør settes inn
- 8. Hovedårsaker til variasjonen › Kommunestørrelse er klart den viktigste faktoren. Halvparten av variasjonen kan knyttes til antall innbyggere › Bestemmer en rekke ulike faktorer: • Åpningstider • Mediebudsjett og mediestamme • Årsverk • Besøk • Lokaler • Utlån • Tid og mulighet for aktiv formidling
- 9. Sammenheng mellom omløpstall og antall innbyggere Korrelasjonen ligger på 0,7. Det innebærer at så mye som halvparten av variasjonen i omløpstall kan tilskrives kommunens størrelse. Regresjonslinjen har formen Y = -1,11 + 0,45 * X, der Y er omløpstallet og X er logaritmen til folketallet. En kommune med 1000 innbyggere har X = 3, siden 10 * 10 * 10 = 10^3 = 1000. En kommune med 10000 innbyggere har X = 4, siden 10^4 = 10000. For en kommune med 100000 innbyggere er X = 5.
- 10. Kassering er det enkleste tiltaket for å øke omløpet
- 11. Omløpstall i ulike land Victoria, New Zealand og Danmark har de klart høyeste omløpstallene. Selv de minste bibliotekene har omløpstall rundt to-tallet. Finland ligger lavere og Sverige enda lavere. Norge ligger igjen godt under Sverige.
- 12. Omløp Sverige og Norge Omløpstall Sverige Norge Sverige Norge 2014 2014 2014 2014 Befolkning (000) Bøker brutto Bøker brutto Bøker netto 1. gangsutlån Bøker netto 1. gangsutlån 100+ 1.97 1.77 1.43 1.16 50-100 1.73 1.45 1.33 1.02 20-50 1.62 1.27 1.27 0.94 10-20 1.23 1.04 0.88 0.79 5-10 1.01 0.69 0.76 0.53 under 5 0.88 0.38 0.64 0.33
- 13. Nasjonale og fylkesvise tall
- 14. Historisk utvikling av omløpstallet • Omløpstallet toppet seg tidlig på 30-tallet og har siden fulgt en synkende trend • Sterkest tilvekst på 70-tallet med k-fond som hovedforklaring • På 90-tallet ble gjennomsnittsboka knapt lånt ut 1 gang i året
- 15. Omløp fordelt på brutto- og nettoutlån • Fornyelsene utgjør en stigende andel av det samlede utlånet • I 15 bibliotek rundt Oslofjorden økte fornyelsesprosenten for bøker fra 18% i 2008 til 28% i 2013
- 16. Omløp inndelt etter kostragrupper
- 19. Faglitteraturens lave omløp Innbyggere 1. gangsutlån 2009 Voksen fag 1. gangsutlån 2013 Voksen fag 1. gangsutlån 2009 Barn fag 1. gangsutlån 2013 Barn fag 50 tusen + 0,70 0,62 0,95 1,03 20-50 tusen 0,66 0,52 0,92 0,81 10-20 tusen 0,53 0,43 0,77 0,72 5-10 tusen 0,38 0,32 0,65 0,58 Under 5 tusen 0,24 0,20 0,51 0,51
- 20. Undersøkelse om sakprosa Slaattaas undersøkelse om innkjøpsordningen for sakprosa fra 2008
- 21. Omløp Deichman – fagbøker for voksne
- 22. Omløp Deichman – fagbøker for barn
- 23. Anbefalte normer for omløpet
- 24. Anbefaling for hele boksamlingen Minimum Tilfredsstillende Utmerket Storbyer 1,0 1,5 2,0 Over 20 tusen 0,8 1,3 1,8 10-20 tusen 0,6 1,1 1,6 • Terskelverdiene er basert på skjønn • Beregnet av dagens netto omløpstall • Faste verdier som kan være oppnåelige for alle bibliotek i løpet av fire-fem år • Forslaget er basert på faste avstander mellom kommunegrupper og mellom ambisjonsnivåer
- 25. Anbefaling barn/voksen fag/skjønn Innbyggere Barn skjønn M-T-U Voksen skjønn M-T-U Barn fag M-T-U Voksen fag M-T-U Storbyer 1,5 - 2,0 - 2,5 1,0 - 1,5 - 2,0 0,8 - 1,3 - 1,8 0,6 - 1,1 - 1,6 Over 20 tusen 1,3 - 1,8 - 2,3 0,9 - 1,4 - 1,9 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4 10-20 tusen 1,2 - 1,7 - 2,2 0,8 - 1,3 - 1,8 0,7 - 1,2 - 1,7 0,4 - 0,9 - 1,4 M – Minimum T – Tilfredstillende U - Utmerket
- 26. Fordeling av kommuner etter terskelverdier 2013-tall Under minimum Minimum Tilfredsstillende Utmerket Storbyer Stavanger Oslo, Bergen Trondheim - Over 20 tusen 16 kommuner 23 kommuner 8 kommuner - 10-20 tusen 10 kommuner 38 kommuner 10 kommuner Os kommune
- 27. Oppsummering › De norske omløpstallene er for lave › Omløpstallet er et mål for den faktiske bruken av en samling › Kassering er det enkleste tiltaket for å øke omløpet › Innbyggertallet har størst betydning på omløpet › Normer for omløpstallet for kommuner med over 10tusen innb.
- 28. Bibliotek, ikke arkiv I hvilken grad skal vi ha bøker på hyllene som ingen etterspør?
- 30. Referanser: › http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/- /asset_publisher/jID5/content/publikasjon-innkj%C3%B8psordningen-for- sakprosa › Røgler og Høiviks artikkel i NTIK http://ntik.dk/2015/Nr3/Hoeivik.pdf › Bilder fra kasseringer: https://www.flickr.com/photos/buskfyb/collections/72157623334641144/ › SAMSTAT http://samstat.wordpress.com/ › Jakten på det unike – statistikk https://sites.google.com/site/bibliotekindeksoslofjord/ › https://trangtihylla.wordpress.com/
Editor's Notes
- Det er dette det handler om
- Økende avgang. Negativ tilvekst siste ti år, blitt større siste 4 årene. Avgangen økte med over 100 000 fra 2013 til 2014
- OBS! Unntaket er bruk av samlingen i bibliotekets lokaler. Brutto og nettoutlån er viktig. Nå risikerer vi å lure oss selv litt ved å plusse på fornyelser.
- Betydningen av kommunens størrelse kommer særlig klart fram hvis vi plotter omløpstallet mot kommunens størrelse. Spredningsdiagrammet (Fig. 2) viser en sterk lineær sammenheng mellom omløpstallet og logaritmen til kommunens folketall. Korrelasjonen mellom omløpstallet og det absolutte folketallet er langt svakere. Det er altså den relative, ikke den lineære, økningen av folketallet som er tettest koplet til omløpshastigheten.
- 1,41 brutto utlån bøker i Sverige i 2014 1,05 1. gangsutlån i Sverige i 2014
- 1,41 brutto utlån bøker i Sverige i 2014 1,05 1. gangsutlån i Sverige i 2014
- Gr. 7Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, kommuner over 20 tusen, kostragruppe 7 og rike kommuner er de med høyest omløp. De fire største byene (2) De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger (3) Små kommuner med lave bundne kostnader per innbygger (4) Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger (5) Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger (6) Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger (7) Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger (8) Mellomstore kommuner med høye bundne kostnader per innbygger (9) Store kommuner med lave bundne kostnader per innbygger (10) Store kommuner med middels bundne kostnader per innbygger (11) Store kommuner med høye bundne kostnader per innbygger sammenliknbare grupper etter økonomiske rammebetingelser. Dette betyr for det første at kommunene blir ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Men siden driften av små kommuner atskiller seg fra driften av store kommuner, har vi av sammenlikningsgrunner funnet det hensiktsmessig å la grupperingen av kommunene også være avhengig av folkemengden. Det tredje kriteriet som brukes til å gruppere kommunene er frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket.
- Estimert etter fordeling i fylket på de ulike kostragruppene
- Utlånsmønster på sakprosa. Har fått dette bekreftet i Drammen bibliotek. Økning på 232% fra 2005 til 2006. Nedgang på 60% fra 2006 til 2007
- Vi har analysert nasjonal og internasjonal bibliotekstatistikk for å komme frem til anbefalinger for omløpstall i folkebibliotek. De norske omløpstallene ligger svært lavt. Skal normtall bli brukt, må de oppleves som realistiske. Vi har derfor ikke foreslått en felles internasjonal standard, men normer som norske bibliotek bør kunne realisere i løpet av en femårsperiode. Normene varierer med boktypen og med bibliotekets størrelse. Terskelverdiene er basert på skjønn og ikke (som i Texas) på empiriske parametre. Problemet med slike parametre er at de skaper nullsums-spill. Halvparten av alle bibliotek vil alltid ligge under medianen. Dersom et bibliotek klarer å krysse medianen, vil et annet bibliotek nødvendigvis synke ned. Vi har i stedet observert dagens netto omløpstall og valgt faste verdier som kan være oppnåelige for alle bibliotek i løpet av fire-fem år. Forslaget er dessuten basert på faste avstander mellom kommunegrupper og mellom ambisjonsnivåer.
- Etter å ha jobbet mye med omløpet og kassert materialer i mange bibliotek er det særlig den manglende bruken av faglitteraturen som bekymrer meg.