Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra, og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen. Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning – ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA. Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator. Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og forskningsmessig innholdsløse artikler. Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen. Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne «samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.

1. Fire tekster om forskning og styringen av den
Ronny Kjelsberg
Sammendrag
Dette er en samling av fire ulike tekster/kronikker/innlegg jeg har skrevet over det siste året som
alle omhandler ulike aspekter av hvilke konsekvenser endringer i styringen av forskning får for
forskningen. De kan gjerne leses i sammenheng. Den første er fra Universitetsavisa og beskriver
hvordan den akademiske friheten er under press både internt ved institusjonene og eksternt fra,
og fungerer som en innledning til problemstillingene i tekstene som følger. Om man skal lese
de fire artiklene i sammenheng kan ellers følgende grovt skisseres: den andre tar for seg uheldig
påvirkning på selve forskningen, den tredje på presentasjonen og tilgjengeligheten av
forskningen og den fjerde på kvalitetssikringen av forskningen.
Den andre er en kronikk fra Adresseavisen som peker på utfordringer ved oppdragsforskning –
ved at oppdragsgiver på ulike måter kan få påvirket innholdet, og den henviser til
dokumentasjon på at den har gjort det systematisk innenfor medisinsk forskning i USA.
Den tredje er et innlegg i debatten om telling av publikasjoner i Morgenbladet. Den viser til
dokumentasjon på at antallet artikler som publiseres i seg selv kan være et problem for den som
skal benytte seg av forskningen, og på problematikken rundt «predatory publishers». I tillegg
problematiserer den bruk av siteringer som kvalitetsindikator.
Den fjerde er fra Forskningspolitikk, og ser på de betydelige problemene som er dokumentert
med fagfellevurdering de siste årene. I tillegg til de tidligere nevnte «predatory publishers» har
også journaler fra anerkjente utgivere i stor skala sluppet gjennom rent datagenererte, og
forskningsmessig innholdsløse artikler.
Artiklene foreslår også noen løsninger som: publiseringsplikt, strengere retningslinjer for å sikre
akademisk frihet, mindre bruk av enkle indikatormodeller, og akademisk samarbeid om
etablering av tidsskrifter som ikke vil ha økonomiske interesser i publiseringen.
Siden kronikker og lignende ikke gir rom for akademisk kildeføring, vil jeg i denne
«samleutgaven» legge inn en litteraturliste til slutt. Siden det i liten grad er referert direkte i
teksten, er litteraturlisten laget kronologisk og ikke alfabetisk.

2. 30.4.2015 Akademisk frihet ­ kun for festtaler eller også for hverdagen? ­Universitetsavisa
http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article50303.ece
Skrevet av Ronny Kjelsberg, høgskolelektor og hovedtillitsvalgt for NTL, Høgskolen i Sør-Trøndelag Publisert: 30 april 2015 12:31
Sist oppdatert: 30 april 2015 12:35
Dessverre er det som både denne og flere andre debatter
viser, mye som tyder på at de faktisk gjør det.
For mange ansatte i sektoren handler problemstillingene i
dag først og fremst om akademisk frihet. Skal det være et
begrep med reelt innhold, og ikke bare et tomt begrep til
bruk i festtaler, må det innebære at de som driver det
akademiske arbeidet - de som har fagkunnskapen - må ha
den avgjørende makten over måten det skal utføres på.
I dag begrenses denne friheten fra to hold. Det første
påtrykket kommer utenfra institusjonene. Det handler om at
midlene til forskning i økende grad kanaliseres gjennom
ferdigdefinerte ordninger definert av bl.a. NFR og ulike EU-
programmer. I tillegg styres midlene i økende grad via ulike
målstyringssystemer hvor midler fordeles etter oppfyllelse av
ulike typer indikatorer (tellekanter) som f.eks. antall
publikasjoner.
Alt dette er praksiser som er bredt kritisert av fagfolk (se
f.eks. den nylige debatten om publikasjonspoeng i
Morgenbladet).
Det andre påtrykket er internt ved institusjonene. Den
faglige baserte autoriteten fra fagmiljøene er i økende grad
utfordret av en mer management-orientert styringsideologi
også internt. Dette er en utvikling som har sammenfalt med
at de ansatte har fått mindre makt ved institusjonene. Først
ved inntoget av eksterne styrerepresentanter, som gjorde at
ansatte havnet i et mindretall i styrene.
Deretter ved at stadig flere institusjoner har valgt å ansette
ledere på ulike nivå etter at lovverket begynte å åpne for
dette som et unntak. Under forrige regjering ble så valgt og
ansatt rektor likestilt. Denne regjeringen har nå foreslått å
gjøre ansatt rektor til hovedregel.
En konsekvens av dette fokuset på organisering, ledelse og
økonomi heller enn på fag er at de fleste institusjonene har
laget seg interne budsjettmodeller som ligner de nasjonale,
selv om positive effekter avdenne type insentivstyring - i noen
tilfeller ned til individnivå - mangler vitenskapelig belegg. En
annen er at selv åpenbare faglige utfordringer nå søkes løst
med organisatoriske endringer heller enn via faglige initiativ.
Regjeringens pågående strukturreformer i sektoren er et
Hjem
Akademisk frihet - kun for festtaler
eller også for hverdagen?
Universitetsavisas oppslag fra debatten mellom Aksel Tjora og Gunnar Bovim hadde overskriften
“Ledere og ansatte i hver sin verden”. Dersom ledere ved universiteter og høgskoler virkelig lever i
en helt annen verden enn sine ansatte er dette svært bekymringsfullt.
Tips oss
tips@universitetsavisa.no
POLITIKK FORSKNING STUDENT CAMPUS
 

!
  
På område etter område har akademikere
altså fått mindre og mindre innflytelse,
både på individuelt og
institusjonsdemokratisk nivå, til å styre
forskningen. Det er vanskelig å unngå å se
at dette går ut over den akademiske
friheten.
“
”

3. 30.4.2015 Akademisk frihet ­ kun for festtaler eller også for hverdagen? ­Universitetsavisa
http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article50303.ece 2/3
talende eksempel. Heller ikke slike reformer kan vise til noe
særlig dokumentasjon på effekt.
På område etter område har akademikere altså fått mindre
og mindre innflytelse, både på individuelt og
institusjonsdemokratisk nivå, til å styre forskningen. Det er
vanskelig å unngå å se at dette går ut over den akademiske
friheten.
Det finnes lite som indikerer at forskning som blir styrt og
formet av andre ting enn de faglig-vitenskapelige
vurderingene til de som sitter med fagkunnskapen, blir av
bedre kvalitet (selv om man sikkert får økt uttelling på noen
indikatorer). Det er derimot mye som tyder på at slike ting
tvert imot kan redusere kvaliteten på den kunnskapen som
utvikles. Det er nok derfor svært mange fagfolk på ulike nivå
og i ulike deler av sektoren nå uttrykker bekymring for at
fagligheten og den akademiske friheten er under press, og
kjemper mot denne utviklingen på mange fronter både i
kamp mot tellekantmodeller, men også i kampen for valgte
ledere.
De bekymringene som ansatte ved universiteter og høgskoler
bærer fram er strengt tatt ikke av ny dato. En av de beste
beskrivelsen av feilene ved en slik måte å styre på jeg kan
huske å ha lest kommer fra Konfucius (Samtaler bok 2):
"If the people be led by laws, and uniformity sought to be given
them by punishments, they will try to avoid the punishment, but
have no sense of shame. If they be led by virtue, and uniformity
sought to be given them by the rules of propriety, they will have
the sense of shame, and moreover will become good."
Denne svært gamle tanken støttes også av nyere
motivasjonsforskning. Ansatte som får frihet og tillit gjør
arbeid av høyere kvalitet enn de som underlegges
belønningsmodeller. Og disse nye management-modellene
får også problematiske konsekvenser for forskningen, på
områder som publisering, fagfellevurdering, og finansiering
vs. forskningens konklusjoner. (Se f.eks. flere nylige
internasjonale debatter med titler som “is science broken?”.)
Når andre hensyn enn de rent faglige får stå i førersetet (å
passe inn i ferdigdefinerte programmer, oppfylle
målstyringsparamentre etc.), går det selvsagt ut over
forskningen. Det var i stor grad for å unngå slike feil at den
akademiske friheten ble etablert. Nå er den - i sin konkrete
form som innebærer makt på institusjonene og faglig styring
over forskningsressursene - i ferd med å forvitre.
Det skremmer mange ansatte. Det ville ikke vært dumt av
ledere i sektoren å ta denne frykten noe mer på alvor.
Tips oss
tips@universitetsavisa.no
Ansvarlig redaktør TORE OKSHOLEN
!

4. PUBLISERT: 07 NOVEMBER 2014 05:00 SIST OPPDATERT: 07 NOVEMBER 2014 05:00
FORSIDEN / MENINGER / KRONIKK
MANIPULERING AV FORSKNINGSRESULTATER AV: RONNY KJELSBERG HØGSKOLELEKTOR, HOVEDTILLITSVALGT, NTL HIST
Medisin: Ronny Kjelsberg ser alvorlig på at manipulerte resultater brukes som grunnlag for hvilke legemiddel som
godkjennes. FOTO: LEIF ARNE HOLME, ADRESSEAVISEN
Kronikk fredag 7. november 2014
Manipulering av
forskningsresultater
Vitenskapen er i dag trygt etablert som den beste måten å
kvalitetssikre, og oppnå ny kunnskap på. Det betyr selvsagt
ikke at vitenskapen slik den praktiseres i dag, ikke har
svakheter.
Kronikk
Det har den. Betydelige. Men alle andre metoder for erkjennelse har både de problemene vitenskapen
i dag har, samt en hel rekke andre i tillegg. Likevel er det grunn til å se kritisk på måten store deler av
forskningen foregår på i dag.

5. En utfordring for vitenskapen er veksten i oppdragsforskning. Det finnes flere eksempler på
hvordan oppdragsgivere bevisst forsøker å påvirke forskningsresultatene. Et norsk eksempel er
hvordan Arbeidsdepartementet i 2010 forsøkte å manipulere Sintef til å endre konklusjonene i en
forskningsrapport. Sintef kunne ikke avdekke at det norske sykefraværet var spesielt stort
sammenlignet med andre land. Den konklusjonen var oppdragsgiveren mindre fornøyd med. I dette
tilfellet varslet forskeren om det hun syntes var et overtramp. Det vi ikke kjenner til er hvor mange
tilfeller vi har hvor forskeren føyer seg, hvor påvirkningen er mer subtil, eller rett og slett hvor
forskeren bevisst eller ubevisst har oppdragsgiveren i bakhodet mens forskningen utføres, og
rapporten/konklusjonene formuleres.
En kvantitativ studie fra 2010 på forskningsresultater innenfor medisin (Bourgeois, Murthy og
Mandl), viste at av industrifinansierte studier viste 85 prosent effekt av medisinen som ble testet,
mens offentlig finansierte studier ga positivt resultat på bare 50 prosent - av de samme medisinene.
Like viktig for forskningen og hva som framstår som den vitenskapelige konsensusen på et felt, som
selve forskningsresultatene, er hva som publiseres. En såkalt «publication bias» er veldokumentert.
Både fra tidsskriftenes side, og fra forskernes side vil man være villig til å legge litt mer arbeid i å få
publisert «spennende» forskningsresultater og forskningsresultater som bekrefter en teori man ønsker
å framsette, enn man vil med forskningsresultater som er mer «kjedelige», eller som ikke bekrefter
teorien din. Enkeltstudier gir ofte relativt lite informasjon (et statistisk avvik kan f.eks. være årsaken
til resultatet). Man er derfor avhengig av metastudier, eller systematiske review-artikler som
gjennomgår all forskning på et felt for å skaffe seg noenlunde sikker kunnskap. Når ikke all forskning
publiseres vil derimot resultatet av disse gjennomgangene kunne bli skjevt.
Den britiske legen Ben Goldacre har i boken «Bad Pharma» sett på dette innen medisinen. La oss se
på et av eksemplene han trekker fram:
I 2008 besluttet en gruppe forskere å sjekke publiseringen av alle forsøk som var blitt rapportert til
US Food and Drug Administration (FDA) for alle antidepressiva som kom på markedet mellom 1987
og 2004. Forskerne fant 74 studier totalt, som representerer 12500 pasienter. 38 av disse studiene
hadde positive resultater, og fant at den nye medisinen virker, 36 var negative. I virkeligheten var
altså studiene som viste effekt og ikke, jevnt fordelt.
Deretter lette forskerne etter disse studiene i den publiserte vitenskapelige litteraturen, det materialet
som er tilgjengelig for leger og pasienter. Dette ga et helt annet bilde. 37 av de positive studier - alle
unntatt én - ble offentliggjort i sin helhet, ofte med mye fanfare. Forsøkene med negative resultater
hadde derimot en helt annen skjebne: bare tre ble publisert. 22 ble aldri publisert, mens elleve som
hadde negative resultater i FDA-sammenheng, ble publisert som positive. Her ser vi altså en
kombinasjon av manipulering av forskningsresultatene (statistisk «knaing» av data for å få fram et
annet resultat enn det rent vitenskapelige), og en manipulering av publiseringen gjennom systematisk
å unnlate å publisere negative forsøk.
En påvirkning av innholdet i det enkelte forskningsresultat vil selvsagt være en manipulering av
forskningen, men likeledes vil en bevisst eller ubevisst manipulering av hva som publiseres eller ikke
i fagfellevurderte tidsskrifter være en manipulering av hva som er den samlede forskningsstatusen på
et felt, og det vil i sin tur manipulere resultatene av metastudier som oppsummerer og konkluderer på
statusen av forskningen på et felt. Dette er særlig alvorlig fordi det er disse studiene som ofte brukes
som grunnlag for avgjørelser, både på hvilke legemidler som godkjennes og på ulike politiske vedtak.
Nå kan det jo være at legemiddelindustrien er en av «verstingene», men det er ingen grunn til å tro at
mekanismer som dukker opp i medisinsk forskning, ikke også opptrer i andre deler av vitenskapen.
Dette er en utfordring som bør løses. En mulighet er at institusjoner pålegges publiseringsplikt på
sine forskningsresultater, og at kun forskningsresultater fra slike institusjoner kan tas inn i
metastudier og systematiske review-artikler. Alle slike aktører må likevel også ha strenge
retningslinjer som sikrer forskningens frihet og uavhengighet og hindrer påvirkning fra
utenforstående (oppdragsgiver, politiske interesser etc.) på forskningsresultatene og presentasjonen av
dem. Spørsmålet er om dette kan oppfylles i praksis for institusjoner som er økonomisk avhengig av
nye forskningsoppdrag. I så måte er en sterk offentlig grunnfinansiering uten bindinger den eneste
måten å garantere fri forskning på.

6. Publisering, telling og
forskningsformidling
Publisert: 17. april 2015 - 3:21
PUBLISERING Det har alltid vært et fokus på å
publisere i vitenskapen. Dette har derimot blitt
forsterket etter at stadig flere forskningsmiljøer er
omfattet av ulike typer av målstyringsregimer. Når
man belønner på bakgrunn av antall publiserte
artikler, vil man naturligvis få publisert stadig
flere artikler. Spørsmålet er om mengden artikler
er et godt mål for mengden forskning, eller
mengden utviklet kunnskap, slik Erik Boye
problematiserer i Morgenbladet 20. mars.
Såkalte «minste publiserbare enhet»-artikler er blitt en stående vits blant
akademikere. Når man har et forskningsresultat klart, er ikke det første spørsmålet
«Hvordan kan vi presentere dette på en faglig sett best mulig måte?», men heller
«Hvor mange artikler kan vi få ut av dette?»
Alper med flere har i artikkelen «How much effort is needed to keep up with the
literature relevant for primary care?», forsøkt å finne ut hvor mye tid en allmennlege
må bruke for å holde seg oppdatert på forskningen som er relevant for feltet sitt.
Forskerne samlet inn relevante akademiske artikler publisert i løpet av en måned.
Selv om man bare bruker få minutter på hver artikkel, beregnet de at det ville ta en
lege omtrent 29 timer hver ukedag å skumme igjennom alle.
Man har altså laget et system hvor måten forskningsresultater presenteres på, gjør at
de blir utilgjengelige for dem som burde kunne nyttiggjøre seg dem.
Måten de fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftene opererer på, er også
problematisk. Mange er eid av store private forlag som mottar artikler og får
RELATERTE ARTIKLER
 Mer eller mindre
publisering
 Publiser mindre, ikke mer
 Drukner i halvferdig
forskning
 Forvirrende kritikk
«Såkalte 'minste
publiserbare enhet'-
artikler er blitt en stående
vits blant akademikere.»

7. fagfellevurdering utført helt gratis samtidig som abonnementene er svært dyre. Dette
gjør at svært mye potensielt viktig kunnskap stenges inne bak høye betalingsmurer.
Et svar på dette har vært såkalt åpen publisering, men der har kvalitetssikringen så
langt vært svært svak, og det har dukket opp en lang rekke såkalte «predatory
publishers». Disse tjener penger på å kreve høye publiseringsavgifter fra akademiske
institusjoner og har fagfellevurdering i navnet, men ikke i gavnet. Jeffrey Beall fra
University of Colorado har dokumentert en eksplosjon i slike utgivere fra 18 i 2011 til
477 i 2014. Den stadig økte (og innimellom institusjonaliserte) bruken av databasen
Google Scholar, som i liten grad filtrerer ut slike publikasjoner, forsterker dette
problemet.
Det er lett å være enig med Erik Boyes resept: «Stopp å telle artikler». Det er likevel
en betydelig fare for at politikere, byråkrater og ansatte ledere i sektoren som er godt
skolerte i «balansert målstyring» med tilhørende indikatorer og ressursallokering
basert på disse, kan velge å telle mer heller enn mindre. Statssekretær Haugstads
innlegg om publiseringer i Morgenbladet 27. mars, samt regjeringens
strukturmelding, hvor en rekke nye indikatorer skal utredes med en ambisjon om å
øke budsjettposten som tildeles på bakgrunn av disse, minker ikke denne
bekymringen.
Bruk av siteringer er den mest vanlige «kvalitetsindikatoren» på publikasjoner.
Dessverre er heller ikke denne uten fallgruver. En ting er å skille ut siteringer «til
skrekk og advarsel» eller basert på ren nyhetsverdi opp mot de faglig anerkjennende.
En annen ting er at det allerede er avdekket «siteringsringer» og forsøk fra
tidsskrifter på å presse forfattere til å sitere fra deres publikasjoner. Også her får altså
tellingen svært uheldige konsekvenser.
Disse svakhetene i måten forskning formidles på vil kunne få store konsekvenser for
de beslutninger som tas på bakgrunn av forskning, noe som samfunnsmessig er svært
uheldig. Når skal beslutningstagere ta innover seg at vitenskapen er for kompleks til å
styres etter enkle indikatormodeller? Forhåpentligvis før det er for sent.
Ronny Kjelsberg
Høgskolelektor og hovedtillitsvalgt NTL HiST

8. Svak kvalitetssikring
av forskningen
Ifølge forfatteren av dette innlegget tyder mye på at fag-
fellevurdering, slik den i dag praktiseres av så vel «open
access» som tradisjonelle tidsskrifter, har så mange svak-
heter at det reiser tvil om hvorvidt kvalitetssikringen av
vitenskapelig kunnskap er god nok. Strukturelle endringer
i publiseringssystemet er nødvendig, mener han.
Ronny Kjelsberg,
høgskolelektor, hovedtillitsvalgt NTL,
Høgskolen i Sør-Trøndelag
ronny.kjelsberg@gmail.com
Debatt
Det er i dag vel etablert at vitenskap er
den beste måten å kvalitetssikre og oppnå
ny kunnskap på. Det betyr selvsagt ikke
at vitenskapen slik den praktiseres i dag,
ikke har svakheter. Det har den. Betyde-
lige. Men alle andre metoder for erkjen-
nelse har ikke bare de problemene viten-
skapen har, men også en hel rekke andre i
tillegg. Ikke desto mindre er det grunn til
å se kritisk på måten store deler av forsk-
ningen foregår på i dag. Et av de viktigste
elementene som gjør at vitenskap gir
sikrere kunnskap enn andre informa-
sjonskilder, er fagfellevurdering (peer
review): alle arbeider som publiseres
vitenskapelig, skal godkjennes og kvali-
tetssikres av andre fagfolk i en anonym
evalueringsprosess for å sikre at de holder
mål.
Dagens vitenskapelige tidsskrifter blir
ofte kritisert for at abonnementene er
dyre og hindrer dem som ikke har råd til
dem, i å få tilgang til viktig vitenskapelig
kunnskap. Ett svar på utfordringene med
dyre og lukkede tidsskrifter har vært
såkalt «open access»-publisering, der
institusjonene betaler tidsskriftene for at
publikasjonene skal kunne legges ut åpent
for alle. I utgangspunktet høres det ut
som en god idé, men selv om open access
sikrer åpen publisering, kan økonomien
forvrenge forskningsresultatene også i
dette systemet. I oktober 2013 avslørte
John Bohannon i en artikkel i Science
med tittelen Who’s Afraid of Peer Re-
view? at fagfellevurderingen i store deler
av open access-journalene er svært svak
eller ikke-eksisterende. I løpet av ti måne-
der hadde Bohannon under et fiktivt
pseudonym med en fiktiv institusjons-
adresse sendt en artikkel med åpenbare
og grunnleggende vitenskapelige feil til
304 open access-tidsskrifter. Ifølge Bo-
hannon skulle “any reviewer with more
than a high-school knowledge of che-
mistry and the ability to understand a
basic data plot [...] have spotted the
paper’s short-comings immediately».
Artikkelen ble antatt av 157 tidsskrifter
og forkastet av 98. I disse tidsskriftene er
altså reell fagfellevurdering unntaket,
regelen er at hva som helst publiseres.
Bohannon er ikke i tvil om årsaken:
«From humble and idealistic begin-
nings a decade ago, open-access scientific
journals have mushroomed into a global
industry, driven by author publication
fees rather than traditional subscriptions.»
Hvordan er så kvaliteten på fagfelle-
vurderingen i tradisjonelle abonnements-
tidsskrifter? Den er selvsagt svært varia-
bel, avhengig av tidsskriftets renommé,
men en del forskere frykter at det ikke
nødvendigvis er noe bedre der. I en kro-
nikk i Morgenbladet 17. januar i år hev-
der Bjørn Samset og Henrik Svendsen at:
«[f]lere forskere og universitetsledere
[...] har imidlertid påpekt at Bohannons
prosjekt egentlig ikke hadde noe med
open access å gjøre. […] Det er fullt
mulig at de etablerte tidsskriftene ville ha
gjort lignende tabber.» Dette ble bekref-
tet i en artikkel i Nature 24. februar
2014 (Richard Van Noorden, Publishers
withdraw more than 120 gibberish pa-
pers) som avslørte at over 120 forsk-
ningsartikler som overhodet ikke var
skrevet av et menneske, men generert av
et dataprogram og rent vitenskapelig var
fullstendig innholdsløse, var sluppet
gjennom det nåløyet som peer review
skal være hos så anerkjente vitenskapelige
utgivere som Springer og IEEE (The
Institute of Electrical and Electronics
Engineers).
Dette er dramatisk og fortjener større
oppmerksomhet både i forskningsmiljøer
og allmennheten enn det har fått.
I sin kronikk kritiserte Samset og
Svendsen dessuten de store tidsskriftene
for å publisere artikler i større grad basert
på nyhetsverdi enn på vitenskapelig kvali-
tet. Det gir mange siteringer og dermed en
kunstig høyere «ranking» i akademiske
telle- og målesystemer. Igjen får vi altså
bekreftet at New Public Management-
systemer fungerer dårlig; mennesker har
det med å tilpasse seg de strukturene de
blir underlagt, og tillit og faglig integritet
blir lett skadelidende.
Det er også åpenbart en fare for at det
gratisarbeid som fagfellevurdering er, blir
nedprioritert i en travel arbeidshverdag
hvor målstyringssystemer skaper stadig
økende press på å produsere nettopp de
indikatorene som man måles på. Svak
kvalitetssikring kan svekke forskningens
kvalitet like mye som forskerslurv kan
gjøre det.
Hvordan kan vi begrense
disse problemene?
Tidsskriftene og fagfellevurdert publise-
ring bør for det første frigjøres fra
kommersielle aktører som har sterke
ikke-vitenskapelige interesser knyttet til
publiseringen. F.eks. kan universiteter
samarbeide om å opprette vitenskapelige
tidsskrifter som ikke har som formål å
tjene penger for utgiveren, men kun holde
et høyt vitenskapelig nivå og å gjøre
forskning tilgjengelig for allmennheten.
Fagfellevurdering bør videre tas inn som
en del av stillingsbrøken til de viten-
skapelig ansatte som har disse oppgavene,
slik at det ikke blir en nedprioritert
«ekstraoppgave».
I de enkelte studier har man gjennom
vitenskapelig metode utviklet en stringent
metodikk for å luke ut ulike former for
systematiske avvik. På metanivået har vi
derimot tydeligvis ikke en metode som er
like stringent og god. Strukturelle endrin-
ger som foreslått over kan forhåpentligvis
bidra til å rette opp i dette.
“selv om open access sikrer åpen publise-
ring, kan økonomien forvrenge forsknings-
resultatene også i dette systemet”
26 Forskningspolitikk 3/2014

9. Litteratur
Akademisk frihet - kun for festtaler eller også for hverdagen?
Time, Jon Kåre (2015) Drukner i halvferdig forskning. Morgenbladet 19.3.2015.
http://morgenbladet.no/samfunn/2015/drukner_i_halvferdig_forskning#.VXaFTYuzLAx
Meld.St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og
høyskolesektoren. s. 69 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-18-2014-
2015/id2402377/
Elken, Mari, Stensaker Bjørn (2015) Organisering av flercampusuniversitet En diskusjon av
prinsipper og etablert praksis ved noen utenlandske læresteder. Arbeidsnotat 10/2015 NIFU.
http://www.ntnu.no/documents/1262755726/1262827395/NIFUarbeidsnotat2015-
10.pdf/28e53fff-ba1c-41a6-b615-874be9cfaaf8
Confucius (500 fvt.) The Analects. http://classics.mit.edu/Confucius/analects.1.1.html
Pink, Daniel (2011) Drive The Surprising Truth About What Motivates Us. Riverhead books
Woolstone, Chris (2015) Online debate erupts to ask: is science broken? Nature.com
http://www.nature.com/news/online-debate-erupts-to-ask-is-science-broken-1.17156
Manipulering av forskningsresultater
Moe, Ingeborg (2011) Ble forsøkt diktert av departement. Aftenposten 12.10.2011.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ble-forsokt-diktert-av-departement-5353035.html
Bourgeois FT, Murthy S, Mandl KD. (2010) Outcome Reporting Among Drug Trials
Registered in ClinicalTrials.gov. Annals of Internal Medicine. 2010;153(3):158–66
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20679560
Goldacre, Ben (2012) Bad Pharma How Drug Companies Mislead Doctors and Harm
Patients. Fourth Estate
Publisering, telling og forskningsformidling
Boye, Erik (2015) Publiser mindre, ikke mer. Morgenbladet 20.3.2015.
http://morgenbladet.no/debatt/2015/publiser_mindre_ikke_mer#.VXaKrouzLAw
Alper, Brian S. m.fl. (2004) How much effort is needed to keep up with the literature relevant
for primary care? J Med Libr Assoc. 2004 Oct; 92(4): 429–437.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC521514/
Beall, Jeffrey (2015) Potential, possible, or probable predatory scholarly open-access publishers.
http://scholarlyoa.com/publishers/
Beall, Jeffrey (2014) Google Scholar is Filled with Junk Science.
http://scholarlyoa.com/2014/11/04/google-scholar-is-filled-with-junk-science/
Meld.St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og
høyskolesektoren. s. 69 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-18-2014-
2015/id2402377/

10. Haugstad, Bjørn (2015) Norske forskere publiserer mer og bedre. Morgenbladet 27.3.2015.
http://morgenbladet.no/debatt/2015/norske_forskere_publiserer_mer_og_bedre#.VXaMgouzL
Aw
Rekdal, Ole Bjørn (2014) Tvilsom kildebruk truer kvaliteten i forskningen. Forskning.no
24.10.2015. http://forskning.no/meninger/kronikk/2014/10/tvilsom-akademisk-kildebrukden-
akademiske-hviskeleken
Noorden, Richard Van (2012) Researchers feel pressure to cite superfluous papers.
Nature.com 2.2.2012. http://www.nature.com/news/researchers-feel-pressure-to-cite-
superfluous-papers-1.9968
Svak kvalitetssikring av forskningen
Bohannon, John (2013) Who’s Afraid of Peer Review? Science 4.10.2013.
http://www.sciencemag.org/content/342/6154/60.full
Bjørn H. Samset, Henrik H. Svensen (2014) Forskning viser: Alt og ingenting. Morgenbladet
17/1 2014.
http://morgenbladet.no/ideer/2014/forskning_viser_alt_og_ingenting#.Uue8CrQ1imwW
Noorden, Richard Van (2014) Publishers withdraw more than 120 gibberish papers.
Nature.com 24.2.2014. http://www.nature.com/news/publishers-withdraw-more- than-120-
gibberish-papers-1.14763