Forskningsformidling - Til hvem og hvorfor?

774 views

Published on

Prosjektoppgave i forskningskommunikasjon i "PR-ledelse og strategisk kommunikasjon", Et Executive Master of Management-program ved Handelshøyskolen BI.
Jeg identifiserer ti ulike grunner (motiver) for å drive allmenn- og brukerrettet forskningsformidling.
Jeg identifiserere også 12 ulike målgrupper for forskningskommunikasjon.
Til slutt drister jeg meg til å foreslå en ti-stegs plan for bedre og mer målrettet forskningsformidling.

Published in: Science
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
774
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
15
Actions
Shares
0
Downloads
15
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Forskningsformidling - Til hvem og hvorfor?

  1. 1.    Page 1       Audun Farbrot Fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI E-post: audun.farbrot@bi.no Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI: Forskningsformidling – til hvem og hvorfor? MAN 28361 PR-ledelse og strategisk kommunikasjon Innleveringsdato: 5. november 2009. Studiested: Handelshøyskolen BI, Oslo.
  2. 2.    Page 2       Innholdsfortegnelse Sammendrag ................................................................................................................................... 3 1. Innledning.................................................................................................................................... 4 2. Tema for oppgaven: Mål og målgrupper for forskningsformidling....................................... 5 3. Hva er forskningsformidling?.................................................................................................... 6 3.1 Bakgrunn.................................................................................................................................................6 3.2 En definisjon............................................................................................................................................7 3.3 Et felt i endring........................................................................................................................................8 3.4 Omfanget av formidling ..........................................................................................................................9 4. Ti motiver for forskningsformidling ....................................................................................... 10 4.1 Bidra til demokratisk samfunnsutvikling og opplyst samfunnsdebatt ...................................................10 4.2 Bidra til økt kompetanse i samfunnet ....................................................................................................11 4.3 Stimulere til bedre forskning – input til forskningen.............................................................................11 4.4 Legitimitet til forskningen.....................................................................................................................11 4.5 Nytte og verdiskaping............................................................................................................................11 4.6 Finansiering av forskningen ..................................................................................................................12 4.7 Karriere og ressurstilgang......................................................................................................................12 4.8 Rekruttering av forskere........................................................................................................................12 4.9 PR og omdømme - Synliggjøre institusjonen ........................................................................................12 4.10 Rekruttering av studenter.....................................................................................................................14 5. Målgrupper for forskningsformidling..................................................................................... 15 5.1 Allmennheten ........................................................................................................................................15 5.2 Politikere og myndigheter .....................................................................................................................17 5.3 Forskningsrådet og andre aktører som finansierer forskning.................................................................18 5.4 Potensielle studenter..............................................................................................................................18 5.5 Studenter................................................................................................................................................18 5.6 Alumni...................................................................................................................................................19 5.7 Forskere og akademia............................................................................................................................19 5.8 Ansatte og potensielle ansatte................................................................................................................19 5.9 Næringsliv og offentlig sektor...............................................................................................................20 5.10 Kultur og øvrig samfunnsliv................................................................................................................20 5.11 Frivillige organisasjoner......................................................................................................................21 5.12 Media...................................................................................................................................................21 6. Konklusjon - fremtidige perspektiver..................................................................................... 22 7. Ti råd for forskningsformidling i kunnskapssamfunnet ....................................................... 23 Litteraturliste ................................................................................................................................ 25  
  3. 3.    Page 3       Sammendrag Forskningsformidling skal ved siden av forskning og utdanning være en av tre kjerneaktiviteter ved norske universiteter og høyskoler. Svært mange av institusjonene har da også pekt ut formidling som et satsingsområde. Det er langt igjen før formidling får den samme status og det samme omfang som universitetenes to andre kjerneoppgaver, forskning og utdanning. Et første skritt vil være å bidra til å klargjøre hva vi mener med forskningsformidling. Jeg identifiserer ti ulike grunner for å drive forskningsformidling. Her har det skjedd en dreining gjennom de siste årene i retning av at PR, omdømme og studentrekruttering er blitt et stadig viktigere motiv for å drive forskningsformidling, sett fra institusjonenes ståsted. Det får også konsekvenser for hva som formidles, hvordan og til hvem det formidles. Med utgangspunkt i et tenkt universitet eller høyskole identifiserer jeg 12 ulike målgrupper for forskningsformidling som jeg ser i sammenheng med motivene for å formidle. Særlig vil jeg utforske og forsøke å åpne den ”svarte boksen” med merkelappen allmennheten, - opinonen eller offentligheten. Det er mitt håp at jeg gjennom oppgaven utvikler byggesteiner som kan brukes i arbeidet med å utvikle strategi, politikk og indikatorer som fremmer mer og bedre forskningsformidling. Til slutt drister jeg meg til å foreslå en ti-stegs plan for bedre og mer målrettet forskningsformidling.
  4. 4.    Page 4       1. Innledning Enkelt sagt handler forskningsformidling om å bygge broer, - relasjoner, mellom forskning, forskere og forskningsinstitusjonene og omverdenen, - samfunnet utenfor. Ikke ulikt en av de sentrale definisjonene for PR-faget (Ihlen og Robstad, 2004). Går vi bak festtaler og fine strategiformuleringer, er det fortsatt langt igjen før formidling har den samme status, posisjon og omfang som universitetenes to andre kjerneoppgaver, forskning og utdanning. Selvfølgelig har vi Jørn Hurum, formidlingens rockestjerne og vinner av Forskningsrådets formidlingspris i 2009. Vi har også Thomas Hylland Eriksen, Knut Jørgen Røed Ødegaard, Guri Hjeltnes, Frank Aarebrot, Per Fugelli, Hilde Henriksen Waage, Jørgen Randers og Hanne Marthe Narud, for å nevne noen eksempler på forskere som er svært synlige på formidlingsarenaen. Det er heller ikke noe å si på interessen for forskning, både i befolkningen og i media. Etterspørselen fra media etter forskere og eksperter øker kraftig. Det skrives stadig mer om forskning både i norske og internasjonale medier. Norske medier bruker nå mer spalteplass på kronikker, debattinnlegg og andre meningsartikler. Det kan muligens også ha sammenheng med den aktuelle mediekrisen som har ført til betydelige kutt i redaksjonene. Vi ser også raske teknologiske endringer som vil gi oss nye muligheter for å drive forskningsformidling. Det gjelder utviklingen i retning av ”Open Access”, der forskningsartikler vil gjøres fritt tilgjengelige for kunnskapssøkende borgere. Vi ser også en rask utvikling av sosiale medier, som gjør det mulig å skape rom for dialog rundt aktuelle hendelser og temaer på tvers av landegrenser. De nye mediene er i sin spede barndom. Her gjelder det for forskere og forskningsinstitusjoner å ikke bare følge med på utviklingen, men ta nye medier og kanaler aktivt i bruk. De fleste grupper i samfunnet er positivt innstilt til mer og bedre forskningsformidling. Det er ikke noe dårlig utgangspunkt når forskningsinstitusjonene har utkrystallisert forskningsformidling som et prioritert satsningsområde. Likevel er det fortsatt slik at det er flere forskere som ikke formidler til allmennheten enn de som gjør det. Formidlingen er som oftest personavhengig, og det kan være tilfeldig hva som formidles og hva som ikke formidles. Det er ikke nødvendigvis slik at synligheten reflekterer betydningen av den forskningen som formidles. Forskningsformidling er den av universitetenes tre kjerneoppgaver som har den svakeste institusjonelle forankringen (Kalleberg, 2007).
  5. 5.    Page 5       2. Tema for oppgaven: Mål og målgrupper for forskningsformidling Forskningsformidling er et spesialisert kommunikasjonsfelt og fagområde som i liten grad er berørt i pensumlitteraturen. Det er kanskje et dristig utgangspunkt for et temavalg. Forskningsformidling er både et praksisfelt, men også et tema det forskes på. Fagfeltet har også sine vitenskapelige tidsskrifter, som for eksempel Journal of Science Communication og Public Understanding of Science. Det er også skrevet fagbøker om feltet. Interessen for forskningsformidling har økt gjennom de siste årene, og det har skjedd store endringer gjennom de siste ti årene. Hovedfokus i denne oppgaven har vært å gjennomføre en utforskende studie av feltet forskningsformidling mer enn en inngående drøfting av en eller noen få utvalgte teoretiske modeller i PR- og kommunikasjonsdaget. Jeg ønsker i denne oppgaven å presentere ulike motiver for å drive med forskningsformidling slik de fremkommer i norske og internasjonale undersøkelser, litteratur og institusjonenes praksis. Forskningsformidling har gjennomgått en rivende utvikling gjennom de siste årene (Holliman m. fl., 2009). Det gjelder også motivene for å drive formidling. Det vil ofte være flere ulike grunner, - mål, for å drive formidling, ikke alle fremkommer like tydelig i forskningsinstitusjonenes policydokumenter. Et reflektert og bevisst valg av formål, - hvorfor vi ønsker å formidle, vil gi klare føringer på hvem vi skal formidle til. Skal forskning formidles ut av et bestemt fagfelt, vil det ofte være nødvendig å popularisere, tilgjengeliggjøre og tilpasse presentasjonen i forhold til den aktuelle målgruppen for å få til en effektiv og god formidling. Ellers vil forskningsformidling lett få den samme effekt som å ”fyre for kråker”. Skal vi få til mer og bedre forskningsformidling, vil vi måtte utvikle større bevissthet om hvem som skal være målgrupper for formidlingen. Teorier om omverdensanalyse og interessentgrupper vil danne et faglig bakteppe for oppgaven. Min ambisjon for oppgaven er å bidra med to sentrale byggesteiner til arbeidet med å utvikle strategi og politikk for forskningsformidling.
  6. 6.    Page 6       3. Hva er forskningsformidling? Det hender jeg får spørsmål om hva jeg jobber med. Å fortelle at jeg driver med forskningskommunikasjon utløser ikke nødvendigvis den store aha-opplevelsen hos samtalepartneren. Snarere litt nysgjerrig undring. Det krever ofte en forklaring. Jeg pleier da å si at jeg har ansvar for å utfordre, motivere og dyktigere forskerne ”mine” til å fortelle hva de kan til andre enn sine kolleger. I denne noe personlige og folkelige definisjonen på formidling gir jeg også til kjenne et perspektiv på hvem det er som har ansvaret for formidle. Det er forskerne som skal formidle sin forskning. Forskningsinstitusjonen har ansvaret for å motivere og dyktiggjøre forskerne til å formidle, og belønne fremragende formidling. Dette perspektivet vil prege oppgaven. Dette er ikke opplagt. Det er ikke uvanlig at kommunikatører og institusjonens ”hus”-journalister påtar seg hovedansvaret for formidlingen på vegne av forskeren. Disse yrkesgruppene kjenner jo media og journalistene best, og vet hva som skal til for å få oppslag. 3.1 Bakgrunn Forskningsformidling er ikke et nytt fenomen. Universitetene har lange tradisjoner for å formidle vitenskapelig kunnskap til allmennheten. Aktiviteten ble gjerne omtalt som folkeopplysning, og har også vært kjent som popularisering av forskning (Kyvik, 2005). Formidling ble lovfestet i Norge etter den andre verdenskrig ved etableringen av Universitetet i Bergen (Kalleberg, 2007). Dagens lov om universiteter og høyskoler (§ 1-3 om institusjonenes virksomhet) gjør det klart at universiteter og høyskoler skal bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten (Universitets- og høyskoleloven). Som om ikke det var nok skal institusjonene bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Loven forteller ikke så mye om hvordan denne formidlingen skal skje, og hvordan oppgaven skal prioriteres i forhold til de to andre hovedoppgavene, forskning og utdanning. For utdanning og forskning er det utviklet egne resultatindikatorer som gir uttelling i form av bevilgninger over Statsbudsjettet. Det har vist seg vanskelig å finne frem til gode modeller for å måle resultater av forskningsformidling.
  7. 7.    Page 7       Universitets- og høyskolerådet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet satt ned to utvalg (Sammen om kunnskap I og II) som har utredet indikatorer for forskningsformidling. Forslagene er så langt ikke satt ut i livet. Kunnskapsdepartementet bruker mindre enn en side på formidling i sin siste forskningsmelding, Klima for forskning, plassert helt på slutten av meldingen. Etter noen honnørord om formidlingens betydning i samfunnet og fromme ønsker om økt satsing på formidling, overlates ansvaret langt på vei ti institusjonene selv. Regjeringen varsler i meldingen at den igjen vil vurdere om det skal innføres en resultatavhengig formidlingskomponent for å stimulere til økt formidling. Mens utfallet her er usikkert, velger Regjeringen samtidig å be institusjonene å sette mål for egen formidlingsaktivitet. Regjeringen vil også gjøre det klart at institusjonene selv kan velge å måle og belønne forskningsformidling. Det finnes en rekke ulike oppfatninger om hva forskningsformidling er. Professor Ragnvald Kalleberg oppsummerer fem ulike perspektiver: Publisere i vitenskapelige tidsskrifter (formidling rettet mot forskningsmiljøet), Kunnskapsoverføring til studenter (undervisning), Ekspertvirksomhet/oppdrag, Innovasjon og kommersialisering, Informasjon, PR og institusjonsforvaltning og så har vi det klassiske ideal om kunnskapsformidling ut i det offentlige rom (Kalleberg 2007). Om det skulle være noen trøst, så er det også i engelskspråklig faglitteratur og praksis ulike betegnelser og dermed også oppfatninger om hva forskningsformidling er: Public understanding of Science, Public Outreach, Research Communication, Science communication og Dissemination for å nevne noen. Vurderingen av de engelske begrepene er i seg selv et studie verdt, men faller utenfor denne oppgaven. Norsges forskningsråd skiller mellom tre ulike typer forskningsformidling (Forskningsrådet, 2008): 1. Allmennrettet formidling - Rettet mot det brede publikum – allmennheten. 2. Brukerrettet formidling - Rettet mot grupper som vil kunne ta kunnskapen i bruk i utøvelsen av sitt yrke eller profesjon 3. Forskerrettet formidling - Formidling til andre forskere gjennom vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. I denne oppgaven vil fokus være på den allmenn- og brukerrettete forskningsformidlingen. 3.2 En definisjon Ikke så overraskende finner vi i litteraturen et stort utvalg av ulike definisjoner på forskningsformidling, som også avspeiler ulike oppfatninger av hva formidling er.
  8. 8.    Page 8       Jeg finner det ikke formålstjenlig å foreta en omfattende gjennomgang av de ulike definisjonene, men velger å ta utgangspunkt i den definisjon som er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, retningslinje 42): Forskningsformidling er å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger (vitenskapens ethos) fra spesialiserte forskningsfelt til personer utenfor feltet («popularisering»), inklusive bidrag til samfunnsdebatter med vitenskapsbasert argumentasjon. Det kan både dreie seg om formidling av etablerte innsikter i faget og resultater fra nyere forskning. Dette er definisjon med god fagfelleforankring (Kalleberg 2007), som fanger opp sentrale elementer i Universitets- og høyskoleloven. Samtidig gjør det klart at det handler om å kommunisere, som er noe annet og mer dialogisk enn å formidle og spre. Definisjonen har også innbakt et målgruppeelement: til personer utenfor feltet. Og er dermed på linje med den mer folkelige oppfatning av forskningsformidling som en aktivitet der forskeren diskuterer sitt fag og forskning med andre enn sine kolleger. 3.3 Et felt i endring Selve termen forskningsformidling gir oss signaler om at det handler om enveis kommunikasjon fra forskere og forskning til samfunnet. Vi ser for oss forskeren som en gang i blant stiger ut av sitt opphøyde elfenbenstårn, og finner det for godt å øse av sin kunnskap ut til det uopplyste folket. Begrepet opprettholder et syn på popularisering som en enveisrettet forenklingsprosess, der forskere og publikum plasseres på hver sin ende av ”formidlingsbanen” (Hornmoen, 2009). Selv om mye forskningsformidling fortsatt bærer preg av en enveis kommunikasjon, ser vi en klar dreining mot et ønske om at formidlingen i langt sterkere grad skal kjennetegnes av dialog og interaktivitet mellom forskningen og samfunnet. Formidlingen skal ikke bare tilfredsstille folkets nysgjerrighet for siste nytt fra forskningens verden, men invitere til en offentlig debatt om sentrale spørsmål for samfunnsutviklingen. I tillegg hviler dette tradisjonelle synet på formidling og popularisering av forskning på en tostegs modell. Først utvikler forskeren ny kunnskap. Deretter blir dette forenklet og strømlinjeformet og spredt til publikum (Hilgartner, 1990). Synet på formidling har beveget seg fra tostegsmodellen til atskillig mer dynamiske forestillinger om forholdet mellom forskning og formidling. Flere har derfor tatt til orde for at begrepet forskningsformidling bør erstattes av det mer dialogisk og dynamisk orienterte begrepet forskningskommunikasjon (Se f. eks. Videnskapsministeriets tenketank i Danmark, 2004 og Hornmoen, 2009).
  9. 9.    Page 9       Ved å bruke begrepet kommunikasjon i stedet for formidling må forskeren også utvikle en evne til å sette seg inn i andres perspektiver (Hornmoen, 2009). Her er det ikke snakk om å spre informasjon til flest mulig, men å gi og få noe tilbake. I denne oppgaven har jeg likevel valgt å bruke begrepet forskningsformidling, både fordi det er det begrepet som anvendes i Universitets- og høyskoleloven og fordi det er fortsatt mest i bruk i den norske samfunnsdebatten. Men jeg er likevel av den oppfatning at det vil være riktig å bytte ut begrepet forskningsformidling med forskningskommunikasjon. Ikke bare som en lek med ord, men som en endring som vil utfordre institusjonene til å tenke nytt om hvordan de formidler. 3.4 Omfanget av formidling Det skjer mye forskningsformidling, og omfanget er økende. Men det er fortsatt slik at det bare er et fåtall av forskerne som står for mesteparten av formidlingen. Mange av forskerne glimrer med sitt fravær i offentligheten. NTNU har foretatt en gjennomgang av alle populærvitenskapelige bidrag (innslag i media, tidsskriftartikler, foredrag, bøker og utstillinger) i 2007, og finner at 16 prosent av forskerne stod for all formidling fra universitetet. Mer enn 8 av ti forskere (84 prosent) forholdt seg tause i offentligheten (Morgenbladet, 2009). Denne undersøkelsen bygger på forskernes egenrapportering. Det er grunn til å tro at bildet ikke er fullt så svart, trolig skjer det omfattende formidling som ikke rapporteres. I gjennomsnitt hadde NTNUs forskere 1,05 populærvitenskapelige bidrag i 2007. Tilsvarende tall for andre institusjoner var 1,03 ved Universitetet i Bergen, 0,87 ved Universitetet i Oslo og 0,48 ved Universitetet i Tromsø. Her er det et vesentlig potensial for økt formidling. Tilsvarende finner Svein Kyvik i en undersøkelse av formidlingsvirksomheten ved fire universiteter og tre høyskoler at seks prosent av forskerne stod for halvparten av alle populærvitenskapelige bidrag i perioden fra 1998 til 2000 (Kyvik, 2005). Fire prosent av forskerne stod bak halvparten av alle bidrag til allmenn samfunnsdebatt. Jo større vitenskapelig produksjon en forsker har, jo klarere er tendensen til å delta i samfunnsdebatten og til å publisere populærvitenskapelige artikler (Kyvik, 2005). Mønsteret er det samme på tvers av fagområder. Tilsvarende er det relativt få av de fast vitenskapelige ansatte som utelukkende publiserer allmennrettede artikler. Det ser altså ikke ut til å være slik at formidling er noe som typisk gjøres av de som ikke lykkes med å publisere i de vitenskapelige tidsskriftene.
  10. 10.    Page  10       4. Ti motiver for forskningsformidling Det finnes knapt noen forskningsinstitusjon med respekt for seg selv som ikke skal ha både mer og bedre forskningsformidling. Og de lister gjerne opp en rekke svært gode grunner, motiver eller formål for sin formidling. Motivene for å formidle vil variere noe fra institusjon til institusjon. Det er derimot ikke like enkelt å se hvordan de ulike motivene prioriteres i forhold til hverandre. Det kan synes som om alt er like viktig. Å klarlegge mål er et av de sentrale stegene i arbeidet med å utvikle strategisk kommunikasjon (Ihlen og Robstad, 2004). I dette kapitlet vil jeg gi en oversikt over ti grunner til å drive forskningsformidling slik det fremkommer i litteraturen om forskningsformidling. I tillegg har jeg foretatt en gjennomgang av formidlingsstrategiene til Forskningsrådet og utvalgte universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Det er stort spenn i motivene for å drive forskningsformidling, og vi ser også dreining underveis fra opplysningstidens edle idealer om den offentlige meningsdannelse til mer instrumentelle motiver som handler om studentrekruttering, PR, omdømme, institusjonsforvaltning og verdiskaping. 4.1 Bidra til demokratisk samfunnsutvikling og opplyst samfunnsdebatt Det klassiske motivet er at forskningsformidling skal stimulere til meningsdannelse i de offentlige rom, særlig de kulturelle og politiske (Kalleberg, 2006). Forskningsformidling er en måte å sikre dialog og utveksling mellom forskningen og samfunnet. Formidling er også uttrykk for et demokratisk krav: Formidling skal bidra til opprettholdelse og utvikling av kulturelle tradisjoner, informert offentlig meningsdannelse og til spredning av samfunnsrelevant kunnskap. Samfunnet har investert store summer i forskning og skal få del i resultatene (NESH). Forskningsformidling skal altså bidra til intet mindre enn å sikre et åpent samfunn og motvirke kunnskapsmonopoler. Allmennheten, - borgerne, har et berettiget krav på innsyn i kunnskapsgrunnlaget for beslutninger. Forskning vil være sentralt i politikkutforming, både som et grunnlag for å fatte gode beslutninger for samfunnet, men også som et nødvendig korrektiv til de politiske prosessene. Her er det likevel en utfordring at politikerne gjerne har et relativt kort tidsperspektiv mens forskningen i sin natur har et atskillig lengre tidsperspektiv.
  11. 11.    Page  11       4.2 Bidra til økt kompetanse i samfunnet Selv om utdanningsnivået i samfunnet øker, vil ikke behovet for formidling bli mindre. Vi står overfor en rekke, komplekse utfordringer som krever innsikt på tvers av ulike fagområder. Vi må forholde til fattigdom, globalisering, klimautfordringer, matmangel og kriger for å nevne noen eksempler. Oppdatert kunnskap vil gjøre den enkelte borger bedre rustet til å forstå det som skjer rundt seg og til å fatte gode beslutninger i dagliglivet (Gregory og Miller, 1998). For den enkelte vil også kunnskap (fra utdanning og formidling) og erfaring være et velferdsgode og en konkurransefaktor i arbeidsmarkedet. 4.3 Stimulere til bedre forskning – input til forskningen Vi kan også tenke oss at god forskningsformidling vil kunne bidra til at forskningen blir bedre. Når forskeren blir utfordret i dialog med aktører i samfunnet, vil det kunne tenkes å få betydning for forskningens innretning. Åpenhet mot publikum er et sunnhetstegn for forskningsprosessen og kan virke som en stimulans tilbake til forskningen (Kvanvig, 2004 i Apollon). Gjennom å forklare og popularisere forskning for utenforstående, kan det åpne seg nye innsikter (Vetenskapsrådet, 2008). Formidling kan også tenkes å gjennomføres slik at den fungerer som datainnsamling til videre forskning på et bestemt område. Det argumenterer den danske forskeren Malene C. Larsen for i et pågående doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Aalborg (formidlet gjennom mikrobloggkanalen twitter). 4.4 Legitimitet til forskningen Samfunnet bruker mye penger på forskning og utvikling. Det blir stadig skjerpet kamp om offentlige budsjettmidler. Kampen om budsjettmidler er ikke mindre i private virksomheter. Det vil stadig stilles spørsmål om hva vi får igjen for ressursinnsatsen. Forskningsformidling vil kunne være et bidrag til å vise hva forskningen gir tilbake til samfunnet, og dermed kunne legitimere pengebruken. 4.5 Nytte og verdiskaping. Fremme næringsutvikling, innovasjon, velferd og livskvalitet Universitets- og høyskoleloven slår fast at institusjonene skal ”bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid”. Denne oppgaveformuleringen har også dominert tenkningen til de to utvalgene som på oppdrag fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) utredet og foreslått
  12. 12.    Page  12       indikatorer for forskningsformidling som skal gi uttelling over Statsbudsjettet (Kalleberg 2006). Forskning og kunnskap er det som skal bidra til økonomisk vekst i samfunnet, og forskningsformidlingen som oppgave å overføre forskningsbasert kunnskap slik at den kan tas i bruk i offentlige og private virksomheter. 4.6 Finansiering av forskningen Oppmerksomhet og synlighet kan bidra til at det tilføres nye ressurser til forskningen. Allmenn og offentlig oppmerksomhet er et stykke på vei en forutsetning for å konkurrere om knappe midler. Det finnes eksempler på fagområder (geologi og ernæring) som gjennom høyprofilert formidlingsvirksomhet har fått tilgang til nye finansieringskilder. Førsteamanuensis Jørn Hurum ved Universitetet i Oslo legger ikke skjul på at han gjennom sin formidling også ønsker å skaffe midler til å finansiere nye ekspedisjoner (foredrag på formidlingskonferanser i regi av nettavisen forskning.no i 2008 og 2009). 4.7 Karriere og ressurstilgang For den enkelte forsker kan forskningsformidling være en måte å øke sin personlige prestisje og fremme sin forskningsmessige karriere (Danmarks Pædagogiske Universitet & Mandag Morgen, 2005). Formidling vil nok kun i beskjeden grad kunne erstatte og kompensere for lav vitenskapelig produksjon. Den dyktige forsker vil kunne vinne på også å være en god formidler av sin forskning. Det gjelder særlig ved institusjoner som legger vekt på forskningens relevans for samfunnet utenfor. Det argumenteres også for at god formidling både indirekte og direkte kan bidra til å tiltrekke seg økonomiske ressurser til et bestemt forskningsfelt. 4.8 Rekruttering av forskere Fremragende forskertalenter vil gjerne søke seg til fremragende fagmiljøer for å utvikle seg videre sammen med ledende akademikere på fagfeltet. Her vil nok en F2F-formidling (Forsker til forsker, forskerrettet formidling gjennom fagfellevurderte tidsskrifter) telle sterkest. God forskning vil sammen med fremragende forskningsformidling bidra både til å tiltrekke seg og beholde fremragende forskere. 4.9 PR og omdømme - Synliggjøre institusjonen ”Formidling knyttes nå bevisst langt sterkere til studentrekruttering og omdømmebygging av institusjonen”, skrev daværende universitetsdirektør Hanne Harlem i et brev (6. mars 2006) til styret ved Universitetet i Oslo.
  13. 13.    Page  13       Under overskriften formidling og samfunnskontakt slår Universitetet i Tromsø fast at ”Universitetet i Tromsø skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon og tydelig profil (Strategidokument 2009-2013). Som Kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås påpeker i Aftenposten (10. oktober 2009): ”Både universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter er sterkt utsatte institusjoner som har noe å ”selge””. Forskningsinstitusjonene holder seg med både kommunikasjonsrådgivere og egne ”forskningsjournalister” for å øke trykket på forskningsformidling. Endringer i mediebildet gir også store muligheter for å få gjennomslag. Mange av de store mediehusene har kuttet betydelig i den redaksjonelle staben, og det forventes at kuttene kommer til å fortsett i 2010 (Mediehusrapporten 2009). Kombinasjonen av færre journalister i mediene og flere profesjonelle formidlere ved forskningsinstitusjonene vil kunne gi en maktforskyvning der det blir mindre åpenhet og rom for den kritiske vurderingen av forskningen (Pitrelli, 2008). Det er liten tvil om at PR-motivet og dreiningen i retning av strategisk kommunikasjon har bidratt til at vi har sett i økning i omfanget av forskningsformidling gjennom de siste årene. Men dette reiser også noen kritiske spørsmål om hvilke effekter markedstenkningen vil kunne få på forskningsformidlingen (Mauro 2006). PR-motivet vil kunne resultere i at en relativt større del av formidlingsinnsatsen innrettes mot å få positive oppslag i mediene (se neste kapittel om målgrupper) på bekostning av formidlingsinnsats mot andre sentrale målgrupper for formidling. Det er også slik at det er relativt enkelt å sette opp kvantitative mål for den PR- motiverte forskningsformidlingen gjennom for eksempel medieovervåkning. Harde fakta om formidlingsresultater i form av medieoppslag vil også kunne brukes av kommunikasjonsavdelinger i den interne kampen om budsjettmidler. Fokuset på harde tall og fakta, vil kunne gi en vridning mot formidling som er lett å telle på bekostning av formidling som ikke så lett lar seg måle. Dersom PR-motivet blir for dominerende, vil det kunne få konsekvenser på hva som formidles. Forskning som er lett å oversette til gode ”fortellinger” som støtter opp om et positivt omdømme, vil ha bedre kår enn forskning som er vanskeligere å ”selge”. Forskning som er vanskeligere å popularisere og gjøres til salgbare medievennlige historier, vil risikere å forbli en godt bevart hemmelighet i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter med et svært begrenset antall lesere. Dyrkingen av de gode fortellingene gjør at vi risikerer å gå glipp av viktige nyanser og forbehold. Det som ikke passer inn i den gode ”fortellingen”, vil kunne redigeres bort.
  14. 14.    Page  14       Eller som Ole Didrik Lærum skriver i en kronikk i Aftenposten ”Reservasjoner og ubehagelige motargumenter siles fra, og forskningsresultatenes betydning strekkes så langt det er mulig uten å bli direkte beskyldt for løgn” (19. mars 2009). Det er også en fare for at det blir for stort fokus på resultater av forskningen på bekostning av et kritisk blikk på selve forskningsprosessen og mulige konsekvenser av forskningen. For det er ikke sikkert at det er den mest salgbare forskningen som er den viktigste å formidle til samfunnet utenfor institusjonen. Forskning gir av og til ubehagelige og politisk ukorrekte resultater som vil kunne vekke reaksjoner som slår tilbake på forskningsinstitusjonen. PR- og omdømme- motivet vil også kunne bidra til å redusere takhøyden for offentlig debatt der forskere ved samme institusjon er faglig uenige om et gitt tema. 4.10 Rekruttering av studenter Universiteter og høyskoler kan drive forskningsformidling for å fremstå som et attraktivt studiested for gode studenter. Tanken her er at opplyste studenter vil søke seg til studiene med de beste fagkreftene. Og her skal vi heller ikke glemme foreldre som nok fortsatt vil ha et ord med i laget når poden skal stake ut sin utdannings- og karrierevei. Det er heller ikke uvanlig at ansvaret for forskningsformidling er lagt til samme avdeling som har ansvaret for studieinformasjon, profilering og studentrekruttering slik det for eksempel er gjort ved Universitetet i Oslo. Store publikumsrettede formidlingsarrangementer som Åpen Dag og Forskningstorget har i sterkere grad innrettet seg mot potensielle studenter. Formidling og formidlingsprosjekter blir også tatt med på skolebesøk og på utdanningsmesser. På slike arenaer ser vi en tendens til at det er underholdning og interaktivitet som legger føringer for hvilken type forsknings som bringes til torgs.
  15. 15.    Page  15       5. Målgrupper for forskningsformidling Universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner vil måtte forholde seg til en rekke ulike interessentgrupper i samfunnet. På samme måte vil det være naturlig å drive forskningsformidling rettet mot flere ulike målgrupper. Jo klarere bilde forskeren har av målgruppen og jo mer hun (eller han) vet om målgruppen, jo lettere vil det være å skreddersy og tilpasse formidlingen. Prioritering av hovedmotiv/formål for forskningsformidling vil legge føringer for hvilke målgrupper som skal vies mest oppmerksomhet. Jeg vil i dette kapittelet gi en oversikt over aktuelle målgrupper for forskningsformidling, og vil se dette i sammenheng med motiver og formål for formidlingen. 5.1 Allmennheten som målgruppe Universiteter og høyskoler skal drive allmennrettet formidling. Forestillingen om allmennheten, eller offentligheten, er en arv fra folkeopplysningens tid. Et økende utdanningsnivå i befolkningen reduserer på ingen måte behovet for formidling. Forskningen blir stadig mer spesialisert, og legger beslag på store deler av samfunnets ressurser. ”Forskare som vil vinna respekt för sin kunnskap, se den tillämpas – och finansieras- måste lära seg forstå och respektera det folkliga förnuftet. (Sylwan, 2006). Hvem er nå denne allmennheten? Og hvordan kan vi best nå frem med forskningsformidling til den store offentligheten? I det følgende vil jeg argumentere for at det er på høy tid å utforske og åpne opp begrepet allmennheten, som fremstår som en mystisk ”svart boks”. I stedet for å se på allmennheten som en masseoffentlighet kan vi se på offentligheten som sammensatt av mange forskjellige borgere som kan tenke og ta ansvar (Meyer, 2006). Det vil neppe være tilstrekkelig å spre informasjon til den store allmennheten uten først å klarlegge formålet med formidlingen og ta hensyn til mottakernes interesse, kompetanse og forutsetninger (Gregory Miller, 1998). Det vil altså være nødvendig å tenke gjennom både formålet med formidlingen og målgrupper også for den allmennrettede formidling. (Mejlgaard, Aagard og Siune, 2008). Jeg vil her se på noen ulike forsøk på å gjøre dette. I sin nasjonale strategi for allmennrettet forskningsformidling (Forskningsrådet 1997) blinker Forskningsrådet ut tre målgrupper som er spesielt interessante og
  16. 16.    Page  16       viktige for den allmennrettede forskningsformidling: Barn og unge, lærerne og journalister. Barn og unge er blinket ut fordi de er fremtidens voksne, og har behov for innsikt i forskningens rolle i samfunnet. I tillegg utgjør de rekrutteringsgrunnlaget for fremtidens forskere. Lærerne er både målgruppe for forskningsbasert kunnskap, og formidlere av kunnskap. Journalister er målgruppe for populærvitenskapelig formidling og også kritiske videreformidlere til allmennheten. Her kan det synes som om Forskningsrådet et stykke på vei delegerer ansvaret for å drive allmennrettet formidling til journalistene. I det som nå betegnes mindre pretensiøst som Forskningsrådets policy for forskningsformidling 2008-2012 (Forskningsrådet, 2008) er hovedvekten av tiltakene lagt på formidling til forskere, næringsliv, forvaltning, politikere og journalister. Allmennheten er nå inndelt i tre grupper etter alder/livsfase: Voksne, studenter og barn/unge. Det er også gjort forskningsstudier som tar mål av seg å dele inn befolkningen (allmennheten) i ulike grupper basert på deres holdninger ”attitudes” til forskning. En britisk studie (The Wellcome Trust & Office of Science and Technology, 2000) deler befolkningen i seks ulike grupper: 1) De Troende (confident believers) er interessert i forskning på grunn av fordelene det gir samfunnet. De har tiltro til det politiske systemet. De har god økonomi og utdannelse, er godt voksne, og utgjør 17 prosent av utvalget. 2) De Teknofile (Technophiles), er interessert i og har kunnskap om vitenskap. De har tiltro til at de selv kan skaffe seg den informasjon de trenger. De utgjør en femtedel av den undersøkte befolkningen. 3) Supporterne (Supporters), er fascinert og lar seg begeistre av vitenskap, og føler seg trygg på at de kan mestre raske endringer. De utgjør omtrent 17 prosent av utvalget. 4) De engasjerte (Concerned) har en positiv og realistisk holdning til livet, og vet at vitenskap spiller en viktig rolle i livet, særlig for barna deres. I denne gruppen er det et flertall av kvinner (60 prosent). De utgjør 13 prosent av utvalget. 5) De usikre (Not Sure) har relativt trang økonomi og liten utdannelse. De er verken for eller mot vitenskap. Det er heller ikke åpenbart for dem hvilken rolle vitenskap spiller i deres liv. De utgjør omtrent 17 prosent av utvalget. 6) Det angår ikke meg (Not for Me), er rett og slett ikke interessert i forskning. Her er det en overvekt av eldre (65 år og eldre) og innbyggere uten høyere utdannelse. Selv om de ikke er interessert, kan de likevel verdsette forskningens betydning for fremtidig og kommende generasjoner. Gruppen utgjør 15 prosent av utvalget.
  17. 17.    Page  17       En nyere dansk forskningsstudie (Mejlgaard, Aagaard og Siune, 2008) deler den danske befolkningen inn i fire ulike offentligheter basert på deres interesser og kunnskap om forskning, deltakelse i kunnskapssamfunnet og tillit til forskere og forskningsinstitusjoner: 1) Rasjonalistene (Rationalisterne) har høy kompetanse og opplever seg som velinformerte. De er aktive informasjonssøkere. De har høy tiltro til forskere og lav tiltro til journalister som formidlere. 2) De involverte har også høy kompetanse og er aktive deltagere i samfunnsdebatten. De er liten tiltro til hva forskere sier om samfunnsmessige konsekvenser av vitenskap, og lytter heller til hva miljø – og forbrukerorganisasjoner sier om dette. 3) Tilskuerne har også relativt høy utdannelse. De forstår spillet, men nøyer seg som oftest med å følge med på det som skjer, helst hjemmefra. Dette er den gruppen som har størst tiltro til at journaliststanden evner å videreformidle forskning på en balansert måte. 4) De frakoblede (Afkoblede) har rett og slett ikke forskning og teknologisk utvikling på radaren. De har lavere utdannelse enn resten av befolkningen, og deltar ikke aktivt på ulike arenaer for samfunnsdebatt og –engasjement. Om de skulle åpne seg for siste nytt fra forskningens verden, vil de heller høre det fra journalister enn forskere. Vi vil trolig finne lignende mønstre også i den norske befolkningen. De ulike gruppene som her er beskrevet må håndteres på ulike måter for å oppfylle målet for forskningsformidlingen. 5.2 Politikere og myndigheter Politikere og myndigheter vil være en sentral målgruppe av flere årsaker. De fastsetter rammebetingelser for Universitets- og høyskolesektorens virksomhet både gjennom forvaltning av lovverk og bevilgninger til forskningsaktiviteter over Statsbudsjettet. I kampen om offentlige midler, vil forskningsmiljøene ha behov for å vise at investering i forskning og utvikling er en fornuftig bruk av skattebetalernes penger. Formidling vil da ta sikte på å bidra til å øke forståelsen for forskningens betydning i samfunnet og dermed også vise behov for fortsatt økte bevilgninger til forskningen. Forskningsformidling mot politikere og myndigheter kan også ha et brukerrettet motiv gjennom å sikre at ny forskningsbasert innsikt blir brukt i politikkutforming. Politikere og myndigheter er satt til å løse svært komplekse og sammensatte utfordringer, enten det nå er snakk om å håndtere finanskrisen, arbeide for et lavutslippssamfunn eller sikre lav arbeidsledighet i samfunnet. Dermed påhviler
  18. 18.    Page  18       det forskningssektoren et ansvar for å bidra til at avgjørelsene baserer seg den mest oppdaterte viten på tvers av de ulike forskningsdisiplinene. 5.3 Forskningsrådet og andre aktører som finansierer forskning Det er liten tvil om at både Forskningsrådet og andre aktører som finansierer forskning, er opptatt av at prosjektene de finansierer løftes opp og blir synlige. Særlig dersom forskningen gir resultater det er mulig å omsette i en eller annen form for positiv verdiskaping for samfunnet. Det handler naturligvis om å legitimere bruken av forskningsmidler, og vise at innsatsen gir avkastning i form av ny forskningsbasert kunnskap og innsikt. Gjennom forskningsformidling kan forskere og fagmiljøer gjøre seg synlige for potensielle kilder for finansiering av ny kunnskapsutvikling. 5.4 Potensielle studenter Barn og unge representerer en stor andel av landets befolkning, allmennheten. Når barn og unge tildeles merkelappen potensielle studenter, blir gruppen en mer interessant målgruppe for forskningsformidling fra utdanningssektoren. Norske universiteter og høyskoler har økt innsatsen på sin studentrekruttering (markedsføring) etter at bevilgningene over statsbudsjettet er avhengig av produksjon av studiepoeng. Studentrekruttering er derfor blitt et mer sentralt motiv for å drive forskningsformidling. Når institusjoner og interesseorganisasjoner legger seg i selen for å rekruttere unge til bestemte studier, for eksempel realfag, legges det vekt på å demonstrere spennende og interessante sider ved faget. God forskningsformidling kan også være en måte å skille seg ut i konkurransen om å tiltrekke seg gode studenter. Universiteter og høyskoler arrangerer Åpen Dag-arrangementer for potensielle nye studenter med håndplukkede forskere med velutviklet formidlingstalent i hovedrollene. Så kan man jo spørre seg om et profilerings- og markedsføringsmotiv gir målgruppen et riktig bilde av det aktuelle fag- og forskningsfeltet. 5.5 Studenter Den viktigste kanalen for forskningsformidling til studenter skjer gjennom undervisningen, et tema jeg i liten grad berører i denne oppgaven. For institusjonene vil det være en utfordring og også en mulig konkurransefordel å få ny forskningsbasert innsikt raskere inn i undervisningen. Det vil kunne gi studentene en opplevelse av mer aktuell og relevant undervisning.
  19. 19.    Page  19       I tider med stram økonomi for universitets- og høyskolesektoren vil god forskningsformidling være en måte å legitimere og få aksept for at en relativt stor andel av det totale budsjettet kanaliseres til forsknings- og fagmiljøene. Forskningsformidling rettet mot studenter gir institusjonene en mulighet til å stimulere studentene til å delta aktivt i samfunnsdebatten rundt aktuelle spørsmål. 5.6 Alumni Universiteter og høyskoler har gjennom de siste årene etablert egne avdelinger som skal holde kontakten og pleie relasjoner til utdannede kandidater. Forskningsformidling og faglig oppdatering gjennom alumnimagasiner, nettsider og arrangementer er en nøkkel til å gode alumnirelasjoner. Alumni kan være gode ambassadører i studentrekruttering og kan også tenkes å bidra økonomisk til sitt lærested. God forskningsformidling kan også gi appetitt på faglig påfyll gjennom etter- og videreutdanningsprogrammer. 5.7 Forskere og akademia Forskere formidler sin forskning til andre forskere gjennom vitenskapelige fagfellevurderte tidsskrifter. Dette er en formidling jeg i liten grad berører i denne oppgaven. Innenfor de fleste fagområder ser vi en tendens til at forskningen blir stadig mer spesialisert og nisjepreget. Det avspeiler seg også i floraen av høyt spesialiserte fagtidsskrifter. Mange vitenskapelige tidsskrifter har et relativt begrenset nedslagsfelt. Den typiske forskningsartikkel blir ikke lest av det store antall forskere. I en tid der vi står overfor store komplekse utfordringer som krever bidrag på tvers av tradisjonelle faggrenser, vil forskere i større grad måtte popularisere ny forskningsbasert kunnskap til kolleger utenfor eget forskningsfelt. Populærvitenskapelig forskningsformidling til forskere vil også bidra til å sikre den nødvendig kritiske og konstruktive debatt om forskningens og vitenskapens dilemmaer og utfordringer. 5.8 Ansatte og potensielle ansatte Institusjonene er gjennom Universitets- og høyskoleloven pålagt å legge til rette for at ansatte kan delta i samfunnsdebatten. Egne ansatte er derfor en målgruppe for forskningsformidling. Kunnskapsrike og opplyste medarbeidere har bedre forutsetning for å delta i samfunnsdebatten. Mange vil også være nysgjerrig på og genuint interessert i hva kollegene sysler med.
  20. 20.    Page  20       Det er også et poeng for ansatte ved universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer å leve som de lærer (og forsker). Det handler om å omsette ny forskningsbasert innsikt til en bedre praksis i virksomheten. I en tid der kampen om de beste hodene stadig intensiveres, vil det være et poeng å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. God forskningsformidling er også en måte å vise frem potensielle kolleger og også fagmiljøer som hevder seg internasjonalt. Kloke hoder søker seg til andre skarpe hjerner som kan bidra positivt til den videre faglige og karrieremessige utvikling. 5.9 Næringsliv og offentlig sektor Universiteter og høyskoler skal bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det følger av dette at næringsliv og offentlig sektor skal være en sentral målgruppe for forskningsformidling. Dette betegnes også som brukerrettet formidling. Forskningsbasert kunnskap skal altså bidra til verdiskaping og en bedre praksis både i privat sektor. Det er også behovene til denne målgruppen som gjennomsyrer det offentlige utredningsarbeidet i regi av Universitets- og høyskolerådet (Kalleberg, 2007). Tidligere rektor ved den internasjonale handelshøyskolen IMD i Lausanne i Sveits er svært opptatt av å utvikle møteplasser der fremragende forskningsbasert innsikt eksponeres i forhold til praksisverdenen (Lorange 2008). Verdiskaping er ikke et tema næringslivet har patent på. Offentlige virksomheter står overfor store uløste oppgaver og utsikter til betydelige utfordringer i årene som kommer. Men det er også slik at forskere og forskningen må ha et blikk på hva som oppleves som de sentrale utfordringer for offentlige og private virksomheter i en stadig mer kompleks verden. Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI har eksempelvis etablert et strategisk samarbeid om Partnerforum, som er en møteplass for kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling for statlig forvaltning. Her er det partnerne, som er departementer og andre sentrale etater, som definerer temaene de ønsker å belyst. Så er det opp til kunnskapsalliansen mellom Blindern og Nydalen å presentere forskningsbasert innsikt som oppleves som relevant for partnerne (Mer informasjon på Partnerforums hjemmesider: www.partnerforum.uio.no). 5.10 Kultur og øvrig samfunnsliv For å leve opp til det klassiske ideal om forskningsformidling for å dyrke frem meningsdannelsen og den kritiske debatt om forsknings kår i samfunnet, vil kultur – og samfunnslivet være en sentral målgruppe.
  21. 21.    Page  21       Selv om jeg her oppretter en ”sekkepost” for alt som ikke naturlig hører inn under næringsliv og offentlig sektor, betyr det på ingen måte at dette er en målgruppe som ikke er viktig. 5.11 Frivillige organisasjoner (NGO-er) De frivillige organisasjonene (Non Governmental Organizations) har gjennom de siste årene inntatt en stadig viktigere rolle i samfunnsdebatten. Det er mange eksempler på at aktivistiske organisasjoner gjennom sin virksomhet har utøvet ulike former for makt som har fått konsekvenser for politikkutforming og praksis. Bedriftene opplever i stadig sterkere grad å bli utfordret på grensene for samfunnsansvarlig atferd, enten det handler om miljø, etikk eller opptreden i land ikke har det samme vern av ansatte rettigheter. Frivillige organisasjoner kan utvilsomt også bidra til aktivt å formidle forskningsbasert kunnskap. Mange søker aktivt etter og bruker forskningsbasert innsikt til å fremme sine interesser og formål. Her vil forskningsinstitusjonene måtte påta seg et ansvar for å bidra til å nyansere debatten om brennbare temaer. Frivillige organisasjoner vil også kunne utfordre og stille spørsmål ved etiske og problematiske sider ved forskningen, som for eksempel forsøk med dyr. 5.12 Media som målgruppe Det legges ned mye ressurser i å formidle i og gjennom ulike mediekanaler. Når PR- og rekrutteringsmotivet får en forrang, vil også journalister og media bli en mer sentral målgruppe som vies mer tid og oppmerksomhet på bekostning av andre sentrale målgrupper. Media oppfattes også som en indirekte kanal til å nå frem til mange av universitetenes viktigste målgrupper. For mange er mediene den sentrale kilde til kunnskap om ny, vesentlig forskning. Mediene representerer også en av de viktigste arenaene for samfunnsdebatt. Media gjør det også mulig å få harde fakta på resultater av formidlingen i form av antall medieoppslag. Slike tellinger sier imidlertid ikke så mye om effekten på målgrupper som skal nås indirekte gjennom massemedier. Forskerne spiller ulike roller i mediene, og det vil ofte være journalisten/mediene som er den som iscenesetter medieopptredenen (Danmarks Pædagogiske Universitet, 2005). Vi har for det første resultatformidleren, som presenterer konkrete resultater av egen forskning, som jo representerer den genuine forskningsformidling. Forskere blir også ofte brukt som faglig ekspert på et område hun eller han kjenner godt. Her vil hun eller han bidra til journalistens research, og vil også kunne bli brukt som kilde i saken.
  22. 22.    Page  22       Gjennom de siste årene har vi sett en klar dreining mot at forskeren blir brukt som faglig kommentator (Albæk, 2004). Med utgangspunkt i sitt faglige ståsted vil han eller hun bli bedt om å kommentere saker og begivenheter i nyhets- og aktualitetsbildet. Journalisten vil gjerne ha en lokal stemme til å kommentere ny, utenlandsk forskning. Vi ser også at forskere fra tid til annen blir brukt som akademiske entertainere i underholdningsprogrammer av typen Skavlan. Her ser vi også en rekke eksempler på en sammenblanding av forskerrollen og borgerrollen. Det vil ikke alltid være like lett verken for forskeren eller journalisten å skille rollene. Mye av formidlingen skjer fortsatt på initiativ fra journalisten. Forskere og forskningsinstitusjoner kan med fordel innta en mer proaktiv rolle for å komme til orde og være med å sette premisser for formidlingen. Det er ikke alle forskere som trives like godt i medienes forenklede verden. Men forenkling og popularisering er ikke bare av det vonde. ”Jeg vil tippe at vi har litt godt av det også, i alle fall i moderate doser” (Hylland Eriksen, 2009). Det er ikke tilstrekkelig å oversette og popularisere forskningen. Det må også stilles kritiske spørsmål og hvorfor det er viktig å forske akkurat på dette feltet i forhold til andre områder. 6. Konklusjon - fremtidige perspektiver Gjennom de siste årene kan vi se en klar økning i omfanget av ulike former for forskningsformidling. En del av veksten kan forklares med en økende tendens til å se på forskningsformidling som PR, markedsføring og omdømmebygging. Forskningsformidling er også tydeligere definert som et tiltak for å rekruttere studenter. Så kan vi spørre om denne dreiningen mot PR og studentrekruttering skjer på bekostning av andre sentrale motiver og målgrupper for forskningsformidlingen. Jeg har i denne oppgaven hatt som ambisjon å utforske og presentere mål og målgrupper for forskningsformidling. I oppgaven redegjøres det for 10 motiver (formål) for forskningsformidling og 12 aktuelle målgrupper. Det vil være behov for å foreta en kritisk vurdering og problematisering av de ulike motivene som her er utkrystallisert. Her kreves det ytterligere utforskning og forskning. Neste skritt vil naturlig være å prioritere hovedmål og resultatmål for formidlingsvirksomheten. Med det som utgangspunkt vil det være aktuelt å vurdere suksesskriterier for hvert av formålene i forhold til institusjonens viktigste målgrupper.
  23. 23.    Page  23       7. Ti råd for forskningsformidling i kunnskapssamfunnet Med utgangspunkt i analysen av formål og målgrupper for forskningsformidling, har jeg utviklet en 10 punkts sjekkliste for forskere som ønsker å formidle sin forskning enten i mediene, på konferanser, kunnskapsfestivaler og andre for kunnskapsutveksling. Dette er ment som en skisse og en illustrasjon på mulige anvendelser av den foreliggende prosjektoppgaven, og bygger på bruk av et bredt repertoar av verktøy og faglige modeller i pensumlitteraturen. 1. Klart og tydelig hovedbudskap. Hva vil du oppnå? Hva er det du vil formidle? Viktigste funn, resultater, konklusjoner? Konsentrer deg om et eller noen få hovedpoenger……og hold deg til det! 2. Definér målgruppe(r). Ha en klar oppfatning om hvem du skriver til. Forsøk å leve deg inn i leserens situasjon (hva er det som trigger deg selv når du leser?) Treff mottakeren på hennes interessebane. 3. Relevans og nyhetsverdi. Nye fakta! Ny kunnskap! Ny innsikt! Still deg selv spørsmålet: Hvorfor akkurat nå? Vis sammenheng med aktuelle samfunnsspørsmål. Fokus på implikasjoner og praktisk anvendelse. Gi konkrete råd om mulig, 4. Tittel som fenger. Bruk tid på den gode, interessevekkende tittel! Du skal vinne kampen om oppmerksomhet. Kort fremfor lang. Konkret - om mulig 5. Start med hovedpoenget. Ikke gjem bort gullkornet! Forbered en kort innledning der du i to-tre setninger presenterer hovedbudskapet ditt. Gå rett på sak! Du skal dra med deg leseren/lytteren/seeren videre til argumentene dine. 6. Prøv å overraske. Hard kamp om oppmerksomheten. Vekk nysgjerrigheten! Forsøk å utfordre gjeldende kunnskap/oppfatning. Slå hull på myter. Ny innsikt, nye tanker og ideer. 7. Skriv for leseren. Snakk til tilhøreren.… ikke for kollegene, Forskningsrådet, rektor osv. Bruk enkelt og forståelig norsk med minst mulig fagsjargong, stammespråk, akronymer, forkortelser. Vær personlig, - gjerne frisk, frodig, elegant og fantasifull…og for all del ikke kjedelig. Når du unntaksvis bruker faguttrykk, må du forklare dem. 8. Bruk eksempler. Bygg bro mellom forskning og praksis. Finn frem til gode eksempler, cases, situasjoner, mennesker, organisasjoner etc. som kan illustrere betydningen av forskningsresultatene. Bruk eksemplene for å få mottakeren til å skape gjenkjennelse med budskapet ditt.
  24. 24.    Page  24       9. Be om kommentarer. Få gjerne en kollega til å gi deg forslag til forbedringer. Men, enda viktigere: Presenter og test budskapet ditt for noen som kan representere målgruppen. 10. Velg kanal(er). Hvor og hvordan kan du best nå din(e) ønskede målgruppe(r). Tenk flere sjangere og kanaler. Når du først har lagt ned mye arbeid i et tema, tenk flerbruk: foredrag, formidlingsartikkel til nettsider, nyhetsbrev, podcast, webcast osv.
  25. 25.    Page  25       Litteraturliste: Albæk, Erik. 2004. Eksperter kan være gode nok, men…Om fagkunnskapens politiske vilkår i dansk demokrati. Aarhus Universitetsforlag. Apollon: Vil belønne forskere som formidler. Nr. 1 – 2004. Intervju med Helge Kvanvig. Danmarks Pædagogiske Universitet & Mandag Morgen. 2005: Jagten på det troværdige universitet. Muligheter og risici i fremtidens forskningskommunikation. Huset Mandag Morgen, Danmark. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Gregory, Jane og Steve Miller. 1998: Science in Public. Communication, Culture and Credibility. Plenum Trade forlag. Hilgartner, Stephen. 1990. The Dominant View of Popularization: Conceptual Problems, Political Uses. Social Studies of Science, Vol. 20, No. 3. (Aug., 1990), pp. 519-539. Hornmoen, Harald, Gitte Meyer og Peter Sylwan. 2006. Fornuften har flere stemmer. Offentligheten, forskeren og journalisten. Cappelen Akademisk forlag. Hornmoen, Harald. 2009. Kommunikasjon og mediene. De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Hylland Eriksen, Thomas. 2009. Forskning og folkevett. Kronikk i Dagbladet 16. oktober 2009. Ihlen, Øyvind og Per Robstad. 2004. Informasjon og samfunnskontakt – Perspektiver og praksis. Fagbokforlaget. Kalleberg, Ragnvald. 2006. Meningsdannelse og verdiskaping. Kronikk i Morgenbladet 10. November 2006. Kalleberg, Ragnvald. 2007. Forskningsformidling – et bidrag til PR (omdømmebygging), verdiskaping eller offentlig meningsdannelse. Arbeidsnotat og underlag for foredrag på SV-fakultetets konferanse om forskningsformidling, 23. Og 24. April 2007. Kyvik, Svein. 2005. Publisering for allmennheten. I Gulbrandsen, Magnus og Jens-Christian Smeby (red): Forskning ved universitetene. Rammebetingelser, relevans og resultater. Cappelen Akademisk Forlag. Lorange, Peter. 2008. Thought Leadership Meets Business. How business school can become more successful. Cambridge University Press.
  26. 26.    Page  26       Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), 2005. http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html Mediehusrapporten 2009. Undersøkelse i norske mediehus. Handelshøyskolen BI og Institutt for journalistikk. http://www.mediehus.org/ Mejlgaard, Niels, Kaare Aagaard og Karen Siune. 2008. Differentieret Forskningskommunikation – Mål og Målgrupper i en dansk kontekst. Økonomi & Politik, vol. 81. årgang nr. 1 April, s. 66-80. Morgenbladet: De tause forskerne. Avisartikkel 2. Januar 2009. Nielsen, Kristian Hvidtfelt, Carsten R. Kjaer og Jørgen Dahlgaard. 2007. Videnskabsfolk og videnskabskommunikation: en dansk undersøkelse. Journal of Science Communication 6 (1), March 2007. Norges forskningsråd. 1997. Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling. Norges Forskningsråd. 2008. Forskningsformidling. Forskningsrådets policy 2008-2012. September 2008. Nylenna, Magne, Arild Skaug Hansen, Anne Britt Storeng og Steinar Westin. 2004. Forskningsformidling – den forsømte forpliktelse. Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 16, 2004; 124: 2088-2090. Phillips, Louise. 2008. Når forskningsbasert viden forhandles – den dialogiske drejning inden for forskningskommunikation. Læring og Medier nr. 1 – 2008. Pitrelli, Nico. 2008. Science and society: a dialogue without communicators? Journal of Science Communication 7 (1) March 2008. Scanu, Mauro. 2006. The role of institutional science communication”, Journal of Science Communication 5 (3) September 2006. St.meld. nr. 30 (2008-2009): Klima for forskning. Det kongelige kunnskapsdepartement. The Royal Society: Science Communication. Survey of factors affecting science communication by scientists and engineers. Rapport publisert i juni 2006. The wellcome trust & Office of Science and Technology: Science and the Public. A Review of Science Communication and Public Attitudes to Science in Britain. Oktober 2000. Universitetet i Tromsø: Strategidokument for Universitetet i Tromsø 2009-2013. Vetenskapsrådet. 2008. Forskningskommunikation för demokrati och tillväxt.
  27. 27.    Page  27        Videnskabsministeriet. 2004. Forsk og fortæl. Rapport fra videnskabsministerens Tænketank vedrørende forståelse for forskning. Videnskabsministeriet, København.

×