"If a child can't learn the way we teach, maybe we should teach the way they learn"
Gode apper kan bidra til god læring og ikke minst til mestring, Ellen Cecilie Romstad deler appene inn i kategorier, og har laget sin egen modell. Hun vil lage et spesialpedagogisk hjul med de beste appene, basert på Blooms taksonomi for læring.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Presentasjon som gir en mulig fremgangsmåte for en elev som skal skrive diktanalyse på eksamen/tentamen. Elevene følger hvert steg etterhvert som de leser, disponerer og skriver.
Forslag til rekkefølge på hvordan en jobber når en analyserer en novelle på eksamen/ skrivedag. Elevene følger hvert punkt, leser, disponerer, og skriver. Ikke alle punktene trenger å følges, og elevene står fritt til å hoppe over punkter.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
"If a child can't learn the way we teach, maybe we should teach the way they learn"
Gode apper kan bidra til god læring og ikke minst til mestring, Ellen Cecilie Romstad deler appene inn i kategorier, og har laget sin egen modell. Hun vil lage et spesialpedagogisk hjul med de beste appene, basert på Blooms taksonomi for læring.
Spåkløyper - skriving i begynneropplæringa: Ulike tilnærminger til skriving 2.Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til tre nye tilnærminger til hvordan en kan iscenesette skrive-situasjoner med de yngste elevene, og å reflektere over fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Skriveutvikling og planlegging a...Lesesenteret
Formålet med denne økta er å få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det får for deg som skrivelærer
Du skal også reflektere over hvordan du kan iscenesette ulike skrivesituasjoner
Presentasjon som gir en mulig fremgangsmåte for en elev som skal skrive diktanalyse på eksamen/tentamen. Elevene følger hvert steg etterhvert som de leser, disponerer og skriver.
Forslag til rekkefølge på hvordan en jobber når en analyserer en novelle på eksamen/ skrivedag. Elevene følger hvert punkt, leser, disponerer, og skriver. Ikke alle punktene trenger å følges, og elevene står fritt til å hoppe over punkter.
Språkløyper - skriving i begynneropplæringa: Tenkeskriving og presentasjonssk...Lesesenteret
Flere skriveforskere deler skriving inn i tenkeskriving og presentasjonsskriving. Tenkeskriving er en utforskende og uformell form for skriving, mens presentasjonsskriving er mer formell.
5. HVORFOR ER DET VIKTIG Å KUNNE LESE?
Lese på forskjellige måter: skolebøker, busstabeller, lese til en
prøve …
Fordi vi leser hele tiden.
På skolen og i hverdagen blir vi møtt med store mengder tekst.
Samfunnet krever at vi er gode til å lese.
Hvis du er god til å lese, så er du mest sannsynlig god i flere fag.
Lesing gir større forståelse.
Hvis du er god til å lese, blir du bedre til å skrive.
6. FØR DU LESER
(FØRLESING)
I denne fasen forbereder du
lesingen.
Viktige fagbegreper knyttet
til førlesing:
- læringsstrategi
- VØL-skjema
- refleksjonsnotat
- tankekart
- oversikt
- overblikk
- BISON
7. FØR: HENSIKT MED LESINGEN
Du leser bedre dersom du har en klar hensikt eller et klart mål med lesingen.
Du kan stille deg disse spørsmålene:
1. Hvorfor skal jeg lese akkurat denne teksten?
2. Hva skal jeg lære?
3. Hva skal jeg bruke det jeg har lest, til?
Dette kan du strukturere i et VØL-skjema
8. FØR: VØL-SKJEMA
Vet Ønsker å lære Har Lært
• Før skrev folk runer ved å risse
inn med kniv på pinner
• De skrev dansk i Norge før
• Folk her i landet har ikke alltid
snakket slik vi gjør nå
• Noen skriver nynorsk, andre
skriver bokmål
• Hvordan vikingene snakket
• Runealfabetet
• Hvorfor man skrev dansk
• Hvorfor språket forandrer seg
• Hvorfor noen skriver bokmål og
andre skriver nynorsk
Dette er et eksempel på et VØL-skjema om
språkhistorie:
9. FØR: BAKGRUNNSKUNNSKAP
Før du lærer noe nytt er det ALLTID lurt å hente fram det du kan om emnet fra før (bakgrunnskunnskap).
Kople sammen det nye du leser med det du kan fra før = læring.
Du må tenke gjennom hva du kan fra før.
Strategier du kan bruke:
TANKEKART
REFLEKSJONSNOTAT
12. FØR: BISON (OVERBLIKK)
Skaff deg et overblikk før du begynner å lese.
Bruk BISON:
Bilder og bildetekster
Innledning
Siste avsnitt
Overskrifter
NB! Ord som skiller seg ut
13. NÅR DU LESER –
HVA MÅ DU TENKE
PÅ? (UNDERVEIS)
Viktige begreper for
underveislesing:
fagsamtale
stikkord
temasetninger
notater
ordkunnskapskort
fagspesifikke ord
14. UNDER: STIKKORD
Les først et helt avsnitt og noter stikkord.
Let spesielt etter ord som er viktige for betydningen av teksten.
Når du har lest hele teksten ferdig, repeterer du teksten ved hjelp av stikkordene.
15. UNDER: TEMASETNINGER
I de aller fleste avsnitt finnes det én eller flere setninger som
dekker hovedinnholdet.
Noter ned disse setningene underveis.
Til slutt vil du ha et sammendrag med de viktigste setningene fra
teksten.
16. UNDER: FAGUTTRYKK OG VANSKELIGE ORD
Fagtekster inneholder ofte fagspesifikke ord – ord som hører til et spesielt fag.
Disse ordene er viktige.
Let etter dem, skriv dem ned, finn ut hva de betyr, og hvordan de skal brukes.
Her kan du bruke ordkunnskapskort til å organisere de fagspesifikke ordene.
18. UNDER: FAGSAMTALE
Samtale du har med andre for å lære.
Når du snakker om fagstoff, fester kunnskapen
seg bedre, og du får prøvd ut hva du har
forstått.
Du kan i tillegg tegne, ta notater eller lage
tankekart.
20. ETTER DU HAR LEST…
… Må du gjøre det du har lest til ditt eget.
Hva har du lært?
Du skal forstå det du har lest, ikke bare huske.
Du kan omorganisere det du har lest ved å bruke disse to strategiene:
1. Gjenfortelle – fortell til en annen hva teksten handlet om.
2. Sammendrag – en kort tekst der du skriver ned det viktigste du har lest. Bruk så få ord som mulig.
21. ETTER: REPETERE
Repetere = gjennomgå teksten på nytt.
Hvis du ikke repeterer, så glemmer du faktisk 80% av det du har
lest.
De neste strategiene er gode å bruke når du skal repetere: