Kritikk av Fagerberg-utvalgets innstilling

1. 4 Dagsavisen
torsdag 25. august 2011 Meninger
Forskning: Fagmiljøene vil ha bedre rammevilkår og tid til å forske.
meninger
Men Fagerbergutvalget foreslår mer av det som tidligere er bevist
at ikke fungerer innen forskning: konkurranse om pengene og
elitetenkning.
Enda mer av det som ikke virker
KroNIKK
aNN KrIstIN
aLsEtH Kronikkforfat-
Leder NtLs landsforening terne mener det
for universiteter og høyskoler
er bedre
rammebetin-
gelser og bedre
tid til å gjøre
roNNy KjELsBErg jobben som
sekretær NtLs landsforening
for universiteter og høyskoler
trengs for å
fremme norsk
forskning. Ikke
nå er det semesterstart på landets uni- et system hvor
versiteter og høyskoler. Sektoren publisering
forsk ning og høyere utdanning har avgjør hvor mye
gjennomgått store reformer de siste man skal få.
tiårene, men man er ikke fornøyd. Det
Foto: MortEN
kommer stadig nye rapporter fra stadig
HoLM/sCaNPIX
nye utvalg. Sist i rekken er det såkalte
Fagerbergutvalget, som nylig kom med ning har lenge vært et fyndord som man innen finansiering av forskning. Elite-
en innstilling om hvordan vi bedre kan smykker seg med i høyere utdannings- tenkningen går som påpekt over på
utnytte forskningsressursene våre. institusjoner. Det er kanskje i ferd med tvers av hva forskningen selv sier er en
å bli lite annet. fornuftig styringsmodell, men hvordan
et ensidig rop om mer marked og mer er erfaringene?
konkurranse i forskningen kunne vi med Fagerberg vil vi forske oss vekk
kanskje forventet fra en arbeidsgruppe fra undervisningen. En faglig ansatts Tyskland har gått langt foran Norge i
innad i Høyre. Fra et utvalg nedsatt av samfunnsoppdrag er bredt. Du skal løypa hva angår spissing og eliteinsti-
en rødgrønn regjering burde det der- forske, du skal utdanne, du skal for- tusjoner. Den tyske sosiologen Richard
imot ha kommet som en overraskelse. midle, kanskje skrive lærebøker og Münch har oppsummert erfaringene i
Uavhengig av forventningene viser det delta i ulike utviklingsprosjekter. Alt boken «Die akademische Elite»
i hvert fall at det legges opp til nettopp dette er viktig. Lite av det gir publise-
(2007), og han kommer med funn som
mer måling og telling, og til mer kon- ringspoenger i kassa. Det skal vi kan- bekrefter det som annen forskning har
kurranse. skje være glade for, for dersom enhver vist. Ikke bare har mer penger unnlatt
førsteamanuensis skulle registrere å resultere i flere publikasjoner per
De som jobber i sektoren, og deres ethvert leserinnlegg og ethvert fore- medarbeider. Det er heller ikke de uni-
organisasjoner, har nå i årevis kommet drag i nasjonale databaser, ville vi kan-
versitetene som har fått elitestatus
med et svært entydig krav om å fjerne, skje ikke fått tid til så mye annet enn som drar inn mest penger. Som et
eller i det minste dempe, bruken av registreringen. eksempel drar Ludwig-Maximillians-
insentivmidler – det fullstendig mot- universitetet i
satte av det Fagerbergutvalget anbe- man skulle håpe at München, som har
faler. Fagmiljøene selv er tvert imot myndighetene sørget fått elitestatus i
svært samstemte i sine krav om gene- for at landets universi- «Med Fagerberg Tyskland inn 22.800
relt bedre rammevilkår og ikke minst teter og høyskoler ble vil vi forske oss euro per forsker,
tid til å forske. styrt etter prinsipper mens universitetet i
man kunne finne viten- vekk fra under­ Bayreuth, som ikke
Hva foreslår så Fagerbergutvalget? Jo, skapelig dekning for, har elitestatus, får
et «Forskningsbarometer» som er en men det ser dårlig ut. visningen.» inn 30.000 euro, og
større utvidelse av dagens tellekant- For hva sier tilgjen- dette er gjennomgå-
system hvor man blant annet også gelig forskning om ende resultater. Eli-
inkluderer siteringer. I tillegg skal kon- hvordan man motiverer folk til innsats teinstitusjoner gir dårligere resultater
kurransen om forskningspenger og når vi snakker om arbeidsoppgaver – selv når man måler forskningen etter
dermed belønning for oppnådde tel- som krever en viss kognitiv aktivitet? de tellekantene strukturendringene er
lekanter som vi til nå har hatt mellom gjort i samspill med.
institusjonene føres videre helt ned på i boken «Drive» har Daniel Pink opp-
individnivå. summert mye av det som finnes av fors- Fagerbergutvalget har utvilsomt hatt
kning på feltet. Økonomer, sosiologer gode intensjoner i å få mer og bedre
en konkurranse har selvsagt både vin- og psykologer er for en gangs skyld forskning ut av de ressursene vi i Norge
nere og tapere. Hva vil konsekvensen enige. Gulrot-og-pisk-styring fungerer bruker på forskningen. Det er derfor
bli av dette? Vil mindre høyskoler for- ikke, det er tvert imot kontraproduk- det er synd at de har valgt å se seg
søke å kjøpe seg inn i spillet ved å gå tivt. Når fokuset blir på belønning blinde på tellekanter og gulrot-og-
inn i en konkurranse om de mestpubli- heller enn på oppgaven som skal løses, pisk-tenkning, at de har valgt å se full-
serende toppforskerne? Vil Norges uni- svekkes den innebygde motivasjonen stendig bort fra den betydelige fors-
versiteter og høyskoler bli en slags vi har gjennom at vi synes problemløs- kningen som finnes rundt hva som
akademia-versjon av Tippeligaen, hvor ning er givende i seg selv. Gjennom faktisk fungerer og de erfaringene som
salg og kjøp av toppspillere blir en gjentatte forsøk har man sett at pro- er gjort i land som Tyskland, som har
snarvei for å komme seg opp på duktiviteten og kreativiteten går ned gått foran oss på denne veien, og feilet.
tabellen/rankingen, og for å unngå den når belønningssystemer innføres. De
HaLvor FINEss trEtvoLL stadige spiralen av underfinansiering beste resultatene får man når man gir Kanskje er det en annen medisin som
debattredaktør
det vil innebære å sakke akterut i ansatte en god bunnfinansiering og skal til. Kanskje kan vi gjennom gode
kronikk: 6000 tegn inkl. mellomrom. relativ produksjon av forskningspoeng? stor frihet. Ikke overraskende ganske rammebetingelser, gjennom mer tid,
Hovedinnlegg: 4000 tegn. likt de kravene som NTL og andre gjennom å vektlegge samarbeid, tillit,
innlegg/replikk: 2000 tegn. Studentene fortviler også over for- organisasjoner har stilt i forhold til kvalitet og demokrati – elementer som
kortinnlegg: 800-1500 tegn. slaget fra utvalget. Når de individuelle forskningsfinansieringen. kjennetegner den norske modellen,
sendes til: debatt@dagsavisen.no forskerne som produserer flest telle- legge forholdene bedre til rette for å
Legg ved portrettfoto. Innleggene kan kanter får frigjort mer tid og ressurser Sammen med de siste årenes fokus på skape kvalitet i både utdanning og
legges ut på nett. redaksjonen forbeholder til forskning, fjerner de seg selvsagt «sentre for fremragende forskning», forskning – til samfunnets og velferds-
seg retten til å forkorte innleggene. samtidig stadig mer fra undervis- peker Fagerbergutvalgets innstilling statens beste. Det er mye som tyder på
ningen. Forskningsbasert undervis- mot en stadig sterkere elitetenkning det.