Foredrag rundt boken "Sosialisme på norsk"

1. Sosialisme på norsk
Her via en kjedelig powerpointpresentasjon
Ronny Kjelsberg, leder av Rødts prinsipprogramkomite,
Fylkestingsrepresentant og partikkelfysiker

2. Ideologi
Finnes det en marxisme?

3. Noen
eksempler
fra:

6. Mange marxismer:
• Minst 8 distinktive, ulike marxistiske tradisjoner, bare
fra forrige århundre identifisert bare i denne boka.
• I tillegg har vi et utall sosialistiske og andre radikale
tradisjoner som ikke kaller seg «marxistiske».
• Den partipolitiske floraen i Norge fram til i dag har
ikke gjenspeilet dette forholdet.
• Hvordan skal vi i framtida stille oss til alle disse
mulige ideologiske posisjonene?

7. Mine to ønsker for det 21.
århundres sosialisme
• Vi skal ta tydelig avstand fra de autoritære
grenene av marxismen som har satt
marxismen i vanry i forrige århundre.
• Vi skal «breie oss ut» til de mange ulike
formene for marxistisk og sosialistisk tenking.

8. Blant annet det er bakgrunnen for:

9. But one other point of view is held in the West to which I would like to call
particular attention. Proponents of this view hold that indeed socialism was built
in the USSR. They argue that thanks to the Soviet experience we now know
what socialism is and therefore can reject and write off this kind of antihuman
system once and for all and forget about it.
This argument is false. My view is that in the Soviet Union a harsh and even
cruel totalitarian system triumphed. It underwent an evolution to be sure; after
Stalin’s death its harshness and cruelty were modified and blunted somewhat,
but in essence it remained the same.
Totalitarianism in the Soviet Union cannot of course serve as a model for
anyone. That is indisputable. But it is also true that the kind of system that
triumphed in the Soviet Union in the 1930s cannot be an argument against the
socialist idea.
- Mikhail Gorbatsjov

10. Hva gikk galt med «sosialismen for det 20. århundre»?
- Troen på at en elite kan styre «på vegne av
folket»
- Troen på «sikker kunnskap» – marxismen
som «objektiv vitenskap».
- Konkret eksempel: den marxistiske
historieforståelsen (jf. Bukharin, «Populær
lærebok i sosiologi» fra 1921)
vs.

11. ø
k
o
n
o
m
i
s
m
e
- Men marxisten Gramsci kritiserte dette
allerede på 20-tallet.
(hegemoni, «common sense»,
intellektuelle etc.)

12. Ulike sosialistiske modeller (fra pamfletten)
Forhandlingsøkonomi26
Planøkonomi 28
ParEcon - deltakende budsjettering 32
Arbeiderstyrte bedrifter 35
Statsbedrifter - hybrider 41
Infrastruktur, helse, skole 45
Bolig 48
Markedssosialisme 55
Samfunnslønn 58
Dugnad 60
Overflodsøkonomi - hva kan gjøres gratis og fritt tilgjengelig for alle? 66

13. Forhandlingsøkonomi
- Eksempel: Tradisjonell norsk
landbrukspolitikk
- Selveiende bønder
- Samvirkebedrifter: Norske meierier, Egg- og
kjøttsamvirke
- Demokratiske medlemsorganisasjoner som
forhandler med staten om rammene

14. Planøkonomi
- Trenger ikke være detaljstyring, men
innebærer at man legger overordnede
rammer for økonomien.
- I Norge: Nasjonalbudsjettet
- Sovjetunionen
- USA
- Skrekkeksempel: Kina under Det store
spranget

15. ParEcon
Participatory Economics
- Michael Albert og
Robin Hahnel
- Nedenfra og opp
- Deltagende
budsjettering
- Jobbrotasjon

16. Arbeiderstyrte bedrifter
- Finnes i kapitalistiske
land
- Har funnets i ikke-
kapitalistiske land
- Jugoslavia, Argentina,
Venezuela
- Kan bidra til
selvbevissthet

17. Statsbedrifter - hybrider
- Hvem skal bestemme over en bedrift i et
demokrati?
- De som påvirkes av beslutningene bedriften
gjør.
- Styringsform bør kanskje avgjøres av
størrelse og betydning av bedriften.

18. Infrastruktur, helse, skole
Gerhardsen 1978:
“I dag er det knapt noen som
husker at helt fram mot midten
av 40-årene var en stor del av
landet betjent av private
telefonselskaper.”

19. Bolig
- Rødt: 3. sektor (litt som
borettslag i gamle
dager)
- Look to Sweden?
- Samskipnaden
- Et mangfold av ikke-
kommersielle
boløsninger?

20. Markedssosialisme
- Jugoslavia
- Lebowitz
- Venezuela
- Men hva med
miljøet?
- På hvilke områder kan
et marked brukes?

21. Og så litt kjapt om…
Samfunnslønn
Dugnad
Overflodsøkonomi

22. Til slutt: Vil du ha Deng?
- Betyr kattens farge noe
likevel?
- Den store økonomiske
utfordringen for det 21.
århundre: Skape gode
materielle forhold for alle
mennesker, innenfor
miljøets rammer. Sosial
likhet.

23. Spørsmål for diskusjon
1. Ta for deg de ulike økonomiske mekanismene, og noter ned fordeler og ulemper du kommer
på for hver enkelt.
2. Finnes det noen måte å unngå, omgå eller minimere ulempene på, uten å forkaste modellen
som sådan?
3. Kan noen av ulempene ved en eller flere av modellene fjernes eller minkes, ved å kombinere
den med en annen modell? Hvordan?
4. Er det noen av mekanismene som framstår spesielt gode, slik at man k
5. Hvilke modeller ivaretar best idealet om desentralisering av makt, og lokalt sjølstyre?
6. Hvilke modeller ivaretar best ønsket om en helhetlig og rasjonell samfunnsøkonomi?
7. Nevn noen eksempler på avgjørelser som med fordel kan tas lokalt, og hvilke som må tas
sentralt.
8. Hvor er det viktigst å ha maktfordeling, og hva kan konsekvensene være om man ikke har det?
unne ha denne som en hovedmodell, med bare innslag av enkelte andre.

24. Kjør debatt!